– Vi vet mye om hvordan menneskelig aktivitet påvirker dyrelivet i fredstid, men langt mindre om hva som skjer når et område plutselig blir preget av krigshandlinger. Tsjernobyl ga oss en unik mulighet til å studere dette, sier Heurich.
Heurich er ansatt ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB), institutt for skog og utmarksfag.
Ville dyr endret døgnrytme
Ved hjelp av kamerafeller dokumenterte forskerne hvordan arter som hjort, rådyr, rev og villsvin endret aktivitetsmønstre under okkupasjonen.
Observasjonene viste at ulike arter reagerte på forskjellige måter.
Noen endret aktivitetsmønstrene sine, for eksempel fra nattaktivitet til mer aktivitet på dagtid, muligens for å unngå perioder med intens militær aktivitet.
Andre arter ser ut til å ha unngått forstyrrede områder helt og flyttet seg bort fra konfliktsonene.
Enkelte arter ble værende og satset på å skjule seg eller redusere bevegelsene sine.
– Disse ulike responsene viser den bemerkelsesverdige atferdsmessige fleksibiliteten hos ville dyr, men de illustrerer også at krig kan endre dyrenes atferd og påvirke hvordan arter bruker leveområdene sine, sier Heurich.
Tilfeldigheter spilte inn
Men det var tilfeldig at denne unike muligheten oppsto. Forskergruppens opprinnelige plan var å undersøke hvilken betydning eksklusjonssonen hadde for bevaringen av store pattedyr og gaupe.
– Så grep historien inn. Kort tid etter at vi hadde vært ute og vedlikeholdt kamerafellene våre, invaderte russiske styrker området på vei mot Kyiv. Dermed dokumenterte kameraene både invasjonen og den påfølgende tilbaketrekkingen av den russiske hæren. Da området var ryddet for miner, hjalp det ukrainske militæret oss med å hente inn kameraene, sier Heurich.
Heurich er ansatt på INN i en stilling på 20 prosent tilknyttet ALB. I tillegg er han tilknyttet Universitetet i Freiburg. Primært jobber han i prosjekter som forsker knyttet til tema som viltøkologi, naturforvaltning og økosystemforskning.
– Det som begynte som et naturvernprosjekt, ble en tydelig påminnelse om at miljøforskning ikke foregår i et vakuum, men ofte påvirkes sterkt av bredere politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk, sier Heurich.
Sentral rolle i et langsiktig forskningsprosjekt
Sammen med dr. Svitlana Kudrenko ledet professor Heurich det internasjonale forskerteamet bak studien, og resultatene har nå blitt publisert i tidsskriftet Science, et meget anerkjent tidsskrift.
Dette blir lagt merke til på Universitetet i Innlandet.
– Dette er en sterk prestasjon og en svært gledelig nyhet for INN. Gratulerer til forfatterne og til fagmiljøet Marco Heurich er en del av! sier Marit Sletmoen, prorektor for forskning og utvikling på INN.
Og hun fortsetter.
– For et universitet er det avgjørende å ha forskere som leverer forskning av høy internasjonal kvalitet. En publikasjon i Science er et tydelig tegn på at våre forskere hevder seg på dette nivået.
Heurich var også veileder for ph.d.-studenten Kudrenko, som er førsteforfatter. Han har også vært veileder for Kudrenko i hennes doktorgradsarbeid, som studien bygger på.
– Den lave menneskelige aktiviteten i området har bidratt til vekst i bestandene av ville dyr og ført til at arter som tidligere var lokalt utryddet, som brunbjørn og gaupe, har vendt tilbake. Også arter som elg, hjort, villsvin og ulv har økt i antall, forklarer Kudrenko.
– Det mest overraskende funnet for meg var å erfare hvor direkte geopolitiske hendelser – som vi vanligvis bare ser på tv – kan påvirke våre egne liv og vårt eget arbeid. Vårt opprinnelige mål var å bidra til naturvern i et av Europas største våtmarkssystemer langs grensen mellom Belarus og Ukraina. Men prosjektet ble raskt viklet inn i en rekke politiske kriser, sier Heurich.
Forskningen inngår i et langsiktig prosjekt i Tsjernobyl-sonen som startet flere år før krigen i Ukraina.
Heurich har vært en del av den faglige utviklingen av prosjektet over tid, og har bidratt til å forme forskningsspørsmålene og den overordnede tolkningen av funnene.
Tsjernobyl som unikt forskningslaboratorium
Tsjernobyl-sonen, som dekker et område på 2 600 kvadratkilometer, har siden atomulykken i 1986 utviklet seg til et av Europas største og best bevarte naturområder.
I løpet av de siste tiårene har området blitt et fristed for en rekke arter som har gått tilbake eller forsvunnet fra mange andre deler av kontinentet.
Fraværet av mennesker har gjort området til et viktig referanseområde for forskning på naturens tilbakegang og gjenoppretting.
Under den russiske okkupasjonen i 2022, som i dette område varte i 36 dager fra 24. februar til 1.april, ble området igjen utsatt for omfattende menneskelig aktivitet, noe som ga forskerne et sjeldent innblikk i hvordan dyreliv reagerer på plutselige og ekstreme forstyrrelser.
– Et område som hadde fungert som et tilfluktssted for dyrelivet, ble plutselig et landskap formet av krig. Dyrene ble utsatt for et enestående nivå av menneskelig forstyrrelse og måtte tilpasse atferden sin for å overleve, sier Heurich.
Fakta om studien
- Publisert i tidsskriftet Science
- Basert på kamerafelledata fra Tsjernobyl-sonen før, under og etter okkupasjonen i 2022
- Undersøker atferd hos blant annet hjort, rådyr, rev og villsvin
- Er del av et internasjonalt samarbeid innen viltøkologi og naturforvaltning