Retningslinje for bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen

1. Innledning

Bacheloroppgaven er en parvis eller individuell oppgave. Den er en unik mulighet for studentene til å fordype seg i et barnehagerelevant fagtema, og utvikle ny kunnskap om noe en selv brenner for. 

I tråd med Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, §3(7), så skal bacheloroppgaven være profesjonsrettet og ha en tematisk forankring til ett av kunnskapsområdene i barnehagelærerutdanningen, eller til fordypningen. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk, og metode, og de skal vise at de kan utvikle sin kunnskap om profesjonsutøvelsen i barnehagen gjennom vitenskapelige undersøkelser.

Bacheloroppgaven skal gjennomføres i vårsemesteret i 3. studieår for BLU og BLUS, og 4. studieår for ABLU. 

I tilfeller hvor bacheloroppgaven skrives parvis, leverer studentene oppgaven samlet som en gruppe.

2. Formelle krav

2.1 Innretning

Studenten velger én av to ulike innretninger på bacheloroppgaven:

A. Teoretisk oppgave. En teoretisk bacheloroppgave er en oppgave som undersøker, analyserer, diskuterer og teoretiserer en gitt problemstilling på basis av forskning, styringsdokumenter, og/eller et empirisk materiale som studentene selv innhenter fra praksisfeltet. Oppgaven kan også være en undersøkelse og analyse av litterære tekster, spill, musikk, tegnefilmer, filmer, serier, leker, uteområder, inneområder, naturområder, eller andre natur- eller kulturfenomener som har relevans for profesjonsutøvelsen i barnehagen, enten didaktisk, eller i form av en utforskning av hva som konstituerer en moderne barndom.

B. Praktisk oppgave. Innretning B medfører en todelt bacheloroppgave. En del i form av et praktisk arbeid. En del i form av en fagtekst. Det praktiske arbeidet kan være prosess- og/eller resultatorientert. Det kan være en installasjon, en utstilling, et video-/lydopptak, en bildebok, et digitalt arbeid, en forestilling, en konsert, et strukturert estetisk samspill, et sansemotorisk rom eller en modell av et slikt rom, et apparat laget for lek og læring ute eller inne, eller noe annet lignende. Om det praktiske arbeidet ikke kan leveres inn til eksamenskontoret, må arbeidet dokumenteres utførlig, da med alle personvernhensyn ivaretatt. Det er viktig å gå i dialog med eksamenskontoret om levering så tidlig som mulig. Den andre delen av denne todelte bacheloroppgaven er en fagtekst som skal sette det praktiske arbeidet i kontekst med relevant teori. Denne teksten skal forklare og belyse arbeidet. I bedømmelsen av oppgaven vil det bli gjort en helhetlig vurdering av arbeidet og fagteksten.

2.2 Bacheloroppgavens omfang og tekniske krav

Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave.

Innretning A:
Oppgavens omfang skal være 7500 ord (+/- 10%) ved individuell innlevering. Ved parvis innlevering skal oppgavens omfang være 11 000 ord (+/- 10%). Forside, forord, sammendrag, innholdsfortegnelse, illustrasjonsfortegnelser (for tabeller, figurer, bilder, kart osv.), referanseliste, vedlegg og noter kommer i tillegg.
Ved parvis oppgave skal minst 900 sider av referanselista bestå av selvvalgt litteratur. For individuell oppgave, så er dette 600 sider. Minst 10 av disse sidene skal være på et ikke-skandinavisk språk.
Oppgaven skal skrives i A4 format, med skrifttype Times New Roman 12 p, linjeavstand 1,5 og sidenummerering.
Oppgavens form og struktur skal drøftes med veileder med utgangspunkt i, og i tråd med, prosjektets faglige innretting.

