Maria Røhnebæk

• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2026). Digital transformations in public welfare services: risks and benefits of digital co-production. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2026.2703750. Full text in Research Archive Show summary

  Digital technologies have the potential to transform public services by enabling digital co-production. This paper presents an illustrative case study set in the Norwegian Labour and Welfare Services (Nav) to explore how these transformations can be conceptualized and theorized. The study contributes by building an integrative framework that can be used to guide research and decisionmaking on digital co-production across diverse public service sectors. The framework explicates the underlying dilemmas, benefits and risks – and, consequently, the value conflicts and trade-offs involved in digital transformations centred on co-production of services.

• Røhnebæk, Maria & Engen, Marit (2026). Design, institutional complexity and compromises: exploring the role of design in transforming dementia care. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2026.2666677. Full text in Research Archive
• Bast, Ane; Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2024). Mediating roles of frontline employees in transformative service processes. Journal of Services Marketing. p. 1–15. doi: 10.1108/JSM-09-2023-0350. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose– This paper aims to explore the role of frontline employees (FLEs) as mediators in transformative service processes within services targeting vulnerable users. Design/methodology/approach– This paper is based on a case study of the development and implementation of a dementia village, and the data consist of documents, in-depth interviews and field observations. Findings– The analysis identifies FLEs as mediators in six different roles. These roles highlight how FLEs perform as mediators, acting in between and for vulnerable users and thus supporting their well-being. Specifically, the roles explicate the mediating role of FLEs in the design and planning of transformative changes and in daily work practices. Practical implications– The different mediating roles of FLEs presented here should inform care providers and managers of how employees can become assets for supporting vulnerable users’ well-being during the design and planning stages of transformative change and through daily service work. Originality/value– This paper offers novel insights into the multifaceted roles of FLEs in transformative services. The findings add to the current debate on mediation in transformative services and contribute to the literature by extending and refining the established conceptual and empirical understandings of the role of transformative service mediators in consumers’ well-being.

• Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2024). Fra konsept til handling i tjenestedesign? En casestudie fra demensomsorgen. In Moldenæs, Turid; Pettersen, Hilde Marie & Røvik, Kjell Arne (Ed.), Tjenestedesign i det offentlige. Fra ide til praksis – den besværlige veien.. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044164. p. 167–182. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2024). Tjenestedesign og forenklet oppfølging i NAV. In Moldenæs, Turid; Pettersen, Hilde Marie & Røvik, Kjell Arne (Ed.), Tjenestedesign i det offentlige. Fra ide til praksis – den besværlige veien.. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044164. p. 183–198. Full text in Research Archive
• Trischler, Jakob; Røhnebæk, Maria; Edvardsson, Bo Åke & Tronvoll, Bård (2023). Advancing Public Service Logic: moving towards an ecosystemic framework for value creation in the public service context. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2023.2229836. Full text in Research Archive Show summary

  This paper argues that the theoretical foundation for studying the ecosystemic nature of value creation is lacking within the public service logic (PSL). To address this limitation, the paper uses a theory synthesis to clarify service-related key concepts and develop four premises that position PSL as an ecosystemic framework. These premises 1) position PSL as a mid-range theoretical framework, 2) propose the service ecosystem as an analytical framework, 3) define service (not services) as the basis for PSL, and 4) acknowledge the mediating role of the public service organization in value co-creation. Research directions guide the future development of PSL.

• Røhnebæk, Maria; Engen, Marit & Bast, Ane (2023). Co-designing a Dementia Village: Transforming Dementia Care Through Service Design. In Pfannstiel, Mario A. (Eds.), Human-Centered Service Design for Healthcare Transformation: Development, Innovation, Change. Springer. ISSN 9783031201684. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Francois, Valerie; Kiss, Norbert; Peralta, Alberto; Rubalcaba, Luis & Strokosch, Kirsty [Show all 7 contributors for this article] (2022). Public service logic and the creation of value propositions through framing. Public Management Review. ISSN 1471-9037. doi: 10.1080/14719037.2022.2095002. Full text in Research Archive Show summary

  This paper aims to contribute to the scholarly debate on public service logic (PSL) by deepening the understanding of how value propositions are created and altered. The PSL literature has so far suggested that value propositions are central to the value creation process, but there is scant understanding of how value propositions are created and adapted to citizens’ needs. The paper contributes by showing how the creation and alteration of value propositions takes place through framing and reframing processes.

• Røhnebæk, Maria & Breit, Eric Martin Alexander (2021). ‘Damned if you do and damned if you don’t’: a framework for examining double binds in public service organizations. Public Management Review. ISSN 1471-9037. p. 1–23. doi: 10.1080/14719037.2021.1882542. Full text in Research Archive Show summary

  A key challenge for contemporary public service organizations is the requirement to incorporate different, at times conflicting, demands into their operations. Such demands and the organizational challenges they impose have been described in theories of institutional complexity, organizational paradox(es) and conflicting public values. In this paper, we complement these existing theories by developing an analytical framework based on the ‘double bind’ theory. The framework enables understandings of conflicting demands stemming from double communication and elusive mixed messages. We demonstrate the usefulness of the double bind framework by examining the Norwegian Labour and Welfare Administration.

