Den entreprenørielle masteroppgaven har tre elementer:
Element 1: Didaktisk produkt med veiledning:
Det didaktiske produktet basert på et utviklingsprosjekt skal fortrinnsvis være gjennomført i skolen eller utprøvd i samarbeid med andre målgrupper som er relevant. Det didaktiske produktet skal være mottakerorientert, funksjonelt og etisk gjennomført.
Produktet skal testes ut systematisk ved bruk av en egnet metode. Deretter skal produktet forbedres på bakgrunn av funn som ble gjort under uttestingen. Selve produktet skal presenteres enten som et fysisk eller et digitalt produkt, eller for eksempel som et opptak av en gjennomføring. Der det er hensiktsmessig skal det utarbeides en veiledning som beskriver hvordan produktet fungerer, formålet og hvem som er mottakere til produktet.
Omfanget på det didaktiske produktet skal drøftes og godkjennes av veileder
Didaktiske produkter forstås bredt og kan for eksempel være:
Spill: brettspill, digitale spill, kombinasjon av analogt og digitalt spill
Rammelek, storyline, fiksjonsramme, lærer i rolle
Læringsressurs: konkretiseringsmateriell, støtte for å øve inn noe faglig
Metodebank, delingsressurs eller database av undervisningsopplegg, læringsaktiviteter for lærere innen spesielt tema
Sakprosa eller skjønnlitteratur med tilknyttet undervisningsopplegg
Forestilling, konsert, praktisk-estetisk arbeidsmåte
Undervisningsopplegg, skoleutviklingsplan, egenutvikling
Innlevering
Didaktisk produkt med veiledning skal leveres som valgfritt digitalt format i WISEflow
Element 2: Skriftlig begrunnelse og refleksjon
Omfang:
Masteroppgave på 45 studiepoeng:
10000 ord +/- 10% for individuelle oppgaver, og inntil 13500 ord +/- 10% for masteroppgaver som er skrevet sammen i par.
Masteroppgave på 30 studiepoeng
7500 ord +/- 10% for individuelle oppgaver, og inntil 10000 ord +/- 10% for masteroppgaver som er skrevet sammen i par.
Studenten skal argumentere for valgt problemstilling og hvorfor det er behov for det didaktiske produktet gjennom teori, forskning og forankre det i lærerprofesjonen.
Studenten skal vise en utforskende tilnærming til produktet og produktutviklingen og reflektere kritisk over prosessen. Her skal overordnet metode og metoder for datainnsamling, samt analyse presenteres.
Den skriftlige begrunnelsen og refleksjon skal leveres i WISWflow innen universitetets innleveringsfrist
Element 3: Individuell muntlig presentasjon og fagsamtale:
Omfang:
20 minutter forberedt presentasjon etterfulgt av en fagsamtale på inntil 40 minutter (totalt 60 minutter).
På presentasjonen skal studenten drøfte produktet og utviklingsprosjektet kritisk, med en metodisk vinkling. Utfordringer, forbedringer og strategier i utformingen av produktet skal framheves.
Masteroppgaven inneholder normalt følgende:
Forside
Skal gi opplysninger om: Universitetets og fakultetets navn, kandidatens navn, tittel, type arbeid (masteroppgave), studieprogram, årstall. Eksempel på forside finner du på bibliotekets sider.
Forord
Valgfritt
Forordet skal være kort (inntil én side). Det inneholder opplysninger som vanligvis ikke hører hjemme i selve teksten, men kan si noe om bakgrunnen for prosjektet og målgruppa. Det kan også inneholde en takk til veiledere og andre personer eller institusjoner som har bistått.
Sammendrag
Oppgaven skal ha et sammendrag på norsk og et på engelsk. I sammendraget på engelsk må den engelske tittelen oppgis. Sammendraget skal være en kortversjon av oppgaven og inkluderer bare de vesentligste resultater og konklusjoner. Sammendraget bør være på 150-250 ord.
Innholdsfortegnelse
Oppgaven skal ha en innholdsfortegnelse som synliggjør overskrifter og nivånummerering. På høgskolebibliotekets nettsider finnes det instruksjonsvideoer for utarbeiding av automatiske innholdsfortegnelser
Fortegnelse over eventuelle illustrasjoner, tabeller og figurer
Universitetet har inngått en avtale med Colourbox som gir gratis tilgang for bruk i blant annet studentoppgaver (https://www.inn.no/bibliotek/skrive-og-referere/bildedatabasen-colourbox). Sjekk rettigheter ved bruk av bilder og illustrasjoner.
