Emma Kvalsund Myrseth har tatt med seg flyttelasset fra Fosnavåg i Herøy til Lillehammer. Om få dager skal hun begynne på bachelor i spesialpedagogikk.
For mange studenter, kanskje også Emma, er det under flyttingen at alvoret virkelig synker inn.
– Livet blir annerledes nå, fordi jeg må klare meg mye mer på egenhånd. Jeg har hatt en fin overgang fra folkehøgskolen, men jeg tror likevel det blir veldig mye nytt, med nye utfordringer og en litt annerledes struktur på hverdagen. Samtidig ser jeg fram til det, sier Emma.
Ingrid Bråthen-Holtan er også i ferd med å flytte. Hun skal studere til å bli grunnskolelærer for 1.-7.trinn ved studiested Hamar.
– Jeg valgte Hamar fordi det ligger ganske nær Lillehammer. Jeg hadde heller ikke noe stort behov for å studere i en storby. I tillegg kjenner jeg flere som har studert her, og jeg har bare hørt positive ting om både Hamar som studiested og lærerutdanningen.
Rekordmange fikk tilbud om studieplass
Emma og Ingrid er langt i fra alene om å ta steget inn i høyere utdanning. Rekordmange 8210 søkere fikk i sommer tilbud om studieplass ved Universitetet i Innlandet (INN) – drøyt 700 flere enn i fjor.
For de helt nye studentene innebærer studiestarten mye mer enn nye fag og forelesninger. I likhet med Emma og Ingrid har mange andre flyttet hjemmefra, skal finne sin plass i et nytt miljø og få mer ansvar for sin egen hverdag.
Emma har lenge visst at hun ønsket å studere. Det vanskeligste var å finne ut hvilken retning hun skulle velge.
Valget falt på spesialpedagogikk, noe som har en naturlig og personlig forklaring.
– Jeg valgte spesialpedagogikk fordi jeg har lyst til å hjelpe andre som er i en lignende situasjon som meg, spesielt barn. Jeg har selv nedsatt hørsel og bruker høreapparat. Da jeg var liten, fikk jeg aldri den tilretteleggingen og veiledningen jeg trengte, og foreldrene mine fikk også minimalt med informasjon. Derfor ønsker jeg å bidra til at andre som trenger hjelp, faktisk får den.
– Siden midten av videregående har jeg ønsket å bli lærer. Jeg vil være en betydningsfull og trygg voksen for barn, samtidig som jeg ønsker å lære bort noe og følge elevenes faglige utvikling, sier Ingrid.
Valgte et mindre miljø
At Emma havnet på Lillehammer, var heller ikke tilfeldig.
– Jeg trives best i litt mindre miljøer, der det ikke skjer altfor mye rundt meg. Jeg synes det er lettere å komme i kontakt med folk. Så er det et pluss med fine omgivelser, sier Emma.
Selv om Ingrid ikke flytter like langt hjemmefra, venter det mye nytt også for henne. Men etter et år i Forsvaret føler hun seg godt forberedt.
– Der lærte jeg mye om selvstendighet, samarbeid og det å stå i utfordrende situasjoner. Jeg er mest spent på hvem jeg skal studere med, og om jeg vil finne noen jeg trives og vil bli venn med, sier Ingrid.
Forventningene til studentlivet er store. Emma håper studiet skal utvikle henne både faglig og sosialt, men ligger ikke skjul på at overgangen også gjør henne nervøs.
17. august var det studiestart for dem begge to.
– Jeg har gledet meg til å bli student. Studentlivet har alltid sett veldig fint ut – spesielt dersom man velger noe man virkelig brenner for. Samtidig, hvis jeg skal være ærlig, gruet jeg meg litt til studiestart også. Det er mye å sette seg inn i og mange nye inntrykk, sier Emma.
Før studiestarten var hun særlig spent på de praktiske og sosiale sidene ved studentlivet.
– Jeg er mest spent på hvordan jeg vil klare meg i forelesningene, om jeg finner fram til alle rommene og om jeg kommer til å trives både sosialt og på selve studiet.
– Helt ærlig tror jeg ikke alt blir så annerledes. Den største forskjellen blir at jeg får mer ansvar for min egen hverdag og læring. Jeg tror også at jeg kan bli overrasket over hvor mye pensum det faktisk er forventet at man leser, sier Ingrid.
Flyttet langt hjemmefra
Mens Emma og Ingrid prøver å finne sin plass som nye studenter, har Troy Herregården en litt annen rolle ved årets studiestart.
Han flyttet fra Arendal til Rena i fjor sommer. Før det, hadde han tatt fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget og arbeidet i tre år i fylkeskommunen.
På Rena begynte han på årsstudium i organisasjon og ledelse. Han trivdes så godt at han søkte seg videre til bachelor i ledelse, digitalisering og sikkerhet.
I høst har han vært fadderleder og kjenner igjen mye av usikkerheten hos dem som kommer til campus for første gang.
– Jeg var livredd den første uka som student. Da forelesningene startet, var jeg usikker på omfanget og følte meg helt blank. Jeg lurte på om dette egentlig var noe for meg. Men jeg ga det noen forsøk, og etter hvert var det som om noe klikket på plass, sier Troy.
For Troy var det nære og tette miljøet på Rena viktig. Han opplevde at det tok kort tid å bli kjent med andre studenter, og at tilhørigheten ble forsterket gjennom fadderuka.
Nå er han med på å skape den samme tryggheten for årets nye studenter.
– De første ukene er trolig de viktigste. Det er da man knytte nye bånd, få noe å snakke med andre om og danner seg et førsteinntrykk av studiestedet. Mitt råd er å delta på det man kan. Da øker sjansen for at man treffer noen, sier Troy.
For Emma har overgangen til høyere utdanning handlet om å våge å stå i det ukjente. På dag to ved INN ble hun gjennom ulike bli-kjent-aktiviteter litt kjent med kullet sitt.
– Jeg føler at jeg sakte, men sikkert finner meg til rette. Jeg var så klart nervøs før studiestart, men det har vært veldig overkommelig og jeg føler at jeg landet på rett studium. Det går også veldig fint sosialt, noe jeg var veldig spent på hvordan kom til å gå, sier Emma.
Studiestarten som lærerstudent på Hamar beskriver Ingrid som mye bedre enn hva hun hadde sett for seg. Allerede den første uka begynte hun å fylle sin plass i kullet, og få uker etter studiestart har hun fått flere gode venner.
– Jeg har hatt det helt herlig. Opplegget under fadderuka på var kjempemorsomt, og jeg føler at jeg har knyttet bånd som vil vare hele studietiden. En god del informasjon, men alle står i det sammen, sier Ingrid.
– Jeg vet at jeg har tatt det rette valget for meg selv, og nå merker jeg at hverdagen er i ferd med å gå seg til. Og så er det godt å vite at det bare er en telefonsamtale hjem, sier Emma.