• Røhnebæk, Maria & Bjerck, Mari (2021). Enabling and Constraining Conditions for Co-production with Vulnerable Users: A Case Study of Refugee Services. International Journal of Public Administration. ISSN 0190-0692. 44(9), p. 741–752. doi: 10.1080/01900692.2021.1908355. Full text in Research Archive Show summary

  This article explores co-production as processes occurring at three levels: at the level of service interactions, at the organizational level, and at the system level. We propose next that two forms of co-production may take place at these three levels: co-production through direct participation and co-production through representation. We use these conceptualizations to outline a framework for analyzing conditions for co-production with vulnerable users, and we explore the applicability of the framework in the context of public services for refugees. Insights from the case are finally used as a basis for evoking more general discussions on co-production with vulnerable users.

• Hansen, Anne Vorre; Fuglsang, Lars; Liefooghe, Christine; Rubalcaba, Luis; Gago, David & Mergel, Ines [Show all 9 contributors for this article] (2021). Living Labs for Public Sector Innovation: insights from a European case study. Technology innovation management review. 11(9/10). doi: 10.22215/timreview/1464. Full text in Research Archive Show summary

  Living labs have gained increased attention in research and practice as both a practical and theoretical innovation phenomenon that emphasizes co-creation, real-life settings, and user/customer involvement. More recently, living labs have also emerged as a specific approach to open innovation processes in the context of publics across the EU. Nevertheless, it is still not clear how the understanding of living labs can be translated and organized into new sectorial settings, what type of public sector innovation challenges it addresses, and what role citizens and users have. The aim of this article is therefore to explore and analyze how living labs are applied as processes for public sector innovation. Based on a mixed method approach of 21 European living lab cases, the analysis reveals a pattern of three different processes for living lab organizational and actor roles: living labs organized as cross-sectorial collaboration, living labs emerging within the public sector as main initiator and beneficiary, and living labs developed by civil society actors. The findings are presented as three scenarios for implementing living labs, which also acts as a background for the article’s final discussion about the potentials and pitfalls of living labs in public sector contexts.

• Røhnebæk, Maria & Løberg, Ida Bring (2021). Kontroll eller samhandling? Bakkebyråkratenes autonomi i det digitaliserte NAV. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2021-01-02-07. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen belyser og diskuterer forholdet mellom digitalisering og autonomi blant ansatte i bakkebyråkratiet. Bakkebyråkratiet refererer til offentlig tjenesteyting som preges av stor grad av publikumskontakt, og hvor ansatte har relativt høy grad av autonomi. Digitalisering antas ofte å føre til mer sentralstyring, men dette trenger ikke å være tilfellet. Vi ser her på hvordan digital teknologi virker inn på bakkebyråkratiet i NAV, og utforsker hvordan mer digitalisert interaksjon med brukere påvirker ansattes autonomi på nye måter.

• Fuglsang, Lars; Hansen, Anne Vorre; Mergel, Ines & Røhnebæk, Maria (2021). Living labs for public sector innovation: An integrative literature review. Administrative Sciences. 11(2), p. 1–19. doi: 10.3390/admsci11020058. Full text in Research Archive Show summary

  The public administration literature and adjacent fields have devoted increasing attention to living labs as environments and structures enabling the co-creation of public sector innovation. However, living labs remain a somewhat elusive concept and phenomenon, and there is a lack of understanding of its versatile nature. To gain a deeper understanding of the multiple dimensions of living labs, this article provides a review assessing how the environments, methods and outcomes of living labs are addressed in the extant research literature. The findings are drawn together in a model synthesizing how living labs link to public sector innovation, followed by an outline of knowledge gaps and future research avenues.

• Bast, Ane; Røhnebæk, Maria & Engen, Marit (2021). Co-creating dementia care: Manoeuvring fractured reflexivity in service design. Journal of service theory and practice. ISSN 2055-6225. doi: 10.1108/JSTP-11-2020-0251. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract Purpose – This study aims to theorise and empirically investigate how vulnerable users suffering from cognitive impairments can be involved in service design. Design/methodology/approach – The data were collected through an ongoing field study following the processes of designing new forms of dementia care. The data consist of document studies, observations and interviews with actors involved in the service design process. Findings – The findings demonstrate how the involvement of vulnerable users with cognitive impairment in service design requires the ability to manoeuvre users’ “fractured reflexivity”. The design process was found to be constrained and enabled by three interrelated features: cognitive aspects, social aspects and representativeness. Practical implications – This paper provides insight into concrete ways of involving vulnerable user groups in service design. The introduced concept – fractured reflexivity – may create awareness of how the involvement of users with cognitive impairment can be difficult but is also valuable, providing a means to rethink what may enable involvement and how to manage the constraints. Originality/value – Although design processes rely on reflexivity, there is limited research addressing how reflexivity capacity differs among actors. The authors contribute by exploring how fractured reflexivity may aid the analysis and understandings of intertwined issues related to the involvement of users with cognitive impairment. Therefore, this study initiates research on how service design entails enactments of different modes of reflexivity. The paper concludes with directions for future research avenues on service design and reflexivity modes. Keywords Transformative service research, Service design, Reflexivity, Vulnerability, Co-creation