Hoveddel
Det er flere måter å disponere en masteravhandling på, og det er ikke ett absolutt krav til hva som skal inngå. Rekkefølge, dimensjonering og innhold i de ulike delene (punktene) kan variere. I parentesene under hvert kulepunkt er det angitt mulig innhold.
Innledning
I denne delen skal du klargjøre den fagdidaktiske eller pedagogiske hensikten med det didaktiske produktet du skal utvikle og hvilke prinsipper som skal være bærende for produktet. Du skal argumentere for hvorfor du mener det er det er viktig å oppfylle denne hensikten og designprinsippene. I den entreprenørielle masteroppgaven dreier det altså seg om å designe et didaktisk produkt med en bestemt hensikt som kan beskrives i form av bestemte designprinsipper.
Du argumenterer for hensikt og designprinsipper ved å vise til læreplan eller andre styringsdokumenter, dokumenterbare behov i skolen og fagdidaktisk eller pedagogisk forskningslitteratur. Sentrale begreper i problemstillingen/ for problemområdet klargjøres i innledningen, eller det henvises til klargjøring i teoridelen.
Teoretisk rammeverk og tidligere forskning
I denne delen skal du gjøre rede for teoretisk bakgrunn for hensikten med produktet du skal utvikle og teoretiske rammeverk for designprinsippene. Rammeverkene skal brukes til å analysere data etter utprøving av produktet for å kunne utvikle og forbedre det.
I tillegg skal du klargjøre sentrale begreper som brukes i oppgaven og som ikke er klargjort i innledningen. Du skal også ha med tidligere forskning som kan omhandle eller være relevant for utvikling av tilsvarende produkter, hva som er gunstige utfall ved utprøving av produktet, eller være til hjelp for design av en prototyp av produktet før utprøving. Litteraturen bør fortrinnsvis være fagfellevurderte forskningsartikler med både norsk og internasjonalt tilfang.
Metode
I metodedelen skal du skrive om metoden du har brukt for å utvikle produktet, altså beskrive hvordan
syklisk utprøving og redesign av produktet ble utført. For eksempel kan du henvise til pedagogisk designforskning.
Du bør også gjøre rede for hvilke typer data som ble samlet inn ved utprøvning av produktet, og hvordan du har samlet data basert på designprinsippene for produktet. Henvis kort til teoretisk bakgrunn/teoretisk rammeverk som skal brukes fra teorikapitlet.
Resultat eller funn, analyse, tolkninger og drøfting
I denne delen drøfter du om og hvordan det utviklede didaktiske produktet tilfredsstiller den fagdidaktiske (eller pedagogiske) hensikten og designprinsippene fra innledning eller problemstilling, og i hvilken grad produktet er nyskapende.
Du skal reflektere over implikasjoner for skolen eller målgruppen, reflektere over studiens begrensninger og foreslå aktuelle videreutviklinger av produktet i lys av funnene fra utprøvingene.
Referanseliste
Referanser følger konsekvent valgt referansestil. Det stilles strenge krav om etterrettelige og eksplisitte henvisninger til de kildene en forsker bygger sitt arbeid på. Bruk bibliotekets nettsider aktivt i arbeidet med masteroppgaven for å sikre god kildebruk og unngå fusk.
Eventuelle vedlegg
Eventuelle fotnoter
Arbeidsformer
Som hovedregel har alle studenter krav på å få utføre masteroppgaven individuelt uavhengig av valgt masteroppgaveformat. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at studenter med samme masterfag eller studenter som skriver innenfor samme tematikk skriver masteroppgaven i par eller at to eller flere studenter samarbeider.
Før skrivearbeidet med masterprosjektet starter må prosjektbeskrivelsen være godkjent av veileder.
Samskriving
Det åpnes for at to studenter kan skrive en felles masteroppgave.
For å ha mulighet til å skrive masteroppgaven i par, må det formelt godkjennes av studieprogramleder. Det gjøres ved å sende en skriftlig søknad til studieprogramleder, som sammen med emneansvarlig på emne 6 i undervisningsfagene eller emne 3 i profesjonsrettet pedagogikk vil vurdere søknaden.
Søknaden må inneholde:
Navn på studentene som ønsker å skrive masteroppgaven i par
Masterfag
Format og tema for masteroppgaven
Faglig begrunnelse for hvorfor man ønsker å skrive masteroppgaven sammen
En forventningsavklaring som inneholder tanker om prosess og arbeidsfordeling mellom paret og hva man ser som mulig løsning dersom det er forhold som gjør at samarbeidet og samskriving ikke kan fortsette.
