Ikke flere som drikker daglig under pandemien

Pandemien har hatt svært stor påvirkning på dagliglivet vårt, men antagelig ikke på vårt forbruk av alkohol og rusmidler.

Bilde av et glass med konjakk foran en som sover

Det kan se ut som vi ikke har drukket noe mer under pandemien, men forskergruppen fant en sammenheng mellom depresjon og det å drikke daglig (Ill.bilde: Colourbox)

I mars i fjor smalt det. Utbruddet av covid-19 nådde Norge. Landet stengte ned, bedrifter måtte lukke dørene, vi fikk ikke gå på jobb eller møte venner og usikkerheten spredde seg.

Da skulle man kanskje trodd at flere av oss ville ty til både det ene og det andre for å takle hverdagen.

– Vår studie kan ikke tas til inntekt for at det er noe mer bruk av verken alkohol eller andre avhengighetsskapende rusmidler nå enn før pandemien, sier professor Tore Bonsaksen på Høgskolen i Innlandet.

Som en del av et forskningsprosjektprosjekt utviklet Tore Bonsaksen sammen med forskere fra Universitetet i Oslo, VID vitenskapelige høgskole, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Sunnaas sykehus en spørreundersøkelse.

Spørsmål om helse og sykdom, sammen med mer direkte spørsmål om hvordan folk opplevde og håndterte korona-pandemien, ble sendt ut og besvart mellom april og mai i fjor.

Nå har noen av resultatene fra spørreundersøkelsen blitt publisert i en artikkel i tidsskriftet «Frontiers in Public Health».

Depresjon øker sjansen for daglig drikking

Forskergruppa har undersøkt hvor stor andel av de som er spurt som brukte ulike rusmidler som alkohol, cannabis, sterke smertestillende og beroligende medikamenter under starten av pandemien.

Spørsmålene har dreid seg om hvilke midler som brukes og hvor ofte de brukes.

Når det gjelder alkohol, har forskerne sett på hvilke faktorer som henger sammen med daglig bruk.

– Andelen personer som drikker daglig er omtrent som den var før pandemien. Tre prosent av de som har deltatt i vår studie sier de drakk alkohol daglig i starten av pandemien. 2,2 prosent oppga det samme i 2015 da vi ikke hadde noen pandemi, forteller Bonsaksen som jobber på seksjon for psykisk helse og rehabilitering på Høgskolen i Innlandet.

Portrettbilde av Tore Bonsaksen
Professor Tore Bonsaksen har sammen med flere kollegaer sett på hvordan pandemien har påvirket vårt forbruk av rusmidler.

Dette stemmer godt overens med en undersøkelse fra Norsk koronamonitor. Den viser at kun 9 prosent av befolkningen oppgir at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien, 25 prosent har et lavere konsum, mens 65 prosent sier at konsumet er uendret. 

– Vi drikker altså ikke mer under pandemien enn ellers, men hva er det som gjør at tre prosent av oss drikker daglig?

– Det er vanskelig å peke på årsaker, men vi finner en sammenheng mellom depresjon og det å drikke daglig. De som rapporterer at de har vært deprimerte i løpet av den siste måneden, har over tre ganger så høy sannsynlighet for å bruke alkohol daglig sammenliknet med de som ikke har depresjon, sier professoren.

– I de yngste aldersgruppene finner vi en tydelig sammenheng mellom det å være deprimert og det å ha daglig alkoholbruk. For de over 50 år finner vi IKKE en sånn sammenheng, kan professoren fortelle.

Tore Bonsaksen sier det er viktig å fortelle at utvalget i denne studien er skjevt. Mange av de som har deltatt er unge, velutdanna og urbane. Det kan ha betydning for andelen som bruker ulike rusmidler i denne undersøkelsen.

Fare for økonomiske tap spiller inn

For bruken av alkohol spiller altså depresjon inn. Er det andre faktorer som påvirker inntaket av alkohol?

De som har deltatt i undersøkelsen besvarte spørsmålene de fikk da landet var stengt ned. Det var mange og sterke restriksjoner på sosial kontakt, noen ble permittert, andre ble sagt opp og mange sto i fare for å miste inntekten sin.

– Vi ser at de som forventet å lide økonomisk tap som følge av pandemien hadde en større sannsynlighet for å bruke alkohol hver dag, forteller Tore Bonsaksen.

I tillegg spiller et par andre kjente risikofaktorer inn på alkoholkonsumet ditt.

– Høyere alder gir større sjanse for daglig alkoholbruk. Det samme gjelder det å være mann. Kvinner har betydelig lavere risiko for å drikke alkohol daglig. Vi ser også at de med høyere utdanningsnivå har høyere sannsynlighet for å bruke alkohol daglig, sier Bonsaksen.

Cannabis og smertestillende

Hva så med de andre rusmidlene de har undersøkt bruken av – cannabis, smertestillende og beroligende? Heller ikke her ser forskerne noen økning – snarere tvert imot.

– For bruk av disse stoffene finner vi noe lavere prosentandeler, sier Bonsaksen.

– Men – hvilke faktorer står i sammenheng med bruken av dem?

– Cannabis brukes først og fremst av de unge, og vi ser at de som fryktet av de ville lide økonomiske tap hadde høyere sannsynlighet for å bruke det. De unge har også oftere usikre jobber, gjerne i servicenæringen, og de med slike jobber har vært spesielt utsatte for å miste inntekt under pandemien.

­– Når det gjelder beroligende blir det oftere brukt av de med psykiske plager som angst og depresjon, men også av de som har søvnproblemer. Er du i risikogruppa for alvorlig sykdom eller for å dø av koronasjukdom gir det høyere sjanse for å bruke smertestillende ukentlig eller daglig under pandemien, forklarer Tore Bonsaksen.

Gir kunnskap om risikogrupper

– Hva kan vi bruke slike folkehelsestudier til?

– Folkehelsestudier kan brukes til å få en oversikt over utbredelsen av ulike helseproblemer, sier professoren.

Bruk av alkohol og andre rusmidler kan både ha direkte helseeffekter for de som bruker dem, og indirekte helseeffekter gjennom relaterte skadevirkninger, som for eksempel trafikkulykker og voldshendelser.

Og han avslutter:

– Samtidig kan slike studier brukes til å si noe om hvilke grupper i samfunnet som kan ha spesielt høy risiko for ulike tilstander eller sykdommer. Generelt fant vi altså at folk med ulike psykiske helseproblemer hadde høyere sannsynlighet for daglig bruk av alkohol og bruk av rusmidler mer generelt. En forventning om å miste inntekt på grunn av pandemien ser ut til å spille en viss rolle for rusmiddelbruken, men psykiske helseproblemer ser ut til å ha større betydning enn forhold direkte knyttet til pandemien.

 
 

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 19. aug. 2021 13:25 - Sist endret 19. aug. 2021 13:36