Under følger INN sin IPR politikk
Godkjent av høgskolestyret 13.11.2019 - revisjon godkjent av høgskolestyret 19.06.2024.
§1 Formål
Overordnet skal INN drive forskning, undervisning og formidling til gangs for et bærekraftig samfunn; miljømessig, sosialt og økonomisk.
INN har et samfunnsansvar for at resultater fra INNs virksomhet skal komme til bred anvendelse i samfunns- og næringslivet og bidra til bærekraftig utvikling, samtidig som INN skal sikre at den enkeltes akademiske frihet og åpenhet om universitetets resultater ivaretas.
Denne politikken skal legge til rette for god og forutsigbar håndtering av INNs immaterielle rettigheter.
§2 Behov for en rettighetspolitikk
Det følger av samfunnsoppdraget at INN skal legge til rette for kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Det er derfor behov for en politikk for håndtering av immaterielle rettigheter som gjennomgår hvilke resultater av de ansattes virksomhet som det knytter seg rettigheter til, og i hvilke tilfeller universitetet bør eller skal overta disse rettighetene. En overtakelse av rettigheter innebærer også ansvar for at resultatene utnyttes med de utgifter som er knyttet til dette.
INNs rettighetspolitikk skal, i den grad studenter involveres i forskningsaktiviteter, gi tydelige rammer for eierskapet til studentenes forskningsresultater og tilrettelegge for at disse også forvaltes på en god måte.
§ 3 Prinsipper
INN skal praktisere anerkjente prinsipper for akademisk frihet, ytringsfrihet, åpen vitenskap, kreditering, forskningsetikk og arbeidstakeres rettigheter.
INN og ansatte ved universitetet har en egeninteresse i å sikre inntjening basert på de ansattes resultater. Dette må imidlertid balanseres mot samfunnets behov og der disse interessene ikke er forenlige skal samfunnets behov prioriteres.
§ 4 Definisjoner
Ansatt: Person som har inngått arbeidsavtale med INN.
Student: Person som har betalt semesteravgift og er registrert som student ved INN, og som ikke har ansettelsesforhold til INN.
Fagmiljø: Institutt, faggruppe, senter.
Institusjonelt nivå: INN-nivå, dvs. forankret i styre eller rektorat.
Idéhaver(e): De(n) personen(e) som frembringer et resultat.
Tredjepart: Fysisk eller juridisk person som ikke er et subjekt for rettighetspolitikken.
Ideelle rettigheter: Idéhaver(e)/opphavsperson(er)s krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, samt opphavsperson(er)s rett til å motsette seg at verket endres eller tilgjengeliggjøres på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for hans/hennes litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart. Alle rettigheter til tekniske løsninger, metoder, prosesser og prosedyrer enten disse er patentert, kan patenteres eller ikke, samt alle opphavsrettigheter og rettigheter til varemerker, design, plantesorter, databaser, tegninger, spesifikasjoner, prototyper, bedriftshemmeligheter og lignende.
Immaterielle verdier (Intellectual Property): Dette kan være oppfinnelser, varemerke, design, produksjonsprosesser, fremgangsmåter, databaser, forskningsdata, ulike typer åndsverk, knowhow og forretningshemmeligheter.
Resultater: Alle resultater som er skapt eller oppnådd i forbindelse med et prosjekt, arbeid e.l., herunder Immaterielle rettigheter, uavhengig av om resultatene er vernet av lovgivning.
Data: Enhver fysisk representasjon av opplysninger, viten, meninger etc. i motsetning til innholdet, som kalles informasjon.
Fysisk materiale: Ethvert produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer og avlinger samt materialer.
DOFI-skjema: Disclosure of Invention. Skjema for melding av oppfinnelser til institusjonen.
Technology Transfer Office (TTO): Teknologioverføringskontor bistår i prosessen med å utvikle forskningsresultater til kommersielle tjenester og produkter.
§ 5 Resultater som omfattes av rettighetspolitikken
Følgende kategorier resultater er omfattet av INNs rettighetspolitikk og undergitt meldeplikt.
- Patenterbare oppfinnelser,
- Ikke-patenterbare oppfinnelser og andre løsninger, prinsipper, know-how, inkludert for eksempel bedriftshemmeligheter, teknisk, vitenskapelig og merkantil informasjon og forretningskonsepter, heretter betegnet ikke-patenterbar teknologi,
- Kataloger og databaser, som sammenstiller et større antall opplysninger eller som er resultatet av en vesentlig investering
- Fysisk materiale (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer og avlinger med videre.
