– Jeg er nok ganske utholdende

Kongen i statsråd har satt endelig punktum i fortellingen om hvordan Universitetet i Innlandet ble til. Anna L. Ottosen har hatt en rolle i flere kapitler. Ikke minst som prosjektleder for den siste søknaden.

Anna Ottosen står og holder i tre permer.

Anna L. Ottosen med de tre bøkene som til sammen utgjorde HINNs søknad om universitetsstatus. Foto: Høgskolen i Innlandet/Marte Veimo

Av Marte Veimo
Publisert 14. nov. 2024 14:07 - Sist endret 29. nov. 2024 03:05

Samme uke som Nokuts styre godkjente Høgskolen i Innlandet sin søknad om akkreditering som universitet i september, rundet Ottosen 70 år.

– Når jeg nå skal takke for meg og slutte helt å jobbe i høgskolen, så ble jo dette en fantastisk avslutning.

Her har hun hatt tusenvis av dager. Det har vært mange spennende dager, flere høydepunkter, og mange seire å feire i løpet av disse årene.

Men den største dagen av dem alle, var kanskje den 19. juni i år.

– Det var en stor dag, sier hun om da rapporten fra Nokuts sakkyndige komité endelig kom. 

– Såpass stor at det faktisk kom noen gledestårer, tilstår hun.

Høgskolens første prorektor for utdanning

Ottosen startet sin fartstid som lærer i pedagogikk på Elverum lærerhøgskole.

– Rektor sier jeg startet i 1987. Det kan hende, men jeg tror det var på timebasis, og at jeg fikk fast stilling i 89.

Faksimile fra avisa Østlendingen i juni 2007, sort-hvitt bilde av Anna Ottosen under tittelen "Ottosen på plass i rektorkollegiet.
Østlendingen rapporterte den 16. juni 2007 fa 52 år gamle Anna L. Ottosen var ansatt som prorektor for studieutvikling og studiekvalitet ved Høgskolen i Hedmark.

Uansett: Hun ble værende.

Kun avbrutt av en periode etter årtusenskiftet, da hun tok en doktorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Ikke lenge etter at hun disputerte i 2006, ble det opprettet en stilling som prorektor utdanning ved Høgskolen i Hedmark. 

– Siden dette var en ny stilling, hadde jeg ikke tenkt i de baner. Men jeg ble oppfordret til å søke på den. Så var det jo også en stilling hvor jeg kunne bruke min faglige bakgrunn i kombinasjon med et engasjement for utvikling av høgskolen. Det var mye upløyd mark, men veldig spennende. For det handler om hvordan tilrettelegge på en slik at måte at det vi tilbyr studentene er av så god kvalitet som mulig.

Kvalitet og vinnerinstinkt

Omtrent samtidig som hennes andre åremål som prorektor var over, ble rektorstillingen ved Høgskolen i Hedmark ledig. Da lå det i kortene at Ottosen var en kandidat:

Det er jo sånn med slike prosesser, når noen begynner å oppmuntre deg, så modnes tanken. Og så blir du gira på det. Og når du først blir gira, så vil du jo vinne.

Om de som har fulgt Anna Ottosen gjennom hele eller deler av hennes fartstid i systemet skulle beskrive henne med fire ord, ville de sannsynligvis være kvalitet, kvalitet, kvalitet og vinnerinstinkt.

Slik fokuset hennes også har vært i det lange løpet mot universitetsstatusen.

– Den prosessen har jo preget veldig mye av årene mine her.

Med i universitetsprosjekt siden 2007

Ottosen kom inn i Prosjekt Innlandsuniversitetet i 2007. Sammen med Lise Iversen Kulbrandstad, som da var rektor, representerte hun Høgskolen i Hedmark i samtaler med tilsvarende delegasjoner fra høgskolene på Lillehammer og Gjøvik. 

– Det har det vært mange møter. Og ikke alle like fruktbare. Det tror jeg alle som satt i de møtene er enige om. Det var tre høgskoler med hvert sitt særpreg og hver sin profil. Og store geografiske områder. Det var vanskelig. Men det måtte det være.

Hun tror diskusjonene den gangen startet i feil ende. 

– Struktur og problemstillinger som hvor hovedadministrasjonen skulle holde til, dukket opp veldig tidlig. Da stoppet det opp og vi kom ikke videre. Så da Kathrine og jeg tok opp igjen de samtalene, bestemte vi oss for å starte et annet sted.

Forventninger fra regionen

Samme år som Ottosen ble rektor i Hedmark, ble Kathrine Skretting rektor ved Høgskolen i Lillehammer. Førstnevnte tok kontakt for å si hei. 

– Jeg hadde ikke tenkt å sette den problemstillingen på dagsorden umiddelbart. Men prosjektet ble en naturlig del av samtalene. Vi kommuniserte godt. Det tror jeg hadde mye å si, i tillegg til at vi nå bare var to som søkte sammen. Det gjorde det naturligvis mye enklere.

Faksimile av avisa Østlendingen som viser et bilde av en smilende Anna Ottosen etter at hun er utnevnt til rektor.
12. mars 2015 ble Anna L. Ottosen presentert som ny rektor ved Høgskolen i Hedmark. Her dokumentert i papirutgaven av Østlendingen dagen etterpå. 

