Med andre ord: Det handler om å la det som virker vise vei.
Når unge inkluderes i utdanning og arbeidsliv styrkes både livskvaliteten til den enkelte og samfunnets bæreevne. Nåverdien for samfunnet av å flytte én ungdom fra et liv i utenforskap til et liv i arbeid er beregnet til 15,9 millioner kroner.
Hvordan kan Nav, barneverntjenesten og psykisk helsetjeneste utvikle bedre løsninger for unge i utenforskap – uten å tilføre nye ressurser?
Positive avvik som tilnærming i samarbeidsprosjekt
Svaret kan ligge i det som allerede fungerer. I prosjektet POSTUT – Positive avvik som tilnærming til ungt utenforskap, snur Nav Innlandet og samarbeidspartnere innovasjonstenkningen på hodet. Ved å lære av det som allerede virker, utvikles nye løsninger i tett samarbeid med unge, fagpersoner og forskere.
– Vi vet at noen lykkes bedre enn andre, selv med samme rammebetingelser. Vi undersøker hva og hvem som har bidratt til at noen lykkes på tross av. Det er disse positive avvikene vi vil lære av i prosjektet, sier Mette Sønderskov, førsteamanuensis i offentlig innovasjon ved Universitetet i Innlandet.
– Viktig bidrag til utviklingen av Nav
POSTUT er et fireårig innovasjonsprosjekt støttet av Norges forskningsråd der 14 forskere fra et tverrfaglig miljø både ved Universitetet i Innlandet (INN) og VID vitenskapelige høgskole deltar.
– Dette er et viktig bidrag til utviklingen av fremtidens Nav, der tillit og medvirkning er avgjørende for å skape treffsikre og meningsfulle tjenester.
Det sier Bjørn Lien, som er fylkesdirektør i Nav Innlandet. Han leder styringsgruppa i prosjektet, og mener dette arbeidet viser hvordan vi kan jobbe kunnskapsbasert og samskapende for å møte komplekse utfordringer.
Prosjektet har en innovasjonsdel som gjennomføres sammen med Nav, barneverntjenesten og psykisk helsetjeneste i Solør-regionen, samt en datainnsamlingsdel i tre kommuner i Innlandet, som er identifisert til å være positivt avvikende gjennom registerdataanalyser.
POSTUT bygger på bred involvering av unge, fagpersoner og forskere. Ansatte i førstelinjen i psykisk helse, barnevern og Nav er likestilte partnere i prosjektet noe som styrker mulighetene for å finne gode løsninger for helhetlig oppfølging av de unge.
.jpg)
Fra problemfokus til løsningskraft
Innovasjonstilnærmingen Positive Deviance (PD) tar utgangspunkt i at det alltid finnes individer, grupper eller organisasjoner som finner mer virkningsfulle løsninger enn andre – til tross for samme utfordringsbilde.
POSTUT bygger videre på erfaringene fra «Ung inkludering i Kongsvingerregionen», et prosjekt der PD-tilnærmingen ble anvendt i seks kommuner.
– Vi erfarte at PD-tilnærmingen skapte engasjement og økte innovasjonskapasiteten i kommunene. Det handler om å identifisere og forsterke det som allerede virker – og gjøre det sammen med dem det gjelder, sier Mette Sønderskov, førsteamanuensis i offentlig innovasjon ved Universitetet i Innlandet. Hun koordinerer forskningsaktiviteten knyttet til innovasjonsarbeidet i Solør.
– Vi vil bidra til å utvikle samarbeidet på tvers av tjenestene og er opptatt av å lytte til de som har skoene på, enten det er de unge eller de som jobber i tjenestene, sier Elisabeth Brodtkorb som er førsteamanuensis i sosialt arbeid ved VID og koordinerer arbeidet med datainnsamling i de utvalgte kommunene i Innlandet.
– Vi ser at det gir stor verdi å jobbe tverrfaglig og tett på ungdommene. Når vi lytter til dem og bygger videre på det som allerede fungerer, vil vi få innsikt som kan gi mer treffsikre og meningsfulle tjenester, sier hun.
Oda Lishagen, som er ungdomsrepresentant og medforsker i POSTUT, har tidligere vært ansatt som brukermedvirker i Nav. Hun mener tillit og mandat er avgjørende for å kunne representere de unge, og at rollen hun har i POSTUT-prosjektet er unik i Nav-sammenheng.
Hva er Positive Deviance (positivie avvik)?
Positive Deviance (PD) er en tilnærming som bygger på ideen om at løsningen på et problem allerede finnes – hos dem som lykkes mot alle odds. I stedet for å fokusere på hva som ikke fungerer, leter man etter «positive avvik»: Personer, grupper eller organisasjoner som gjennom deres praksiser eller atferdsstrategier oppnår bedre resultater enn andre, til tross for like rammebetingelser.
Kjennetegn ved PD-tilnærmingen
Den er lokalt forankret og bygger på innsikt fra dem som står nærmest problemet.
Den identifiserer uvanlige, men vellykkede praksiser og forsøker å forsterke og spre dem
Den involverer brukere og fagpersoner i hele prosessen – fra innsikt til utvikling og implementering av nye løsninger.
Den egner seg spesielt godt for komplekse samfunnsutfordringer, der standardløsninger ikke strekker til.
Eksempler på PD i praksis
I Ung inkludering i Kongsvingerregionen ble PD brukt til å kartlegge hva som faktisk fungerer for unge i utenforskap. Lokale ressursgrupper med unge og fagpersoner bidro til å identifisere og videreutvikle tiltak som hadde effekt – og som kunne inspirere andre.
Rapporter fra prosjektet finner du nedenfor under Les mer.
Årlig POSTUT-seminar
Startskuddet i prosjektet gikk med et kick-off i oktober 2024. Over 50 ansatte og 14 forskere bidro til å sette rammene for det videre arbeidet i Solør. Møteplassen ble sett på som så viktig at det ble til et årlig POSTUT-seminar.
I oktober 2025 ble rådhuskinoen fylt på nytt, hvor deltakerne blant annet fikk en første sniktitt på materialet fra datainnsamlingen i de andre kommunene.
I Solør-regionen er det dannet en tverrfaglige ressursgruppe, og fremover skal det etableres felles lærings- og innovasjonsplattformer (FLIP) der fagpersoner fra Nav, barneverntjenesten og psykisk helsetjeneste skal jobbe tett sammen med unge og forskere.
Her skal man utprøve nye arbeidsformer og tiltak i praksis, med mål om å utvikle tjenester som er mer treffsikre, tilpassede og tillitsskapende. Forskerne følger prosessene tett og bidrar med analyse og dokumentasjon som kan danne grunnlag for videre utvikling.
Fra Innlandet til resten av landet?
Prosjektet har ambisjoner om å utvikle modeller og verktøy som kan brukes i hele Nav, i barnevernet og i kommunal psykisk helsetjeneste. Resultatene skal også inn i undervisning og kompetanseutvikling for profesjonsutøvere.
– Dette er et eksempel på hvordan vi kan kombinere forskning, praksis og brukererfaringer for å skape mer bærekraftige og treffsikre tjenester, sier fylkesdirektør Lien.
POSTUT viser hvordan vi kan skape endring gjennom å lytte, lære og samskape. Erfaringene fra Innlandet kan bli viktige bidrag til utviklingen av fremtidens tjenester for unge – både regionalt og nasjonalt.