• Røhnebæk, Maria (2021). Competing institutional logics in collaborative innovation: A case study. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research. 6(2), p. 105–119. doi: 10.18261/issn.2464-4161-2021-02-03. Full text in Research Archive Show summary

  While various scholars point to the advantages associated with collaborative forms of innovation in the public sector, this paper demonstrates how such arrangements can also be demanding and delicate. Diversity and dissonance among organizational actors tend to be seen as sources of creativity and innovation, but dissonance may also cause conflicts, disintegration and undermine collaboration. This implies that collaborative innovation entails demanding balancing acts, which need to be better understood. The article contributes to this by asking: How may institutional logics theory enhance insights on management of conflicts and tensions in collaborative innovation? The institutional logics lens is applied in the analysis of a drop-in centre providing low-threshold services to persons engaged in risky use of substances.

• Røhnebæk, Maria (2020). The Role of Narratives in Collaborative Innovation – Transitions towards Relational Forms of Dementia Care. Journal of Innovation Management. 8(3), p. 28–47. doi: 10.24840/2183-0606_008.003_0004. Full text in Research Archive
• Breit, Eric Martin Alexander; Egeland, Cathrine; Løberg, Ida Bring & Røhnebæk, Maria (2020). Digital coping: How frontline workers cope with digital service encounters. Social Policy & Administration. ISSN 0144-5596. p. 1–15. doi: 10.1111/spol.12664. Full text in Research Archive Show summary

  This article addresses how frontline workers cope when dealing with digitally mediated service encounters. It draws on a qualitative study of frontline workers’ experiences in an increasingly digitalised work environment in the context of employment assistance services. The material shows that digitalising service encounters leads to two overall types of change for frontline employees, and the article explores related coping responses. First, the technology leads to an increased availability of the frontline workers to the clients. This is coped with by handing over, or ‘outsourcing’, responsibilities to clients through digital platforms, and by reducing what is experienced as ‘noise’ related to incoming enquiries. Second, the technology leads to increased transparency of the service interactions, which is coped with by being careful about the content of client communications. The analysis of these changes and their related coping responses contributes to the research on digital public service encounters and highlights avenues for empirical studies and theoretical development within a topical, yet little studied, field.

• Røhnebæk, Maria & Lauritzen, Tonje (2019). Kommunal innovasjon som oversettelse. In Holmen, Ann-Karin Tennås & Ringholm, Toril Merete (Ed.), Innovasjon møter kommune. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202615567. p. 193–207. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Engen, Marit & Eide, Trude Hella (2019). Institutional logics in service ecosystems – an analysis of immigration and social inclusion. In Toivonen, Marja & Saari, Eveliina (Ed.), Human-Centered Digitalization and Services. Springer Nature. ISSN 9789811377242. p. 101–118. doi: 10.1007/978-981-13-7725-9_6. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2016). Fra bakkebyråkrati til skjermbyråkrati. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. p. 288–304. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2016-04-01. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen handler om hvordan økt digitalisering i velferdsforvaltningen påvirker mål om individuell tilpasning i tjenesteytingen. Offentlige velferdstjenester står overfor et økende press, og implementering av nye digitale verktøy presenteres ofte som løsninger som skal bidra både til effektivisering og kvalitetssikring. Det er imidlertid behov for empirisk kunnskap om de faktiske konsekvensene av digitalisering. Denne artikkelen belyser dette med utgangspunkt i en etnografisk studie som omhandler informasjonssystemenes rolle i utvikling av veilederrollen i Nav. Det argumenteres for at Nav kan ses som et «skjermbyråkrati», og i artikkelen diskuteres det hva som kjennetegner denne utviklingen.

View all works in NVA

• Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2023). Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202733599. 352 p. Full text in Research Archive Show summary

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

View all works in NVA

• Jenhaug, Line & Røhnebæk, Maria (2026). Episode 4 av INNiNav handler om digitalisering - Universitetet i Innlandet. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Hermanrud, Inge; Stamsø, Mary Ann; Myklebø, Sigrid; Kårstein, Asbjørn & Olaniyan, Oyeniyi Samuel (2026). Digital transformation of welfare-to-work services. Full text in Research Archive
• Holmen, Ann-Karin Tennås; Honerud, Jon Hovland; Røhnebæk, Maria & Tronsmo, Eli (2026). Co-research: Methodological opportunities and challenges. Nordic Journal of Innovation in the Public Sector (NJIPS). 4(1), p. 1–9. doi: 10.18261/njips.4.1.5. Full text in Research Archive
• Gjærum, Anja & Røhnebæk, Maria (2025). Digital divides in the public sector? Full text in Research Archive
• Røste, Rannveig; Røhnebæk, Maria & Geirbo, Hanne Cecilie (2025). Digital transformasjon: teknologisk praksis og endringsprosesser i organisasjoner. Full text in Research Archive Show summary

