English version of this page

På sporet av reven

26 internasjonale studenter leter etter spor av rev. Det gjør de for å kartlegge hvilken effekt vindkraftanlegg i skogen har på dyrelivet.

Student på truger på snøen i skogen

De 26 utvekslingsstudentene la ut på truger på jakt etter revespor, som en del av forskningsprosjekt de bidrar til. Her Clémence Demeilliers fra Frankrike (foto: Petra Kaczensky, INN).  

Av Erlend Moe, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 19. mars 2025 14:22 - Sist endret 24. mars 2025 13:39

Vindkraft er omdiskutert. Blant annet er det bekymring for dyrelivet ved vindkraftverkene.

Vindturbinene på Kjølberget ((foto: Barbara Zimmermann, INN). 

Nå er forskere fra Institutt for skog- og utmarksfag ved Universitetet i Innlandet i gang med å samle inn mer kunnskap om konsekvensene for skogsfugl ved Kjølberget vindkraftverk i Våler.

Her ble 13 store vindturbiner reist i 2021. Hver av dem er 145 meter høy med en rotordiameter på 150 meter.

Ett av spørsmålene forskerne vil ha svar på er hvordan anlegget påvirker rødreven.

Kan nye veier og snøskuterløyper gjøre at de har lettere tilgang til området om vinteren slik at det blir flere rever som spiser flere skogsfugler?

På tur til Kjølberget

Det er tidlig morgen når 26 internasjonale studenter setter seg på bussen på Evenstad med kurs mot Kjølberget.

Studentene er fra Nederland, Frankrike, Tyskland, Japan, Sør-Korea, Spania og Sveits. 

Det har snødd litt natta før, noe som er dårlige nyheter når de skal finne dyrespor.

Likevel, under ledelse av førsteamanuensis Torfinn Jahren og masterstudent Tuur Vanmechelen, setter studentene i gang med å lete etter spor av rødrev.

Studenter ser på GPS
Clémence Demeilliers fra Frankrike og Isabel Splittgerber fra Tyskland får opplæring i bruk av GPS-sporeren (foto: Petra Kaczensky, INN). 

De deler seg i ti grupper. Hvis de finner noen spor, skal de følge dem og registrere bevegelsene med en GPS-sporer.

Spor i snøen
Studentene fant raskt revespor (foto: Petra Kaczensky, INN). 

Clémence fra det franske universitetet France AGRO3 har vært på ERASMUS- utveksling i Norge siden januar.

– Jeg har aldri i mitt liv gjort noe slikt før, forteller hun.  

Det tar ikke lang tid før de finner de første sporene av en rødrev som har gått i området i morgentimene, etter at det sluttet å snø.

Målet med det hele er å registrere alle detaljer i bevegelsesmønsteret. Går dyrene i snøen inne i skogen eller foretrekker de brøyta skogsbilveier? Er det tegn til at de jakter eller hviler? Hvor lange steg tar de?

I tillegg samler studentene inn avføring fra revene, som skal DNA-analyseres for å kartlegge enkeltindivider som oppholder seg rundt vindkraftanlegget.

 

Forskerne bruker også viltkameraer for å overvåke bestanden av vilt i området. 

Det er vel kjent at rødreven trives i nærheten av mennesker og er god til å tilpasse seg. 

– Hvis nye skogsbilveier og skuterløyper viser seg å ha en positiv effekt på rødreven, slik det kan være grunn til å tro, så er det dårlige nyheter for storfugl og orrfugl i området, sier Torfinn Jahren, førsteamanuensis og leder for prosjektet. 

Vet lite om skogens fugler

Det har vært forsket en del på vindkraftanleggenes påvirkning på fugl ved kysten og på fjellet, men det finnes relativt lite informasjon om skogsfugl.

Jahren foran en gruppe studenter
Førsteamanuensis Torfinn Jahren instruerer studentene (foto: Petra Kaczensky, INN).  

Gjennom det ti år lange prosjektet skal forskerne undersøke både korttids- og langtidseffektene på fuglene i Kjølberget.

– Det er et stort og omfattende prosjekt fordi vi får mulighet til å samle inn data gjennom ti år. Det er uvanlig, forteller Jahren.

Dette er den andre vinteren de jobber med prosjektet.  

De merker individer av storfugl og orrfugl for å overvåke arealbruk, overlevelse og reproduksjon. De søker i områdene rundt turbinene etter døde dyr som har kollidert med stolpene eller selve propellen. Og så overvåker de altså, som et sideprosjekt, rødrev-bestanden. 

Prosjektet er finansiert av Austri vind, selskapet som driver Kjølberget vindkraftverk, og har en budsjettramme på mellom åtte og ti millioner kroner.

Selskapet sier i denne artikkelen at de har gått inn i prosjektet fordi de ønsker mer kunnskap og et godt grunnlag for utvikling av eventuelle avbøtende miljøtiltak.

De første resultatene skal publiseres i 2027 eller 2028. 

Studenter involvert 

Flere studenter får være med på prosjekter. Det gir forskerne mulighet til å samle inn mer informasjon enn de ellers ville klart, og det gir studentene verdifulle erfaringer. 

– Vi prøver å ta med studentklasser så mye vi kan. Det er vår styrke her på Evenstad at vi har nærhet til naturen. De får viktig praksis ved å være med på forskningsprosjekter og samle inn data utendørs.  

Studenter i snøen ved stor stein
Hit, men ikke lenger. Sporene ledet til en hule under en stein (foto: Petra Kaczensky, INN).  

Clémence Demeilliers og Isabel Splittgerber fulgte sporet helt til en stor stein. Der gikk ikke sporet lenger. Trolig var det rødrevens hi. 

– Vi så etter reven, men den lå godt gjemt under steinen, sier Clemence. 

Hun sier det var en spennende opplevelse. 

– Det var veldig interessant å lære mer om rødreven og hvordan den oppfører seg. Det var også interessant å lære mer om hvordan forskere jobber.  

Kontaktpersoner:

Bilde av Torfinn Jahren
Førsteamanuensis
E-post
torfinn.jahren@inn.no
Telefon
+47 62 43 08 47
Bilde av Petra Kaczensky
Professor
E-post
petra.kaczensky@inn.no
Telefon
+47 61 28 75 10

Studér hos oss: 

Emneord: studenter, feltarbeid, utmark, utmarksfag, forskning