Innretning B:
Oppgaven skal bestå av to deler:

Del 1 skal bestå av et praktisk arbeid med en form og et omfang som godkjennes av universitetet. Produktet skal dokumenteres på en måte som godkjennes av veileder og som kan framstilles for ekstern sensor
Del 2 skal bestå av en fagtekst på 3500 ord (+/- 10 %). Ved parvis innlevering skal oppgavens omfang være 5000 ord (+/- 10%). Forside, forord, sammendrag, innholdsfortegnelse, illustrasjonsfortegnelser (for tabeller, figurer, bilder, kart osv.), referanseliste, vedlegg og noter kommer i tillegg.
Ved parvis oppgave skal minst 900 sider av referanselista bestå av selvvalgt litteratur. For individuell oppgave, så er dette 600 sider. Minst 10 av disse sidene skal være på et ikke-skandinavisk språk.
Fagteksten skal skrives i A4 format, med skrifttype Times New Roman 12 p, linjeavstand 1,5 og sidenummerering. Fagtekstens oppbygging avklares med veileder.
Fagtekstens form og struktur skal drøftes med veileder med utgangspunkt i, og i tråd med, prosjektets faglige innretting.

2.3 Etiske perspektiver og forskningsetikk

Veileder har, i samsvar med studenten, ansvar for å vurdere arbeidets juridiske og etiske sider. Termen «forskningsetikk» viser til «et sett av grunnleggende normer som er utviklet over tid og forankret i det internasjonale forskerfellesskapet”. Det inkluderer sannhetsnormen, metodologiske normer og institusjonelle normer. “Alle disse normene konstituerer og regulerer god vitenskapelig praksis og skal sikre forskningens integritet” (Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora 2021, s. 5).

2.3.1 Nasjonale forskningsetiske retningslinjer 

Alle typer forskningsarbeider ved Universitetet i Innlandet, herunder bacheloroppgaver, skal skje i henhold til lov og anerkjente etiske normer – slik disse formuleres av de nasjonalt oppnevnte rådene for forskningsetikk, se https://www.forskningsetikk.no/om-oss/komiteer-og-utvalg/nesh/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/.
Studenter som skriver bacheloroppgave ved INN kan ikke samle inn personopplysninger som en del av sitt empiriske materiale. Det gis ikke unntak fra dette. Bacheloroppgaver skal ikke søke Sikt om klarering for bruk av personopplysninger, se https://www.inn.no/bibliotek/oppgaveskriving/datainnsamling-og-personvern/anonym-undersokelse/

2.3.2 Vitenskapelig redelighet 

Vitenskapelig redelighet handler om at studenten gjennom arbeidet med oppgaven handler i overensstemmelse med det etiske regelverket som ligger til grunn for all pedagogisk forskning. Forskningsetikkloven (2006) definerer «vitenskapelig uredelighet» som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning». For å forebygge vitenskapelig uredelighet skal studentene få innføring i problematikk knyttet til forskningsetikk.  Vitenskapelig uredelighet vil medføre at studenten ikke vil få godkjent bacheloroppgaven. 

2.3.3 Kildebruk

I arbeid med ulike typer oppgaver er det behov for å referere til noe andre har skrevet, sagt eller skapt. Ett kvalitetskjennetegn ved ei god oppgave er at den bygger på god henvisningsskikk. Det stilles strenge krav om etterrettelige og eksplisitte henvisninger til de kildene en forsker bygger sitt arbeid på. Henvisninger til andres arbeider brukes også for å dokumentere at studenten har satt seg inn i emnet og slik viser at en har kunnskap om fagfeltet.
Ved Universitetet i Innlandet er APA-standarden den anbefalte standarden for henvisninger, siteringer og referanseliste i faglige studentarbeider. Utfyllende regler for henvisnings- og siteringspraksiser finnes i APA-standarden. Hovedhensikten med de strenge reglene for siteringer og referanselister er å gjøre det lett for leseren å skille mellom hva som er studentens eget stoff, og hva studenten har fra ulike kilder. På denne måten anerkjenner en andres arbeid. All nødvendig informasjon om APA-standarden finnes på høgskolebibliotekets nettsider: https://www.inn.no/bibliotek/oppgaveskriving/kildehenvisninger-og-litteraturliste/ 