Det var ikke bare det at de to fant tonen som satte fart på prosjektet. Presset utenfra var merkbart.

– Når du sitter som rektor, merker du veldig godt trykket fra andre aktører i regionen. Næringsliv og politikere hadde hele veien støttet prosjektet vårt. Vi hadde fått midler til å starte doktorgradsutdanningene våre. Det er klart at de hadde forventninger om at innsatsen skulle bære frukter, nettopp i form av et universitet.

Også de respektive høgskolestyrene var positive og responderte effektivt.

– Jeg opplevde at det var en ny giv. Kortene var delt ut på nytt. Og jeg tror det var helt avgjørende at vi var enige om at vi ikke skulle begynne med å flytte eller legge ned studiesteder. 

 

– Ganske utholdende

Faksimile av Hamar-Arbeiderblad 29. september 2016, med bilde av Ottosen og Skretting som tar en selfie, under tittelen "Her tar rektorene fusjons-selfien".
Hamar Arbeiderblad kunne den 29. september i 2016 rapportere om god stemning da to høgskoler ble til én.

I januar 2017 så Høgskolen i Innlandet dagens lys, med Skretting som rektor og Ottosen som nestkommanderende.  Allerede året etter ble den første universitetssøknaden sendt.

– Da hadde vi etablert, og var godt i gang med, de fire doktorgradsområdene våre, som jo er en helt avgjørende faktor i en universitetssøknad. Vi var veldig ivrige med å komme i gang med å skrive en søknad. Kanskje var vi for ivrige, kanskje var det litt prematurt.

Ottosen understreker at hun og mange med henne ikke var enige i vurderingene som ble lagt til grunn av sakkyndig komité i forrige runde.

– Men det ble som det ble. Det var ingen vits i å diskutere det mer. 

Det betød ikke at Anna Ottosen gav opp prosjektet. 

– Nei. Jeg er nok ganske utholdende.

Hun tok på seg å lede arbeidet med å gyve løs på en ny søknad.

– Vi måtte bare i enda større grad vise fram hva som er kvalitetene våre. Dessuten hadde vi nå mer å vise til, sier hun om søknaden som ble sendt i desember 2022. 

Denne gangen ble Nokut overbevist: Universitetet i Innlandet blir en realitet. 

– Mange timer i ledermøter

Anna Ottosen er snart i mål. Først skal hun være med å lage universitetsfest for ansatte og inviterte samarbeidspartnere i slutten av november. 

– Det synes jeg er helt strålende at jeg får være med på! 

Så må hun levere nøkkelkort og PC.

– Det blir rart. Det har jo vært en stor del av livet mitt. Det har vært et privilegium å kunne følge en så viktig institusjon, på så nært hold. Men det har blitt mange timer i ledermøter, for å si det sånn.

Og mye om det samme om igjen og om igjen: Budsjetter, økonomi, handlingsrom og hvilke styringssignaler som gjelder. For ikke å glemme:

– Utdanningskvalitet!

– Men det også vært veldig mye latter, mye humor og glede. Gode kollegaer, en trygg arbeidsplass og svært meningsfylte oppgaver. Hva mer kan en ønske seg av et arbeidsliv, sier Ottosen.

Anna L. Ottosen står med ryggen delvis til og hilser på Nokut-komiteen når de kommer til campus Lillehammer, med sekker og kofferter.
Anna L. Ottosen var prosjektleder for den siste universitetssøknaden, og ønsket Nokuts sakkyndige komité velkommen til et todagers institusjonsbesøk i mars 2024. Her ankommer komiteen studiested Lillehammer. Foto: Høgskolen i Innlandet/Marte Veimo

– En profesjonell organisasjon

Anna Ottosen holder tre permer med papir.
Foto: Anna Ottosen har holdt i den siste og vellykkede søknaden om universitetsakkreditering. Foto: Høgskolen i Innlandet/Marte Veimo 

Om vi nå tar Anna Ottosen ut av institusjonen, kan vi ikke ta institusjonen ut av Anna Ottosen: 

– Nå som vi, som mange ganger før, får en vanskeligere økonomi, må vi evne å gjøre prioriteringer som i minst mulig grad berører kvaliteten på det vi gjør.

Det tror hun ikke blir noen uoverkommelig utfordring:

– Vi har så mye kompetanse, og det foregår så mye forskning, at det nødvendigvis må sildre nedover hele utdanningspyramiden og til de studentene som er i starten på sine studier. Det er veldig betryggende, sier Ottosen – og ber om å få si én ting til, uten å holde «hele rektors festtale»:

– Vi har nå fått et godkjent-stempel på at vi hører hjemme i den øverste divisjonen av utdanningsinstitusjoner i Norge. Det betyr at vi holder mål faglig, men det betyr også at vi er en profesjonell organisasjon og har en administrasjon med høy kompetanse og mange dyktige folk. Det mener jeg virkelig, altså. Og det er helt avgjørende for at vi skal bli et godt universitet.

Les mer

Kontakt

/om-universitetet/status-som-universitet/aktuelt-om-universitetsprosjektet/intervju-anna-ottosen/index.html, 242:3: $​{include:contact}: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/anna-ottosen.html?vrtx=vcf does not exist