Bedre faglig og sosialt læringsmiljø ved INN

– Studiebarometeret er en nyttig temperaturmåler for kvalitetsarbeidet vårt. Samtidig så avdekker det ikke alt og ikke alle tiltak vil nødvendigvis omfattes av spørsmålene. Det er viktig at vi snakker med studentene våre og tar utgangspunkt i de opplevde utfordringene for å vurdere eventuelle tiltak for å kunne gjøre studiekvaliteten enda bedre, sier prorektor utdanning, Stine Grønvold.

Det er flere positive trekk ved årets tall for Universitetet i Innlandet. Det faglige og sosiale læringsmiljøet går opp med 0,1 sammenlignet med fjorårets tall til 3,7.

Også det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet går opp med 0,2, noe som er blant de største positive endringene sammenlignet med tallene fra 2023.

– Det er gledelig å se at vi har en positiv utvikling. Det faglige og sosiale læringsmiljøet har vi jobbet mye med siden det er viktig for studentene og fagmiljøene våre, sier Grønvold.

Også eget engasjement, organisering av studieprogrammet og tilknytning til arbeidslivet går opp med 0,1 til henholdsvis 3,7, 3,6 og 3,2.

Undersøkelsen indikerer også at studentene våre møter godt forberedt til undervisningen sammenlignet med landsgjennomsnittet.

– At vi har engasjerte studenter er naturligvis gledelig. Tilknytning til arbeidslivet er også noe vi har jobbet for å bli bedre på. At flere av tiltakene har hatt en god effekt tar vi med oss i det videre kvalitetsarbeidet, sier Grønvold.

Fornøyde med bibliotektjenester

I tillegg til overordnede fagområder så er det flere enkeltspørsmål som vurderes i Studiebarometeret. Blant disse utmerker bibliotek- og bibliotektjenester seg positivt med 4.1.

– Bibliotekene på våre studiesteder er viktige tilholdssted og møteplasser for studentene våre, og det er godt å se at det bibliotekene tilbyr verdsettes av studentene. Fysisk læringsmiljø og infrastruktur er et beslektet tema som vi også får relativt bra score på, sier Grønvold.

På det oppsummerende spørsmålet om overordnet tilfredshet med studieprogrammet får INN resultatet 3,8, ned 0,1 fra fjorårets tall.

I tillegg går man ned med 0,1 på vurderingsformer og tilbakemelding og veiledning.

– Oppsummert så er det en overvekt av positive trekk fremfor negative, med små endringer sammenlignet med i fjor. Så har vi på enkelte områder en jobb å gjøre. Vi er ikke fornøyde med alt, og det tar vi på alvor ved å jobbe å følge utviklingen over tid og jobbe med utfordringene på studieprogramnivå, sier Grønvold.

Studiene med mest tilfredse studenter

På studieprogramnivå er det flere studier på tvers av fakulteter og studiesteder som scorer høyt på skalaen. På overordnet tilfredshet kommer disse studiene best ut:

• Bachelor i dokumentar- og TV-produksjon med 4,9
• Bachelor i internasjonale studier med 4,7
• Bachelor i agronomi med 4,7
• Bachelor i Dokumentar- og TV-regi med 4,6
• Master i helsesykepleie med 4,6
• Bachelor i film og audiovisuelle kunstformer med 4,6
• Bachelor i sykepleie med 4,6

– Vi har mange studier med svært tilfredse studenter. På enkelte områder kan fagmiljøene tilknyttet til de ulike studieprogrammene trolig lære av hverandre, så jeg håper at de gode resultatene inspirerer slik at vi på sikt hever kvaliteten ytterligere på studieprogrammene våre, sier Grønvold.