2.3.4 Bruk av KI

Ulike KI-programmer kan være et nyttig samtaleredskap for studenter under arbeidet med en bacheloroppgave, men KI er ikke å anse for å være en legitim kilde til kunnskap. Samtlige kilder i en bacheloroppgaven må være etterprøvbare. KI produserer tekst uten å være en reell, ansvarlig forfatter, og er dermed verken pålitelig eller etterprøvbar. En KI-tekst er produsert på bakgrunn av innsamlet tekst, algoritmer, og sannsynlighetsberegninger. KI har ingen vurderingsevne. Enhver KI-produsert tekst kan derfor innehold feil eller partisk informasjon. Helhetlig fagforståelse er ofte fraværende.
For mer informasjon, se https://www.inn.no/bibliotek/oppgaveskriving/kunstig-intelligens-og-oppgaveskriving/
Om studenter presenterer et KI-generert arbeid som sitt eget, så er dette plagiat.
 

3. Bacheloroppgavens oppbygging

Alle oppgaver skal inneholde følgende punkt: 

• Forside
• Forord (ikke obligatorisk)
• Sammendrag
• Innholdsfortegnelse
• Illustrasjonsfortegnelser (dersom det benyttes illustrasjoner)
• En tekstdel bestående av: innledning, hoveddel, og avslutning
• Referanseliste
• (Eventuelle vedlegg)
• (Eventuelle noter)

3.1 Forside

Universitetets forsidemal skal benyttes og skal gi opplysninger om:

• Universitetets og fakultetets navn
• Kandidatens navn
• Type skriftlig arbeid (bacheloroppgave)
• Oppgavens tittel
• Engelsk tittel
• Studieprogram
• Årstall for innlevering

3.2 Sammendrag

oppgaven skal ha et sammendrag på norsk og et på engelsk. I sammendraget på engelsk må den engelske tittelen oppgis. Sammendraget skal være en kortversjon av oppgaven og inkluderer bare det vesentligste. Maks 150 ord. Emneord betyr tre til fire stikkord som beskriver tema for oppgaven.

Norsk sammendrag:

Tittel

Forfatter

År

Sider

Emneord

Sammendrag

Engelsk sammendrag:

Title

Author

Year

Pages

Keywords

Summary

3.3 Innholdsfortegnelse

Det anbefales å generere innholdsfortegnelsen i Word eller annet tekstbehandlingsprogram. Innholdsfortegnelsen skal synliggjøre overskrifter og nivånummerering. På universitetsbibliotekets nettsider finnes det instruksjonsvideoer for utarbeiding av automatiske innholdsfortegnelser.

3.4 Innledning

I innledningen introduseres tema og problemstilling. Problemstillingen begrunnes, avgrenses og defineres. Innledningen skal inneholde en redegjørelse for hvordan oppgaven er bygget opp.

3.5 Hoveddel

En oppgaves hoveddel vil variere i disposisjon og struktur avhengig av studentenes teoretiske perspektiv og deres metodevalg. En hoveddel skal uansett inneholde en grundig presentasjon av det teoretiske rammeverket for oppgaven, av objektet oppgaven undersøker, og av fremgangsmåten for undersøkelsen. Dernest, så skal hoveddelen inneholde en drøfting og diskusjon av oppgavens funn i lys av problemstillingen. Alle påstander skal begrunnes. Alle konklusjoner skal underbygges.
Fagteksten som skal skrives som en del av innretning B kan skille seg fra dette generelle oppsettet, i og med at denne fagteksten er en kortere, teoretisk analyse av et konkret, praktisk-estetisk arbeid. Det stilles likevel samme krav til referanser og bruk av teori.