Frist for å sende søknad er 15. april i studentenes 8. semester.
Forventet arbeidsmengde ved samskriving
Når to studenter skriver masteroppgave sammen, skal den totale arbeidsmengden med oppgaven tilsvare samme arbeidsmengde som arbeidet med to individuelle oppgaver. Det vil for eksempel kunne innebære at arbeidet med utvikling av didaktiske produkt og antall uttestinger har større omfang, at det didaktiske produktet testes ut på flere ulike skoler eller institusjoner, produktet innrettes mot en utvidet målgruppe eller at forskningsdesignet med hensikten og designprinsipper bare kan undersøkes av to personer på den tiden en har til rådighet.
Oppgaveteksten kan være inntil 50 prosent lengre enn kravene til individuell oppgave.
Samarbeid
Det er mulig å samarbeide om en masteroppgave uten å samskrive. Samarbeidet kan for eksempel handle om innsamling av data, eller problemstillinger som ligger nær hverandre, men likevel er forskjellige. Dette vil resultere i to uavhengige, individuelle masteroppgaver, hvor hver enkelt student alene står ansvarlig for innholdet. Ved samarbeid kan de individuelle masteroppgaven skrives i ulike format.
Ved slikt samarbeid må studentene opplyse veiledere om at det foregår samarbeid, og være bevisst reglementet for fusk og plagiat, og også punktet om vitenskapelig redelighet under “Datainnsamling, etikk og personvern”. Dersom en velger å samarbeide om datainnsamling, er det opp til studentene å lage avtaler om at begge har tilgang til materialet. Dette vil for eksempel være viktig dersom det oppstår uenigheter, eller dersom det oppstår forsinkelser hos den ene parten.
Masterseminar og masterkonferansen
Masterseminar og masterkonferanser er en møteplass for studenter som skriver masteroppgave, hvor de får informasjon om og inspirasjon til arbeidet. Omfang er beskrevet i emneplan under obligatoriske aktiviteter. Tidspunkt og innhold finner du i årsplan for gjeldende studieår og i emnerommet for masteroppgaveemnet på universitetets læringsplattform.
Veiledning
Masterstudenter har både rett og plikt til å få veiledning på masteroppgaven innenfor studierettsperioden og rammen av de ressurser som er tildelt for veiledning. Veileder tildeles av instituttet på bakgrunn av innmeldt tema/prosjektskisse/prosjektbeskrivelse, og studenten skal i samråd med veileder arbeide videre med utgangspunkt i denne.
Veileder og student utarbeider en plan for veiledningen med klare avtaler om tidspunkt for veiledning, frister for innlevering av tekst, og hva det skal veiledes på. Studenten og veileder avtaler for hver gang om veiledningen skal foregå ved personlig frammøte eller digitalt. Veiledningen kan avvikles individuelt eller i grupper.
Studentens plikter:
Studenten tar kontakt med veileder for å avtale første veiledningsmøte.
Studenten setter seg inn i gjeldende regler og rutiner for masterstudier, som studie- og emneplanen, universitetets retningslinjer for masteroppgaver, universitetets studieforskrift, gjeldende eksamensregelverk og innleveringsrutiner
Studenten sørger for å søke om godkjenning hos Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) i tilfeller hvor dette er aktuelt.
Studenten utarbeider framdriftsplan og sørger for framdrift i veiledningsforholdet gjennom å ta kontakt med veileder, få avtalt veiledningsmøter og overholde avtalte frister. Studenten informerer veileder om forhold som kan ha betydning for veiledningen eller progresjonen i arbeidet, og eventuell kontakt med andre fagpersoner. Større avvik fra planen tas umiddelbart opp med veileder. Det vil normalt ikke bli gitt veiledning de siste to ukene før innlevering.
Studenten er forberedt til veiledningen og leverer skriftlig materiale til veileder i god tid før hver avtalt veiledning. Det skal være klare avtaler om hva det skal gis veiledning på.
Studenter som ikke møter til avtalt veiledningstid, mister retten til å få denne veiledningstida senere.
Studenten rådfører seg med veileder i forkant av innlevering av masteroppgaven i god tid før trekkfristen.