- Dataprogrammer
Disse kategoriene resultater omfattes av INNs rettighetspolitikk og kan overtas fra de(n) ansatte i henhold til ansettelsesforhold og arbeidsavtale.
Meldeplikt
Resultater som beskrevet ovenfor må meldes inn til INNs TTO-funksjon som en Disclosure of Invention (DOFI), slik at INN får anledning til å vurdere eierskap til oppfinnelsen og eventuell overtakelse av rettighetene til denne.
En ansatt kan i meldingen gi beskjed om at vedkommende vil publisere resultatet uten å vente på INNs behandling av saken, men en innmelding må uansett skje.
Følgende kategorier er omfattet av rettighetspolitikken, men ikke undergitt meldeplikt:
- Faglitterære verk
- Undervisningsmateriale
- Kunstneriske resultater
- Administrative arbeider (utredninger, høringsuttalelser og pensumforslag m.m. undervisningsplaner)
§ 6 Nærmere om håndtering av rettighetene til ulike resultater
Resultater omfattet av meldeplikten
Oppfinnelser
INN kan kreve å få overført kommersiell utnyttelsesrett til den ansattes patenterbare oppfinnelser helt eller delvis. Bruken av denne retten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. Den ansatte står fritt til å prioritere publisering, selv om dette vil kunne hindre mulighetene for kommersialisering. Eventuell utsettelse av publisering for å sikre rettighetene (for eksempel innsendelse av patentsøknad), kan avtales skriftlig.
Ikke patenterbare oppfinnelser
Arbeidstakeroppfinnelsesloven omfatter ikke oppfinnelser som er patenterbare bare etter utenlandsk lovgivning og heller ikke oppfinnelser som ikke er patenterbare. Retten til patentering av egen oppfinnelse forblir i disse tilfellene hos arbeidstakeren, jf. formuleringen "her i riket patenterbare oppfinnelser" i arbeidstakeroppfinnelsesloven § 1., med mindre noe annet er avtalt eller oppfinner ønsker å overdra oppfinnelsen frivillig. Meldeplikt til INNs TTO-funksjon for oppfinnelser gjelder imidlertid på samme måte for ikke-patenterbar teknologi som for patenterbare oppfinnelser, da det kan være vanskelig å avgjøre på et tidlig stadium hva som er eller ikke er patenterbart etter norsk patentrett.
Videre kan det også være tilfelle at ikke-patenterbare oppfinnelser kan kommersialiseres gjennom for eksempel lisensavtaler.
INNs rett i samsvar med arbeidsavtalen til å overta ikke-patenterbare oppfinnelser, skal praktiseres på samme måte som retten til å overta patenterbare oppfinnelser.
Kataloger og databaser
INN har enerett til å bruke (ved kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) kataloger og databaser som er blitt til ved en vesentlig investering fra universitetet. Utøvelse av eneretten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet eller være til hinder for at kataloger og databaser kan gjøres offentlig tilgjengelige eller på annen måte stilles til rådighet for forskningsformål.
For øvrige kataloger og databaser tilhører eneretten den ansatte som har utarbeidet disse, med mindre:
- universitetet har bedt en ansatt spesielt om å frembringe katalogen eller databasen
- universitetet har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk
- annet er avtalt
Fysisk materiale
Fysisk materiale som er blitt til ved bruk av INNs ressurser, er universitetets eiendom og kan fritt brukes av universitetet til undervisnings-, forsknings- og kommersialiseringsformål. Dette gjelder likevel ikke dersom avtale med tredjepart eller andres rettigheter er til hinder for dette.
Den som har frembragt materialet, har
- rett til livslang tilgang og bruk
- rett til å dele materialet med andre, på følgende vilkår:
- noe av materialet skal være igjen på universitetet, dvs. man skal normalt ikke tømme kilden;
- mottaker skal ikke videreformidle materialet til tredjepart uten universitetets godkjenning;
- fysiske gjenstander kan bare deles med andre til forskningsformål, deling til kommersielle formål krever særlig avtale;
- det innhentes undertegnet avtale om bruken av det utleverte materiale fra mottaker før utsendelse.
Dataprogrammer
INN har rett til datamaskinprogrammer som er utarbeidet av de(n) ansatte, gjennom oppgavene som omfattes av arbeidsforholdet eller etter universitetets anvisninger. Retten går ikke lengre enn det som kan begrunnes i universitetets hovedoppgaver (forskning, undervisning og formidling). Videre skal universitetets rett ikke være til hinder for den ansattes egne bruksrettigheter, for eksempel bruk av åpne programvarelisenser (open source).
Resultater som ikke omfattes av meldeplikten:
Faglitterære verk
INNs publiseringspolicy sier at ansatte skal publisere åpent (open access) der dette er faglig forsvarlig.
