Våre studier skal til enhver tid være tilpasset nåværende og fremtidige behov for kompetanse i samfunns- og arbeidsliv. Det er målet og rammen for våre utdanninger. Samfunnet endrer seg, og da må studiene endres i takt med det, og gjerne være mest mulig i forkant.
Et viktig verktøy er periodisk studieprogramevaluering. Slik evaluering skal skje med maksimalt seks års mellomrom.
Tre studier under lupen
Flere studieprogram står for tur i 2025. Deriblant de tre eksternfinansierte studiene «Prosjektledelse», «Operativ kriseledelse, samhandling og kommunikasjon» og «Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen».
Vi valgte ut kvalitetsområde 6: Studienes samspill med samfunn og arbeidsliv.
Uansett studium er det viktig tematikk. For studier der det kreves egenbetaling fra studenter, er det en del av opptakskravet at man må minst to års arbeidserfaring, så disse tre studiene åpner noen dører inn til studenter som kan si mye om hvordan utdanningen er i tråd med arbeidslivets behov akkurat nå. Og det er ikke bare arbeidslivets behov vi er ute etter, vi må også vite at måten studiene er rigget til på passer for målgruppen.
Bredt sammensatt komité
Evalueringskomiteen er sammensatt nettopp for å sikre medvirkning fra studenter og arbeidsliv.
Vi var heldige å få med oss universitetslektor Ingjerd Thon Hagaseth fra NTNU til å lede arbeidet. Ellers deltok Vegard Lundsbakken, deltidsstudent og avdelingsleder i Elvia, Rune Elvegård, førstelektor ved Nord Universitet, og Anne Lise Trøen, kommunedirektør i Rendalen. Fra INN deltok eksamensansvarlig Miriam Thunæs Ellefsen, studieprogramlederne Bjørn Tallak Bakken og Trygve Stølan, assisterende instituttleder Anne Britt Svensrud og prosjektleder Linda Vibeke Kiønig.
Evalueringskomiteen tok for seg informasjon og funn fra evalueringer i et heldagsmøte som skal legge grunnlaget for en rapport, som igjen skal gi grunnlag for endringer og tiltak for å sikre god studiekvalitet. Jo mer konkret, jo bedre.
Viser stor tilfredshet
Så, hva kom på bordet?
Jo, det er jevnt over stor tilfredshet med den faglige kompetansen hos de som underviser. Det er også stor tilfredshet med relevans og kompetanse som kan brukes i praksis når man kommer tilbake til jobben.
Mange av deltakerne er oppfordret av arbeidsgiver til å ta studiet, og mange får også kostnadene dekket. Det er også tydelig at det for mange er et viktig skritt i videre karriereutvikling å ta universitetsstudier, selv om de får interne kurs og opplæring på arbeidsplassen.
Realistiske øvelser, oppgaver med utgangspunkt i tidsnære og ekte hendelser, og casebasert undervisning får vi også gode tilbakemeldinger på. Mer av det!
Viktige innspill til forbedring
Og så har vi det vi vi kan forbedre oss på, som er det viktigste for å kunne foreslå tiltak.
Spennende gjesteforelesere fra «real life» kan vi gjerne ha mer av. Representanter fra ekte prosjekter, med eksempler fra «det som gikk bra og det som ikke så bra, hvorfor ble det sånn og hva kunne vært gjort annerledes». På krise- og beredskapsområdet trenger vi også suksesshistorier, i en verden der det vanligvis blir pekt på alt vi skulle vært bedre på.
Potensiale for mer samarbeid
Og så har vi det at det er et uutnyttet potensial for faglig samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Spesialistene kunne vi gjerne delt mer på slik at vi til sammen kan tilby studier av veldig høy kvalitet. På noen av studiene er tiden kanskje moden for å ta flere faglige retninger; skille mellom private og offentlige prosjekter og innovasjonsprosjekter. Eller skille mellom beredskapsansvar i privat og offentlig sektor.
Dessuten kan vi bli sprekere på bruk av teknologi, det kan være viktige verktøy i fleksibilisering; studentene blir friere til å lære når det passer dem best.
Podcast, for eksempel, er en lavthengende frukt:
– Når jeg er ute og trener, kan jeg godt ha en podcast på øret, der jeg hører faglærer i samtale med en beredskapsansvarlig, sa Vegard Lundsbakken.
Rapport kommer
Dette er bare noe av det som kom frem da vi gjorde et dypdykk i evalueringene.Rapport med forslag til tiltak er det neste steget, før det viktigste av alt: gjennomføring av det som blir bestemt.