Veileders plikter:
Veileder har plikt til å gi studenten veiledning på masteroppgaven innenfor studierettsperioden og rammen for de ressurser som er tildelt for veiledning, blant annet ved
å gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstilling for masteroppgaven
å hjelpe studenten å orientere seg i faglitteratur innenfor området
å diskutere valg av teori og metode
å godkjenne metoder for datainnsamling og databehandling
å diskutere resultater og tolkning av datamaterialet
å påse at forskningsetiske retningslinjer følges
Veileder skal orientere om hva veiledningen innebærer for begge parter, inkludert hvor mye tid og ressurser som er satt av til veiledningsforholdet, og avklare med studenten hvilke former for tilbakemelding som skal gis.
Veileder skal legge til rette for at studentens framdriftsplan kan gjennomføres.
Veileder skal være forberedt til veiledningen.
Veileder skal sette seg inn i studie- og emneplanens krav til masteroppgaver, universitetets retningslinjer for masteroppgaver, universitetets studieforskrift og gjeldende eksamensregelverk.
Veiledningsforholdet blir brutt dersom:
Studenten ikke søker og benytter veiledningstid innenfor de tidsrammene som er satt for arbeidet med masteroppgaven.
Studenten ikke leverer masteroppgaven i løpet av det semesteret masteroppgaven var planlagt levert iht. studentens utdanningsplan og framdriftsplan, og det ikke foreligger en revidert framdriftsplan som er godkjent av veileder.
Kontakten mellom student og veileder har opphørt. Enten ved at studenten ikke responderer på henvendelser fra veileder eller at studenten ikke får respons fra veileder innen rimelig tid. I slike tilfeller må veileder og student gi beskjed til studieprogramleder så fort som mulig.
Studenten har sluttet på studiet eller mistet studieretten.
Studenter som har forlenget arbeid med masteroppgaven grunnet avmelding til eksamen eller gyldig fravær, får ikke ekstra veiledning ut over det fastsatte antall veiledningstimer. Ved ikke bestått karakter (F) har studenten rett og plikt til noe ytterligere veiledning. Ny veileder kan oppnevnes av instituttet.
Forskningsetikk og personvern
Bruk Universitetets ressursside om datainnsamling og personvern i studentoppgaver.
Veileder har, i samråd med studenten, ansvar for å vurdere arbeidets juridiske og etiske sider, men studenten har et selvstendig ansvar for å følge gjeldende lover og forskrifter og retningslinjer for forskningsetikk i sitt arbeid. Selv om prosjektet ikke meldes til Sikt, skal veileder informeres om og godkjenne datainnsamling på forhånd.
Vitenskapelig redelighet handler om at studenten gjennom arbeidet med oppgaven handler i overensstemmelse med det etiske regelverket som ligger til grunn for all pedagogisk forskning. Forskningsetikkloven §8 definerer «vitenskapelig uredelighet» som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning» (Se: lovdata.no/lov/2017-04-28-23). Et viktig punkt i vitenskapelig redelighet er god kildebruk. Vitenskapelig uredelighet vil medføre at studenten ikke vil få godkjent masteroppgaven.
Datainnsamling av personopplysninger må meldes til Sikt - Kunnskapssektporens tjenesteleverandør minst 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Se https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/fylle-ut-meldeskjema-personopplysninger
Innlevering og vurdering
Innleveringsrutiner
Masteroppgavens element 1 og element 2 leveres elektronisk i WISEflow innen innleveringsfristen. Oppgavens tittel på originalspråk og på engelsk skal registreres i WISEflow innen innleveringsfristen. Ta kontakt med IT brukerstøtte ved problemer med WISEflow. Kontakt eksamenskontoret for andre praktiske spørsmål om innlevering.
Innleveringsfrister:
15. mai kl. 12.00 (oppmeldingsfrist 1. mars)
15. september kl. 12.00 (oppmeldingsfrist 15. august)
15. januar kl. 12.00 (oppmeldingsfrist 1. oktober)
Vurdering
Element 1 og element 2 leveres som ett arbeid, og bedømmes som ett arbeid. Det vil si at det er en felles vurdering på det didaktiske produktet med veiledning og skriftlig begrunnelse og refleksjon.
Element 3 er en individuell muntlig presentasjon med fagsamtale.
Omfang er 20 minutter forberedt presentasjon etterfulgt av en fagsamtale på 40 minutter (totalt 60 minutter). På presentasjonen skal studenten drøfte produktet og utviklingsprosjektet kritisk, med en metodisk vinkling. Utfordringer, forbedringer og strategier i utformingen av produktet skal framheves.