  Digitalisering er på den politiske agendaen, og i Norge har digitaliseringsministeren satt som målsetning at kunstig intelligens (KI) skal tas i bruk av 80 prosent av alle statlige virksomheter innen 2025. Ifølge undersøkelser nærmer staten seg målet, hvor hele 7 av 10 virksomheter har tatt i bruk KI. Hvordan KI er tatt i bruk er imidlertid ikke definert. Er KI tatt i bruk i staten når offentlig ansatte på et tidspunkt bruker ChatGTP til å utforme et brev? Eller innebærer digital transformasjon noe mer omfattende for virksomheten og dens praksis? Organisasjonslitteraturen har de siste årene vært opptatt av digital transformasjon som et omfattende skifte for offentlig sektor (Mergel et al., 2019). Kunstig intelligens (KI) er beskrevet som å fremskynde transformasjonen, og som å ha et potensial for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Samtidig beskrives digitalisering som en samfunnsutfordring i seg selv, som innebærer store endringer for arbeidslivet (Frey & Osborne, 2017) og møtet med brukere, pasienter og klienter (Bovens and Zouridis, 2002). KI innebærer en rekke sosiale og etiske utfordringer, som forsterking av sosiale forskjeller, diskriminerende algoritmer, og personvern (Busuioc, 2021). Samtidig med de normative diskursene pågår endringsprosesser relatert til digital teknologi i offentlig sektor, og empiriske studier viser muligheter og utfordringer i fremvekst av ny teknologisk praksis i møte med eksisterende tjenester og profesjonskompetanse (eks. Breit mfl. 2021; Fugletveit & Sørensen, 2023; Lindgren mfl., 2019; Hoffman & Ogonek, 2018). Vi ønsker å videreforedle eksisterende diskusjoner og løfte frem nye ved å fokusere på tid og rom ved den teknologiske dimensjonen i organisasjonsfaget. Hva er digital transformasjon, når inntreffer den, hvordan igangsettes den, og når er den ferdigstilt? Hva skjer i møtet mellom politiske målsetninger og faktiske endringer? Hvilke digitale teknologier vurderes i offentlige organisasjoner, av hvem og til hvilke tidspunkt i endringsprosessen? Hvordan opplever de ansatte digital transformasjon, i møte med eksisterende praksis når ny teknologi tas i bruk?

• Ingeborgrud, Lina; Skålholt, Asgeir; Tronsmo, Eli & Røhnebæk, Maria (2025). Effektivisering og eksperimentering – hvordan innovere i offentlig sektor? doi: https:/www.nifu.no/kunnskapsfloker/. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Engen, Marit (2025). Design, Complexity and Compromising: Exploring the Role of Design in Transforming Dementia Care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2025). Digital transformations in public welfare services: ​ Risks and benefits of digital co-production. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Myklebø, Sigrid; Hermanrud, Inge & Kårstein, Asbjørn (2024). Digital transformations in public welfare services​ – Rationales and controversies of digital co-production​. Full text in Research Archive
• Eide, Trude Hella; Korssjøen, Elisabeth Stokke & Røhnebæk, Maria (2024). Refleksjon som balansekunst. Hvordan kan refleksjon integreres som en stundentaktiv læringsform i etter- og videreutdanninger innenfor innovasjons-, organisasjons- og ledelsesfag? Full text in Research Archive
• Hermanrud, Inge; Kårstein, Asbjørn; Myklebø, Sigrid; Olaniyan, Oyeniyi Samuel; Røhnebæk, Maria & Stamsø, Mary Ann (2024). Consequences of digitalization of public welfare services – An integrative review. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Engen, Marit (2024). Public Service Innovation by Compromising – A Study in Dementia Care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2023). Digitalisering, iscenesettelse og maktforskyvning i NAV. Full text in Research Archive
• Sønderskov, Mette; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (2023). Tjenesteinnovasjon i offentlig sektor. In Hauge, Atle Jensen; Røhnebæk, Maria & Myklebø, Sigrid (Ed.), Innovasjon: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202733599. Full text in Research Archive Show summary

