Tiltaksfanen i Navs Modia: Liten løsning – store spørsmål

-Det er ryddig på den måten at alle tiltakene er der, og det er veldig enkelt at du kan få tilgang til alt på et sted.

dame som skriver på tavle

Oversikt over arbeidet gjort i 2024, som er grunnlaget for kartleggingsrapporten. Bilde: Windy Kester Moe

Av Windy Kester Moe
Publisert 23. jan. 2025 14:53 - Sist endret 23. jan. 2025 14:57

Dette sier en Nav-ansatt om den nye løsningen i det digitale verktøyet Modia for å understreke at den kan bidra til forenkling og tidsbesparelser i veiledernes arbeidshverdag. Samtidig kommer det frem at det er mange ulike syn på betydningen av ‘tiltaksfanen’, som skal gi lettere digital oversikt over arbeidsrettede tiltak i Nav.

Sitatet fra den ansatte er hentet fra den innledende kartleggingen i prosjektet «Veiledningsarbeid og Informasjonstilgang: konsekvenser av nye digitale løsninger for forvaltning og bruk av arbeidsrettede tiltak» (forkortet: VIT). Notatet skal gi kunnskap om hensikt, bakgrunn og status for arbeidet med den nye løsningen.  

Last ned notatet ‘Liten løsning – store spørsmål’ (PDF) 

Som tittelen til notatet reflekterer, er den nye løsningen i seg selv relativ enkel: Det er en digitalt tilgjengelig sammenstilling av informasjon om arbeidsrettede tiltak. Den skal gjøre det lettere for Nav-veiledere å få oversikt over aktuelle tiltak for brukere. Likevel er det store spørsmål knyttet til den nye fanen. Disse omhandler for eksempel veilederrollen og hva den skal inneholde, maktrelasjoner og mulige gevinster og ulike type risiko ved digitalisering.

Intervjuer med ulike scenarier

Prosjektgruppen har intervjuet 30 ansatte i Nav, plassert på fra lokale Nav-kontorer, regionsnivå, på fylkesnivå og i direktoratet. Informantene ble presentert for tre ulike scenarier i intervjuene: en tradisjonell, en moderat og en radikal tiltaksfane. I den tradisjonelle løsningen er informasjonen kun rettet mot veiledere. I den moderate versjon (dagens løsning) er informasjon primært rettet mot veilederne, men med en mulighet for å dele med brukerne. I en radikal versjon ville brukerne se akkurat det samme som veiledere.  

modell med fargekoder
Illustrasjon for analyse av intervjudata der grønn er positive konsekvenser, rød negative konsekvenser og gult uklare konsekvenser.

Selv om mange informanter rapporterer at de i utgangspunktet er for åpenhet og myndiggjøring av brukere, er det også en bekymring for at en radikal versjon for noen brukere ville være altfor mye å forholde seg til. En informant sier:

… det er jo mennesker i krevende livssituasjoner når du må inn her og få hjelp av oss. Det er ikke da du er best på å orientere deg i alt som finnes.

Det diskuteres også at en radikal versjon vil kunne endre veilederrollen, i den forstand at de må forholde seg til nye typer spørsmål og nye måter å veilede på. Veilederne var mest bekymret for utfordringer som å ekskludere brukerne som ikke er flinke med digitale verktøy og de som har språkbarrierer. Samtidig forventes det at treffsikkerheten i tiltak kan bli bedre når brukerne for tilgang til informasjon om tiltak som er tilpasset deres individuelle behov:

Generelt tror jeg vi vil bli mer målrettet med veiledningen og tiltakene, og det er jo i bunn og grunn hele poenget, å tilby passende tiltak for den personen, slik at man ikke bommer to ganger og deretter kanskje treffer med nummer tre. Eller kanskje heller ikke da. Det koster oss bare veldig mye (…) både i penger og tid brukt for brukeren. Jeg tror vi vil bli mer i stand til å finne tiltak som er passende for ulike brukere, i det minste er det det jeg håper på.

Litteraturstudien

I tillegg til intervjuene samlet prosjektgruppen inn data ved hjelp av dokumentstudier, og laget en oversikt og gjennomgang av aktuell forskningslitteratur.

Litteraturstudien om digitalisering av velferdstjenester er blitt delt opp i forskjellige tema: konsekvenser for brukere, konsekvenser for ansatte og konsekvenser for organisasjonen. I tillegg har forskergruppen gjort en gjennomgang av litteratur om smidig utvikling i offentlig sektor organisasjoner.

Les mer om litteraturstudien i notatet

Innsikt fra kartleggingen blir brukt i utarbeidelse av en spørreundersøkelse som snart sendes til Nav-kontorer i fire fylker og som skal hente inn mer kunnskap om veiledernes opplevelser av den nye løsningen. I løpet av året skal forskerne også sette i gang med case-studier på Nav-kontorene i Sel, Solør, Gjøvik og Ringsaker.