Om retningslinjen
Målet med retningslinjen å sikre at sensur gjennomføres i tråd med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler.
1. Formålet med sensur
Universitets- og høyskoleloven § 11-6 fastsetter at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået på studiet.
Sensurordningene skal sikre at vitnemål og karakterer gjenspeiler studentens kompetanse, og at studentene vurderes på en upartisk måte. Ordningene skal også ivareta rettsikkerheten til studentene og utdanningskvaliteten ved universitetet.
Det skal enten være ekstern sensur ved den enkelte eksamen eller ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen.
Studentens anonymitet ved sensur skal sikres så langt eksamensformen tillater det.
Studentenes rettssikkerhet og hensyn til kvalitetssikring må legges til grunn ved oppnevning av sensorer.
2. Oppnevning av sensor
Fakultetene skal oppnevne sensorer til alle eksamener jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7. Med eksamen menes alle aktiviteter hvor det tildeles studiepoeng og/eller fastsettes karakter (A-F eller Bestått/Ikke-bestått) som føres på vitnemål eller annen dokumentasjon av studentens resultater.
Kvalifikasjonskravet for sensor tilsvarer som hovedregel kravet for å undervise i emnet. I særlige tilfeller kan fakultetet legge til grunn relevant yrkeserfaring som kvalifikasjon.
Studentens veileder kan som hovedregel ikke være sensor for egen bachelor- eller masteroppgave. Fakultetet kan gjøre unntak for små fagmiljøer der det er vanskelig å rekruttere sensorer.
Med intern sensor menes alle tilsatte ved universitetet som oppfyller kvalifikasjonskravet, og der sensur inngår i arbeidsplan eller arbeidsavtale/stillingsinstruks.
Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved universitetet og heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ph.d.-studenter er ikke å anse som eksterne sensorer ved egen institusjon. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet.
Ekstern sensor skal ikke ha vært ansatt eller student ved universitetet de siste 12 månedene.
Ekstern sensor skal oppnevnes for en periode på inntil 6 år. Ekstern sensor skal normalt ikke være sensor sammenhengende i mer enn seks studieår i samme emne. Unntak kan gjøres for små fagmiljø der det er vanskelig å rekruttere sensorer. Det kan også gjøres unntak når sensor har hatt få oppdrag i perioden.
Forvaltningslovens regler om habilitet (kap II) gjelder både ved sensur og ved oppnevning av sensor. Vurdering av inhabilitet ved sensur handler om å avgjøre om det foreligger særegne forhold om er egnet til å svekke tilliten til at sensor opptrer upartisk. Sensor skal til sist selv vurdere egen habilitet til eventuelle familiemedlemmer, studenter, andre sensorer, veiledere og opp mot andre forhold.
3. Sensorveiledning
Det skal foreligge skriftlig sensorveiledning til alle eksamener.
Sensorveiledningene må utformes slik at sensorene legger de samme kriteriene til grunn for vurderingen, og at dette gjøres opp mot det fastsatte læringsutbyttet for emnet. Sensorveiledningen kan enten gi generelle retningslinjer for vurderingen, eller den kan helt eller delvis utformes som en fasit.
Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for studentene etter at karakteren er fastsatt. Som hovedregel legges denne ut i læringsplattformen. I tilfeller der eksamensoppgaver brukes flere ganger kan universitetet bestemme at studentene får lese sensorveiledningen på studiestedet, og begrense denne perioden frem til klagefristen utløper.
4. Karakterfastsettelse
Formålet med eksamen er å måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse opp mot læringsutbyttet i emnet.
Karaktertrinnene A-F tilsvarer trinnene i det europeiske ECTS-systemet. Det enkelte fagmiljø fastsetter selv hvilke krav som skal settes for de ulike trinnene i karakterfastsettelsen. Karakterfastsettelsen må ta utgangspunkt i beskrivelsen som er gitt for de ulike trinnene. Det skal ikke benyttes en definert karakterfordeling for den enkelte eksamen, emne eller studieprogram og den enkelte student skal vurderes opp mot hele skalaen.
Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått knyttes ikke bestått karakter til et trinn i bokstavkarakterskalaen A-F. Kravet til bestått karakter er som følger:
Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse
Alle innleverte besvarelser skal karaktersettes. Besvarelser uten innhold (blanke besvarelser) skal gis karakteren F/Ikke bestått. Ved mistanke om fusk fastsettes det ikke karakter før sak om fusk er avgjort.
5. Krav til bruk av sensorer ved karakterfastsettelse
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 8-2 femte ledd fastslår at det skal benyttes minst to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller:
- Ved karakterfastsettelse av master- og bacheloroppgaver, samt ved tilsvarende selvstendig arbeid
- Ved behandling av klage over karakterfastsettelse
Det skal benyttes to sensorer til karakterfastsettelse i følgende tilfeller
- Ved eksamen og deleksamen som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
- Ved eksamener som ikke er etterprøvbare (eksamener der samme prestasjon ikke kan vurderes av andre i etterkant, f.eks. muntlig eksamen og praksis)
Ved eksamener der det ikke er forskriftsfestet krav om ekstern sensur kan begge sensorene være interne, men fakultetene bør sikre at minst en av sensorene ikke har tilknytning til eller kjennskap til studentene på det studiet den skal være sensor ved. Fakultetet skal benytte ekstern sensor ved alle eksamener der det er nødvendig for å oppnå en faglig forsvarlig og upartisk vurdering.
Kravet om to sensorer gjelder der studentens prestasjon i praksisstudier blir vurdert med karakter. Dette innebærer ikke at to sensorer skal følge studentene løpende gjennom praksisstudier, men vurderingen må gjøres slik at det er to sensorer som til slutt vurderer studentens prestasjoner og fastsetter karakter. Dette stiller krav til dokumentasjon av studentens utvikling, innsats og prestasjon underveis.
Universitetet skal ha et visst innslag av ekstern karakterfastsettelse, og derfor bør ekstern sensor benyttes til karakterfastsettelse på den enkelte eksamen minimum hver tredje ordinære eksamensgjennomføring. Dette gjelder uavhengig av emnets omfang.
Når universitetet bruker ekstern sensor til karakterfastsettelse, skal dette komme alle studentene på samme eksamen til gode. For store kull er det anledning til å benytte ekstern sensor på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. Om eksamen vekter eller tilsvarer 15 studiepoeng eller mer må de øvrige besvarelsene fortsatt karaktersettes av to interne sensorer.
Dersom ekstern sensor fastsetter karakterer ved ordinær eksamen, skal det også være ekstern sensur ved kontinuasjonseksamen.
På skriftlige eksamener som vekter 14 studiepoeng eller mindre kan det benyttes én sensor til karakterfastsettelse. Fakultetet skal benytte flere sensorer dersom dette er nødvendig for å oppnå en faglig forsvarlig og upartisk sensur.
6. Ekstern evaluering
Ved eksamener der det ikke benyttes ekstern sensor til å fastsette karakter skal eksamensoppgaven og sensorveiledningen evalueres av ekstern sensor. Evalueringen innebærer at ekstern sensor skal vurdere om eksamensoppgaven/kriteriene for eksamen og sensorveiledningen er egnet til å prøve og vurdere studentenes kunnskaper i henhold til emnets læringsutbytter. Evaluering skal gjennomføres før eksamen og sensur påbegynnes slik at tilbakemeldinger fra ekstern sensor kan innarbeides.
Dersom samme eksamensoppgave med tilhørende sensorveiledning brukes på nytt, eksempelvis ved selvvalgt problemstilling, er det ikke nødvendig med ekstern evaluering ved påfølgende eksamensavviklinger.
Kravet om ekstern evaluering vil også dekkes dersom emnets eksamens- og sensurordning er en del av den sykliske studieprogramevalueringen nedfelt i kvalitetssystemet. Lovens krav til evaluering anses da som oppfylt for de aktuelle emnene innenfor syklusen.
7. Sensurfrist
Sensuren skal foreligge innen 15 virkedager fra eksamen er avlagt jf. universitets- og høyskolelovens § 11-7. Sensurfrist for alle masteroppgaver, samt bacheloroppgaver over 25 studiepoeng, er 30 virkedager. Lørdager, søndager og lovbestemte fri- og helligdager regnes i denne sammenheng ikke som virkedager. Lokalt avtalte kollektive fridager regnes ikke som virkedager.