  Hva er innovasjon? Hvordan kan vi forstå og studere dette fenomenet? Boka viser hvordan innovasjon kan beskrives og forstås fra ulike perspektiver. Boka har tre deler som tar for seg hvordan innovasjon kan forstås på systemnivå organisasjonsnivå praktisk nivå Kapitlene formidler kunnskap om innovasjon på en lettfattelig måte og bruker rikelig med eksempler fra ulike bransjer og sektorer. Forfatterne viser at innovasjon kan studeres i ulike settinger, i ulike faser og på ulike nivåer, og leseren får innblikk i innovasjon som et stort og sammensatt fagområde. Mens innovasjon gjerne forbindes med verdiskaping og fremskritt, er det i dag økende oppmerksomhet om problematiske aspekter, særlig i forbindelse med bærekraft. Dette tematiseres i mange av bokas kapitler, og gir et mer nyansert bilde enn det som har dominert litteraturen hittil. Boka er ment som en innføring i innovasjon til bruk på bachelor- og masterkurs. Målgruppen for boka er studenter innen økonomi-, organisasjon- og ledelsesfag, aktører innen nærings- og samfunnsliv, og andre lesere med interesse for innovasjon.

• Røhnebæk, Maria (2023). Design thinking for public service innovation. In Gallouj, Faïz; Gallouj, Camal; Monnoyer, Marie-Christine & Rubalcaba, Luis (Ed.), Elgar Encyclopedia of Services. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781802202588. p. 360–361. Full text in Research Archive
• Engen, Marit; Røhnebæk, Maria; Fuglsang, Lars & Bast, Ane (2023). Service innovation through the re-creation of routines – a study of new service practices in dementia care. Full text in Research Archive
• Bast, Ane; Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2023). Mediating roles of frontline employees in transformative service processes. Full text in Research Archive
• Samuelsen, Nora Warhuus; Røhnebæk, Maria & Moe, Windy (2023). En casestudie av samskaping med innvandrere i rurale områder. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2023). Innovasjon i offentlig sektor. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2023). Digitalisering, samskaping og maktforskyvning. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Blumenthal, Veronica; Akin, Deniz; Samuelsen, Nora Warhuus; Dahl, Signe Lise & Hansen, Ørjan Lande (2022). Action-Research Report Norway: Innlandet County. In Membretti, Andrea & Gilli, Monica (Ed.), 13 Action-Research Reports. Deliverable 5.3. MATILDE - Migration Impact Assessment to Enhance Integration and Local Development in European Rural and Mountain Areas. p. 204–260. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Engen, Marit & Bast, Ane (2022). Public Service Innovation by Translation and Compromising - A Study in Dementia Care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2022). Samskaping - viktig og vanskelig? Full text in Research Archive
• Blumenthal, Veronica Isabel & Røhnebæk, Maria (2022). Kan tjenesteøkosystem være relevant for NAV? Full text in Research Archive
• Rubalcaba, Luis; Strokosch, Kirsty; Hansen, Anne Vorre; Røhnebæk, Maria & Liefooghe, Christine (2022). Insights on Value Co-Creation, Living Labs and Innovation in the Public Sector. Administrative Sciences. 12(1). doi: 10.3390/admsci12010042. Full text in Research Archive
• Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2022). Designing services and transforming mindsets in dementia care – a micro level perspective. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Bjerck, Mari (2022). Applying a ‘hands-on’ framework for analyzing co-production with vulnerable users. A case of services for new refugees. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Zhu, Yida; Peralta, Alberto; Francois, Valerie & Kiss, Norbert (2021). Public Service Logic and Service Design – Value propositions through framing. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2021). Making sense of service design in public service contexts. Full text in Research Archive
• Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2021). Co-creating with vulnerable users. Full text in Research Archive
• Løberg, Ida Bring; Breit, Eric; Egeland, Cathrine & Røhnebæk, Maria (2021). Mestringsstrategier i den digitale veiledningen i NAV. Full text in Research Archive
• Engen, Marit; Bast, Ane & Røhnebæk, Maria (2021). Caught in the middle: Frontline employees' role in service design. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Holmen, Ann Karin Tennås (2021). Introduction: Public sector Innovation - Conceptual and methodological implications. Nordic Journal of Social Research. 12(2). doi: 10.7577/njsr.3670. Full text in Research Archive
• Engen, Marit; Bast, Ane & Røhnebæk, Maria (2021). Caught in the middle: Frontline employees as transformative service mediators in healthcare design. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Samuelsen, Nora Warhuus; Dahl, Signe Lise & Lund, Per Olav (2021). Country report Norway. In MATILDE, Project (Eds.), 13 quantitative briefings on the case studies. MATILDE - Migration Impact Assessment to Enhance Integration and Local Development in European Rural and Mountain Areas. p. 211–244. doi: 10.5281/zenodo.5526040. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Samuelsen, Nora Warhuus; Dahl, Signe Lise & Lund, Per Olav (2021). Country report Norway. In Gruber, Marika & Zupan, Kathrin (Ed.), Report on existing integration-political goals, programmes and strategies in the European Union and the MATILDE countries and rural regions, MATILDE Deliverable 6.2. MATILDE - Migration Impact Assessment to Enhance Integration and Local Development in European Rural and Mountain Areas. p. 109–118. doi: 10.5281/zenodo.4620898. Full text in Research Archive
• Samuelsen, Nora Warhuus & Røhnebæk, Maria (2021). Country Report Norway. In Lane, Jussi (Eds.), 10 Country Reports on Qualitative Impacts of TCNs, MATILDE Deliverable 3.3. MATILDE - Migration Impact Assessment to Enhance Integration and Local Development in European Rural and Mountain Areas. p. 106–125. doi: 10.5281/zenodo.4726645. Full text in Research Archive
• Røste, Rannveig; Røhnebæk, Maria & Bjerck, Mari (2020). Innovation at inter-sectoral crossroads: analysing distance and proximity among public, private and non-profit actors. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Bjerck, Mari (2020). Kan tjenestedesign og sosialantropologi skape innovasjon i offentlig sektor? Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. p. 24–26. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2020). Digitalization of Labour and welfare services - A case from Norway. Full text in Research Archive
• Engen, Marit; Bast, Ane Therese & Røhnebæk, Maria (2020). Co-Creating Dementia Care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Engen, Marit & Bast, Ane Therese (2020). Translating innovations through service design – a study in dementia care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2020). Improving co-creation in public services - A stepping stone. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Strokosch, Kirsty (2020). Innovation and service design in public services - Findings from a literature review. Full text in Research Archive
• Røste, Rannveig; Røhnebæk, Maria; Rønning, Rolf & Koch, Per M. (2020). Innovasjon i offentlig sektor – en forskningsagenda i fremvekst. Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. 43(2), p. 26–27. Full text in Research Archive
• Bast, Ane Therese; Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2019). Transforming and Co-creating Dementia Care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2019). Tjenestedesign og design av nye tjenester. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Røste, Rannveig & Bjerck, Mari (2019). Exploring dimensions of proximity and distance in intersectoral innovation: Examples from three case studies. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2019). Service Design in the Digital Age. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2019). Kan arbeidsinkludering være innovativt? In Glemmestad, Hanne Solfrid & Kleppe, Lise Cecilie (Ed.), Arbeidsinkludering i sosialt arbeid. Fagbokforlaget. ISSN 9788245024838. p. 290–301. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Engen, Marit (2019). Travelling and translation of ideas - a study in dementia care. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2018). Tjenestedesign – metode for fornying i offentlig sektor. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2018). Understanding value co-creation in public services for transforming European public administrations. Full text in Research Archive
• Rønning, Rolf & Røhnebæk, Maria (2018). Tjenesteinnovasjon og samskaping. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2018). En digital veilederrolle? Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Eide, Trude Hella (2018). Integrering og samarbeid. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2018). Competing Institutional Logics in Public-private Collaboration. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Eide, Trude Hella (2018). Integrering og samarbeid. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria & Breit, Eric (2018). The Double Binds of Innovation in Public Services. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2017). Value conflicts and double binds in public service innovation. Full text in Research Archive
• Solheim, Liv Johanne & Røhnebæk, Maria (2017). Flyktning som ressurs i Vågå. Presentasjon av funn fra intervju med bosatte flyktninger. Full text in Research Archive
• Solheim, Liv Johanne & Røhnebæk, Maria (2017). Flyktning som ressurs i Sel kommune. Presentasjon av funn fra intervju med bosatte flyktninger. Full text in Research Archive
• Solheim, Liv Johanne & Røhnebæk, Maria (2017). Flyktning som ressurs i Nordre Land. Presentasjon av funn fra intervju med flyktninger. Full text in Research Archive
• Engen, Marit; Røhnebæk, Maria & Eide, Trude Hella (2017). Value cocreation in service ecosystems – an analysis of refugee settlement and inclusion. Full text in Research Archive
• Fuglsang, Lars & Røhnebæk, Maria (2016). Value proposing as institutional work. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2015). Theorizing Public Service Innovation through the Metaphor of Choreography. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2015). Brukerrettede tjenester og digitalisering. Full text in Research Archive
• Bast, Ane Therese; Engen, Marit & Røhnebæk, Maria (2026). Design av offentlige tjenester rettet mot sårbare brukere. En casestudie av en «demenslandsby». Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283805963. Full text in Research Archive Show summary

