Emnet er et eksempel på hvordan utdanningsinstitusjoner kan dele ansvar og ressurser for å møte behovet for spesialisert kompetanse i laboratoriemedisinske fag.
Tok studiet i 2022
Sylvi Nilsen gjennomførte pilotering av emnet ved HVL i 2022. Nå jobber hun på labben ved Elverum sykehus. I døgnet analyserer hun og kollegene opp mot 1000 hematologiprøver.
– Jeg har hatt stort faglig utbytte av studiet og stoler enda mer på mine egne vurderinger. Nå bruker det jeg har lært aktivt i vurdering av prøver. Jeg forstår bedre når jeg skal be om bistand fra leger eller andre fagpersoner, og når jeg kan håndtere vurderingene selv, sier Nilsen.
Leema Gulyar har som Nilsen også fullført emnet, våren 2025. Hun var ferdigutdannet bioingeniør i 2023, og har siden hatt fast jobb i Kongsvinger der hun jobber som bioingeniør på medisinsk biokjemi & blodbank. Hun har også vært vikar for fagbioingeniør i Hematologi-seksjonen.
– Vikarstillingen dannet noe av grunnlaget for at jeg tok videreutdanning. Jeg ville ha litt mer faglig forståelse og syns faget var veldig nyttig ved at jeg fikk faglig påfyll som var relevant for jobben i den seksjonen. For en som er relativt nyutdannet som meg, var det også nyttig med tanke på at vi lærte om andre analyseprinsipper og analysatorer enn det jeg har brukt på min arbeidsplass, sier Gulyar.
Videreutdanningen i hematologi innen laboratoriemedisin består av 10 studiepoeng, og går på deltid. Emnet er nett- og samlingsbasert med oppstart i januar 2026. Søknadsfristen er 1. november.
Kombinerte jobb med studier
Nilsen, som er utdannet bioingeniør og har jobbet med faget siden 1996, fikk for noen år siden stillingen som overingeniør på seksjon for hematologi, koagulasjon og blodgass ved Sykehuset Innlandet.
At studiet går på deltid over nett gjorde at hun da kunne kombinere jobben med relevante studier.
– Det ga meg trygghet i faget og gjorde meg oppdatert. Man blir jo aldri ferdig med å lære – hematologi er et levende og stort fag. Jo mer du kan om faget, jo mer interessant blir det, sier Nilsen.
Utviklet for bioingeniører og helsepersonell
Emnet er utviklet for bioingeniører og annet helsepersonell som ønsker oppdatert kunnskap innen hematologi – et fagområde som fokuserer på blodets dannelse, funksjon og patologiske tilstander. Analyseteknikker, svarvurdering og diagnostiske prosesser er blant temaene som emnet retter oppmerksomheten mot.
– Samarbeidet mellom INN og HVL har vært avgjørende for å kunne etablere dette tilbudet. Vi har bygd det opp sammen, og ved å kombinere fagmiljøenes kompetanse, pedagogisk erfaring og laboratorienes behov, har vi utviklet et emne som er akademisk robust og relevant for arbeidslivet, sier studieprogramansvarlig Elisabeth Ersvær.
– Det viktigste er at studiet har gjort meg i stand til å fange opp konkrete ting i jobbhverdagen, noe som er svært nyttig og verdifullt for pasientene våre. Jeg har for eksempel hatt konkrete situasjoner der jeg har oppdaget alvorlige avvik i blodprøver som legene ikke hadde mistenkt, slik at vi fikk satt inn tiltak umiddelbart. Da ser man hvor viktig det er å ha den faglige tyngden til å fange opp slike ting, sier Nilsen.
Gulyar sier at hun takket være videre videreutdanningen har blitt mer trygg på seg selv og egne avgjørelser angående svarutgivelse ved hematologiseksjonen.
– Jeg er bioingeniør som går i turnus, og her i Kongsvinger har vi alenevakter, noe som betyr at vi må kunne alle seksjonene. På natt er vi alene på vakt og må dermed ha kontroll på alle seksjonene, sier Gulyar.
Alternerende samarbeid med HVL
Mens piloten av emne ble gjennomført ved HVL, skal de to utdanningsinstitusjonene nå bytte på å tilby det gjennom et alternerende samarbeid.
Emne tilbys som et videreutdanningstilbud ved INN, og kan også velges inn som et emne på master i bioteknologi. Det retter seg først og fremst mot deg som jobber i helsevesenets laboratorier som bioingeniører, men passer også godt for deg som ønsker å jobbe på andre laboratorieområder.
– Studiet er tilgjengelig for søkere over hele landet og fleksibiliteten gjør at det er mulig å gjennomføre i kombinasjon med jobb, sier Ersvær.
– Jeg tror videreutdanningen passer både for nyutdannede og de med erfaring. For de som er ferske, kan det bidra til å bygge trygghet og motivasjon til å bli værende i laboratoriefaget – og det trenger vi, for rekruttering er en utfordring, sier Nilsen.
Fakta om masteremne:
- Nett- og samlingsbasert
- 10 studiepoeng
- Kan inngå som emne i master i bioteknologi