Presentasjonen skal være forberedt. Bruk gjerne presentasjonsverktøy eller andre former for visuell/auditiv støtte. Under eksaminasjonen er kandidaten, intern og ekstern sensorene til stede.
Det gis én samlet karakter på element 1 og element 2. Karakteren gjøres tilgjengelig for kandidaten minst 24 timer før element 3, muntlig presentasjon og fagsamtale. Den muntlige eksaminasjonen vil potensielt kunne justere karakterer ett nivå opp eller ned, og den endelige karakteren gis etter den muntlige presentasjon og fagsamtalen.
Vurderingskriterier
Oppgaven skal først og fremst vurderes ut fra faglig kvalitet, i samsvar med den nasjonale normen for karakterskalaen og læringsutbyttebeskrivelsen for masteroppgaveemnet. De følgende punktene blir særlig vektlagt i vurderingen.
Se også læringsutbyttebeskrivelsene i emneplan for masteroppgaven entreprenøriell.
Element 1: Didaktisk produkt med veiledning:
• Det kommer klart frem hva produktet er, hva som er det faglige og pedagogiske hensikten med bruken, hvordan dette relaterer seg til gjeldende læreplan, og på hvilken måte produktet oppfyller hensikten
• Språk, begrepsbruk og kommunikasjonsform er tilpasset målgruppen (for eksempel lærere, elever eller skoleledelse), slik at hensikten med produktet og bruken av det fremstår som forståelig, relevant og anvendelig for mottakeren.
• Produktet er solid og profesjonelt utformet, med god oversiktlig struktur, nøyaktig og konsistent innhold, og har en utforming (digital eller fysisk) som er holdbar og egnet for gjentatt bruk
Element 2: Skriftlig begrunnelse og refleksjon
Hensikt, faglig forankring og designprinsipper og produktets behov
• Det kommer klart frem hvilken fagdidaktisk eller pedagogisk hensikt produktet skal oppfylle, og hvilke fagdidaktiske og/eller pedagogiske designprinsipper som ligger til grunn.
• Den fagdidaktiske hensikten og designprinsippene begrunnes ved hjelp av eksempler fra relevant forskning, styringsdokumenter for norsk skole og eventuelle praksiserfaringer.
• Det argumenteres for at produktet fyller et behov som ikke dekkes av eksisterende produkter, og det vises hvordan produktet er nyskapende eller gir et merbidrag til lærerprofesjonen
Teori, forskning og designbasert utvikling av produktet
• Det redegjøres for teori og forskning som er relevant for produktets hensikt og designprinsipper
• Designprinsipper brukes aktivt i utarbeidelsen av prototypen (versjonen av produktet som skal prøves ut) og i videreutviklingen av produktet.
• Det redegjøres tydelig for planlagte eller gjennomførte sykluser av utprøving, datainnsamling, analyse og redesign som en del av prosjektets overordnede metode.
Datainnsamling og analyse
• På 30sp skal det gjennomførtes minst en syklus med utprøving. På 45sp skal det gjennomføres minst to sykluser med utprøving.
• Det beskrives hvilke data som samles inn, hvordan datainnsamlingen gjennomføres, og hvordan personvern og forskningsetikk ivaretas.
• Det redegjøres for hvilke teoretiske rammeverk eller hvilke perspektiver som brukes i analysen, hvordan disse operasjonaliseres, og hvordan analysen gjennomføres for å gi grunnlag for redesign.
Resultater, redesign og drøfting
• Resultater fra utprøvingene presenteres tydelig, og det vises hvordan funnene begrunner konkrete endringer i produktet.
• Det drøftes i hvilken grad produktet etter utprøving tilfredsstiller den pedagogiske og eller fagdidaktiske hensikten og de valgte designprinsippene, og hvordan det eventuelt kan videreutvikles.
• Det diskuteres hva produktet kan tilføre lærereprofesjonen (for eksempel for undervisning, elevlæring eller læreres praksis).
• Det reflekteres kritisk over hvordan valg knyttet til utprøving, datainnsamling og analyse begrenser konklusjonene og generaliserbarheten av funnene.
Sammenheng mellom skriftlig del og produkt
• Det er tydelig og konsistent sammenheng mellom den skriftlige delen og selve produktet slik det fremstår i digital innlevering og veiledning.
• Beskrivelser, begrunnelser og mål i den skriftlige delen gjenspeiles i produktets utforming og i hvordan produktet er tenkt brukt i praksis.
