– Jeg begynte å researche saken allerede mens jeg studerte det siste året av en bachelorgrad i dokumentarregi ved TV-skolen på Lillehammer i 2017, forteller Emilie Beck.
Nå er hun aktuell som serieskaper, regissør (på de tre siste episodene) og manusforfatter av sin første TV-serie «Flukten fra Bolivia».
Åpnet døren til TV-seriebransjen
Masterstudiet ved Den norske filmskolen ble avgjørende for at tv-serien skulle bli så fullverdig og grundig som den ble. Emilie Beck studerte master i regi, serielle formater. Der måtte hun søke med en tv-serieidé for å komme inn.
– Jeg var så heldig at jeg allerede hadde utviklet «Flukten fra Bolivia» noen år i forveien, og hadde synopsis og delvis utviklet episodene på den tiden. Derfor kunne jeg fordype meg i research, etikk, og oppbygging av karakterer fra virkelighet til fiksjon i studieforløpet mitt.
Det var ekstremt lærerikt og gøy. Jeg gjorde tentative casting-runder, skrev scener og utkast til manus, dro på researchtur til Bolivia, besøkte flere fengsler, og møtte mange mennesker involvert i saken - og regissører og forfattere som har skrevet lignende serier - for å forstå og lære meg hvordan denne historien skulle håndteres, og hva de etiske fallgruvene var, og hva andre har gjort før meg.
– Det er ingen andre steder jeg hadde fått så mange ressurser og tid til å utforske en historie, som på filmskolen. Da serien ble presentert for TV2 var det helt avgjørende at jeg hadde alle disse årene med forarbeid, og at jeg hadde jobbet så mye med den.
Historie fra virkeligheten
Historien som fortelles er hentet fra virkeligheten. Mange av oss husker de unge jentenes kamp gjennom nyhetsbildet på 2000-tallet.
– Jeg ville fortelle denne historien fordi det er en viktig historie om tre unge jenter som presses til det ytterste, og viser versjoner av hvor langt man er villig til å gå for å redde seg selv. Det handler om vennskap, morskap, svik og klasseforskjeller. Det er en del av norsk krimhistorie som både er sensasjonell, men også inneholder så utrolig mye spenning, tvister og overraskelser, men til syvende og sist handler om noe større enn oss.
– Jeg er jo ekstremt glad i sanne historier, fordi det gir oss noe større enn fiksjonen - samtidig binder det oss også til en oppskrift. Dette universet var veldig stort, derfor brukte vi mye tid på å begrense det til en historie om relasjoner. Vi kunne ikke lage en “who done it”-serie, fordi vi ikke ville at skyldspørsmålet skulle bære serien. Det er ikke hvem har gjort hva, men hva gjør en sånn situasjon med deg?
Selvfølgelig var det viktig at vi gav noe til publikum til slutt, men det er ingen av oss som skrev (Helena Nielsen og meg) som var der da jentene planla å reise, så det er jo fiksjon og vi har jo skapt vår egen sannhet som må gå opp til slutt. Og hva som egentlig skjedde det vet bare de som var til stede da dette skjedde.
Veien frem til utviklende studieår
Selv vokste Emilie Beck opp på solfylte Nøtterøy, rett utenfor Tønsberg med to minutters gange til sjøen, svaberg og masse familie rundt seg. Hun gikk på medier og kommunikasjon i Horten og veien ble da kort til et kreativt år På Danvik folkehøgskole før hun startet på TV-skolen i Lillehammer.
–Da jeg gikk på Lillehammer og studerte dokumentarfilmregi var jeg veldig opptatt av å lære så mye som mulig om å være regissør og fortelle gode historier. Det jeg likte best med studiene var at vi kunne fordype oss i hver film, og ha tid til å både utvikle oss selv, historien og å finne de gode karakterene.
Vi var mye ute på opptak, og som regissør var det nyttig å komme ut av komfortsonen, snakke med nye mennesker og virkelig se hva som gav gode scener, hva som trengtes for å skape trygghet, og hvor mye arbeid som egentlig ligger bak dette arbeidet.
Hun lærte at planleggingen og forarbeidet var enormt viktig. Samtidig er hun glad for at hun måtte klippe filmene sine selv, og at de fikk jobbet med filmkomponister fra filmkomponistlinjen.
– Det gjorde at alle mine produksjoner har hatt en komponist involvert - og jeg har lært meg å kommunisere bedre og bedre med musikk. Det at vi også klippet selv gjorde at jeg har lært å være mer klar over hva slags bilder man trenger når man sitter i klippen, og det har jeg fått enormt mye bruk for i ettertid, spesielt under «Flukten fra Bolivia», da det var lite tid og man måtte tenke fort. Da var det viktig å vite hva klipperen ønsket, og jeg har det for vane å klippe scenen i hodet før jeg går på opptak - og under innspillingen.
Å vokse seg inn i rollen som regissør
Prosjektene Emilie Beck involverer seg i har ofte menneskefokus, og handler om gråsoner eller noen form for urettferdighet. Det er en motor som holder henne gående. Hvis hun får lov til å skape noe som påvirker eller gir mer innsikt i en situasjon, et menneske eller en tematikk - så har hun lykkes.
– Når det kommer til fiksjonen, og hvordan jeg jobber så er jeg veldig opptatt av lederskap. Å være en god og tydelig leder, og ikke ha et altfor stort hierarki, slik at det ikke føles skummelt eller vanskelig å gjøre feil. Jeg ønsker at man skal våge, at man skal stille spørsmål, og at vi skal skape sammen og sammen få en eierfølelse av serien eller filmen vi lager. Som regissør er jeg er helt avhengig av at fotografen eller kostymøren er inspirert og kjenner eierskap til serien. På den måten kan vi sammen løfter produksjonen.
I det hele tatt er Emilie Beck opptatt av å ha kontroll – spesielt på jobb.
– Som regissør er det jo nettopp det som er jobben min, å ha oversikt, ta beslutninger og drive et prosjekt fremover. Den rollen smitter også over på privatlivet. Når jeg tror jeg sitter stille i båten, gjør jeg egentlig ikke det. Plutselig sitter jeg i borettslagsstyret, ikke fordi jeg må, men fordi jeg har meninger og et ønske om å gjøre en endring.
Samtidig har jeg blitt mer bevisst på behovet for balanse. Jeg ønsker å skape prosjekter som engasjerer og bidrar til samfunnsendring, men også å lære meg å slippe litt taket. Det kan oppstå mye spennende når man gir rom for det uforutsette, særlig i dokumentarfilm. Likevel er det nettopp målbevisstheten og ambisjonen som har fått meg dit jeg er i dag, og som gjorde at jeg holdt ut å utvikle et prosjekt i ni år. Det har vært tøft, men nå kan jeg si at det var verdt det.
TV-serien "Flukten fra Bolivia har blitt en av TV2s mest sette dramaserier og nådde etter få uker over en million seere.
Lyst til å følge drømmen du også? Studer hos oss:
- Master i film og beslektede audiovisuelle kunstformer (søknadsfrist 1. mars)
- Bachelor i dokumentar- og TV-regi (søknadsfrist 15. april)
Ta kontakt med oss:
