Krig, klimaendringer og pandemi minner oss om betydningen av matsikkerhet, innledet instituttleder Micael Wendell ved arrangementet Matsikkerhet i en urolig verden på Blæstad mandag kveld.
For hva gjør vi hvis vi, i en krisesituasjon, ikke lenger har tilgang på importert mat?
Det var Institutt for jordbruksfag som arrangerte debattmøtet for å sette søkelyset på forskning på matproduksjon og beredskap.
Rundt 35 interesserte sjeler hadde tatt turen til Blæstad ved Hamar, midt i et av Norges viktigste jordbruksområder.
Ikke bare-bare
Matsikkerhet henger blant annet sammen med vår evne til å produsere vår egen mat her i Norge, uten å være prisgitt at de internasjonale forsyningslinjene fungerer.
I dag har Norge en selvforsyningsgrad på 39-45 prosent, litt avhengig av hvordan man regner.
Det politiske målet nå er at vi skal komme oss opp på 50 prosent innen 2030. Det er ikke bare-bare å nå det målet, sa Christian Anton Smedshaug. Han er daglig leder i AgriAnalyse og holdt det første innlegget.
– Hvis folk hadde drukket melk og spist poteter og fisk hadde dette gått bra. Men de vil ha noe annet på bordet, og da blir selvforsyningen der etter.
Noe kan gjøres
Smedshaug pekte på tre områder som vil ha betydning for å øke norskandelen.
Det ene er å øke andelen norsk fôr i kjøttproduksjonen, altså at en mindre andel er importert, ofte soya-basert kraftfôr.
Det er også potensial for å øke norsk grøntproduksjon. I dag importerer vi mye frukt og grønt.
Men viktigst mener han det er at mer av kornarealene der det i dag produseres dyrefôr brukes til korn som skal spises av mennesker.
Under Den kalde krigen hadde Norge beredskapslagre for matkorn. Det har vi ikke lenger. Men nå er det politiske målet at vi igjen skal bygge opp slike, for å sikre mat til befolkningen i en krisesituasjon. Spørsmålet er hvordan.
Forskeren fra AgriAnalyse minnet også om potetens muligheter i Norge, som en viktig proteinkilde det er mulig å dyrke over hele landet.
Skog og fjell som ressurs
Utmarka er en viktig del av vår totale beredskap i Norge, mener Universitetet i Innlandets førsteamanuensis Morten Tofastrud. Er det noe vi har mye av i Norge så er det utmark, med bær, sopp, fisk, vilt og som matfat for husdyr.
Samtidig er utmarka og beitenæringa under press, på grunn av utbygginger og dårlig økonomi.
– Utmarka må innlemmes i beredskapen rundt matsikkerhet. Vi må ha en plan for å sikre at den fortsatt er en ressurs inn i framtida. Det gir seg ikke helt sjøl, og det kan ikke være bare opp til bonden å sørge for dette, advarte Tofastrud under sitt foredrag.
Stor pengebinge til liten nytte
Det er ikke sånn at om vi er rike nok så kan vi kjøpe oss matsikkerhet i enhver situasjon, innledet Nils Vagstad fra NIBIO. I dag støtter vi oss på internasjonal handel, men hvis forsyningslinjene kollapser så er det ikke sikkert vi kan kjøpe oss ut av det.
Han la vekt på at et bærekraftig landbruk må tilpasses de ressursene vi har tilgjengelig her i landet. Den norske landbruksmodellen er godt rigget for å være bærekraftig og bidrar til å gjøre Norge tryggere, mener han.
Samtidig uttrykte han bekymring for at vi nå kan stå foran det han kalte en «omfattende, utilsikta strukturrasjonalisering», med nedlegging av gardsbruk rundt i landet.
– Bøndene har en viktig samfunnsrolle når vi snakker om totalforsvar og beredskap. Den rollen må anerkjennes, sa Vagstad.
Under Forskningsdagene 2025 er det arrangementer mange steder i Innlandet. Se hele programmet her.