Dette var utgangspunktet for debatten «Ung og utenfor: Når barnevern, Nav og andre tjenester skal samarbeide» under Arendalsuka 12. august. Arrangementet var i regi av VID vitenskapelige høgskole og tok utgangspunkt i forsknings- og innovasjonsprosjektet «Positive avvik: En innovativ tilnærming til ungt utenforskap» – POSTUT.
Hva gjør de som lykkes?
Prosjektleder Ingjerd Thon Hagaseth innledet med en hilsen fra Team POSTUT: 14 dedikerte forskere fra Universitetet i Innlandet og VID vitenskapelige høgskole, og over 50 medarbeidere og ledere fra Nav, barnevern og psykisk helse i Solør.
Hagaseth presenterte deretter tilnærmingen positive avvik. Den tar utgangspunkt i at noen personer, tjenester eller samarbeidsmiljøer lykkes bedre enn forventet innenfor omtrent de samme rammene. POSTUT undersøker hva de gjør annerledes, og hva andre kan lære av dem.
Kunnskapen utvikles sammen med dem som har skoene på. De ansatte kjenner ungdommene, systemene og handlingsrommet. De unge kjenner sitt eget liv. Begge må være med når utfordringene skal forstås og nye løsninger prøves ut.
Tett oppfølging handler om hele livssituasjonen
Heidi Moen Gjersøe, professor ved VID vitenskapelige høgskole og forsker ved OsloMet, presenterte analyser av hvordan Nav-ansatte i tre kommuner beskriver oppfølgingen av unge.
Et gjennomgående funn er at tett oppfølging ofte favner bredere enn arbeid og utdanning. Muligheten for å komme i jobb eller gjennomføre utdanning avhenger av at også andre deler av livet fungerer godt nok. Arbeid, psykisk helse, rus, økonomi og mestring av hverdagen henger sammen.
Arbeid er fortsatt et sentralt mål. Informantene beskrev hvordan tett oppfølging og relasjonsarbeid brukes for å gjøre arbeid og utdanning mulig. Slik oppfølging kan ta tid, og det er ikke alltid lett å vite hvor lenge en ungdom vil trenge støtte. Kapasitets- og ressursutfordringer i andre deler av hjelpeapparatet kan også gjøre samarbeidet krevende.
Intervjuene viser at oppfølgingen organiseres på ulike måter. Spesialiserte roller med mindre ansvar for ordinær saksbehandling kan gi gode vilkår for tett oppfølging. Samtidig kan nærheten til Navs virkemidler og ytelser gi ansatte et viktig handlingsrom.
Gjersøe avsluttet med et spørsmål som ble tatt med inn i debatten: Skal den brede oppfølgingen forstås som et forstadium til arbeidsinkludering, eller er den en del av selve arbeidsinkluderingen?
Ettervern som overgangsomsorg
Helene Toverud Godø fra VID vitenskapelige høgskole presenterte analyser av intervjuer med unge som får oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 år, og med ansatte i tre barnevernstjenester.
Ettervern skal gi unge som har hatt tiltak fra barnevernet, støtte og oppfølging slik andre unge gjerne får fra foreldrene sine. Selv om unge formelt blir myndige ved fylte 18 år, forsvinner ikke behovet for støtte. Overgangen til voksenlivet skjer over tid.
Funnene viser betydningen av trygghet, kontinuitet og tilgjengelige voksne. Ettervern kan forstås som overgangsomsorg: hjelp med praktiske spørsmål, men også muligheten til å kontakte noen som kjenner historien din, og som står i relasjonen når livet ikke går som planlagt.
Ettervern ble også løftet fram som en form for tidlig innsats. Begrepet forbindes ofte med innsats tidlig i et barns liv, men kan også handle om støtten som gis i starten av voksenlivet. God oppfølging i denne fasen kan gi den unge et tryggere grunnlag for å håndtere bolig, økonomi, utdanning, arbeid og relasjoner.
Tidlig innsats, skreddersøm og sømløse overganger
Etter innledningene fra POSTUT fortsatte samtalen med et panel bestående av kunnskapsdirektør i Nav Yngvar Åsholt, sosial- og eldreombud i Oslo Heidi Merete Rudi og stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen fra Arbeiderpartiet.
Panelet fulgte opp innledningene og diskuterte hvordan oppfølgingen kan tilpasses den enkelte, og hvilken betydning gode relasjoner har. En trygg relasjon kan være avgjørende for å forstå hva den unge trenger, og for å få hjelpen til å virke over tid.
Åsholt var særlig opptatt av tidlig innsats og pekte på ungdomsgarantien som et konkret grep for å gi unge tettere og mer sammenhengende oppfølging.
Rudi løftet fram betydningen av å lytte til den unge og la den unges behov være utgangspunktet. Overganger mellom tjenester er et kjent problemområde. I debatten ble det derfor reist spørsmål om hvorfor det fortsatt skal være så vanskelig å få hjelp som henger sammen.
For en organisasjon kan overgangen mellom barnevernet og Nav, eller fra én veileder til den neste, framstå som en ordinær overføring av ansvar. For den unge kan det være et avgjørende øyeblikk. Det er stor forskjell på å si: «Her er telefonnummeret til Nav. Ring dem», og å spørre: «Jeg kjenner noen på Nav. Skal vi ringe sammen?»
Noen ganger må den som allerede har en trygg relasjon til den unge, bli med over og sørge for at noen står klare til å ta imot.
Debatten løftet også fram spørsmålet om hva tjenestene måler. Arbeid og utdanning er viktige mål, men veien dit kan bestå av flere avgjørende skritt: at en ungdom begynner å møte opp, at tillit bygges, at en relasjon holder, eller at overgangen til en ny tjeneste lykkes. Tre uker kan framstå som kort saksbehandlingstid for en tjeneste, men være svært lenge for en 19-åring som har mistet fotfestet og ikke vet hvem som har ansvaret.
Rektor ved Universitetet i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, var til stede for å følge debatten. Han har selv erfaring med tilnærmingen positive avvik og uttrykte støtte til arbeidet i POSTUT.
– Dette er et viktig prosjekt for oss i Innlandet. Jeg har stor tro på tilnærmingen og på hva vi kan få til når forskning, tjenester og unge utvikler kunnskap og løsninger sammen, sier Svenkerud.
Om POSTUT
«Positive avvik: En innovativ tilnærming til ungt utenforskap» er et forsknings- og innovasjonsprosjekt med Nav Innlandet som prosjekteier. Prosjektet undersøker hvordan Nav, barnevern og psykisk helsetjeneste sammen med unge kan identifisere og utvikle praksiser som bidrar til å forebygge ungt utenforskap.