Første sesong av NRKs Nødsamtaler kom i fjor vår, den andre like før jul og den tredje lanseres 20. februar.
Heidi Linde har skrevet manuset. Hun er forfatter og førsteamanuensis ved Den norske filmskolen, der hun er hovedlærer for manus-studentene.
Nødsamtaler er en spennings- og dramaserie fra innsiden av en 113-sentral. Der jobber sykepleieren Lea, spilt av Ada Eide. Serien følger Ada gjennom samtaler med innringere om dramatiske situasjoner og mer trivielle samtaler med kollegene på sentralen.
Research på sentralen
For Heidi Linde startet det hele med et prosjekt på filmskolen i 2021, der studentene på manus- og lydlinja gikk sammen om et prosjekt. Linde kom i kontakt med lyddrama-avdelingen i NRK, som da syslet med tanken om å gjøre en norsk versjon av den prisbelønte BBC-serien Life Lines.
Det har til nå blitt 18 episoder over tre sesonger.
Første sesong vant Nordic Radio Drama Prize i sterk konkurranse med det beste av nordisk lyddrama og ble nominert til Prix Europa, de europeiske kringkastingsselskapenes pris.
– Heidi Linde skriver god dramatikk og har hjertet med seg i det hun formidler. Nettopp disse egenskapene er utrolig viktige i denne serien hvor vi ønsker nå et publikum som kanskje ikke har kjennskap til lyddrama som sjanger, sier leder for NRK Lyddrama, Gunhild Nymoen.
.jpg)
– Vi avviker ganske mye fra den britiske originalen og jeg har gjort mye egen research, sier Heidi Linde.
Hun forteller om mange samtaler med ansatte på AMK – Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral – i arbeidet med manuset.
– Jeg ble veldig imponert over de som jobber der. Det er alle mulige mennesker i en pressa situasjon som ringer inn. De møter disse mennesker med akkurat den samme respekten, oppmerksomheten og omsorgen.
Så ble erfaringene til et manus, spilt inn i NRKs tradisjonsrike radioteaterstudio.
Dramatiske historier
I serien må Lea håndtere dramatiske historier – alt fra fødsler og fylleskader til selvmordsforsøk og overgrep. Et barn ringer inn fordi moren har fått diabetesanfall, andre ringer om partnervold.
– En av grunnene til at jeg liker idéen og det vi har laget så godt, er muligheten til å si noe gjennom den enkelte casen om verden i dag, om tida vi lever i, om samfunnsmessige forhold.
Hele verden kommer inn til Lea der hun sitter ved et skrivebord.
– Det kan høres litt tungt og krevende ut, men jeg tror det kan oppleves morsomt og underholdende fordi vi kombinerer det med Leas hverdag og trivialiteter i hennes liv, sier førsteamanuensen ved Den norske filmskolen ved Universitetet i Innlandet.
Lærerikt å jobbe med lyd
En gang var lyddrama stort, den gang da folk benket seg foran radioen for å få med seg Kringkastningens radioteater. Radioteatret ble lagt ned i 2021, men har gjenoppstått som lyddrama-podkaster.
– Vi tror det er en sjanger som vil bli oppdaget av stadig nye lyttere, og forhåpentligvis vokse og utvikle seg videre, sier Nymoen i NRK.
Heidi Linde sier sjangeren krever andre grep enn hun er vant til som romanforfatter og manusforfatter for tv og film.
– Det spesielle ved lyddrama er jo at publikum ikke ser. Da må man forklare, men helst på en noe mer subtil måten enn ved å si: "Hvorfor vifter du med en pistol rett mot meg?". Det er viktig å unngå overforklarende replikker, sier Linde.
Studentene lærer om lyd
Førsteårsstudentene på manus og lyd på Filmskolen har nå for tredje gang et kurs der de besøker NRK og produserer egne lyddrama. Det bidrar til bedre forståelse av hverandres fagfunksjoner, mener manuslæreren.
Også for egen del har hun lært mye av å jobbe i denne sjangeren.
– Det er en flott påminnelse om alt som kan fortelles med lyd. Det har jeg mye bruk for når jeg skriver for film og tv. Vi tenker at alt må sies eller forklares, men veldig mye kan fortelles gjennom lydbildet.
Kontaktinfo:
