Sigrid Myklebø

• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2026). Digital transformations in public welfare services: risks and benefits of digital co-production. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2026.2703750. Full text in Research Archive Show summary

  Digital technologies have the potential to transform public services by enabling digital co-production. This paper presents an illustrative case study set in the Norwegian Labour and Welfare Services (Nav) to explore how these transformations can be conceptualized and theorized. The study contributes by building an integrative framework that can be used to guide research and decisionmaking on digital co-production across diverse public service sectors. The framework explicates the underlying dilemmas, benefits and risks – and, consequently, the value conflicts and trade-offs involved in digital transformations centred on co-production of services.

• Syversen, Trine Lovold; Wedum, Gunhild; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen; Hermanrud, Inge & Madsbu, Jens Petter [Show all 7 contributors for this article] (2026). Hvordan designe gode læringsprosesser for heltidsstudenter og deltidsstudenter? Erfaringer fra Covid-19-pandemien. Högre utbildning. 16(1), p. 1–18. doi: https:/hogreutbildning.se/index.php/hu/article/view/6381/12078. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen utforsker opplevd læringsutbytte blant heltidsstudenter og deltidsstudenter ved organisasjons- og ledelsesstudier ved en norsk høgskole under Covid-19-pandemien. Et formål med studien er å lære av erfaringene til fordel for fremtidig undervisningspraksis. Artikkelens empiri er basert på to spørreundersøkelser som ble gjennomført våren 2020 og våren 2021. Funnene viser et skille mellom heltidsstudenters og deltidsstudenters vurderinger av læringsutbyttet under pandemien. Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, opplevde læringsutbyttet som dårligere enn før pandemien, og savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere. Deltidsstudentene erfarte at digital undervisning ga fleksibilitet og autonomi, at digitale undervisningsrom åpnet for læringsfremmende dialog, og at læringsutbyttet i liten grad ble endret. Samtidig ser vi at læring i fellesskap er viktig for alle studenter, enten det er på campus eller i digitale rom. Praktiske implikasjoner av studien er at undervisningen i større grad bør tilpasses de differensierte målgruppene heltids- og deltidsstudenter. Studien avdekker store forskjeller med hensyn til hvordan de voksne og de helt unge studentene lærer og hvordan de ønsker å bruke studietiden. Imidlertid er utvikling av studentaktive læringsmetoder nødvendig for å skape et aktivt læringsmiljø, både innen fysisk og digital undervisning.

• Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Innledning. In Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Ed.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. p. 9–20. doi: 10.23865/cdf.266.ch1. Full text in Research Archive Show summary

  Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer presenterer ulike diskurser, tilnærminger og praksiser knyttet til samskaping i offentlige velferdstjenester. Et sentralt element i samskaping er at velferdsstaten henvender seg til aktører utenfor det offentlige for å skape bedre, men også mindre ressurskrevende, velferdstjenester. Samskapingstenkningen har blitt kritisert for å ha et entydig normativt og positivt perspektiv som kan overskygge at samskaping også innebærer maktutøvelse og maktfordeling. Boka utforsker disse kritiske perspektivene videre. De ulike kapittelforfatterne diskuterer hvilke muligheter og utfordringer samskaping gir for å løse de framtidige velferdsutfordringene. Samlet sett er boka et bidrag til å diskutere om det er slik at alle skal – eller får – være med, og eventuelt på hvilken måte. En hensikt med boka er å sammenfatte hva samskaping er og kan være, og samtidig bidra med et kritisk blikk. Målgruppa for boka er studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren, forskere, ansatte i velferdstjenestene, politikere og andre interesserte.

• Sønderskov, Mette & Myklebø, Sigrid (2025). Radikal samskaping som nøkkel til mer inkluderende velferdstjenester? In Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (Ed.), Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895006. p. 157–175. doi: 10.23865/cdf.266.ch8. Full text in Research Archive Show summary

  This chapter explores how radical co-creation can be facilitated in practice and what opportunities and challenges such processes entail. While traditional co-creation often focuses on collaboration between service providers and users within predefined frameworks, radical co-creation involves a more fundamental redistribution of power, where citizens and organizations jointly define problems and develop new solutions. Through a case study of an initiative aimed at reducing youth exclusion in Norwegian municipalities, we analyze how cross-sectoral resource groups worked together to identify local challenges and co-develop innovative approaches. Our findings highlight key mechanisms for fostering radical co-creation, including establishing shared problem definitions, strengthening interdisciplinary collaboration, and creating arenas for mutual learning. However, the study also reveals significant barriers, such as ensuring sustained commitment from key actors, addressing power imbalances, and embedding co-creation within institutional structures. While radical co-creation has the potential to generate more inclusive and adaptive welfare services, we argue that long-term impact requires structural changes that enable sustained collaboration and shared decision-making. This chapter contributes to the growing body of research on co-creation by providing empirical insights into how such processes can unfold in practice and by critically examining the conditions necessary for their success.

• Bjerke, Victora Helen Rustad; Olsson, Maria Ingrid Teresa; Bjørnsen, Ragnhild Holmen; Myklebø, Sigrid & Tveita, Thale (2025). " I Have Never Done That Before, So I will Probably Succeed": Higher Education Students' Self-Efficacy After the COVID-19 Pandemic. Frontiers in Education. doi: 10.3389/feduc.2025.1535070. Full text in Research Archive Show summary

  Open access. Introduction: The COVID-19 pandemic led to the cancellation of traditional exams for Norwegian upper secondary schools, resulting in the “COVID-19 cohort” graduating with little or no exam experience. This study explores how this impacted their self-efficacy upon entering higher education. Guided by Bandura's social cognitive theory, it identifies mastery experiences, modeling behaviors, verbal persuasion, and physiological states as key predictors. Methods: To explore this, we conducted a survey among first- to third-year students (n = 248) at a Norwegian university in autumn 2022. Results: Students emphasized "prior experiences" and "teacher feedback" as vital for self-efficacy, though many reported receiving limited feedback. Interestingly, despite lacking exam experience-a central predictor of self-efficacy-students largely felt unaffected by this. Discussion: The pandemic's impact may not necessitate significant curriculum adjustments in higher education. However, some students believed easier coursework would enhance self-efficacy, a view inconsistent with self-efficacy theory, which underscores the value of challenging, resilience-building experiences.

• Sønderskov, Mette; Connolley, Steven Patrick; Hagaseth, Ingjerd Thon; Myklebø, Sigrid; Nyhus, Lene & Mælan, Ellen Nesset (2024). Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 27(1), p. 1–14. doi: 10.18261/tfv.27.1.4. Full text in Research Archive Show summary

  Youth outsiderness is a complex social challenge for which there is a need to find new solutions. Therefore, the Kongsvinger region established a project which used the ‘positive deviance’ (PD) approach. The project explored positive deviant practices among actors involved in cases where young people have succeeded in getting into education or work despite various risk factors or vulnerable life situations. The PD approach is based on a ‘bottom-up’ perspective, where young people themselves, and relevant actors around them, identify positive deviant practices. On the basis of two cases and a total of seven interviews, an interdisciplinary research team has looked at what characterizes positively deviant collaboration processes. We have carried out a thematic content analysis, inspired by critical realist theory, to shed light on the issue: what characterizes positive deviant collaborative processes in the follow-up of young individuals at risk of outsiderness with these two cases? The results show a clear connection between central dispositional themes across the two cases. Utilization of structural room for action, overall interpersonal competence, and the ability to create a context for trust seem to be decisive characteristics of the collaborative processes.

• Hermanrud, Inge; Wedum, Gunhild; Syversen, Trine Lovold; Myklebø, Sigrid; Lervik, Monica Johannesen & Madsbu, Jens Petter [Show all 7 contributors for this article] (2023). Black Screens From problem to something useful? Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. Vol 20(No 2). doi: 10.7577/seminar.5494. Full text in Research Archive Show summary

  In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students.

• Bjørnsen, Ragnhild Holmen; Myklebø, Sigrid; Olsson, Maria Ingrid Teresa & Tveita, Thale (2023). “There’s no place like campus”: Students’ need for social connectedness in a post-pandemic learning environment. Seminar.net - Media, technology and lifelong learning. 19(2). doi: 10.7577/seminar.5506. Full text in Research Archive Show summary

  This study investigates the relationships between students’ psychosocial needs and their preferences for online vs. offline learning in a post-pandemic environment. A mixed-methods study was conducted at a higher education institution in Norway with 240 Bachelor students.Students in a post-covid learning environment value pedagogical forms of student-centered learning, through exploration and group reflection work. Second, students report a preference for limited amounts of online learning. Third, studentsexpress a significant need for social support, in the form of non-digital interaction with peers and teachers, and campus-based activities. Finally, while students prefer receiving feedback from peers in physical form, they are also positive toward receiving feedback in a digital form.These findings indicate that higher education institutions should carefully evaluate the amount of digital teaching offered to students, as such choices influence how and to what degree students are able to socially interact with peers and teachers, and their sense of belonging. More research is needed to understand the challenges associated with psychosocial health and well-being among students, and how this relates to online/offline forms of learning.