Som hovedregel kan de(n) ansatte selv bestemme bruk (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) av egne faglitterære verk (som monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger). I særlige begrunnede tilfeller kan universitetet få en ikke-eksklusiv, begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der universitetet har brukt eller bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om universitetet skal ha slike rettigheter, avklares på forhånd, før arbeidet starter.
Andre litterære og kunstneriske verk
Som hovedregel kan de(n) ansatte selv bestemme bruk (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) av egne litterære og kunstneriske verk. I særlige begrunnede tilfeller kan universitetet få en ikke-eksklusiv begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der universitetet bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om universitetet skal ha slike rettigheter, avklares på forhånd.
Undervisnings- og formidlingsmateriale
Som hovedregel kan de(n) ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) eget undervisnings- og formidlingsmateriale.
Universitetet har rett til bruk av slikt materiale dersom:
- det er utarbeidet til generell bruk (standardisert materiale),
- universitetet har bidratt med særskilte ressurser, enten det er i form av penger, teknisk bistand eller redusert undervisningsplikt,
- universitetet har bedt en ansatt spesielt om å utarbeide dette undervisningsmaterialet,
- universitetet har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk nettopp til bruk i undervisning,
- det er avtalt enten med de(n) som har utarbeidet det eller på annen måte.
Vilkår for universitetets bruksrett:
- bruksretten skal ikke gå lengre enn det som kan begrunnes ut fra universitetets oppgaver,
- bruksretten skal ikke være til hinder for de(n) ansattes egne bruksrettigheter,
- de(n) ansatte skal ha rett til å få varsel om eventuelle endringer,
- de(n) ansatte beholder sine ideelle rettigheter (rett til å bli navngitt).
Administrative arbeider
Universitetet har alle rettigheter til administrative arbeider (som utredninger, høringsuttalelser, pensumforslag og undervisningsplaner).
§ 7 Hvem omfattes av rettighetspolitikken?
Rettighetspolitikken gjelder for alle arbeids- og oppdragstakere ved INN, herunder midlertidige ansatte og deltidsansatte.
Gjesteforskere, gjesteforelesere, stipendiater og studenter omfattes når og så langt de utfører arbeid eller oppdrag for INN.
Studenter eier selv de resultatene de frembringer som del av studier eller studieopphold ved universitetet dersom ikke annet er avtalt.
Dersom en student ber om det, og universitetet ved INNs TTO-funksjon etter en kommersiell vurdering av resultatene finner det tjenlig, kan universitetet få overført rettigheter til næringsmessig utnyttelse. Ved slik frivillig overdragelse av rettigheter til næringsmessig utnyttelse, reguleres fordelingen av rettighetene gjennom egen avtale mellom vedkommende student og universitetet.
For resultater som er frembrakt av en eller flere studenter og en eller flere ansatte i fellesskap (sameie), har universitetet rett til å overta andeler i sameiet, i samsvar med lovgivningen, eventuelle inngåtte avtaler og denne rettighetspolitikken.
Studenter som har et ansettelsesforhold ved universitetet, for eksempel i en prosjektstilling eller som vitenskapelig assistent, behandles som andre ansatte når det gjelder resultater som har sammenheng med oppgaver innenfor ansettelsesforholdet.
For gjesteforskere bør rettighetshåndteringen avklares gjennom egen avtale.
Dersom en ansatt har flere arbeidsgivere, må arbeidsgiverne bli enige om hvordan deres rettigheter skal fordeles dem imellom.
§ 8 Særlig om samarbeid og avtaler med eksterne institusjoner og virksomheter
Alt forskningssamarbeid som INN har med eksterne institusjoner og virksomheter skal være basert på skriftlige avtaler som blant annet regulerer rettighetsspørsmål. Avtaler, budsjetter og priser for slikt samarbeid er nærmere regulert i rundskriv F13 -07 fra Kunnskapsdepartementet og BOA-reglementet ved INN.
Ved fullfinansierte oppdragsprosjekter kan det inngås avtaler hvor retten til resultatene overdras til oppdragsgiver. Slik overdragelse skal imidlertid begrenses til de konkrete resultater som antas å kunne skapes gjennom oppdraget.
INN har ikke adgang til å inngå avtaler om varig hemmelighold av forskningsresultater (UH-loven § 1-5 (6)). INN har en ubetinget plikt til å sikre at forskningsresultater er tilgjengelige for videre forskning ved institusjonen og at resultatene kan brukes i undervisning. Dette gjelder også for fullfinansiert oppdragsforskning.
