Universitetet i Innlandet (INN) forvalter den imponerende OL-samlingen som består av både nasjonal og stor internasjonal samtidskunst. Mange av de anerkjente kunstnerne i samlingen er representert i prestisjetunge museer som blant annet Museum of Modern Art, Brooklyn Museum of art, Guggenheim og The Met, og her hjemme på blant annet Astrup Fearnley, Kunstsilo og Nasjonalmuseet.
Samlingen ble til på rekordtid like før OL-94. Den ble vist på Kunstnernes hus i Oslo og på Lillehammer kunstmuseum før lekene. Under OL prydet kunsten idrettsarenaer og VIP-områdene. Etter OL ble samlingen gitt som gave til den gang Høgskolen i Lillehammer.
Nå henger samlingen altså fysisk på INN Lillehammer og er også tilgjengelig digitalt i vårt nye nettgalleri - inn.kunstrom.no.
Medaljens bakside
I 2020 var det flere medieoppslag hvor INN fikk kritikk for dårlig forvaltning av OL-kunsten. Forvaltningen av en kunstsamling i et bygg med store glassflater, og som til daglig besøkes av flere tusen, er en utfordrende oppgave. Dette førte til at Kunstutvalget på INN fikk hjelp til en vurdering av både materialer og lyskilder. Det ble anbefalt at kunsten ble flyttet til mindre sol og lyseksponerte steder. Flere av verkene ble restaurert og den mest utsatte kunsten fikk en sikrere, tryggere og bedre plassering.
– Marit Torgersen, som leder Kunstutvalget og er kunstansvarlig ved INN sier at de måtte ta kritikken på alvor. – Dette førte til et tett samarbeid med ledende kunstmiljøer og kunstnere, og både restaureringen av verkene, innramming og oppheng har blitt forbedret.


Den største og viktigste jobben har vært utskifting til UV-beskyttende kunstglass, som sikrer bedre bevaring over tid. I tillegg er rammer og monteringer gjennomgått, smuss og støv fjernet, og småskader – som bulker fra pingpongballer (!) – rettet opp.
Vurdering av samlingen
Arbeidet er gjort i samarbeid med nasjonale og lokale fagmiljøer for å sikre høy kunstfaglig kompetanse. Samarbeidet med Lillehammermuseene er styrket. Vi ønsker å fremheve viktigheten av å jobbe tett med regionale aktører som Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen. INN har fått verdifull hjelp og bidrag fra både konservatorer og fotograf derfra.– Det er prisverdig at INN har foretatt en grundig restaurering og ny montering etter de første 30 årene på Storhove, sier kurator for OL-samlingen Åsmund Thorkildsen.
Ifølge Audun Eckhoff, direktør for Lillehammer museene og tidligere direktør ved Nasjonalmuseet, inneholder OL-samlingen noen fremragende eksempler på amerikansk kunst fra 1980- og tidlig 1990-tall som for eksempel fotokunstnere som Cindy Sherman, Louise Lawler og Andres Serrano og skulptøren Allan McCollum. – For en institusjon som INN er det utfordrende å forvalte og formidle en slik samling. Desto mer gledelig er det, sier Eckhoff, at institusjonen de siste årene har gjort et krafttak for å restaurere verk med slike behov, sikre samlingen, samt legge samlingen ut på nett.
Kunst og kunnskap
Tematisk fokuserer samlingen på hvordan samtidskunstnere rundt 1990 utforsket problemstillinger knyttet til store idrettsarrangementer som OL, inkludert temaer som kropp, ernæring, nasjonalsymboler og infrastruktur. Kunstsamlingen, som består av malerier, grafikk, fotografier, keramikk og tekstilkunst, spiller en viktig rolle i å skape et levende og inspirerende miljø for studentene. – Underveis i prosessen har det vært god dialog med kurator Thorkildsen, som er fornøyd med at INN har ivaretatt hans visjoner om at kunsten skal vekke nysgjerrighet, gi rom for refleksjon og være stimulerende i studiehverdagen.
Ved Institutt for psykologi innlemmes kunst aktivt i undervisningen gjennom «Walkabouts», en aktivitet som gir miljøpsykologistudentene innsikt i hvordan sansene påvirker oss i hverdagen. Studentene oppfordret til å utforske kunstverk i bygningen og reflektere over deres innvirkning på trivsel og læring. Dette gir en mulighet til å bli bevisst på skjulte prosesser som påvirker oss.
Kjell Tore Hovik, førsteamanuensis ved instituttet, påpeker at bevissthet om estetikk er en stor fordel for fremtidens miljøpsykologer, spesielt siden mange vil jobbe med utforming av offentlige rom. – Å studere ved et universitet som aktivt vurderer kunst og estetikk i ulike rom, bidrar til å fremme ønskede stemninger.

Evner kunsten fortsatt å provosere?
Hvis vi ser oss rundt i det daglige, kan kunsten forbause, opprøre, begeistre og engasjere oss. OL-kunstens intensjon var å komme seg bak medaljens skinnende forside for å se hvordan det så ut på baksiden.

