– Den er hardere enn jeg trodde! Nesten som en kyllingfilet!
Engasjerte studenter på bachelor i vernepleie har akkurat tatt på en grisehjerne for første gang. Det har de gjort i en tidligere produksjonshall hos Swix på Lillehammer med store avtrekksvifter.
– Vi måtte være kreative når universitetet manglet rom med god nok utlufting til å håndtere organer lagt i formalin. Vi tok kontakt med naboen vår Swix som sa ja med en gang, forteller førsteamanuensis Dag Helge Frøisland.
Han er ansvarlig for undervisningen i anatomi og fysiologi for disse vernepleierstudentene, og den som måtte finne på noe lurt da det kneip med egnede rom på campus.
Viktig å ha kontakt med næringslivet
Swix er et ledende og stort selskap innen skismøring, staver og klær som passer til.
Men de har også noe som passet godt til det universitetet trengte hjelp til. Nemlig utlufting og avsug som gjør at det blir mindre sterk lukt av væska hjernene ligger i.
I lokalene der studenter nå kjenner på grisehjerner, for å lære hvordan hjernen vår ser ut og fungerer, ble det tidligere produsert plastdeler til blant annet skistaver.
– Hva synes du om at Swix sier ja til et sånn samarbeid?
– Det synes jeg er helt fantastisk! De er så positive, og har fra starten av sagt at det skal vi få til. De har satt opp bord og gjort alt klart til oss når vi kommer med alle disse studentene. Det har vært et supert samarbeid, sier Frøisland.
Universitetet i Innlandet har en klar plan om å samarbeide med, og bety noe for de som holder til i våre områder. Bra at Swix tenker likt.
– Så lenge vi har mulighet og plass og tid så synes vi det er bra at vi og universitetet kan hjelpe hverandre, forteller Henrik Johnsen hos Swix.
– Hvor viktig er det at universitetet samarbeider og har kontakt med næringslivet rundt seg?
– Det er veldig viktig. Det handler om arbeidsplasser og rekruttering, og at folk kanskje bosetter seg på Lillehammer etter hvert. Det er aldri feil å knytte kontakter, sier Johnsen.
Lærer mye av praktisk undervisning
– Hva er forskjellen på en grisehjerne og vår hjerne?
Læreren stiller spørsmålet til studentene som sitter konsentrert rundt bordet med en ordentlig grisehjerne, en plastikkhjerne, hansker og oppgaveark foran seg nede på Swix.
– Frontallappen …?
– Helt riktig!
Denne dagen er det nærkontakt med grisehjerne på Swix, mens det er disseksjon av grisehjerte og lunger på campus. Studentene er delt i to.
Hedda Huset og Oline Høvik er to av de som starter dagen hos skismøringsbedriften.
– Hva synes dere om å ha en så praktisk undervisning?
– Jeg liker det egentlig bedre enn å ha teoretisk undervisning. Jeg lærer bedre av det. Og så er det jo litt artig å faktisk se hvordan en hjerne ser ut. Faget anatomi er ganske heavy, så dette hjelper å skjønne det, sier Hedda.
– Jeg synes det er veldig ålreit. Det å kjenne og ta og se, gjør at jeg lærer mer, tror jeg, istemmer Oline.
I tillegg til denne praktiske delen har selvfølgelig studentene også teoretisk undervisning.
– Dette er en rein praktisk tankegang. Noen lærer godt med teori, andre lærer ved å ta på og føle på. Jeg tror dette er viktig for å forstå faget og hvordan vi ser ut innvendig, forteller Dag Helge Frøisland.
– Merker dere at studentene får med seg mer?
– De er i hvert fall entusiastiske! Men, sammen med forelesningene, der vi henviser til det vi har gjort her, tror vi faget blir mer forståelig, avslutter Frøisland.
