Midt i julestria kom Lillehammerregionen med pengesekken til Arild Tryggestad, Filmbin, Camilla Vanebo og Andreas Dreyer, begge fra Herlig Film. De tre er ansatte ved Institutt for TV-utdanninger ved Universitetet i Innlandet.
Mens snøen laver ned og holka lurer under broddene fikk trioen en gledelig førjulsgave.
Dette er et næringstilskudd som deles ut årlig og kommer fra det regionale samarbeidet. De vil ha vekst i kulturnæringen.
—Det er et relativt lite tilskudd til oss, men likefullt et veldig viktig tilskudd fordi det viser at regionen stiller seg bak prosjektene og produksjonen og det er viktig for oss som nå skal søke om støtte fra de større bidragsyterne, forteller Andreas Dreyer, førsteamanuens ved TV-skolen.
Julemusikkens sløye toner setter en ekstra piff på samtalen de tre har rundt det kreative bordet på et av de lokale utestedene i Lillehammer sentrum.
Filmfondet Filminvest ved direktør Stig Beck har gått igjennom alle filmene de har investert i. Regnestykket viser en 8-ganger-verdivekst for regionen. En ikke ubetydelig sum. Eksempelvis vil de 150.000 kronene kommunen nå putter inn i det nye prosjektet til Herlig Film potensielt gi regionen tilbake 1,2 millioner kroner.
—Når Lillehammer-regionen støtter prosjektene våre, gir det sammen med andre tilskudd, synergieffekter med Universitetet i Innlandet. Dette samarbeidet mellom universitetet og den regionale film- og TV-bransjen er avgjørende for å opprettholde kontinuitet i produksjonen, forklarer Dreyer.
Bransjenær undervisning
—Vi er i en heldig situasjon som er ansatt på Universitetet i Innlandet med forskningstid. Det å jobbe med faget sitt hver dag i en studiesammenheng og profesjonelt er en utrolig bra kombinasjon, sier Camilla Vanebo, førsteamanuensis ved TV-skolen.
Jeg synes jeg blir en bedre lærer av å jobbe i bransjen, og er utrolig glad for å ha såpass mange prosjekt i tillegg til undervisningen. Både fordi det jeg da fortsatt er en del av bransjen, men også fordi det gir meg inngående kjennskap til prosessene på alle nivå.
Samtidig er jeg en del av svingningene i bransjen og kjenner endringene på kroppen. Endringene kommer fort. Det kan være hva kanalene vil ha, eller hva NFI vil ha. De kunstneriske kriteriene for å få penger endrer seg hele tiden. Ut ifra strategi, politisk eller av forvaltningsmessig grunner. Dette gjelder også endringer fra publikum. Dette er et landskap vi må manøvrere i og lære bort til studentene våre og da er det en klar fordel å være i dette landskapet selv, utdyper Vanebo.
Dette er Arild Tryggestad helt enig i.
—Det er veldig verdifullt å ta med de jobbene jeg gjør ute i bransjen inn i undervisningen. Jeg har f.eks. jobbet med å klippe en kortfilm og da har jeg vist arbeidet mitt frem for studentene i tre stadier og vi har sammen tatt et dypdykk i analyse av dette arbeidet. Studentene får på denne måten en verdifull innsikt i hvordan man jobber med dagsaktuelle produksjoner. Det er på denne måten vi holder oss relevante for studentene, forteller Arild.
Andreas hiver seg på. Lener seg frem over bordet og overdøver både Maria Menas «Home for Christmas» liflige toner fra en litt sprakende høyttaler og sine to kollegaer.
— Komplementerende synergier! utbryter han. Det gir deg en syklus som fagperson. Jeg kan undervise fordi jeg skaper, og jeg kan skape fordi jeg selv lærer av å lære bort til andre.
Dessuten er vi del av et universitet som er i utvikling og proaktiv for våre fag. Universitetet ser blant annet på muligheten for å flytte våre fagmiljøer til byen. Det vil innebære et tettere samarbeid med regionale aktører i bransjen. Så det er mange som drar nytte av dette økosystemet, smiler Dreyer fornøyd. Han får anerkjennelse av sine to kollegaer.
—Som jeg skulle ha sagt det sjøl, ler Camilla.
Om prosjektene
Herlig film har fått utviklingsstøtte til kinodokumentaren om Torstein Lerhol.
Som tidligere fokuserer Herlig Film på hverdagsfortelling. Samtidig er det viktig å gi folk som ikke har en tydelig stemme i samfunnet en stemme. Sist var det demens med kinofilmen «Vær her» nå er det fokus på funksjonsvariasjoner og hva slags begrensinger eller kanskje fordeler dette kan gi. Hva vil de si å være menneske i verden, reflekterer Camilla.
Arild Tryggestad har fått utviklingstilskudd både fra Lillehammer kommune og også fra NFI til fiksjonsfilmen «Ufo» en spillefilm for barn.
-Nå som vi har fått et ja, er det lettere å gå videre med prosjektene fordi noen andre har trodd på prosjektet og er villig til å støtte det, sier en fornøyd Arild Tryggestad.
Så mens potetene putrer og ribba forhåpentligvis får perfekt svor kan julen på TV-skolen ringes inn vel vitende om at det kun blir en liten pause før det skal produseres nye filmer i regionen.