Milliondryss til nytt forskningsprosjekt

Institutt for bioteknologi i Hamar har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet for å forske sammen med regionalt næringsliv på fagfeltet. Totalbudsjettet for det seksårige prosjektet er 63 millioner kroner.

Portrettbilde av Elisabeth Kommisrud i en lab

GLAD OG STOLT: Professor Elisabeth Kommisrud er prosjektleder og står bak søknaden til Forskningsrådet som slapp igjennom nåløyet. 

Foto: Espen Kristiansen

– At vi fikk innvilget denne søknaden er virkelig en fjær i hatten til oss!

Det sier Elisabeth Kommisrud, professor på Institutt for bioteknologi i Hamar og leder for prosjektet med navnet «Zygote – Kapasitetsløft innen bærekraftig avl og anvendt bioteknologi for Innlandet.»

Forskningsrådet fikk inn 39 søknader fra institusjoner og organisasjoner som ønsket støtte til å styrke kompetanse og forskning for regionalt næringsliv. 

Kun 8 fikk innvilget søknaden sin – i dag ble tildelingene offentliggjort.

– Det var en veldig høy kvalitet på disse søknadene så at vi får innvilget dette her er jo en anerkjennelse av der vi står, men også en mulighet for å bli bedre på forskning, sier en meget fornøyd prosjektleder Kommisrud.

Samarbeid med mange

I tillegg til støtten fra Forskningsrådet har Innlandet fylkeskommune bevilget seks millioner kroner fordelt på de første tre årene. Høgskolen i Innlandet er selvsagt med på spleiselaget sammen med en rekke samarbeidspartnere i det regionale næringslivet.

Hele utlysningen fra Forskningsrådet handler nemlig om å legge til rette for at de som får støtte skal drive bedre og mer relevant forskning for næringslivet i området sitt. 

– Vi har jo ikke funnet på dette selv. Dette er forankret i næringslivet. Hva er det de trenger forskning på, er spørsmålet vi har stilt oss, forteller Kommisrud.

Høgskolen i Innlandet og forskerne på Bioteknologi skal altså være verktøyet.

– Poenget er at vi skal bli bedre og mer innovative på forskningssiden. I neste runde skal dette gjøre bedriftene bedre i stand til å konkurrere internasjonalt, forteller Kommisrud.

– Jeg vil gratulere næringslivet og institusjonene med å nå opp i en åpen og svært hard konkurranse. Jeg er spesielt opptatt av at distriktsnæringslivet får nyte godt av den forskningen og kompetansen som skapes i disse prosjektene. Jeg ønsker alle lykke til med videre arbeid og ser fram til å se resultatene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Eksteriørt bilde av Biohuset i Hamar
SENTRALT: Her skal det skje - Biohuset i Hamar blir sentralt i det store forskningsprosjektet man nå har fått støtte til de neste seks årene (Foto: Espen Kristiansen)

Og det er mange som er med på laget sammen med Høgskolen i Innlandet.

De to virkelig store næringsaktørene innen avl på storfe og svin, Geno og Norsvin, er med. I tillegg skal det samarbeides med Cryogenetics og SpermVital, som er relativt nyetablerte aktører innen bioteknologi. 

Klosser Innovasjon og NCE Heidner Biocluster skal bidra inn i prosjektet, og det samme skal de akademiske partnerne Oslo universitetssykehus, OsloMet, SimulaMet, SINTEF og Sveriges Landbruksuniversitet.

Betyr mye

Dette er et stort prosjekt som altså skal gå over seks år med mange involverte.

Innlandet fylkeskommune er en meget sentral partner – ikke bare økonomisk. De har vært en viktig pådriver - bioøkonomi er et satsingsområde for fylkeskommunen og Innlandet. 

Nå skal det forskes for å løfte hele regionen.

– Vi skal tilrettelegge for rekruttering av nærings-ph.d.-er, postdoker, benytte gjensidig utveksling av II-stillinger, gi master- og ph.d.-studenter oppgaver med tema knyttet til prosjektet, etablere næringstilpassede kurs og mobilisere bedrifter og gründere til forskning og innovasjon via nettverket til NCE Heidner Biocluster og Innlandet fylkeskommune, sier Kommisrud.

Og hvis du lurer på HVA det skal forskes på – her er en kjernesetning fra søknaden: 

«Prosjektet vil adressere detaljerte problemstillinger innenfor fire faglige tematiske områder: Betydningen av dyrenes fysiologi, pubertet og alder for effektiviteten ved avl; Prediksjon av in vivo fruktbarhet; In vitro fertilisering og vellykket embryoutvikling, og Preserveringsteknologier for gameter og embryo.»

Kontakt:

Elisabeth Kommisrud, professor
Institutt for bioteknologi, Hamar
E-post: elisabeth.kommisrud@inn.no
Telefon: 62 51 72 47 eller  901 60 254
 

Emneord: bioteknologi, forskning Av Ole Martin Ringlund
Publisert 16. des. 2021 11:22 - Sist endret 17. des. 2021 07:50