Her er noen flere eksempler:
Andre Serranos "Hercules straffer Diomedes" (1990) henger på en egen Serrano-vegg i kantina hvor tre andre bilder av kunstneren: Blood, Piss og Milk også kan beundres. Les mer: inn.kunstrom.no/Hercules Straffer Diomedes
Foto: Camilla Damgård / Universitetet i Innlandet
Cindy Sherman regnes som en av verdens fremste representanter for iscenesatt fotografi. Under OL i ‘94 hang Shermans kunstfotografi i utøvernes kantine. USA ba om å få fotografiene fjernet, men kritikken ble ikke tatt til følge og de fikk bli hengende! Les mer: inn.kunstrom.no/Untitled
Cindy Shermans fotografi av muggen og ødelagt mat har som mål å vekke ubehag og uro, samtidig som det belyser hva samfunnet ofte prøver å skjule. Dette verket får oss til å reflektere over de usynlige kampene mange idrettsutøvere står overfor, særlig når det gjelder forholdet til matinntak og trening. Det tar opp temaer som kropp, helse og de skjulte belastningene i en kultur som idealiserer perfeksjon.
Foto: Camilla Damgård / INN
Alex Flemings "Uten tittel" (1991)
Alex Flemings "Uten tittel" (1991) er et antilopehode balsamert og malt med akrylmaling. Dette er død natur, et stilleben, et vilt dyr fastfrosset for alltid (Thorkildsen, 1993). Dørhåndtakene som er laget for nettopp hånden til et menneske er festet til dyrets hode som et ekstra gevir. De påmonterte dørhåndtakene og den sterke turkise fargen får oss til å tenke på hvordan vi mennesker allerede manipulerer naturen og kroppen, noe som dessverre viser seg å være aktuelt også i dag. Les mer: inn.kunstrom.no/Uten tittel
Foto: Camilla Damgård / INN
Laurie Simmons "#245 Bending globe" (1991)
Laurie Simmons "#245 Bending globe" (1991) har blitt et ikonisk verk fra den anerkjente kunstneren. Enkelte indignerte studenter har bedt om at fotografiet skulle fjernes fra lesesalen.
Foto: Camilla Damgård / INN
Sentrale verk på nye steder: nye blikkfang?
Kvaliteten på kunstverkene er fremragende, og 32 år senere holder kunsten fortsatt et høyt nivå. Samlingens mest verdifulle verk "Celle med rørledning" (1986) av Peter Halley ble i mange år oppbevart på et lager, og har nå endelig fått ny og trygg plassering sentralt i bibliotekets inngangsparti.

Her er noen flere eksempler på nye plasseringer:
Georg Morgensterns "Nordkapp – Lindesnes" (1992), har fått ny plassering i Glassgården, og er blitt et av Storhoves nye blikkfang der de står i lag med to av Nina Malteruds "Fire terracottakrukker" (1993). Morgenstern malte her Norges ytterpunkter inn i et landskap, et sted som ikke finnes, men som uttrykker hele Norge i ett gjenkjennelig bilde. Den gang krevde det tid og kunnskap, i dag kan KI lage lignende uttrykk på sekunder. Les mer: inn.kunstrom.no/Nordkapp - Lindesnes.
Foto: Camilla Damgård / INN
Både studenter og ansatte har stilt spørsmål om hvorvidt dette enkle nylonbanneret med globussymbolet også er en del av samlingen. Verden (1991) av Matt Mullican. inn.kunstrom.no/World
Foto: Camilla Damgård / Universitetet i Innlandet
Leonard Rickards verk "Hoder om dagen og om natten" (1992), og Malmedals "Uten tittel" (1992) (til høyre) har fått en ny og mer fremtredende plassering enn tidligere like ved hovedinngangen. Rickards verk trer tydelig fram mot den grove murveggen, noe som fremhever både uttrykket og detaljene i verkene samtidig som hele bygget benyttes.
Foto: Camilla Damgård / Universitetet i Innlandet
Fakta
- Samlingen består av i overkant av 100 kunstverk, skapt av 38 kunstnere fra ti land.
- Den ble til på rekordtid like før OL-94, takket være kurator Åsmund Thorkildsen og billedkunstner Laila Haugen.
- Tematisk er verkene konsentrert rundt begrepene kommunikasjon, kropp og natur, som er sentrale i forbindelse med OL.
- Samlingen viser et spennende tidsbilde for samtidskunsten på tidlig 1990-tallet.
- Samlingen ble vist på to utstillinger i 1993: «Nettverk» på Kunstnernes hus og «Medaljens bakside» på Lillehammer kunstmuseum.
- Under selve lekene prydet kunsten idrettsarenaene og VIP-områdene.
- Alle kunstverkene er godt dokumentert i INNs kunstdatabase.
- Samlingen har permanent tilholdssted ved INN Lillehammer. Den skal bevares som en helhet og kan ikke splittes fysisk.