  Tjenester og tjenestesystemer har stor innvirkning på enkeltmennesker og samfunnet i sin helhet. De siste årene har forskere understreket behovet for å utvikle og transformere tjenester med utgangspunkt i brukernes behov, spesielt for brukere i sårbare situasjoner. I denne sammenhengen trekkes tjenestedesign og innovasjon frem som drivere for transformasjon. Denne avhandlingen utforsker hvordan tjenestedesign kan bidra som verktøy for innovasjon av offentlig tjenesteyting rettet mot sårbare brukere. Casen er utviklingen av en «demenslandsby» i en norsk kommune, og studien er basert på følgeforskning over fem år, der det har vært gjennomført deltakende observasjoner, intervjuer og dokumentstudier. Avhandlingen er basert på fire artikler og belyser tjenestedesigns muligheter og begrensninger knyttet til inkludering av sårbare brukere i utviklingen av offentlige tjenester. Spesielt vektlegger avhandlingen at inkluderingen må forstås ut fra brukernes forutsetninger for deltakelse. Avhandlingen er teoretisk forankret i transformativ tjenesteforskning, og tre perspektiver legges til grunn for studien: refleksivitet i designprosesser, frontansattes medierende roller og innsikter fra tjenesteøkosystemteori. Gjennom disse perspektivene problematiserer avhandlingen brukerens representativitet, representasjon gjennom ansatte og kontekstens rammer og krav. Studien synliggjør hvordan tjenestedesign kan legge til rette for refleksivitet og meningsskaping rundt nye konsepter, og tilpasse disse konseptene til lokale kontekster. Den introduserer også et teoretisk rammeverk for å forstå variasjoner i refleksiv kapasitet blant spesielt sårbare brukere. Avhandlingen belyser videre hvordan frontansatte kan innta ulike medierende roller i designprosesser, og hvordan disse rollene kan hemme og fremme brukernes perspektiver i design og innovasjon. Samtidig bidrar den til en forståelse av tjenestedesign i et bredere perspektiv som belyser kompleksiteten i samskaping i lokale designprosesser. Med dette utgangspunktet bidrar studien til å forstå tjenestedesign som en kontinuerlig prosess som foregår gjennom hele innovasjonsprosessen – fra idéutvikling til implementering, der brukernes perspektiver og behov regelmessig inkluderes og bearbeides. Samlet bidrar avhandlingen med ny kunnskap om hvordan tjenestedesign kan fremme innovasjon og inkludering i tjenesteutforming. Den gir også et kunnskapsgrunnlag for videre forskning og utvikling av tjenester rettet mot sårbare brukere, spesielt i offentlig sektor.

