–Det var svært overraskende og veldig gøy! Dette satt jeg skikkelig pris på, sier han.
Fra små øyeblikk til store bilder
Det buldrer og braker. Sildrer og renner på kinolerretet. Bak kamera står Lars Erlend. Tett på mennesker, tett på naturen. Storslagen vestlandsnatur i Margareth Olins dokumentarfilm «Fedrelandet» fotografert av vår tidligere student.
En røyskatt i vårdrakt. Mose som brer seg over en trestamme. Et gammelt øre med grå skjeggstubber rundt. Et Fossefall, og midt i det hele uten å synes, Lars Erlends kameraføringer akkurat som en sprettball -lett, stram og full av energi.
Kanskje har han det fra møter med ulike mennesker, eller tid tilbrakt i naturen, denne evnen til å være i øyeblikket. Kanskje er det selve yrket som har formet ham – som dokumentarfilmfotograf må du være hundre prosent til stede, alltid. Eller kanskje er det kombinasjonen som har gjort ham til det han er: en av Norges mest anerkjente dokumentarfilmfotografer akkurat nå.
Historieforteller med kamera
Reisen startet egentlig med stillbilder. Som journaliststudent i Bodø ble han mer opptatt av det visuelle enn av ordene. Han ville fortelle med bilder. Gå dypere inn i historier, bruke mer tid og komme tettere på menneskers fortellinger. For dem er det mange av. Han tok et semester på journalisthøgskolen i Århus hvor de tilbød et kurs i dokumentarfilmproduksjon. Derfra var veien kort til studier på TV-skolen.
– Jeg hadde en klar idé om en kortdokumentar jeg ønsket å lage. Men for å lage filmen, måtte jeg lære meg å bruke kamera til å utforske følelser og stemninger, forteller han.
På TV-skolen oppdaget han raskt at foto ikke bare handler om teknikk, men om samarbeid og kommunikasjon. Han beskriver studieårene som en tid der han lærte like mye av medstudentene som av lærerne. Dessuten var lærene gode sparringspartnere, som guidet ham i riktig retning.
– Det som trigget meg var historiefortellingen. Kameraet ble verktøyet jeg kunne bruke for å komme tett på mennesker og skildre livene deres.
Nærhet og natur
Gjennom hele karrieren har han vært opptatt av hvordan mennesket speiler seg i naturen – og hvordan naturen kan speile et indre landskap. I filmene hans finnes scener som rommer både det storslåtte og det hverdagslige: gjerne enkle scener som peker til noe større og menneskelig.
– Jeg elsker det øyeblikket; når jeg ser en scene gjennom kamera og kjenner at dette er viktig, nå skjer det noe. Når det kribler i kroppen fordi bildet og virkeligheten viser seg å være noe større enn jeg kunne forestilt meg på forhånd.
Å finne sin vei
Etter TV-skolen fikk han praksis i produksjonsselskapet Indiefilm, og møtte regissører som Even Benestad og August B. Hanssen. De så potensialet hans og ga ham muligheter. Tilliten ble avgjørende.
Han beskriver seg selv som nysgjerrig og sta, men først og fremst ambisiøs.
Foto:Timon Koch/Cinemarine
– Drivkraften har vært å hele tiden vært å være i utvikling – å finne nye måter å leke og være nysgjerrig på, sammen med andre eller alene.
–Man må aldri slutte å leke – aldri!
Et liv i dokumentarens rytme
For Lars Erlend er dokumentarfilm mer enn et arbeid – det er en livsstil. Bransjen er trang og pengene få, men for ham har det alltid vært verdt det.
– Jeg har fått utrolig mye tilbake. Det å få lov til å være tett på andre menneskers liv, å oppleve naturen på nye måter, samarbeide med utrolig flinke fagfolk og kollegaer, å skape bilder som gir gjenklang – det er en stor gave.
Han ser på dokumentarfilm som en evig reise: små øyeblikk som rommer det store, små detaljer som blir til et univers.
– Jeg håper jeg aldri mister nysgjerrigheten. At jeg alltid klarer å se etter nye måter å fortelle på. For meg er film en måte å være i livet på.
Å være ung student er utfordrende, spesielt i kreative studier. Lars Erlend synes det er smart å tørre og kaste seg ut i bransjen.
–Det er viktig å ta sjanser rett etter at man er ferdig på TV-skolen. Det blir mye vanskeligere senere. Ikke vær redd for å feile, det er avgjørende å gi seg selv en sjanse. Folk er ofte mer hjelpsomme i denne lille bransjen enn man kanskje tror, meg selv inkludert, ler han.
Lars Erlend Tubaas Øymo sammen med professor ved TV-skolen Tonje Finne under utdelingen av TV-skolens gullmedalje på Brakdagen.
Foto: Ellen Cathrine Hatlestad.
Lars Erlend Tubaas Øymo sammen med professor ved TV-skolen Tonje Finne under utdelingen av TV-skolens gullmedalje på Brakdagen.
Foto: Ellen Cathrine Hatlestad.
Lars Erlend Tubaas Øymo sammen med instituttleder ved TV-skolen Stina Greaker under utdelingen av TV-skolens gullmedalje på Brakdagen.
Foto: Ellen Cathrine Hatlestad.
Lars Erlend Tubaas Øymo sammen med instituttleder ved TV-skolen Stina Greaker under utdelingen av TV-skolens gullmedalje på Brakdagen.
Foto: Ellen Cathrine Hatlestad.
Juryens begrunnelse:
TV-SKOLENS Gullmedalje ble etablert allerede i 2023 for å hedre tidligere studenter ved TV-skolen som har utmerket seg spesielt ute i bransjen.
Denne prisen skal gå til en fagperson som har vist høy internasjonal klasse og som har bidratt til å drive sitt fagfelt videre. Rett og slett en som har fått ‘ilden til å lyse’ for norsk film og tv-bransje.
Tidligere har prisvinneren også filmet «Selvportrett», «Røverdatter», «Natten pappa henta oss», «Odelsgutt og fantefølge», og i år har «Solistene» og «Folktales» premiere.
Nysgjerrig på hva Lars Tubaas Øymo har studert hos oss?
Kontakt oss:
- E-post
- tonje.finne@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 81 42
- E-post
- stina.greaker@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 00 62