Mål for prosjektet
Vi vil samle inn data på utbredelse i Norge; hvilke skadedempende tiltak som er utprøvd; hvilke erfaringer jordbrukeren gjorde seg; og tiltakenes bærekraft.
Bakgrunn
Vånd (Arvicola amphibius) er en naturlig del av mange norske økosystem, men kan ved høye tettheter gi betydelige tap i jordbruket. Internasjonale studier har vist store avlingsskader i frukt-, bær- og fôrproduksjon, og klimaendringer gjør det sannsynlig med hyppigere og mer omfattende angrep også i Norge. Samtidig kan vånd og andre smågnagere bære smittestoff som gir sykdom hos både mennesker og husdyr. Arvicola-prosjektet skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for forebygging, beredskap og rådgivning.
Metode
Høsten 2024 gjennomførte prosjektet en nasjonal spørreundersøkelse. Undersøkelsen ga 2 537 svar fra bønder i alle fylker og rundt 85 prosent av landets kommuner, og gir dermed et bredt bilde av hvordan vånd og andre smågnagere oppleves i norsk landbruk i dag.
Hovedfunn
Over halvparten av respondentene oppgir at de har opplevd skader fra vånd eller andre smågnagere. Skadene rammer særlig gress og fôrvekster, frukt og bær, grønnsaker og hageplanter, men også bygninger, teknisk infrastruktur og lagringsplasser. Skadeomfanget er størst i sommermånedene, og mange opplever at problemene går igjen over flere år.
Bønder som driver helt eller delvis økologisk rapporterer oftere smågnagerskader enn konvensjonelle brukere, og en større andel oppgir middels til høye økonomiske tap. Dette gjelder både skader generelt og skader som eksplisitt tilskrives vånd.
Tiltak og erfaringer
Undersøkelsen viser stor variasjon i hvilke tiltak som brukes, og hvor godt de oppleves å fungere. På tvers av produksjoner peker mange på regelmessig jordbearbeiding, engfornying, kortklippet vegetasjon rundt åker og lager, og godt underlag og plassering for rundballer som effektive tiltak. Flere bønder tilrettelegger også for naturlige predatorer som rev, rovfugl og mår, og bruker katt og hund aktivt i bekjempingen. Rodenticider og profesjonelle skadedyrfirmaer brukes, særlig i/ved bygninger. Rodenticider har fått strengere regelverk og økt miljøbevissthet gjør at mange etterlyser alternativer og bedre veiledning.
Artskunnskap og sykdomsrisiko
Et annet funn er at begrepet «vånd» ofte brukes som samlebetegnelse for ulike smågnagere. Dette gjør det vanskeligere å velge riktige tiltak, siden metoder som fungerer godt mot én art ikke nødvendigvis virker mot en annen. Mange respondenter oppgir også begrenset kunnskap om hvilke sykdommer smågnagere kan overføre, selv om musepest er relativt kjent. Det peker mot behov for bedre opplæring i artsidentifikasjon og enkel, praktisk informasjon om smitterisiko.
Les hele rapporten her.
Prosjektleder og kontaktperson
- E-post
- magne.neby@inn.no
- Telefon
- +47 62 54 16 24