Skeptikerne var mange da den relativt umeritterte treneren Ole Gunnar Solskjær tok over Manchester United i desember 2018.
Nå, to og et halvt år senere, er nordmannen fortsatt ved roret i det som er en av verdens største fotballklubber. Laget tok andreplass i Premier League denne sesongen og tapte finalen i Europaligaen.
Likevel: mange vil ha ham vekk. De mener han mangler den rette holdningen. Han er «for myk», «stiller for lave krav» og «spillerne frykter ham ikke». Solskjær smiler og klapper spillerne kameratslig på skuldra etter kamp. Han snakker om at laget har gjort framgang selv etter et tap.
Du kan ikke være «Mr. Nice Guy» og gjøre suksess i Manchester United, sa en britisk ekspertkommentator i vinter.
Eller kan du det?
Den norske treneren
Stiliani Chroni er opprinnelig gresk, professor ved Høgskolen i Innlandet og forsker på idrettspsykologi. Hun er interessert i hva som kjennetegner toppidrettstrenere, og har siden 2013 forsket på norske topptrenere.
Sammen med kolleger ved Høgskolen i Innlandet har hun studert spesielt topptrenere i håndball, men mener det gir mening å snakke om en «norsk» idrettskultur på tvers av idretter.
Hun forteller at norske trenere har en mer horisontal tilnærming, i motsetning til en del andre kulturer der treneren er en utilnærmelig autoritet.
– Norske trenere legger vekt på samarbeid og diskusjoner med utøverne. De står sammen med utøverne om å nå et mål, sier Chroni.
Hun mener norske trenere er opptatt av å se og bry seg om utøveren som et helt menneske. Fokuset er på prosessen og på å utvikle prestasjoner, mens resultatene er det som kommer som en følge av dette.
– En medalje i OL er alltid viktig, men det er mange veier for å komme dit, sier hun.
En trener med denne tilnærmingen kan i andre kulturer oppfattes som «myk» – eller kanskje «Mr.Nice Guy».
– Jeg tror helt klart du kan være myk og suksessfull, men det avhenger av sammenhengen og kulturen. Du kan ikke bare kopiere noe som har vært en suksess ett sted til et annet land, en annen klubb eller idrett, sier idrettspsykologen – Mindre autoritær stil i nord
– Mindre autoritær stil i nord
Nils Johan Semb, tidligere norsk landslagssjef og nå ekspertkommentator på TV, er enig i at det er et skille mellom den norske og skandinaviske trenerkulturen og den man tradisjonelt har funnet i England og Sør-Europa.
– Vi har nok hatt en mindre autoritær lederstil her i nord. De fleste trenerne er involvert i spillerne og er opptatt av å gi dem trygghet, sier han.
Semb mener Ole Gunnar Solskjær viser et lederskap med tydelig skandinavisk preg, selv om han også er veldig inspirert av sir Alex Ferguson, Manchester Uniteds mangeårige, skotske trener.
– Ole Gunnar har bygd et lag med tydelige roller, hvor han har lagt mye vekt på spillernes personlighet, sier Semb.
Kontrasten mellom Solskjær og Manchester Uniteds forrige manager, portugiseren José Mourinho, er tydelig også sett gjennom TV-ruta. Mourinho viste sjelden følelser og gikk oftest rett i garderoben etter kamp. Solskjær går rundt på gressmatta og klapper spillerne sine på skuldra.
– Mourinho er jo noe for seg selv. Men jeg tror mange av trenerne med suksess i England i dag, som Jürgen Klopp og Pep Guardiola, holder mindre avstand til spillerne enn det som har vært vanlig. Ting har utviklet seg, det ser du også i næringslivet. Du må ha folk med deg for å være en god leder, mener Nils Johan Semb.
Den norske strukturen
Eivind Skille er idrettssosiolog ved Høgskolen i Innlandet og har jobbet sammen med idrettspsykolog Chroni i jakten på den typisk norske treneren.
– De som driver med toppidrett i Norge er typisk opptatt av utviklingen til utøveren, mens resultatet nærmest er et biprodukt, sier professor Eivind Skille.
Han trekker fram herrelandslagstreneren i håndball.
– Christian Berge står på sidelinja og applauderer når ballen går utenfor. For ham er det å støtte og oppmuntre laget etter et godt angrep viktigere enn om ballen går i mål.
Skille mener den norske toppidrettskulturen har vokst fram av nødvendighet, fordi vi er få mennesker og må ta vare på de talentene vi har. Men den henger også tydelig sammen de egalitære verdiene i Norge og Skandinavia.
I tillegg er det noen forbilder som har gått foran og lagt grunnlaget for utviklingen av denne idrettskulturen gjennom sin suksess, blant dem kvinnelandslaget i håndball.
Etableringen av Olympiatoppen på 1980-tallet var også sentralt, mener Skille. Før den tid hadde de suksessrike systemene fra Sovjetunionen og Øst-Europa satt standarden for toppidrett – også i Norge.
– Vi viser i studiene våre hvordan gode, internasjonale resultater kan oppnås selv om man ikke har en «vinn for enhver pris»- tilnærming, sier professoren ved Høgskolen i Innlandet.
– Dyppløyd i engelsk kultur
Hvert idrettsmiljø er unikt, og for en trener som flytter rundt i en stadig mer internasjonalisert idrettsverden, er det avgjørende å sette seg inn i kulturen han eller hun kommer til.
– Det handler ikke om språk, det handler om kommunikasjon og åpenhet for å forstå, sier Stiliani Chroni.
Det er ikke alltid den myke tilnærmingen som er den beste. Noen spillere er vant til og trenger å bli skreket til, legger hun til.
Hvor mye av de norske verdiene Ole Gunnar Solskjær har tatt med seg til tradisjonsrike Old Trafford i Manchester, er de usikre på. Eivind Skille tror det fortatt er en stor kulturforskjell i idretten i de to landene rundt Nordsjøen.
– Jeg tror det er dyppløyd i engelsk kultur at man forventer autoritet, og jeg tror ikke du kan lykkes med en norsk tilnærming. Mitt svar er at Solskjær neppe er veldig norsk, men det er mulig en brite ville sagt noe annet.