• Solheim, Liv Johanne & Røhnebæk, Maria (2019). Flyktningers møte med distriktskommuner - Delnotat 1 fra forsknings- og utviklingsprosjektet MIMRES. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801149. Full text in Research Archive Show summary

  Dette notatet presenterer en studie av hvordan et utvalg flyktninger har opplevd sitt møte med distriktskommunene Vågå, Sel og Nordre Land. Studien er basert på intervju med flyktninger som er helt i slutten av introduksjonsprogrammet eller har nylig avsluttet dette. Det betyr at de har vært i kommunen i 3-4 år, og er på spranget til å finne seg jobb eller gå på videre utdanning. Hensikten med studien er å få frem flyktningene sin egne erfaringer med å komme til et nytt lokalsamfunn. Notatet gir innsikt i hvordan flyktningene har opplevd møtet med kommunen og befolkningen der, hvilke erfaringer de har hatt med de ulike instansene i hjelpeapparatet, deres erfaringer med praksis og møte med arbeidslivet, deres erfaringer med deltakelse i fritidsaktiviteter, og hvilke mål og planer de har for fremtiden.

• Bjerck, Mari; Eide, Trude Hella; Solheim, Liv Johanne & Røhnebæk, Maria (2019). MIMRES – Integrering som samskaping i distriktskommuner- Forskningsrapport fra et utviklings- og innovasjonsprosjekt i kommunene Vågå, Sel og Nordre Land. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788283801057. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten presenteres det forskningsarbeidet som er gjort i prosjektet «Flyktninger som ressurser» som har pågått i tre distriktskommuner i perioden 2016-2019. Målet med prosjektet var å se på muligheter for bedre samarbeid og samordning mellom ulike aktører som er berørt av eller involvert i integreringsarbeid i kommunen. Rapporten dokumenterer og analyserer funn som er gjort og som er presentert i tre delnotater. Delnotatene er basert på intervjuer med flyktningene, arbeidsgivere og tjenesteapparatet i de tre kommunene. Forskningen er finansiert av NAV FoU-midler og har pågått i perioden mars 2017 til januar 2019

• Eide, Trude Hella & Røhnebæk, Maria (2018). Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet. Utprøving og følgeevaluering. Østlandsforskning. ISSN 9788273567734. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten beskriver utprøving av ulike samarbeidsmodeller som integrerer språkpraksis og arbeidstrening, i kommunene Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Hamar. Dette er andre fase i et treårig prosjekt, og utprøvingen er evaluert og sammenfattet i denne rapporten.I rapporten argumenterer vi for at det i større grad må tilrettelegges for fagretting av introduksjonsprogrammet.