Element 3: Muntlig presentasjon og fagsamtale
• Studenten gir en oversiktlig presentasjon av sammenhengen mellom produktet, produktets hensikt og designprinsipper, teoretisk og forskningsmessig forankring samt design, metode og funn.
• Studenten diskuterer på en faglig fundert måte hvilken betydning det utviklede produktet
kan tilføre valgt målgruppe, og knytter denne drøftingen til funnene fra utprøvingen.
• Studenten reflekterer kritisk over mulige svakheter ved produktdesign, metode og analyse, og gjør rede for hvilke konsekvenser disse svakhetene kan ha for analysen, konklusjoner, tolkning av funn, produktutvikling og selve produktet.
• Studenten viser evne til å ta imot og reflektere over innspill fra sensorer og kunne vurdere og argumentere for hvordan innspillene vil kunne bidra eller påvirke videre produktutvikling.
Sensur
Masteroppgaven blir vurdert etter karakterskalaen A-F, der E er laveste ståkarakter
Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave når studenten tidligere har fått vurdert masteroppgaven til bestått resultat i samme studieprogram.
Oppgaven vurderes av en uavhengig kommisjon som består av minimum to sensorer, minst en ekstern. Sensurfrist for masteroppgaver er seks uker.
Sensur av samskrivingsoppgaver i par
Element 1 og element 2 leveres som ett arbeid, og bedømmes som ett arbeid. Det vil si at det er en felles vurdering på det didaktiske produktet med veiledning og skriftlig begrunnelse og refleksjon for begge kandidatene, og kandidatene vil få samme karakter på element 1 og element 2.
Element 3 er en individuell muntlig presentasjon med fagsamtale og organiseres og gjennomføres på samme måte som for studenter som skriver individuell oppgave.
Omfang er 20 minutter forberedt presentasjon etterfulgt av en fagsamtale på 40 minutter (totalt 60 minutter). På presentasjonen skal studenten drøfte produktet og utviklingsprosjektet kritisk, med en metodisk vinkling. Utfordringer, forbedringer og strategier i utformingen av produktet skal framheves.
Presentasjonen skal være forberedt. Bruk gjerne presentasjonsverktøy eller andre former for visuell/auditiv støtte. Studenter som samskriver på masteroppgaven entreprenøriell kan benytte samme støttemateriell under presentasjonen. Under eksaminasjonen er kandidaten, intern og ekstern sensorene til stede.
Det gis én samlet karakter på element 1 og element 2. Karakteren gjøres tilgjengelig for kandidaten minst 24 timer før element 3, muntlig presentasjon og fagsamtale. Den muntlige eksaminasjonen vil potensielt kunne justere karakterer ett nivå opp eller ned, og den endelige karakteren gis etter den muntlige presentasjon og fagsamtalen.
Avmelding av eksamen
Hvis avtalt tidspunkt for innlevering av masteroppgaven ikke overholdes, må studenten melde seg av eksamen (innlevering) innen 14 dager før innleveringsfristen. Studenten må i forkant også varsle veileder og studieveileder om dette, samt utarbeide revidert fremdriftsplan for masteroppgaven. Revidert fremdriftsplan skal inneholde informasjon om hvor langt studenten har kommet i prosjektet, hvilket arbeid som gjenstår, tidsplan for gjennomføring og planlagt ny innleveringsdato. Denne planen må godkjennes og signeres av veileder, og deretter sendes til studieveileder. Ny innleveringsfrist avtales med veileder og studieveileder.
Dersom studenten ikke melder seg av eksamen innen 14 dager før innleveringsfristen, og ikke leverer masteroppgaven, vil det bli registrert at studenten har brukt et eksamensforsøk. Også i slike tilfeller skal studenten utarbeide revidert framdriftsplan for masteroppgaven som skal godkjennes av veileder. Ny innleveringsfrist avtales med veileder og studieveileder.
Ikke bestått masteroppgave
Dersom en masteroppgave er vurdert til ikke bestått, kan omarbeidet masteroppgave leveres til sensur på nytt én gang, til avtalt tidspunkt. I slike tilfeller tar studenten kontakt med veileder og studieveileder for å avtale veiledning og ny innleveringsfrist. Veiledning er obligatorisk for å kunne melde seg opp til ny innlevering. Studenten innhenter bekreftelse fra veileder, og sender denne til eksamenskontoret før oppmelding til ny innlevering. Ny innlevering må skje innenfor gjenstående studierettsperiode, til en av de tre faste innleveringsfristene.