• Myklebø, Sigrid (2019). Når idéen om arbeidsretting møter integreringsfeltets logikker. In Holmen, Ann-Karin Tennås & Ringholm, Toril Merete (Ed.), Innovasjon møter kommune. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202615567. p. 209–226. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Askheim, Ole Petter; Christensen, Karen Erika Kirsten; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202895006. 266 p. doi: 10.23865/cdf.266. Full text in Research Archive Show summary

  Alle skal med? Samskaping som svar på velferdsstatens utfordringer presenterer ulike diskurser, tilnærminger og praksiser knyttet til samskaping i offentlige velferdstjenester. Et sentralt element i samskaping er at velferdsstaten henvender seg til aktører utenfor det offentlige for å skape bedre, men også mindre ressurskrevende, velferdstjenester. Samskapingstenkningen har blitt kritisert for å ha et entydig normativt og positivt perspektiv som kan overskygge at samskaping også innebærer maktutøvelse og maktfordeling. Boka utforsker disse kritiske perspektivene videre. De ulike kapittelforfatterne diskuterer hvilke muligheter og utfordringer samskaping gir for å løse de framtidige velferdsutfordringene. Samlet sett er boka et bidrag til å diskutere om det er slik at alle skal – eller får – være med, og eventuelt på hvilken måte. En hensikt med boka er å sammenfatte hva samskaping er og kan være, og samtidig bidra med et kritisk blikk. Målgruppa for boka er studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren, forskere, ansatte i velferdstjenestene, politikere og andre interesserte.

• Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2023). Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202733599. 352 p. Full text in Research Archive Show summary

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

View all works in NVA

• Røhnebæk, Maria; Hermanrud, Inge; Stamsø, Mary Ann; Myklebø, Sigrid; Kårstein, Asbjørn & Olaniyan, Oyeniyi Samuel (2026). Digital transformation of welfare-to-work services. Full text in Research Archive
• Askheim, Ole Petter; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Kan samskaping hindre kommunekollaps? Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2025). Digital transformations in public welfare services: ​ Risks and benefits of digital co-production. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid (2025). Opportunities and challenges with radical co-creation in practice. Full text in Research Archive
• Askheim, Ole Petter; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2025). Er samskaping løsning på velferdsstatens utfordringer? Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital transformations in public welfare services​ – Rationales and controversies of digital co-production​. Full text in Research Archive
• Askheim, Ole Petter; Jenhaug, Line & Myklebø, Sigrid (2024). Det er ikke lenger mulig å bemanne seg ut av utfordringene. Full text in Research Archive
• Jenhaug, Line; Askheim, Ole Petter & Myklebø, Sigrid (2024). Skal samskaping løse velferdskrisa? Full text in Research Archive
• Hermanrud, Inge; Kårstein, Asbjørn; Myklebø, Sigrid; Olaniyan, Oyeniyi Samuel; Røhnebæk, Maria & Stamsø, Mary Ann (2024). Consequences of digitalization of public welfare services – An integrative review. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital co-production of welfare services – rationales and controversies. Full text in Research Archive
• Sønderskov, Mette; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2023). Tjenesteinnovasjon i offentlig sektor. In Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (Ed.), Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733599. Full text in Research Archive Show summary

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

• Bjerke, Victora Helen Rustad; Myklebø, Sigrid; Olsson, Maria Ingrid Teresa; Tveita, Thale & Bjørnsen, Ragnhild Holmen (2023). Post pandemi-studentene tror faktisk at de duger. Og de er opptatt av mer enn bare karakterer. Full text in Research Archive
• Bjørnsen, Ragnhild Holmen; Broch, Tuva Beyer; Thoresen, Wenche; Solberg, Ida-Sofie Stryken; Søderstrøm, Kerstin & Blom, Tine [Show all 11 contributors for this article] (2023). Lågen-bedraget. Full text in Research Archive
• Broch, Tuva Beyer; Bjørnsen, Ragnhild Holmen; Thoresen, Wenche; Bjerke, Victoria Rustad; Myklebø, Sigrid & Søderstrøm, Kerstin [Show all 9 contributors for this article] (2023). Lågendeltaet naturreservat og kommende generasjoner. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid (2019). Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid (2018). Fra klasserom til arbeidsplass: En studie av oversettelse og oversettere i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid (2017). Betydningen av oversettelsesarbeid og konkurrerende institusjonelle logikker i en kommunal integreringsinnovasjon. Full text in Research Archive
• Brage, Søren; Bragstad, Torunn; Furuberg, Jorunn; Kann, Inger Cathrine & Myklebø, Sigrid (2013). Unge i kontakt med NAV – NAVs betydning og rolle. In Hammer, Torild & Hyggen, Christer (Ed.), Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205436442. p. 196–225. Full text in Research Archive
• Madsbu, Jens Petter; Hole, Åse Storhaug; Myklebø, Sigrid; Syversen, Trine Løvold; Wedum, Gunhild & Hermanrud, Inge [Show all 8 contributors for this article] (2021). Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19. Hva er lært og hva bør utvikles videre? Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283803143. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med studien er å kartlegge studentenes opplevelse av egen studiesituasjon og læringsutbytte under nedstengningen på grunn av covid-19 i perioden medio mars til medio juni 2020. Mer presist er hensikten med studien å kartlegge hvordan studentene på ulike nivåer og studieprogram har opplevd studiesituasjonen sin med henblikk på informasjon og kontakt med høgskolen, samarbeid og sosial kontakt med medstudenter og hvordan de har opplevd læringsutbyttet av den digitale undervisningen. Målgruppen for studien er studenter på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier ved Institutt for Organisasjon, Ledelse og Styring (OLS) ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Spørreskjema ble sendt ut til 605 heltidsstudenter og 639 deltidsstudenter. Vi fikk inn 118 svar fra heltidsstudentene, og 131 svar fra deltidsstudentene, noe som gir en svarprosent på henholdsvis 19%. og 20%. Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen, og dette gjelder for begge kategorier studentgrupper. Tall fra DBH våren 2020 viser at det er tatt opp flere kvinner enn menn på studier ved fakultetet. Resultatene viser at 50 % av heltidsstudentene og 33 % av deltidsstudentene vurderer læringsutbyttet til å være dårligere etter overgangen til digital undervisning, uavhengig av hvilke digitale undervisningsmetoder som er anvendt. Læringsutbyttet av seminarundervisning på zoom og opptak av forelesninger i Canvas vurderes ganske likt av 35% av deltidsstudentene, og 50% av heltidsstudentene vurderer de to metodene til å gi likt læringsutbytte. Læringsutbyttet av individuelt studentarbeid vurderes dårligere av nærmere halvparten av heltidsstudentene, mens noe over 30% mener det er uendret. Noe over halvparten av heltidsstudentene mener at digitalt gruppearbeid har gitt dårligere læringsutbytte enn tidligere. Læringsutbyttet av individuelt studiearbeid vurderes som uendret av ca. 40% av deltidsstudentene, mens 30% av dem vurderer læringsutbyttet av individuelt studiearbeid å være dårligere. Nærmere 50% av deltidsstudentene har opplevd økt læringsutbytte av digitalt samarbeid. 27 % av deltidsstudentene opplever økt læringsutbytte i perioden, og 37% svarer at det er uendret. Studenter både på heltid og deltid skrur ofte av kameraet i undervisningen. I overkant av 70 % av studentene (gjelder både heltidsstudenter og deltidsstudenter) har kameraet helt eller delvis avslått under forelesning. Et flertall av studentene som rapporterer å ha kamera slått av rapporterer redusert læringsutbytte. Av andre faktorer som synes å ha stor betydning for opplevelse av redusert læringsutbytte under nedstengningen er manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter. Dette har særlig fått negative konsekvenser for opplevelse av læringsutbytte for heltidsstudentene. Om lag 70% av heltidsstudentene som svarer at de har hatt mindre kontakt med medstudenter rapporterer også redusert læringsutbytte. Heltidsstudentenes opplevelse av redusert læringsbytte har videre sammenheng med manglende kontakt med faglærere og høgskolen. Den samme tendensen finner vi også hos deltidsstudentene. Opplevelse av manglende kontakt med faglærere og høgskolen synes å gi dårligere læringsutbytte. Nedstegningen våren 2020 og overgang til digitale undervisningsmetoder har ført til redusert læringsutbytte for mange av studentene både på heltid og deltid. Læringsutbyttet reduseres for mange når kameraene skrus av i den digitale undervisningen. Andre faktorer som synes å redusere læringsutbyttet særlig for heltidsstudentene er sosial isolasjon, manglende sosial kontakt og samarbeid med medstudenter. Redusert kontakt med faglærere og høgskolen er andre faktorer som har ført til redusert læringsutbytte. De yngste studentene rapporterer dårligst læringsutbytte. For deltidsstudentene synes ikke nedstegningen å ha hatt like store negative konsekvenser. Flere av disse studentene rapporterer faktisk økt læringsutbytte. Noen begrunnelser for dette synes å være fordeler med å spare tid og reiser til studiestedene og at digitale undervisningsmetoder har effektivisert studiehverdagen. Digital undervisning er enklere å kombinere med jobb. Andre peker på ulempen ved å ikke treffe medstudenter, men et hovedinntrykk er at deltidsstudenter ikke har opplevd like mange negative konsekvenser av nedstegningen som heltidsstudentene. Overgang til digitale undervisningsformer krever tett kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Det er stort behov for informasjon både fra faglærere og høgskolen. Det må legges bedre til rette for samarbeid og dialog i grupper, og tas flere initiativer til å skape sosiale arenaer for studentene. Dette gjelder særlig for heltidsstudentene. Som ved vanlige undervisningssituasjoner er det viktig med variasjon i metoder på digitale plattformer. Hvordan faglærere og studenter bør møte utfordringene med hensyn til svarte skjermer i undervisningssituasjonen må vurderes nærmere. Her vil rammefaktorer som gruppestørrelse spille en viktig rolle, samt faglige vurderinger av når synkron versus asynkron kommunikasjon er relevant. Forventningsavklaring og presisering av normer for atferd i undervisningssituasjoner på digitale plattformer vil kunne bidra til økt forståelse for denne utfordringen.