§ 9 Om kommersialisering av forskningsresultater ved INN
Kommersialiseringsaktiviteter skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. Den ansatte står fritt til å prioritere publisering og til å velge at resultatet skal gjøres allment tilgjengelig, selv om dette vil kunne komme i konflikt med kommersialiseringsmulighetene. Det er opprettet en kommersialiseringsfunksjon ved INN som forvaltes av Forskningsadministrativ avdeling i samarbeid INNs TTO-funksjon.
Ansatte og studenter oppfordres til å kontakte INNs TTO-funksjon dersom de har ideer og resultater som kan ha muligheter for næringsmessig utnyttelse.
INNs TTO-funksjon vurderer om kommersialisering av resultatet skal forsøkes. Vurderingen gjøres i dialog med den ansatte. Den ansatte orienterer sin instituttleder tilsvarende om saken når kommersialiseringsprosessen startes.
Den ansatte har rett til en rimelig andel av nettoinntekten fra en kommersialisering. Utgangspunktet for inntektsfordelingen, er en tredjedel til den ansatte, en tredjedel til universitetet og en tredjedel til det forskningsmiljøet hvor det aktuelle resultatet er oppnådd.
Dersom universitetet ikke utnytter et forskningsresultat eller viderefører kommersialiseringen av det innen en gitt tidsfrist, kan de(n) ansatte selv utnytte resultatet etter avtale med universitetet.
Retningslinjer for fordeling av nettoinntekt ved lisensiering og salg av IPR
Retningslinjene for fordeling av inntekter beskrevet her, gjelder inntekter fra lisensiering eller salg av immaterielle verdier som mottas. Retningslinjene omfatter alle nye og pågående kommersialiseringsprosjekter som ivaretas av INNs TTO.
Nettoinntekt fra salg av bruks-/og eller eiendomsrett til INNs IPR fordeles i henhold til ldéhaver(e), fagmiljø og INN som institusjon i henhold til Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter.
Fordelingen av inntekter fra et prosjekt skjer etter fratrekk for eventuelle direkte kostnader, heretter benevnt som nettoinntekt. Direkte kostnader som kan trekkes fra er begrenset oppad til totalt 200.000,- NOK per prosjekt som INNs TTO og/eller fagmiljø ved INN kan dokumentere påløpt i kommersialiseringsprosjektet, og som ikke er dekket fra andre finansieringskilder (eks. Forskningsrådet; Innovasjon Norge, lisenstaker, kjøper eller fra samarbeidsavtalen/tjenesteavtalen mellom INN og INNs TTO).
Alle INNs TTOs timekostnader på kommersialiseringsprosjekter forventes dekket gjennom årlige tjenestekjøpsavtaler og/eller andre finansieringskilder, eller ved egeninnsats ved INNs TTO og inngår ikke i beregningen av nettoinntekt.
Timekostnader fra INNs ansatte forventes dekket gjennom stilling ved INN eller andre finansieringskilder og inngår ikke i beregningen av nettoinntekt.
Fordelingen av nettoinntekter fra kommersialiseringsprosjekter skal som hovedregel følge tredelingsmodellen hvor ldéhaver(e), INNs fagmiljø og INN (institusjonsandel) får tildelt 1/3 hver.
I tilfeller der ansatte ved helseforetak er blant oppfinnerne, evt. i kombinerte stillinger ved INN og helseforetak, skal andelen til INNs fagmiljø deles likt med gjeldende laveste administrative enhet i helseforetak.
Fordeling av lisensinntekter foretas idet oppgjør fra lisenstaker er innbetalt, samt beregning av nettoppgjør er gjennomført, senest 1 måned etter at TTO årsregnskap er avlagt.
Fordelingsnøkkel for 3 ulike nivåer av totale akkumulerte nettoinntekter på ett prosjekt:
Mindre enn 500.000 NOK: Ved fordeling av nettoinntekt fra lisenser skal ldéhaver(e) og fagmiljø (institutt) der ldéhaver(e) er ansatt, tilgodeses med en større andel i starten hvor nettoinntekter opp til 500.000,- NOK fordeles 50/50 mellom ldéhaver(e) og fagmiljø.
Ved akkumulerte nettoinntekter på et prosjekt fra 500.001 NOK og opp til 10 MNOK: fordeles med 1/3 til ldéhaver, 1/3 til fagmiljø (institutt(er)) og 1/3 til INN (institusjonsandel).
Mer enn 10 MNOK: Ved akkumulerte nettoinntekter på ett prosjekt over 10 MNOK fordeles fortsatt 1/3 til ldéhaver(e), 1/3 til fagmiljø (institutt 1/6 og fakultet 1/6) og 1/3 til INN (institusjonsandel).