3.6 Avslutning

Avslutning inneholder oppgavens konklusjon, eller en refleksjon rundt oppgavens manglende konklusjon. Avslutningen skal også oppsummere hovedtrekkene i oppgaven, og poengtere funnenes relevans og betydning for barnehagelærerprofesjonen og for videre forskning.

3.7 Referanseliste

oppgaven skal ha referanseliste. Henvisninger, siteringer og referanseliste skal følge APA-stilen. 

3.8 (Eventuelle vedlegg)

Eventuelle vedlegg nummereres og føres opp i innholdsfortegnelsen.

3.9 (Eventuelle noter)

Noter benyttes for å utdype eller forklare noe i selve teksten. Notene skal ikke inneholde poenger eller idéer viktige for oppgavens argumentasjon. Om noter benyttes, så må studenten enten velge å bruke fotnoter eller sluttnoter. Alle noter skal nummereres. Det anbefales å generere noter i Word eller annet tekstbehandlingsprogram. Noter i tilknytning til illustrasjoner (tabeller, figurer, bilder, kart osv.) bør stå under disse og ikke være en del av den fortløpende notenummereringen.

4. Framdrift i arbeidet med bacheloroppgaven

4.1 Tidsfrister

Ytterligere informasjon gjøres kjent i undervisning og på Canvas. 

4.2 Veiledning

4.2.1 Oppnevning av veileder

Avdelingen er ansvarlig for å oppnevne veileder. Faget som studenten har valgt å forankre sin bacheloroppgave i, er førende for hvem som oppnevnes som veileder.
Når studenten har fått tildelt veileder, er det studentens ansvar å ta kontakt med veileder for å avtale første veiledning. Studenten tar initiativ til at det skrives veiledningskontrakt. Signert kontrakt skal leveres på Canvas.

4.2.2    Veiledning til studentene

Studentene skal ha minst to og inntil fire veiledninger i tilknytning til arbeidet med bacheloroppgaven. Veileder og student utarbeider en plan for veiledningen med klare avtaler om tidspunkt for veiledning, frister for innlevering av tekst, og hva det skal veiledes på. Studenten og veileder avtaler for hver gang om veiledningen skal foregå ved personlig frammøte eller elektronisk. Noe av veiledningen kan organiseres i mindre grupper. Veileder har ansvar for å holde oversikt over bruk av veiledningstid.

Studenter som ikke møter til avtalt veiledningstid, mister retten til å få denne veiledningstida senere. Studenter som ikke søker og benytter veiledningstid innenfor de tidsrammene som er satt for arbeidet med bacheloroppgaven, mister retten til veiledning. Dette gjelder ikke dersom grunnen til at veiledning ikke er benyttet, er sykdom eller andre grunner som blir godkjent av universitetet.

Veileders forpliktelse

Veileder skal veilede studenten både i forhold til den praktiske og den faglige gjennomføringen av bacheloroppgaven. Dette innebærer blant annet å bistå studenten med:

• å sette opp en oversikt/plan for veiledningstimene sammen med studenten
• å gi råd om formulering og avgrensning av bacheloroppgavens tema og problemstilling
• å hjelpe studenten å orientere seg i faglitteratur innenfor området
• å drøfte valg av teori og metode
• å godkjenne metoder for datainnsamling og databehandling
• å drøfte resultater og tolkning av datamaterialet
• å påse at forskningsetiske retningslinjer følges

Studentens forpliktelse

Studenten skal:

• overholde de frister som er satt for arbeidet med bacheloroppgaven
• sette opp en oversikt/plan for veiledningstimene sammen med veileder
• sende inn tekstmateriale som det skal veiledes på til veileder i god tid før avtalt veiledning
• være godt forberedt til veiledningsmøtene
• gjennomføre avtalt arbeid med oppgaven innen avtalt tid gjennom hele perioden
• gi beskjed i god tid om en ikke kan møte til veiledning
• få godkjenning av veileder til innhenting av data fra barnehagen (i oppgavetype B)
• sørge for at det skrives veilederkontrakt
• sørge for at metoder/framgangsmåter for datainnsamling og databehandling er godkjent av veileder

4.3 Innlevering

oppgaven skal leveres elektronisk som pdf-fil i INN sitt eksamenssytem, WISEflow. Eventuell annen dokumentasjon leveres i henhold til avtaler. De som leverer praktisk arbeid (innretning B), må gjøre avtale med veileder og eksamenskontoret om levering i god tid før leveringsfrist. 