• Bjerck, Mari; Røhnebæk, Maria; Eide, Trude Hella & Andersen, Torhild (2018). Motivasjon og hindre for inkludering av flyktninger. Østlandsforskning. ISSN 9788273567710. Full text in Research Archive Show summary

  Prosjektet «Rekruttering og inkludering av innvandrere med fluktbakgrunn – et dypdykk i arbeidsgiverperspektivet» har hatt som hovedmål å fremskaffe kunnskap om hva som skal til for at arbeidsgivere ønsker og har muligheter til å tilrettelegge for inkludering og rekruttering av personer med fluktbakgrunn. Delmålene i prosjektet er å 1) Bidra med kunnskap om hva som utgjør gode samhandlingsmodeller mellom arbeidsliv (offentlig og privat), NAV og kommune. Og 2) Bidra med konkrete forslag til aktuelle virkemidler som kan styrke arbeidsgivers evne og vilje til å rekruttere og tilrettelegge for inkludering av personer med fluktbakgrunn. Prosjektet baserer seg på kvalitative metodiske tilnærminger hvor vi går tett på et utvalg virksomheter og intervjuer aktører på ulike nivå i private bedrifter og kommuner.

• Røhnebæk, Maria & Kirsty, Strokosch (2018). Report on cross country comparison on service design (COVAL report D4.2). COVAL. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria; Billbo, Tina & Lund, Per Olav (2017). Sosialhjelp i Hamarregionen. Sluttrapport fase 2. Østlandsforskning. ISSN 9788273567666. Full text in Research Archive Show summary

  Hensikten med prosjekt økte sosialhjelpsutgifter er å identifisere årsaker til de senere års økning i sosialhjelpsutgifter i de fire kommunene som utgjør Hamarregionen. Denne rapporten sammenstiller funn fra prosjektets fase 2 som består av statistisk analyse, kartlegging av organisering, og en kvalitativ studie av saksbehandlingspraksis og lovanvendelse. Rapporten presenterer prosjektets samlede funn og anbefalinger om aktuelle tiltak.

• Røhnebæk, Maria & Eide, Trude Hella (2016). Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet – drivere, barrierer og mulighetsrom. Rapport fra prosjektets første fase. Østlandsforskning. ISSN 9788273567598. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten har sett på drivere, barrierer og mulighetsrom for samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet med utgangspunkt i en kartlegging av organisering og samarbeid i fire casekommuner: Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar. Dette er fire kommuner med mange likhetstrekk når det gjelder størrelse, næringsstruktur og befolkningssammensetning. Samtidig viser kartleggingen at det er stor variasjon i løsninger som er valgt for introduksjonsordningen i de fire kommunene. Rapporten er en oppsummering av fase 1 i prosjektet og skal brukes som et kunnskapsgrunnlag for et utviklingsverksted med deltakerkommunene og samarbeidende aktører for å identifisere aktuelle tiltak for en fase 2. Fase 2 vil følgeevalueres av Østlandsforskning og prosjektets samlede resultater vil formidles i en sluttrapport høsten 2017.

• Røhnebæk, Maria; Lund, Per Olav & Lauritzen, Tonje (2015). Sosialhjelp i Hamarregionen. Et kunnskapsgrunnlag. Østlandsforskning. ISSN 9788273567529. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten sammenstiller kunnskap om sosialhjelpsområdet i Hamarregionen i Hedmark. Arbeidet med rapporten utgjør fase 1 av «Prosjekt økte sosialhjelpsutgifter», og er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Hensikten med prosjektet er å identifisere årsaker til de senere års økning i sosialhjelpsutgifter i de fire deltakerkommunene. I fase 1 har målet vært å etablere et kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for videre utredning og mulige tiltak. Kunnskapsgrunnlaget består av en kvalitativ og kvantitativ del.

• Andersen, Torhild; Alnes, Per Kristian; Gløtvold-Solbu, Katrine; Røhnebæk, Maria & Hagen, Aksel (2014). Gode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland. Universitetet i Innlandet. ISSN 9788273567376. Full text in Research Archive Show summary

  Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniserings-departementet, skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. Lillehammer-regionen er en av 32 regioner som deltar i programmet. Lillehammer-regionen består i dette prosjektet av 12 kommuner i Gudbrandsdalen, og prosjektets mål er å styrke hele regionens attraktivitet for eksisterende innbyggere og bedrifter og potensielle nyetablerere og -tilflyttere. Rapporten oppsummerer funn fra prosjektets første fase, hvor mandatet har vært å utarbeide et kunnskapsgrunnlag og en samfunnsanalyse som beskriver Lillehammers betydning for sitt omland. Samfunnsanalysen består av både kvantitative og kvalitative data og utgjør analyse av befolkning og bo- og arbeidsmarked, analyse av Lillehammers interaksjon med omlandet og analyse av samarbeid, institusjonell samhandling og innovasjon. Rapporten skal danne grunnlag for at en i Lillehammer-regionen kan utarbeide forslag til tiltak for en fase 2 i ByR-programmet.

• Røhnebæk, Maria; Lauritzen, Tonje & Andersen, Torhild (2014). Fra ny giv til varig givende. Om samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet. Østlandsforskning. ISSN 9788273567284. Full text in Research Archive
• Røhnebæk, Maria (2014). Standardized flexibility : on the role of ICT in the Norwegian Employment and Welfare Services (NAV). Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive

View all works in NVA