Om retningslinjen
Formålet med retningslinjen er å sikre at INN kan tilby kurs og studiepoenggivende utdanninger med egenbetaling uten at det går på bekostning av ordinære utdanninger eller undergraver gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet.
Retningslinjen trekker opp rammene for bruk av egenbetaling slik de kommer frem av lovverket, I tillegg presiseres det hvilke øvrige avgifter og kostnader som kan pålegges studentene.
1.Formål og hjemmel
Denne retningslinjen er fastsatt av styret ved Universitetet i Innlandet (INN) med hjemmel i forskrift til universitets- og høyskoleloven § 4-6 fjerde ledd.
Formålet med retningslinjen er å sikre at universitetet kan tilby kurs og studiepoenggivende utdanninger med egenbetaling uten at det går på bekostning av ordinære utdanninger eller undergraver gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet jf. lov om universiteter og høyskoler § 2-5.
Styret har det overordnede ansvaret for retningslinjen for egenbetaling og for at INNs praksis er i samsvar med gjeldende regelverk.
2. Virkeområde
Retningslinjen gjelder for alle kurs og utdanningstilbud ved INN som helt eller delvis foreslås finansiert gjennom egenbetaling. Oppdragsfinansiering av kurs og utdanningstilbud regnes ikke som egenbetaling.
3. Definisjoner
Med kurs menes utdanning som ikke gir studiepoeng. Begrepet utdanningstilbud brukes i denne retningslinjen om utdanning som gir studiepoeng.
Egenbetaling er det juridiske begrepet for kursavgiften eller studieavgiften som studenten må betale for henholdsvis et kurs eller et utdanningstilbud. Der egenbetalingen dekker alle kostnader omtales dette også som salg.
Oppdragsfinansierte kurs og utdanningstilbud utføres mot betaling fra ekstern oppdragsgiver.
Med studietur menes reiser og opphold utenfor det faste studiestedet, eksempelvis skitur, skredkurs, feltkurs, tokt, ekskursjon og lignende. En studietur kan være obligatorisk eller frivillig. Praksis nedfelt i studieplan regnes ikke som studietur.
4. Overordnede prinsipper for egenbetaling
Egenbetaling kan bare kreves når dette er tillatt etter universitets- og høyskoleloven §§ 2-5 og 2-6 og kapittel 4 i forskrift til universitets- og høyskoleloven.
Styret fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, skal godkjenne at det aktuelle kurset eller utdanningstilbudet finansieres med egenbetaling i tråd med første og andre ledd, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være.
Bestemmelsene i § 4-5 i forskrift til universitets- og høyskoleloven innebærer følgende:
- INN kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning
- Kurs og emner med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av INNs statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet
- INN skal ikke ha økonomisk fortjeneste på samarbeid med andre virksomheter om egenbetalingsfinansierte studieprogrammer eller emner som INN selv ikke kan kreve egenbetaling for
Etter lov om universiteter og høyskoler § 2-6 skal INN kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Enkelte unntak fremkommer av lovbestemmelsen. Studenter fra utenfor EØS og Sveits gir ikke uttelling i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren.
Hvordan det enkelte utdanningstilbud som faller inn under rammene for § 4-6 i universitets- og høyskoleforskriften skal finansieres, må vurderes opp mot gratisprinsippet, samt INNs strategiske prioriteringer og økonomiske handlingsrom. Egenbetalingen skal være reell.
5. Godkjenning og fastsetting av egenbetaling med minst to års arbeidserfaring
Styret delegerer til rektor å godkjenne at det enkelte kurs eller utdanningstilbud ved fakultetet kan finansieres helt eller delvis gjennom egenbetaling. Rektor fastsetter størrelsen på egenbetalingen.
INN kan kreve egenbetaling for kurs og fra studenter som fyller opp ledige plasser på kurs og utdanningstilbud som er oppdragsfinansiert.
For utdanningstilbud bestående av ett eller flere emner kan INN kreve egenbetaling dersom søker har minst to års arbeidserfaring. Dette forutsetter at den praktiske gjennomføringen av tilbudet er særlig tilpasset personer i arbeid eller innholdet i tilbudet er særlig utviklet for personer med arbeidserfaring.
Beregning av kostnader og egenbetaling skal være etterprøvbar. Kostnadene ved å tilby utdanningstilbudet beregnes ved hjelp av INNs totalkostnadsmodell. Total egenbetaling fastsettes til enten 100 % eller inntil 35 % av total kostnad for utdanningstilbudet. Ved delvis egenbetaling er 35 % av totalkostnaden hovedregelen, men total egenbetaling kan settes lavere om det er nødvendig for å nå INNs målsettinger.
6. Godkjenning og fastsetting av egenbetaling for studenter som er statsborgere i land utenfor EØS og Sveits
Styret delegerer til rektor å fastsette egenbetaling for studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits for det enkelte utdanningstilbud. Satsene for studieavgift fastsettes innen 1. oktober hvert år, gjeldende for kommende opptak.
Beregning av kostnader og egenbetaling skal være etterprøvbar. Kostnadene ved å tilby utdanningstilbudet beregnes ved hjelp av INNs totalkostnadsmodell. Total egenbetalingen fastsettes til enten 100 % eller inntil 35 % av total kostnad for utdanningstilbudet. Egenbetalingen må ikke settes så lavt at utdanningstilbud til studenter fra utenfor EØS og Sveits går ut over annen virksomhet som gir høyere måloppnåelse for INN.
7. Krav til saksgrunnlag
Før rektor godkjenner og fastsetter egenbetaling etter punkt 5 i denne retningslinje, skal det foreligge et skriftlig beslutningsgrunnlag som minst inneholder:
- Beskrivelse av kurset eller utdanningstilbudet
- Vurdering av om tilbudet omfattes av adgang til egenbetaling etter lov og forskrift
- Beregning av forventede totale kostnader, herunder grunnlaget for fastsetting av egenbetalingen
- Forslag til egenbetalingsnivå, med beregning av egenbetalingsprosent og egenfinansieringsprosent
8. Øvrige avgifter og kostnader
For utdanninger uten egenbetaling kan INN ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler og vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven § 4-7. Studenten må selv kjøpe eller disponere egen bærbar datamaskin.
Studieturer der studenten selv må dekke transport- og bokostnader e.l. kan ikke gjøres obligatorisk. Ved obligatoriske studieturer må studentene selv dekke utgifter til mat og drikke på lik linje som ved studiestedet. Studenter som ikke deltar på frivillige studieturer, skal gis et tilfredsstillende faglig tilbud på studiestedet.
Levekostnader knyttet til oppholdet ved studiesteder og praksissteder må dekkes av studenten selv. Enkelte praksisutdanninger kan komme inn under statlige ordninger for stipend knyttet til transport- og bokostnader.
Personer som ikke er studenter skal etter forskrift om opptak, studie og eksamen ved INN § 6-8 femte ledd betale et vederlag for å avlegge eksamen (privatistavgift) som fastsettes av styret. Avgiften skal dekke INNs merutgifter ved å holde eksamen for denne gruppen.
9. Ikrafttredelse
Retningslinjen trer i kraft 8. september 2026.