Nytt blikk på stor kunst

OL-samlingen, ved INNs studiested på Lillehammer, henger nå både bedre, nyrestaurert og sikrere enn før. 

Hallgeir Tveitans kunstverk (1992) Uten tittel (i taket) og Alex Flemmings Uten tittel/Antilope (1992) henger nærmest som et landemerker

Hallgeir Tveitans kunstverk (1992) Uten tittel (i taket) og Alex Flemmings Uten tittel/Antilope (1992) henger nærmest som landemerker i Glassgården på Lillehammer og setter sitt klare preg på omgivelsene. 

Foto: Ole Martin Ringlund/INN
Av Henriette Frisenberg Sundgaard og Marit Torgersen fra INNs kunstutvalg
Publisert 14. okt. 2025 14:25 - Sist endret 20. jan. 2026 11:14

Universitetet i Innlandet (INN) forvalter den imponerende OL-samlingen som består av både nasjonal og stor internasjonal samtidskunst. Mange av de anerkjente kunstnerne i samlingen er representert i prestisjetunge museer som blant annet Museum of Modern Art, Brooklyn Museum of art, Guggenheim og The Met, og her hjemme på blant annet Astrup Fearnley, Kunstsilo og Nasjonalmuseet.

Samlingen ble til på rekordtid like før OL-94. Den ble vist på Kunstnernes hus i Oslo og på Lillehammer kunstmuseum før lekene. Under OL prydet kunsten idrettsarenaer og VIP-områdene. Etter OL ble samlingen gitt som gave til den gang Høgskolen i Lillehammer. 

Nå henger samlingen altså fysisk på INN Lillehammer og er også tilgjengelig digitalt i vårt nye nettgalleri - inn.kunstrom.no.

Medaljens bakside

I 2020 var det flere medieoppslag hvor INN fikk kritikk for dårlig forvaltning av OL-kunsten. Forvaltningen av en kunstsamling i et bygg med store glassflater, og som til daglig besøkes av flere tusen, er en utfordrende oppgave. Dette førte til at Kunstutvalget på INN fikk hjelp til en vurdering av både materialer og lyskilder. Det ble anbefalt at kunsten ble flyttet til mindre sol og lyseksponerte steder. Flere av verkene ble restaurert og den mest utsatte kunsten fikk en sikrere, tryggere og bedre plassering.

– Marit Torgersen, som leder Kunstutvalget og er kunstansvarlig ved INN sier at de måtte ta kritikken på alvor. – Dette førte til et tett samarbeid med ledende kunstmiljøer og kunstnere, og både restaureringen av verkene, innramming og oppheng har blitt forbedret.

Johannes Rød restaurerer kunst med lift
Her steller konservator Johannes Rød med INNs kjente antilope: Alex Flemming "Uten tittel" (1991). (Foto: Ole Martin Ringlund / Universitetet i Innlandet)

 

Konservatoren fjernet støv med pensel og støvsuger, og limte sammen løse deler på antilopens øre ved hjelp av hårnåler.
Konservatoren fjernet støv med pensel og støvsuger, og limte sammen løse deler på antilopens øre ved hjelp av hårnåler. Foto: Johannes Rød. (Foto: Ole Martin Ringlund / INN)

Den største og viktigste jobben har vært utskifting til UV-beskyttende kunstglass, som sikrer bedre bevaring over tid. I tillegg er rammer og monteringer gjennomgått, smuss og støv fjernet, og småskader – som bulker fra pingpongballer (!) – rettet opp.

Vurdering av samlingen

Arbeidet er gjort i samarbeid med nasjonale og lokale fagmiljøer for å sikre høy kunstfaglig kompetanse. Samarbeidet med Lillehammermuseene er styrket. Vi ønsker å fremheve viktigheten av å jobbe tett med regionale aktører som Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen. INN har fått verdifull hjelp og bidrag fra både konservatorer og fotograf derfra.– Det er prisverdig at INN har foretatt en grundig restaurering og ny montering etter de første 30 årene på Storhove, sier kurator for OL-samlingen Åsmund Thorkildsen.

Ifølge Audun Eckhoff, direktør for Lillehammer museene og tidligere direktør ved Nasjonalmuseet, inneholder OL-samlingen noen fremragende eksempler på amerikansk kunst fra 1980- og tidlig 1990-tall som for eksempel fotokunstnere som Cindy Sherman, Louise Lawler og Andres Serrano og skulptøren Allan McCollum. – For en institusjon som INN er det utfordrende å forvalte og formidle en slik samling. Desto mer gledelig er det, sier Eckhoff, at institusjonen de siste årene har gjort et krafttak for å restaurere verk med slike behov, sikre samlingen, samt legge samlingen ut på nett.

