Håper INN får profesjonsutdanning i psykologi

Gesine Fischer måtte flytte til Danmark for å fullførte drømmen om å bli psykolog. Nå håper vår tidligere bachelorstudent at INN fra 2027 kan tilby et seksårig profesjonsstudium.

Portrettfoto av en kvinne.

Gesine Fischer jobber nå som psykolog i Ålesund. Bachelorgraden i psykologi har hun fra INN. Foto:Privat. 

Av Håkon Boye Bergum
Publisert 19. mars 2025 12:30 - Sist endret 2. apr. 2025 12:11

– Profesjonsstudiet er ikke bare etterlengtet blant fremtidige studenter som ønsker å bli psykologer og ta på seg en viktig samfunnsrolle, men også viktig for hele Innlandsregionen, sier Fischer, som nå jobber som psykolog ved Habilitering for barn og unge ved Ålesund Sykehus.

Det er nå klart at Universitetet i Innlandet vil søke om å få et seksårig profesjonsstudium i psykologi. Fischer mener et profesjonsstudium vil kunne bidra med mer kunnskap og sire flere hender til å håndtere det hun beskriver som en alvorlig utfordring med en økende psykisk uhelse blant befolkningen i Innlandet.

– Å la være å investere i psykisk helse har en stor samfunnsøkonomisk konsekvens fordi mange står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Samtidig som Innlandet har en økning av psykisk uhelse i befolkningen, har den også den eldste andelen av befolkningen i Norge. Dette, i kombinasjon med få ressurser og dårlig psykologdekning gjør det til en alvorlig samfunnskrise, sier Fischer.

Kvinne som sitter på et lyst kontor med en grønn blomst.
Fischer mener det er på tide at INN nå får sitt eget profesjonsstudium i psykologi. Foto:Privat. 

Fullførte studiene i Danmark

Hun er en av mange tidligere studenter med bachelor i psykologi fra INN som har fullført profesjonsutdanning andre steder. Det var som student på Storhove hun ble sikker på at hun skulle bli psykolog.

– Jeg hadde på forhånd hørt mye bra om fagmiljøet og at de hadde et tett samarbeid med flere utenlandske universiteter. Jeg ble forelsket i både psykologifaget og stedet ganske umiddelbart, og da fagene ble mer og mer kliniske var jeg helt sikker på at jeg ønsket å bli psykolog sier Fischer.

Studenter som sitter rundt et bord og skravler.
Fra og med høsten 2027 vil INN forhåpentligvis kunne tilby studentene et profesjonsstudium i psykologi. Foto: Ole-Andre Lagmandokk/Universitetet i Innlandet. 

Flyttet tilbake til Lillehammer

Hun studerte videre på Syddansk Universitet i Odense, og returnerte til Lillehammer siden hun fikk nesten et helt års praksis ved BUP-Kringsjåtunet.

– Jeg valgte å studere der siden de tilrettela for at jeg kunne ta et helt års praksis i Lillehammer. Studiet her og erfaringene jeg har tilegnet meg underveis har gitt meg viktig kunnskap om regionens systemer og tjenester, noe som var viktig i arbeidet med pasienter og samarbeidspartnere i Innlandet, sier Fischer.

Kvinne med diplom utenfor et universitet.
Etter studietiden i Lillehammer studerte Fischer videre ved Syddansk Universitet i Odense. Foto: Privat. 

Positivt for hele Innlandet

Aller helst skulle hun tatt hele profesjonsutdanningen i Lillehammer, noe fremtidige psykologistudenter ved Lillehammer forhåpentligvis får muligheten til.

– Et seksårig studium vil i større grad kunne sikre at studentene også blir værende etter fullførte studier. Jeg vil også påstå at det kan tiltrekke mange potensielle studenter som er fra Innlandet, som blir værende istedenfor å flytte vekk. Profesjonsstudentene blir ikke bare viktige for å sikre bedre helse i regionen, men vil kunne bidra til en etterlengtet befolkningsvekst og bedre økonomi i kommunekassa, sier Fischer.

Studenter rundt et bord.
Mange av våre bachelorstudenter fortsetter utdanningen i Danmark. På sikt vil et profesjonsstudium sørge for at flere av dem etablerer seg i Innlandet. Foto: Ole-Andre Lagmandokk/Universitetet i Innlandet. 

Et profesjonsstudium vil ikke bare være en fordel for studentene det gjelder og INN, men hele Innlandet.

– Studiet vil kunne sikre et godt samarbeid mellom universitetet, sykehusene og kommunale aktører, og på den måten bidra med viktig kunnskap og helsehjelp direkte til befolkningen. Med et sterkt forsker- og fagmiljø i regionen vil man også kunne utvikle og tilby tjenester som er kunnskapsbaserte og tilpasset Innlandets behov, sier Fischer.

Roser fagmiljøet og tidligere rektor

I tillegg til å studere var Fischer under studietiden i Lillehammer leder av Studentorganisasjonen i Innlandet.  I dette vervet fikk hun anvendt mye av det hun lærte, og effekten av det er fortsatt synlig for studentene våre.

– Jeg gjorde egne undersøkelser og foreslo tiltak for å minske utenforskap og skape mer tilhørighet blant studenter i og utenfor læringsmiljøet. Dette førte til at det ble etablert flere gode tiltak i læringsmiljøet, som har overlevd til den dag i dag, sier Fischer.

Korte avstander mellom studentene og fagmiljøet er Fischer opptatt av, samt inspirerende undervisere som er viktig for å utdanne gode psykologer og fagpersonell.

Hun trekker frem daværende rektor Kathrine Skretting, samt Ulrika Håkansson, Marita Andreassen og Kelsey Tisthammer som inspirerende kvinner hun ble kjent med i studietiden.

– Samlet sett så har disse kvinnene gitt meg et enormt perspektiv og inspirert meg på mange ulike måter. Jeg mener at alle de har skilt seg ut ved å være rågode innenfor sitt fagfelt, i tillegg til å være gode mennesker. De har påvirket meg som fagperson, men også i hvordan jeg ser verden på, sier Fischer.