• Myklebø, Sigrid (2019). Arbeidsretting som innovasjonsidé og praksis : Oversettelse og samarbeid i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801385. Full text in Research Archive Show summary

  De siste 20 årene har det vært et relativt høyt antall personer som innvandrer til Norge på grunn av flukt. Integrering av flyktninger i samfunnet er et politisk mål, og det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, er et obligatorisk toårig introduksjonsprogram. Om lag tre av fem er i arbeid eller utdanning ett år etter avslutta introduksjonsprogram, og programmet har blitt kritisert for at det ikke er effektivt nok. Økt arbeidsretting av programmet har vært foreslått som en løsning. Avhandlinga utforsker prosessen med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet i en kommune. Arbeidsretting krever samarbeid på tvers av sektorer og organisasjoner, og prosessen med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet betraktes her som en samarbeidsdrevet innovasjonsprosess. Idéen om arbeidsretting som verktøy for integrering er ikke ny, men har blitt tatt i bruk i flere kommuner de siste årene. For å kunne utforske hvordan idéen spres og tilpasses en lokal kontekst, tas oversettelsesteori i bruk. I oversettelsesteori brukes oversettelse som metafor for å beskrive hvordan idéer overføres mellom ulike kontekster, og hvordan de omformes. Avhandlingas problemstilling er: Hvilken betydning har oversettelse i en innovasjonsprosess basert på samarbeid, der målet er å arbeidsrette introduksjonsprogrammet for flyktninger? Det teoretiske rammeverket for studien bygger på to tilnærminger til oversettelsesteori – fra aktør-nettverks-teori og skandinavisk institusjonalisme –, innovasjonsteori og perspektivet om institusjonelle logikker. Den samarbeidsdrevne innovasjonsprosessen utforskes ved hjelp av en casestudie, hvor det empiriske materialet består av intervjuer fra tre ulike faser i prosessen, samt observasjoner og dokumenter. Funnene fra studien kan oppsummeres i tre sentrale bidrag, hvorav ett er empirisk og to er teoretiske. Studien bidrar empirisk med økt kunnskap om betydningen av oversettelse i intra- og interorganisatorisk samarbeid i integreringsfeltet. Studien bidrar teoretisk til oversettelsesteori ved at to oversettelsesperspektiver kombineres, og at kombinasjonen bidrar til å synliggjøre hvordan oversettelser kan foregå på et strategisk og et operativt nivå. Studien bidrar teoretisk til samarbeidsdrevet innovasjon ved å gi økt innsikt i hvordan oversettelser har en sentral rolle i samarbeid mellom ulike sektorer, organisasjoner og faggrupper.

• Furuberg, Jorunn & Myklebø, Sigrid (2013). Unges tilknytning til arbeidslivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid (2011). Overgang til arbeid og aktivitet blant tidligere NAV-brukere. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Full text in Research Archive
• Bakken, Frøydis M. & Myklebø, Sigrid (2010). Kontantstøttens utbredelse og foreldres preferanser for barnetilsyn. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Full text in Research Archive
• Grambo, Anne-Cathrine & Myklebø, Sigrid (2009). Moderne familier – tradisjonelle valg. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Full text in Research Archive
• Grambo, Anne-Cathrine & Myklebø, Sigrid (2008). Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Arbeids- og velferdsdirektoratet. Full text in Research Archive
• Myklebø, Sigrid & Brandth, Berit (2007). Bygdeungdommers bostedspreferanser og forståelser av bygda. En kvantitativ case-studie av ungdommer i Fjellregionen. NTNU. Full text in Research Archive

View all works in NVA