Kunst og kunnskap

Tematisk fokuserer samlingen på hvordan samtidskunstnere rundt 1990 utforsket problemstillinger knyttet til store idrettsarrangementer som OL, inkludert temaer som kropp, ernæring, nasjonalsymboler og infrastruktur. Kunstsamlingen, som består av malerier, grafikk, fotografier, keramikk og tekstilkunst, spiller en viktig rolle i å skape et levende og inspirerende miljø for studentene. – Underveis i prosessen har det vært god dialog med kurator Thorkildsen, som er fornøyd med at INN har ivaretatt hans visjoner om at kunsten skal vekke nysgjerrighet, gi rom for refleksjon og være stimulerende i studiehverdagen.

Ved Institutt for psykologi innlemmes kunst aktivt i undervisningen gjennom «Walkabouts», en aktivitet som gir miljøpsykologistudentene innsikt i hvordan sansene påvirker oss i hverdagen. Studentene oppfordret til å utforske kunstverk i bygningen og reflektere over deres innvirkning på trivsel og læring. Dette gir en mulighet til å bli bevisst på skjulte prosesser som påvirker oss.

Kjell Tore Hovik, førsteamanuensis ved instituttet, påpeker at bevissthet om estetikk er en stor fordel for fremtidens miljøpsykologer, spesielt siden mange vil jobbe med utforming av offentlige rom. – Å studere ved et universitet som aktivt vurderer kunst og estetikk i ulike rom, bidrar til å fremme ønskede stemninger.

Gerd Tinglums 5 bilder på veggen i biblioteket på Lillehammer
De vakre bildene fra Gerd Tinglums serie "Usynliggjorte, utryddede og truede arter" (1991) henger elegant på en murvegg på biblioteket, og er til stor glede for de besøkende. (Foto: Camilla Damgård / Universitetet i Innlandet)

Evner kunsten fortsatt å provosere?

Hvis vi ser oss rundt i det daglige, kan kunsten forbause, opprøre, begeistre og engasjere oss. OL-kunstens intensjon var å komme seg bak medaljens skinnende forside for å se hvordan det så ut på baksiden.

John Coplans "Self portrait" (1990) får oss til å reflektere over hvordan tyngdekraften påvirker kroppen med alderen; den er ikke like spenstig som før. Selv om dette er kunstnerens personlige uttrykk, er det en erfaring som til slutt vil berøre oss alle. (Foto: Camilla Damgård / Universitetet i Innlandet)

Her er noen flere eksempler:

Sentrale verk på nye steder: nye blikkfang?

Kvaliteten på kunstverkene er fremragende, og 32 år senere holder kunsten fortsatt et høyt nivå. Samlingens mest verdifulle verk "Celle med rørledning" (1986) av Peter Halley ble i mange år oppbevart på et lager, og har nå endelig fått ny og trygg plassering sentralt i bibliotekets inngangsparti.

Peter Halley henger ved inngangen til biblioteket
Peter Halleys "Celle med rørledning" (1986) var en av de første maleriene i denne serien av "Celle"-bilder fra kunstneren, og er sånn sett et helt spesielt kunstverk. Les mer: inn.kunstrom.no/Cell with Conduit (Foto: Camilla Damgård / Universitetet i Innlnadet)

Her er noen flere eksempler på nye plasseringer: 

Fakta

  • Samlingen består av i overkant av 100 kunstverk, skapt av 38 kunstnere fra ti land.
  • Den ble til på rekordtid like før OL-94, takket være kurator Åsmund Thorkildsen og billedkunstner Laila Haugen.
  • Tematisk er verkene konsentrert rundt begrepene kommunikasjon, kropp og natur, som er sentrale i forbindelse med OL.
  • Samlingen viser et spennende tidsbilde for samtidskunsten på tidlig 1990-tallet.
  • Samlingen ble vist på to utstillinger i 1993: «Nettverk» på Kunstnernes hus og «Medaljens bakside» på Lillehammer kunstmuseum.
  • Under selve lekene prydet kunsten idrettsarenaene og VIP-områdene.
  • Alle kunstverkene er godt dokumentert i INNs kunstdatabase.
  • Samlingen har permanent tilholdssted ved INN Lillehammer. Den skal bevares som en helhet og kan ikke splittes fysisk.