Dersom sykdom eller andre uforutsette hendelser medfører at sensuren blir forsinket skal studieadministrasjonen varsles. Studieadministrasjonen informerer studentene om forsinkelsen og om når de kan forvente sensur.
Rektor kan i forskrift fastsette lengere sensurfrist dersom det ikke er mulig å skaffe det antallet sensorer som er nødvendig for å fastsette sensur innen 15/30 virkedager.
8. Uenighet
Sensorene skal bestrebe seg på å bli enige. Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om karakterfastsettelsen, avgjør ekstern sensor. Dersom to interne eller to eksterne sensorer ikke blir enige, oppnevnes det en tredje, ekstern sensor som avgjør.
9. Begrunnelse
Studenten skal få begrunnelse for karakteren innen to uker etter at studenten har bedt om det jf. universitets- og høyskoleloven § 11-8. Begrunnelsen skal inneholde de generelle prinsippene som er lagt til grunn for sensurvedtaket, og vurderingen av studentens prestasjon.
Fakultetet avgjør om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig, og kan delegere avgjørelsen til sensorene. Studentene til samme eksamen skal ha begrunnelse i samme form. For studenter som har individuelt tilrettelagt eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 10-5 må begrunnelsen likevel gis på en måte som ivaretar tilretteleggingen.
Dersom studenten ikke møter opp til avtalt tidspunkt for muntlig begrunnelse, anses begrunnelsen som gitt, og klagefristen begynner å løpe fra det tidspunktet.
Diskusjoner mellom sensorene er konfidensielle. Sensorene kan ikke endre på en fastsatt og kunngjort karakter etter diskusjon med studenten. Studenter som ikke er enige i begrunnelsen kan klage over karakterfastsettelsen. Om sensor avdekker faktiske feil i egen karakterfastsettelse skal dette meldes til studieadministrasjonen, som behandler saken etter forvaltningslovens § 35.
10. Klagesensur
Dersom en student klager på karakteren, skal klagesensur gjennomføres av nye sensorer uten ugrunnet opphold jf. universitets – og høyskoleloven § 11-11. De nye sensorene skal ikke ha vurdert den aktuelle besvarelsen ved første sensur, men regelen er ikke til hinder for at sensorene kan ha vurdert andre besvarelser ved samme eksamen.
Ved gruppeeksamen er det individuell klagerett.
Sensorene skal ikke få oppgitt karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.
I klagesensuren kan karakteren endres både til gunst og ugunst for studenten.
Dersom sensurvedtaket var fastsatt på grunnlag av både skriftlig og justerende muntlig eksamen og karakteren på den skriftlige delen av eksamen endres etter klage, skal det avholdes en ny justerende muntlig eksamen for å fastsette den endelige karakteren. Ved gruppeeksamen har den som klager rett til individuell justerende eksamen ved endring av sensurvedtak. Dette gjelder også der alle gruppemedlemmene har klaget.
Dersom karakteren i klagesensuren avviker med to eller flere karakterer fra karakteren i den opprinnelige sensuren foreligger det ikke et endelig sensurvedtak, og resultatet eller utfallet skal ikke kunngjøres for studenten. I slike tilfeller skal endelig karakter fastsettes i felleskap av sensorene fra første sensur og klagesensur, hvor sensorene gjøres kjent med hvilke karakterer som er gitt, begrunnelsene for disse og eventuell begrunnet klage fra studenten. Studenten skal i etterkant gjøres kjent med at klagen er behandlet etter denne fremgangsmåten.
11. Mistanke om fusk
Dersom sensorene mistenker at studenten har handlet i strid med reglene i forskrift om opptak, studier og eksamen kapittel 9, eller med reglene for den aktuelle eksamen skal studieadministrasjonen kontaktes. Saken behandles i henhold til universitetets retningslinje for behandling av saker om fusk.
Overordnede dokumenter
- Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
- Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
- Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet
- Veiledende retningslinjer for sensur (UHR)
- UHRs nettside om karakterbeskrivelser
- Retningslinje for behandling av saker om fusk
Godkjenning av retningslinjen
Vedtatt av studiedirektør 22. november 2024.
Kontakt oss
Har du spørsmål knyttet til denne retningslinjen kan du ta kontakt med studieadministrasjonen på ditt fakultet.