– God beredskap starter i åkeren

Vi møter bachelorstudentene Oda Torgersbråten og Emil Habberstad en litt grå og overskyet julidag i Stange. Det er her Habberstad tilbringer store deler av sommeren.

Til daglig studerer han landbruksteknikk på Blæstad, men som forpakter på en gård får han i tillegg relevant arbeidserfaring før han fortsetter med studiene til høsten. Torgersbråten studerer agronomi på samme sted.

Økende trend i Innlandet

Mens åkerbønner frem til de siste årene primært har blitt brukt som dyrefor, har dyktige planteforedlere utviklet gode sorter som kan dyrkes og brukes til mat.

Det sås med store såmaskiner om våren, og så høstes de med skurtresker når de er tørre og modne om høsten, akkurat som med erter. Habberstad mener stadig flere bønder satser i denne retningen.

– I år er det veldig mange flere som har spesielt erter, men også åkerbønner her i nærheten. De har fått opp øynene for at det er viktig å gjøre det, og her på flatbygdene er vi heldige siden omgivelsene passer godt til å dyrke åkerbønner, sier Habberstad.

Vil bruker åkerbønner til å øke selvforsyningsgraden

Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat til egen befolkning. I 2023 ble det av Landbruks- og matdepartementet rapportert om 44 prosent selvforsyningsgrad i Norge, mens målet til Stortinget og regjeringen er å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent.

– Åkerbønner og erter er utmerkede matråvarer og eksempler på hva vi bør dyrke og spise mer av i fremtiden. Gjør vi det, så øker vi norsk selvforsyning, og utslippene av klimagasser fra jordbruket vil reduseres betraktelig, sier Cottis.

Charlotte Forsberg er prosjektleder i Klimasmart landbruk Østfold, som siden 2014 har jobbet i Østfold fylkeskommune med å gjøre landbruket i regionen mer bærekraftig – både for klima og økonomi.

– Skal vi øke selvforsyningsgraden, må vi ta hele ressursgrunnlaget i bruk. Det handler om alt fra å spise bygg og havre i stedet for importert ris, ta i bruk hele dyret, til å ta i bruk kornsiloer på gårdbruk til lokal lagring av bønner og korn, sier Forsberg.

Matberedskap og ressursutnyttelse mener hun har fått økt oppmerksomhet de siste årene, også i prosjektet. Hun er spesielt opptatt av at vi må tenke bredere enn bare matsvinn.

– Vi snakker mye om maten som folk kaster, men den tapte maten er egentlig den som aldri når butikken. Det kan være poteter som er for store eller små, eller mathvete som ikke oppfyller alle de tre kvalitetskravene fra bakeriindustrien, sier Forsberg.

Forsberg trekker frem et eksempel fra 2024. Da laget prosjektet en egen utstilling viet «tapt mat» på landbruksmessen Markens Grøde i Rakkestad, der blant annet hummus av åkerbønner. Syltetøy laget av frukt som ellers ville blitt destruert ble servert og hønsefrikase ble også servert. 

– Urovekkende sårbar matberedskap

Vi beveger oss vekk fra åkerne i Stange til den pensjonerte generalløytnanten Robert Mood.

Han har fortsatt et stort engasjement for Norges totalberedskap, og mener matberedskapen i Norge totalt sett er urovekkende sårbar.

– Ikke først og fremst på grunn av volumet vi produserer, men på grunn av «just in time» konseptet, og at vi har gjort oss helt avhengige av avgjørende innsatsfaktorer fra utlandet, sier Mood.

Verden ser i dag veldig annerledes ut enn for bare noen år siden, noe som også har betydning for vår matberedskap. Den er ikke lenger forutsigbar og stabil, men med flere konfliktlinjer.

Russlands krigføring i Ukraina omtales jevnlig som krigen i matfatet, og viser til at Ukraina er en av verdens største eksportører av hvete og mais, og ofte beskrives som Europas kornkammer.

På Gazastripen blir mennesker drept mens de venter i kø på mat og nødhjelp, mens den tidlige hetebølgen i Sør-Europa i sommer også kan ha betydning for jordbruket i de rammede landene, og i år trolig vår import av blant annet grønnsaker fra Spania.

Klimaendringene gjør størst skade i land i sør, fra Spania og hele veien ned til Sør-Afrika. Og det inkluderer også Brasil, Mellom-Amerika og sør-Texas. Her produseres mye av maten vi spiser, inkludert mye av dyreforet vi importerer.

– Matberedskap er viktigere enn noen gang

Mood mener vi lurer oss selv om vi ikke innser at henholdsvis USA, Europa og Russland, samt Vesten og Kina er på kollisjonskurs.

– Det er viktig å håpe på det beste, men vi svikter hvis vi ikke samtidig forbereder samfunnet på det verste. Kombinasjonen av svak totalberedskap, høy nasjonal sårbarhet og en verden på stø kurs mot større konflikter, gjør matberedskap viktigere enn noen gang, sier Mood.

– Uten mat og vann duger heltene fortsatt ikke, så totalberedskap starter i åkeren hos bonden, sier Mood.

En av de store fortrinnene ved åkerbønner er at det som belgvekst kan utnytte nitrogen fra lufta gjennom sin symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

– Det er en proteinrik bønne som klarer seg uten nitrogengjødsling, så åkerbønner vil åpenbart kunne være en del av løsningen, sier Mood.

– Åkerbønner og erter er kanskje den mest klimavennlige maten vi kan spise fordi man ikke bruker nitrogengjødsel. Det betyr at vi kan klare oss uten kunstgjødsel og likevel få fine avlinger om en krise skulle oppstå. I tillegg kan de lagres i tjue år, sier Cottis.

Så hvordan vil norsk landbruk og matberedskapen se ut i fremtiden? 

I 2024 kom det nye kostholdsråd, som anbefaler en halvering av forbruket av rødt kjøtt.

– Ennå er vi ikke der at vi må, men den dagen kommer, når vi må spise mer plantebasert, og mindre kjøtt. Ernæringsmessig sett er det bra for oss alle og helsen vår. Vi må komme i gang, mener Cottis.

Forsberg mener Innlandet har forutsetninger for å være en pådriver i det klimasmarte landbruket, blant annet gjennom studietilbud som agronomi og landbruksteknikk, som hun beskriver som avgjørende for fremtidens matproduksjon.

– Jeg er oppriktig bekymret for hvem som skal produsere maten vår i fremtida. Det er bær- og grønnsaksbønder som gir seg i vår region, mindre gårder som avvikler, og derfor er det mer viktig enn noen gang at vi har et utdanningstilbud som gjør det attraktivt og mulig å satse bredt på landbruk og matproduksjon, sier Forsberg. 

– Drømmen min er å være heltidsbonde og nå tar jeg utdannelse for å få flere ben å stå på. Så tror jeg det i fremtiden er viktig å se på helheten. Klimatiltakene må være lønnsomme for oss bønder over tid, og da må det gis støtte for at det skal skje. Det er heller ikke like gode vekstvilkår for åkerbønner overalt og vi kan ikke bytte ut kua med åkerbønner, men må finne den riktige balansen, sier Habberstad.

Cottis har undervist både Torgersbråten og Habberstad i emnet landbruk, miljø og samfunn, som de har hatt stort utbytte av.

– Det er et emne som virkelig får oss studenter til å tenke og reflektere. Er måten vi gjør ting på i dag egentlig riktig? For min egen del ønsker jeg å bidra til at utviklingen i landbruket går i riktig retning, kanskje som yrkesfaglærer en vakker dag, sier Torgersbråten.