4.3.1 Utsettelse av innlevering og eventuell ikke bestått bacheloroppgave

Det vises til gjeldende forskrift om eksamen ved Universitetet i Innlandet § 7 punkt 3 og § 14 punkt 7. En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal være høgskolen i hende senest 2 uker før eksamen, dvs. innleveringsfristen for bacheloroppgaven. Studenter som trekker seg fra eksamen, må selv melde seg opp til ny eksamen innen fastsatte frister (1. oktober og 1. mars). Ny innleveringsfrist for bacheloroppgaven vil være 25. november og 25. mai.  Det gis ikke ytterligere veiledning for studenter som velger å trekke seg fra den ordinære innleveringsfristen, med mindre dette er avtalt spesielt med veileder.

Studenter som får Ikke bestått på bacheloroppgaven, kan ved ny innlevering benytte samme problemstilling og forbedre den oppgaven som tidligere er levert. I slike tilfeller gis det inntil 2 veiledninger. Veiledning er obligatorisk for å bli framstilt til ny eksamen. Studentene må selv melde seg opp til ny eksamen. Studenter har ikke anledning til å forbedre et bestått resultat. Det betyr at studenten ikke kan levere ny BA-oppgave for å forbedre et bestått resultat, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet §6-7: «Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave, eller annet større selvstendig arbeid i lavere grad, når studenten tidligere har fått vurdert oppgaven eller arbeidet til bestått resultat i samme studieprogram.»

4.4    Vurdering av bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven blir vurdert av veileder og ekstern sensor.
Bacheloroppgaven vurderes med egen karakter som framkommer på vitnemålet og følgende vurderingskriterier ligger til grunn:

For oppgavetype A:

• Studenten har formulert en problemstilling som reflekterer sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i barnehagens virksomhet
• Studenten har anvendt og drøftet relevant teori/empiri for å svare på problemstillingen
• Studenten har gjort rede for og drøftet valg av metode
• Studenten har på en systematisk måte presentert og drøftet resultater for å svare på problemstillingen
• Studenten har oppsummert og konkludert med utgangspunkt i oppgavens problemstilling
• Studenten har tilfredsstilt bacheloroppgavens krav til oppbygging samt de formelle og tekniske kravene, herunder minst 600 sider ved individuell oppgave/900 sider ved parvis oppgave selvvalgt litteratur som framgår av referanselista. Minst 10 av disse sidene skal være på et ikke-skandinavisk språk.

For oppgavetype B:

• Studenten har formulert en problemstilling som reflekterer sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i barnehagens virksomhet
• Studenten har begrunnet med relevant teori de valg som ligger til grunn for det praktiske arbeidet
• Studenten har gjort rede for og drøftet valg av metode
• Studenten har vist gjennom bruk av et praktisk arbeid at hun/han har evne til å framstille et tema på en relevant måte for ulike målgrupper i en barnehagekontekst
• Studenten har oppsummert og konkludert med utgangspunkt i oppgavens problemstilling
• Studenten har tilfredsstilt bacheloroppgavens krav til oppbygging samt de formelle og tekniske kravene, herunder minst 600 sider ved individuell oppgave/900 sider ved parvis oppgave selvvalgt litteratur som framgår av referanselista.  Minst 10 av disse sidene skal være på et ikke-skandinavisk språk.

Vurderingen er helhetlig på bakgrunn av disse kriteriene. Bacheloroppgaven vurderes med gradert bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter.