Frode Veggeland

• Veggeland, Frode (2026). 18. EUs helsepolitikk: indre marked, beredskap og kriserespons. In Berg, Ole Trond; Hagen, Terje P.; Gjefsen, Hege Marie; Godager, Geir; Hart, Rannveig Kaldager; Kinge, Jonas Minet; Holte, Jon Helgheim; Aas, Eline; Kittelsen, Sverre A.C.; Moger, Tron Anders; Tjerbo, Trond; Veggeland, Frode & Øien, Henning (Ed.), Organisering og finansering av helsetjenester. Fagbokforlaget. ISSN 9788245061505. p. 369–396. doi: 10.55669/oa180918. Full text in Research Archive Show summary

  Boken gir en bred innføring i organisering og finansiering av helsetjenester, med vekt på norske forhold. Den innledende bolken omfatter kapitler om helsetjenestesystemer og forsikringsordninger, betalingssystemer og demografiske endringer. I de følgende bolkene brukes de grunnleggende begrepene til å beskrive og analysere kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt samhandlingen mellom de to nivåene. Enkelte policy-orienterte temaer, som effektivitet og likhet i tilbudet, analyseres i egne kapitler. Den avsluttende bolken er viet komparativ helsepolitikk, med beskrivelser av land med sosialforsikringsordninger og private helseforsikringer. Utviklingen av EUs helsepolitikk beskrives i et eget kapittel. Bokens underliggende perspektiv er at organisering og finansiering er virkemidler i offentlig helsepolitikk. Dette er instrumenter som kan brukes til å redusere ulikhet i tjenestetilbudet, øke effektiviteten og heve kvaliteten. Boken inneholder oppdatert kunnskap om reformer og piloter fra de siste tiårene, også reformer i andre land som har relevans for norske forhold.

• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2026). Styrking av helseberedskap og krisehåndtering - "mismatch" mellom samarbeidet i EU og EØS? Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 84(1), p. 70–90. doi: 10.23865/intpol.v84.7652. Full text in Research Archive Show summary

  I EU er helsepolitikk, helseberedskap og krisehåndtering primært et nasjonalt anliggende. Over tid har likevel medlemslandene styrket samarbeidet på disse områdene. Denne utviklingen har i særlig grad blitt påvirket av EUs behov for å håndtere grenseoverskridende helsetrusler, som kugalskapskrisen, SARS, fugle- og svineinfluensaen, askeskyen fra Island, flere større utbrudd av E. coli, covid-19-pandemien og krigen i Ukraina. De to siste krisene har ført til en akselerering av denne utviklingen gjennom etableringen av et nytt rammeverk for helseberedskap og felles kriserespons på EU-nivå, der sikkerhetshensyn inngår som et sentralt premiss, og gjennom styrkingen av EUs totalberedskap, der helse inngår som en viktig pilar. Noe av dette samarbeidet inngår i Norges samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen – andre deler gjør det ikke. Dette skaper utfordringer for Norges beredskap. Basert på antakelser fra teori om goodness of fit analyserer vi hvilke implikasjoner denne utviklingen har for Norge. Artikkelen er basert på en litteraturgjennomgang, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale aktører i EU og Norge.

• Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (2025). Mellom makt og forståelse: Tekst og tale i tilsynets kommunikasjon. In Nordby, Halvor & Øvrelid, Bjarne (Ed.), Makt i velferdstekster. Fagbokforlaget. ISSN 9788245053135. p. 263–285. doi: 10.55669/oa670910. Full text in Research Archive Show summary

  Hvordan opplever folk offentlig tilsyn, og hvordan påvirker denne opplevelsen motivasjonen for regeletterlevelse? En studie av Mattilsynets håndhevelse av dyrevelferdsloven viser at opplevelsen avhenger mye av tilsynets kommunikasjonsmåte. Her retter vi oppmerksomheten mot hvordan bruk av henholdsvis skriftlig og muntlig kommunikasjon kan gi viktige signaler om hvilken rolle inspektøren inntar – myndighetsrollen eller fagrollen – og om hvordan inspektøren oppfatter virksomheten som kontrolleres. Valg av kommunikasjonsmåte kan avgjøre om virksomheten motiveres til samarbeid eller provoseres til motstand. Eskalerende motstand kan svekke dyrevelferdsarbeidet og føre til harde konflikter, noen ganger av personlig karakter, mellom tilsyn og tilsynsobjekt. Harde konflikter kan ha negative konsekvenser for velferden til både mennesker og dyr. Vi argumenterer for at både skriftlighet og muntlighet fyller nødvendige, men ulike, funksjoner i offentlig tilsyn. Det kan være grunn til i større grad å anerkjenne den muntlige dialogens viktige funksjon, både for å oppnå effektiv håndheving av loven og for å unngå uheldig eskalering av konflikt.

• Time, Martin Stangborli; Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2025). Crisis Management in the EU: Identifying “Blind Spots” in Inter‐Sectoral Coordination on AMR. Risk, Hazards & Crisis in Public Policy (RHCPP). 16(3). doi: 10.1002/rhc3.70030. Full text in Research Archive Show summary

  Antimicrobial resistance (AMR) ranks among the top three health threats facing the EU. The AMR crisis is characterized as a “creeping crisis” and refers to the development where the increase in AMR causes antibiotics to lose their efficiency and effect—potentially causing millions of deaths. This article explores the EU's efforts to manage the AMR crisis by linking and coordinating different policy sectors. It assumes that institutional factors at the meso‐level, that is, at the level where political strategies are transformed into action, are key to ensure coordination across policy‐sectors and thus successful implementation of inter‐sectorial AMR policies. Drawing on literature on historical institutionalism, we analyze the development of institutional conditions for coordinating the three key sectors of AMR‐governance in the EU: the human health, veterinary, and environmental sectors. The starting point is the observation that the latter sector is considerably less integrated into AMR governance than the other two sectors. The article describes and explains how institutional developments at the meso‐level of AMR governance in the EU (European Commission Directorate‐Generals (DGs), EU agencies) contribute to an inter‐sectoral coordination deficit, or a “blind spot,” in the combat against AMR.

• Horne, Ingrid Marie Taxt; Veggeland, Frode; Bååthe, Fredrik & Rø, Karin (2025). How Peer Support Enables a More Sustainable Professional Medical Role: A Qualitative Study. Professions and Professionalism. 15(1). doi: 10.7577/pp.5945. Full text in Research Archive Show summary

  Peer support services have been established in several professions to help individuals cope with challenging work and life situations. Using the medical profession as an example, we have qualitatively studied physicians’ experiences of peer support. We conducted interviews with 12 physicians shortly after they had attended peer support and 12 months later. We analysed the interviews using systematic text condensation. We then reanalysed each pair of interviews (baseline and follow-up) using Schein’s model to further deepen the analytical insights. The results show that the professional medical role can evolve. Peer support helped the individual physician to become aware of, acknowledge and adjust to how unwritten rules within the medical culture had formed a non-sustainable professional role. Peer support can facilitate changes at and outside work, as well as foster a willingness to seek treatment for self-care.

• Veggeland, Frode & Farsund, Arild Aurvåg (2025). Landbrukets instituttsektor: Veterinærinstituttet og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. In Elvbakken, Kari Tove & Schwach, Vera (Ed.), Kunnskap og politikk: Forskning, forvaltning og forskningsinstitutter. Fagbokforlaget. ISSN 9788245058178. p. 235–257. doi: 10.55669/oa530110. Full text in Research Archive
• Varga, Andreea Isabela; Spehar, Ivan; Veggeland, Frode & Skirbekk, Helge (2025). Factors influencing trust among colleagues in hospital settings: a systematic review. BMC Health Services Research. 25(2025). doi: 10.1186/s12913-024-12159-6. Full text in Research Archive Show summary

  Background Many studies show positive results of collegial trust in the workplace, e.g. performance, innovation and collaboration. However, no systematic review on collegial trust in hospital settings exists. This study aimed to provide the missing overview of factors that positively and negatively influence this trust relationship between healthcare providers. Methods Ten information sources (Web of Science, Embase, MEDLINE, APA PsycInfo, CINAHL, Scopus, EconLit, Taylor & Francis Online, SAGE Journals and Springer Link) were searched from database inception up until October 21st, 2022. Empirical studies included were written in English, undertaken in a hospital or similar setting, and addressed collegial trust relationships between healthcare professionals, without date restrictions. Studies were excluded if they only explored trust between healthcare professionals on different hierarchical levels. Theoretical studies, systematic reviews, conceptually unclear papers and anecdotal case studies were also excluded. Records were independently screened for eligibility by at least two researchers. A narrative synthesis technique was adopted to explore and discuss the influencing factors of trust between colleagues identified across both quantitative and qualitative studies. This method was chosen given the inclusion of studies with different research designs and the unsuitability of the data for a meta-analysis or meta-ethnography. Risk of bias was assessed independently by at least two researchers using four critical appraisal tools. Results Eight thousand two hundred sixty-eight studies were screened and 11 studies were included. Seven were qualitative and four were quantitative. Themes identified were professional competence, elements of communication, such as tacit knowledge sharing, and ethical conduct, such as honesty, confidentiality and accountability. Moreover, trust among colleagues was seen to thrive in work environments characterised by psychological safety. The results of the quality assessment show that most studies were of an acceptable quality, with some associated risk of bias. One of the limitations was represented by the lack of a definition for trust in some studies, and some inconsistency for those studies that did define trust. Conclusions Professionalism, communication and ethics were seen as the most important factors enhancing trust. However, these concepts were defined differently in the studies. Trial registration PROSPERO; CRD42023433021.

• Elvbakken, Kari Tove & Veggeland, Frode (2024). The roots and routes of public health institutes in Scandinavia. Scandinavian Political Studies. ISSN 0080-6757. 47(4), p. 601–623. doi: 10.1111/1467-9477.12286. Full text in Research Archive Show summary

  This article aims to increase the knowledge of the roles and functions of public health institutes (PHIs) by exploring and comparing the Scandinavian PHIs, their roots, and developments over time. The research questions are the following: What was the history behind these public institutions? How have they changed over time? Have they followed divergent or parallel paths of change? How, if at all, have they been influenced by public sector reforms? Comparing the three Scandinavian countries based on an institutionalist approach, the article seeks to increase the understanding of the role of PHIs in governing public health. The article is based on documents from parliaments and governments from the public health institutes, supplemented by institution narratives and relevant public health and public administration literature. The Scandinavian PHIs have common roots from the early 1900s, have followed different routes, and have different institutional characteristics and different roles as public health institutions. However, after more than 100 years, the Scandinavian PHIs belong to the international PHI organization. They are responsible for knowledge dissemination, surveillance, and preparedness for the handling of epidemics and pandemics. The article argues for more comparative research on institutions related to public health authorities, such as the PHIs.

• Martinussen, Pål Erling; Rydland, Håvard T. & Veggeland, Frode (2024). No Fun: Healthcare Recommodification and Well-Being in Europe. In Klenk, Tanja; Noordegraaf, Mirko; Notarnicola, Elisabetta & Vrangbæk, Karsten (Ed.), Societal Value of Welfare Politics, Policies and Services. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031709685. p. 193–212. doi: 10.1007/978-3-031-70969-2. Full text in Research Archive Show summary

  Welfare state governance is about tackling social issues, empowering citizens, and adding societal value. It is also about improving public health and quality of life, alleviating inequality, and reducing social polarization. Bringing together researchers from around the world, this volume examines how politics, policies and services contribute to the strengthening of societal value. It assesses the societal impact of policies and professional actions, the ways in which social inequalities and dependencies are traced, and how policies and professional services respond to new societal challenges. It also considers what arrangements enable policies and services to generate more value, and the ways in which politicians, policymakers, public executives, public managers, professionals and employees prepare for this. Comparative and interdisciplinary in nature, this volume will appeal to all those interested in public administration, political science and sociology.

• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2024). From ideal to reality: governance of AMR in a multi-level setting. Journal of European Public Policy. ISSN 1350-1763. 31(12), p. 4063–4087. doi: 10.1080/13501763.2024.2400271. Full text in Research Archive Show summary

  This paper asks whether, and if so how, it is possible to design a system characterised by coordination across sectors and levels of governance aimed at governing AMR. The ambition is, firstly, to analyse how coordination problems materialise in the governing of the AMR problem, and secondly, with an emphasis on the structure of decision-making and communication processes, to probe into how coordination of AMR governance is achieved. The paper’s focus is on Norway, which stands out as one of the better performing countries for AMR governance. Drawing on literature on coordination and governance, the paper argues that effective coordination of AMR governance is more likely to follow a ‘bottom-up’ sequencing pattern. It thus provides a study of the systems for governing AMR in a multi-level setting. Through public documents, literature and interviews with key officials involved in AMR management, the paper illustrates the importance of – and organisational barriers to – inter-sectoral cooperation and coordinated strategies and actions at different levels of governance.

• Varga, Andreea Isabela; Spehar, Ivan; Veggeland, Frode & Skirbekk, Helge (2023). Factors influencing trust among colleagues in a hospital setting: a systematic review. PROSPERO International prospectie register of systematic reviews. Full text in Research Archive
• Horne, Ingrid Marie Taxt; Veggeland, Frode; Bååthe, Fredrik; Drewes, Christina & Rø, Karin (2023). Understanding peer support: a qualitative interview study of doctors one year after seeking support. BMC Health Services Research. 23. doi: 10.1186/s12913-023-09312-y. Full text in Research Archive Show summary

  Background Doctors’ health is of importance for the quality and development of health care and to doctors themselves. As doctors are hesitant to seek medical treatment, peer support services, with an alleged lower threshold for seeking help, is provided in many countries. Peer support services may be the first place to which doctors turn when they search for support and advice relating to their own health and private or professional well-being. This paper explores how doctors perceive the peer support service and how it can meet their needs. Materials and methods Twelve doctors were interviewed a year after attending a peer support service which is accessible to all doctors in Norway. The qualitative, semi-structured interviews took place by on-line video meetings or over the phone (due to the COVID-19 pandemic) during 2020 and were audiotaped. Analysis was data-driven, and systematic text condensation was used as strategy for the qualitative analysis. The empirical material was further interpreted with the use of theories of organizational culture by Edgar Schein. Results The doctors sought peer support due to a range of different needs including both occupational and personal challenges. They attended peer support to engage in dialogue with a fellow doctor outside of the workplace, some were in search of a combination of dialogue and mental health care. The doctors wanted peer support to have a different quality from that of a regular doctor/patient appointment. The doctors expressed they needed and got psychological safety and an open conversation in a flexible and informal setting. Some of these qualities are related to the formal structure of the service, whereas others are based on the way the service is practised. Conclusions Peer support seems to provide psychological safety through its flexible, informal, and confidential characteristics. The service thus offers doctors in need of support a valued and suitable space that is clearly distinct from a doctor/patient relationship. The doctors’ needs are met to a high extent by the peer-support service, through such conditions that the doctors experience as beneficial.

• Veggeland, Frode & Stokstad, Sigrid (2022). Enhetlig og helhetlig forvaltning? Mattilsynets organisering og styring av dyrevelferdsarbeidet. In Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (Ed.), Forvaltningen av dyrevelferd i Norge -- Hvordan få lovverk til å virke?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716240. p. 81–115. doi: 10.23865/noasp.159.ch4. Full text in Research Archive Show summary

  Dette kapittelet ser nærmere på hvilke mulige konsekvenser organiseringen av Mattilsynet kan ha for håndtering av dyrevelferdsarbeidet. To begreper står sentralt: helhetlighet og enhetlighet. Helthetlig forvaltning viser til et felles og klart ansvar for tilsyn som kan styrke forvaltningens samlede evne og kapasitet til å ivareta dyrenes velferd. Enhetlig forvaltning viser til både virkemidler som kan fremme lik forståelse og anvendelse av dyrevelferdsregelverket, og virkemidler som kan fremme faglig kalibrering blant de ansatte, dvs. omforent forståelse av faglige kriterier for vurdering av regelbrudd. Kapittelet viser på den ene siden hvordan Mattilsynet er blitt endret i retning av en mer helthetlig og enhetlig forvaltning, og på den andre siden hvordan Mattilsynet fortsatt har utfordringer knyttet til å oppnå lik og koordinert praksis, både innenfor og på tvers av regioner. Samtidig påpekes behovet for å ivareta inspektørenes rom for skjønn. Det finnes ikke toppstyrte svar på alle problemstillinger i tilsynsarbeidet. Hvis dyrevelferdslovens målsettinger skal realiseres, er det også behov for å vurdere den enkelte sak ut fra den spesifikke konteksten den oppstår i.

• Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (2022). Hvordan fremme dyrevelferdslovens formål? Konklusjoner fra forskningsprosjektet. In Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (Ed.), Forvaltningen av dyrevelferd i Norge -- Hvordan få lovverk til å virke?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716240. p. 357–368. doi: 10.23865/noasp.159.ch12. Full text in Research Archive Show summary

  Forskningsprosjektet Aniwel, som er grunnlaget for denne boka, har handlet om hvordan offentlig forvaltning kan realisere formålet i dyrevelferdsloven: å «fremme god dyrevelferd og respekt for dyr» (Dyrevelferdsloven, 2009, § 1). I introduksjonen til denne boka presenterte vi derfor tre spørsmål som vi har forsøkt å besvare: Hvordan forholder matprodusenter seg til offentlige virkemidler? Hvordan kan offentlige myndigheter iverksette og praktisere lovverket på en slik måte at næringen handler i tråd med lovens formål? Hvordan påvirker den organisatoriske utformingen av tilsynssystemet mulighetene for effektiv iverksetting? Prosjektets formål har vært å produsere anvendbar kunnskap. Derfor fremhever vi i dette avslutningskapitlet lærdommer av praktisk betydning for tilsynsarbeidet. Vi beskriver tiltak som i hovedsak kan gjennomføres innenfor gjeldende lovgivning. Det er samtidig viktig å understreke at Aniwel primært er et samfunnsvitenskapelig – og ikke et rettsdogmatisk – prosjekt: Formålet er å beskrive hvordan lovens formål fremmes, ikke å utrede hva som er mest korrekt forvaltningsrettslig sett. Vi utelukker derfor ikke tiltak som – dersom de gjennomføres fullt ut – vil kunne kreve lovendring. Eventuelle lovendringsbehov må i så fall vurderes av andre.

• Gezelius, Stig Strandli; Storstad, Oddveig & Veggeland, Frode (2022). Bøndene og dyrevelferdsforvaltningen: En flermetodisk studie av husdyrprodusenters erfaringer. In Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (Ed.), Forvaltningen av dyrevelferd i Norge -- Hvordan få lovverk til å virke?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716240. p. 313–355. doi: 10.23865/noasp.159.ch11. Full text in Research Archive Show summary

  Hvilke oppfatninger og holdninger har husdyrprodusenter til dyrevelferd, lovverk og tilsyn? Vi besvarer spørsmålet ved hjelp av data fra kvalitative intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse blant norske husdyrprodusenter. Dataene viser at styringssystemet og dyrevelferdslovens formål har gjennomgående støtte i næringen. Å følge lovverket anses i stor grad som en moralsk plikt blant produsentene. Produsentene aksepterer tilsyn og mener Mattilsynet fyller en nødvendig oppgave. De opplever at inspektører flest opptrer på en akseptabel måte. De fleste produsentene har betydelig grad av tillit til Mattilsynet som etat. Samtidig finnes varierende oppfatninger av hva god dyrevelferd er, og negative opplevelser av tilsynet er ikke uvanlige. Tilsynets maktbruk oppleves i en del tilfeller som uforholdsmessig og lite enhetlig. God mellommenneskelig samhandling ved stedlig tilsyn fremstår som en nøkkel til en god relasjon mellom næring og tilsyn. Dataene understøtter argumentet om at veiledning kan spille en viktig rolle i effektiv iverksetting av lovverket.

• Hedman, Frida Lundmark; Veggeland, Frode; Vågsholm, Ivar & Berg, Charlotte (2022). Forvaltning av dyrevelferd i Norge og Sverige. In Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (Ed.), Forvaltningen av dyrevelferd i Norge -- Hvordan få lovverk til å virke?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716240. p. 215–249. doi: 10.23865/noasp.159.ch8. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kapittelet sammenlikner vi organisatoriske utfordringer knyttet til norsk og svensk forvaltning av dyrevelferd. Norge og Sverige prioriterer begge dyrevelferd, har omfattende dyrevelferdslovgivning på plass og er underlagt de samme EU-forpliktelsene på dyrevelferdsområdet (Sverige som EU-medlem, Norge som del av EØS). I Norge er ansvaret for dyrevelferd plassert i ett statlig tilsyn – Mattilsynet. Dette tilsynet har ansvar for inspeksjoner over hele landet, både i slakterier og hos dyreholdere, og har videre ansvar for å utarbeide og komme med forslag om nytt regelverk. Sverige har en forvaltningstradisjon med større autonomi lagt til fagmyndighetene. Ansvaret for dyrevelferd er fordelt på to sentrale statlige fagmyndigheter – Livsmedelsverket og Jordbruksverket – og på 21 regionale statlige myndigheter (länsstyrelser). I dette kapittelet viser vi hvordan slike forskjeller i organisering kan få konsekvenser for en koordinert og konsistent forvaltning av dyrevelferdslovgivningen.

• Horne, Ingrid Marie Taxt; Veggeland, Frode; Baathe, Fredrik & Rø, Karin Isaksson (2021). Why do doctors seek peer support? A qualitative interview study. BMJ Open. 11(10), p. 1–10. doi: 10.1136/bmjopen-2021-048732. Full text in Research Archive
• Hedman, Frida Lundmark; Veggeland, Frode; Vågsholm, Ivar & Berg, Charlotte (2021). Managing animal welfare in food governance in norway and sweden: Challenges in implementation and coordination. Animals. 11(7), p. 1–17. doi: 10.3390/ani11071899. Full text in Research Archive Show summary

  A key issue in food governance and public administration is achieving coordinated implementation of policies. This study addressed this issue by systematically comparing the governance of animal welfare in Norway and Sweden, using published papers, reports, and legal and other public information, combined with survey and interview data generated in a larger research project (ANIWEL). Governing animal welfare includes a number of issues that are relevant across different sectors and policy areas, such as ethical aspects, choice of legal tools, compliance mechanisms and achieving uniform control. Based on the challenges identified in coordinating animal welfare in Norway and Sweden, relevant organisational preconditions for achieving uniform and consistent compliance were assessed. The results showed that Sweden’s organisation may need more horizontal coordination, since its animal welfare management is divided between multiple organisational units (Swedish Board of Agriculture, National Food Agency and 21 regional County Administration Boards). Coordination in Norway is managed solely by the governmental agency Norwegian Food Safety Authority (NFSA), which has the full responsibility for inspection and control of food safety, animal health, plant health, as well as animal welfare. Thus, Norway has better preconditions than Sweden for achieving uniformity in animal welfare administration. However, in Norway, the safeguards for the rule of law might be an issue, due to NFSA acting as de facto “inspector”, “prosecutor” and “judge”.

• Veggeland, Frode (2021). Covid-19 som politisk balansekunst mellom rett til helse og rett til frihet. In Botten, Grete Synøve (Eds.), Mangfold og engasjement i ti år. Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo 2010-2020.. Norwegian Medical Society. ISSN 9788292871768. p. 60–72. Full text in Research Archive
• Elvestad, Christel & Veggeland, Frode (2020). Sjømateksport og veterinær grensekontroll med og uten EØS. In Melchior, Arne & Nilssen, Frode (Ed.), Sjømatnæringen og Europa: EØS og alternativene. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040073. p. 120–153. doi: 10.18261/9788215040080-2020-05. Full text in Research Archive Show summary

  I kapittelet redegjør vi for hvordan veterinær grensekontroll er regulert gjennom EØS-avtalen, og hvilke konsekvenser dette har for den norske sjømateksporten. I kapittelet analyseres de videre konsekvensene av måter å regulere veterinær grensekontroll på gjennom alternative tilknytningsformer til EU: 1) Ingen avtale med EU, der EUs tredjelandsbestemmelser gjelder; 2) frihandelsavtale med EU (jf. Færøyene, Chile, Canada); og 3) sektoravtaler med EU innenfor en bred handelspolitisk ramme (jf. Sveits).

• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2020). Adapting to a Global Health Challenge: Managing Antimicrobial Resistance in the Nordics. Politics and Governance. 8(4), p. 384–395. doi: 10.17645/pag.v8i4.3356. Full text in Research Archive Show summary

  This article explores the adaptation of Norway and Sweden to one of the major challenges to global public health, antimicrobial resistance (AMR). Guided by assumptions derived from institutional theory, the article investigates whether, and, if so, how the AMR problem has affected the two Nordic countries’ administrative systems and frameworks for Nordic cooperation. The article builds on selected literature, expert interviews, and public documents. The findings suggest that the international impact on Norway and Sweden’s managerial adaptation to AMR is limited. Instead, adaptation takes place through incremental change within existing structures for disease prevention and control and follows traditional ways of organizing political and administrative systems.

• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2020). Adapting to a Global Health Challenge: Managing Antimicrobial Resistance in the Nordics. Politics and Governance. 8(4), p. 53–64. doi: 10.17645/pag.v8i4.3356. Full text in Research Archive
• Nordeng, Zuzana & Veggeland, Frode (2020). The implementation of European Union (EU) rules on cross-border care: moving towards convergence? Health Economics, Policy and Law. ISSN 1744-1331. 15(2), p. 141–159. doi: 10.1017/S174413311800035X. Full text in Research Archive
• Rommetvedt, Hilmar & Veggeland, Frode (2019). Parliamentary Government and Corporatism at the Crossroads: Principals and Agents in Norwegian Agricultural Policymaking. Government and Opposition. ISSN 0017-257X. 54(4), p. 661–685. doi: 10.1017/gov.2017.32. Full text in Research Archive
• Nordeng, Zuzana & Veggeland, Frode (2018). The implementation of European Union (EU) rules on cross-border care: moving towards convergence? Health Economics, Policy and Law. ISSN 1744-1331. 15(2), p. 141–159. doi: 10.1017/S174413311800035X. Full text in Research Archive Show summary

  This article studies the implementation of the European Union (EU)’s Patients’ Rights Directive in Germany and Norway. The objective of the Directive was to allow EU member states to have a say in the regulatory work, ensure predictability and uniformity in the application of EU rules on cross-border care, and enhance a move towards EU harmonisation in this area. So far, the implementation processes in Norway and Germany have mixed results regarding the likelihood of achieving uniformity and harmonisation. Although the Directive has had convergent effects on certain areas of cross-border care, such as setting up National Contact Points and providing patients with the basic right to treatment abroad, implementation also shows divergent patterns. In both countries, adapting to EU rules has strengthened patients’ rights to choose freely among health-service providers in a wider European healthservice market. However, due to legal discretion and country-specific institutions within which the new rules are applied, divergent patterns prevail.

• Rommetvedt, Hilmar & Veggeland, Frode (2017). Parliamentary Government and Corporatism at the Crossroads: Principals and Agents in Norwegian Agricultural Policymaking. Government and Opposition. ISSN 0017-257X. doi: 10.1017/gov.2017.32. Full text in Research Archive Show summary

  The article analyses the interplay between agency problems at various stages in the parliamentary chain of delegation and external constraints related to corporatist negotiations in Norwegian agricultural policymaking. The combination of minority government and MPs tending to have more extreme preferences than the voters, and corporatist integration of specialized interests, may lead to an accumulation of agency costs. However, the study shows that we need to specify carefully the conditions under which this will occur. The article is based on official policy documents and a survey of citizens.

• Veggeland, Frode (2017). Europeisering av helsepolitikken. Michael. ISSN 1893-9651. 2017(14), p. 228–240. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen handler om hvordan EU over tid har fått økt kompetanse og myndighet i helsepolitikken, og hvordan denne utviklingen kan påvirke helsesystemer i Europa, inkludert det norske helsesystemet. For enkelthets skyld brukes konsekvent betegnelsen EU, selv om dette var en betegnelse som formelt sett først kom i bruk 1. november 1993, da Maastricht-traktaten trådte i kraft. Helsepolitikk var opprinnelig ikke del av EU-samarbeidet, men gjennom regelverket for det indre marked, og domstolenes tolkning av dette, har EU blitt involvert på en rekke helsepolitiske områder, som regulering av mattrygghet, medisiner, medisinsk utstyr, yrkeskvalifikasjoner og pasientrettigheter, og uforpliktende samarbeid og koordinering av folkehelsespørsmål. Artikkelen analyser EUs styrkede rolle i helsepolitikken, samt hvordan nasjonale EU-tilpasninger er blitt gjennomført som følge av dette. Artikkelen belyser slik en utvikling som medlemslandene verken har forutsett eller ønsket. Europeisering av helsepolitikk har skjedd som en uforutsett og indirekte konsekvens av EUs traktatfestede markedsregulering. EUs traktatverk har samtidig utgjort et sett av begrensninger som har hindret en reversering av europeiseringen.

• Veggeland, Frode (2016). Institusjonelle bindinger og interessekamp: Norges tilpasning til EU på mat- og landbruksfeltet. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 74(2), p. 1–23. doi: 10.17585/ip.v74.459. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen analyserer drivkrefter bak tilpasninger til EU. Fokus er på Norges handelsrelasjoner med EU på mat- og landbruksfeltet. Dette er felt som delvis omfattes av EØS-avtalen (matvarereguleringer) og delvis er holdt utenfor (landbrukspolitikk). Problemstillingen er: 1) Hvordan har handelsrelasjonene med EU utviklet seg på mat- og landbruksfeltet siden EØS-avtalen trådte i kraft? 2) Hva kan forklare Norges tilpasninger til EU? Artikkelen viser at Norge har tilpasset seg fullt ut på områder som er direkte omfattet av formelle forpliktelser i EØS-avtalen. Norge har også gjennomført en rekke andre tilpasninger til EU, noe som kan forklares med både sakskoplinger og økonomiske interesseavveininger, og med (uforpliktende) intensjoner i forholdet mellom EU og Norge om å legge til rette for handelsliberalisering. Artikkelen viser hvordan kombinasjonen av institusjonelle bindinger og økonomiske interesseavveininger har formet Norges tilpasning til EU, også på områder som ikke var underlagt EØS-forpliktelsene da avtalen trådte i kraft.

• Trondal, Jarle & Veggeland, Frode (2016). La autonomia de las organizaciones internacionales burocráticas: Un argumento desde la teoría de la organización. In Zamudio, Laura; Arelladno, David & Culebro, Jorge (Ed.), Puentas, Fronteras y murallas disciplinatias. En torno a las organizaciones internacionales. Centro de investigacion y decencia economicas. ISSN 9786079367558. p. 63–89. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Aasland, Olaf Gjerløw & Rø, Karin Elisabet Isaksson (2016). Peer counselling for doctors in Norway: A qualitative study of the relationship between support and surveillance. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 162(August 2016), p. 193–200. doi: 10.1016/j.socscimed.2016.06.037. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2016). The Clash Between Market and Welfare State Models: Europeanization of Nordic Health Systems. In Veggeland, Noralv (Eds.), The Current Nordic Welfare State Model. Nova Science Publishers. ISSN 9781634851244. Full text in Research Archive
• Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2016). Historiske veivalg i jordbrukspolitikken. In Hegrenes, Agnar; Mittenzwei, Klaus & Prestegard, Sjur Spildo (Ed.), Norsk jordbrukspolitikk: handlingsrom i endring. Fagbokforlaget. ISSN 9788245017434. p. 23–40. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle & Veggeland, Frode (2014). The Autonomy of Bureaucratic Organizations: An Organization Theory Argument. Journal of International Organization Studies. ISSN 2191-2556. 5(2), p. 55–69. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle; Marcussen, Martin; Larsson, Torbjörn & Veggeland, Frode (2012). European administrative centre formation. Lessons from international bureaucracies. Comparative European Politics. ISSN 1472-4790. 10(1), p. 86–110. doi: 10.1057/cep.2011.2. Full text in Research Archive Show summary

  The strengthening of administrative powers is comprehensively documented within national governments. This article asks to what extent centre formation also happens within international bureaucracies. Based on a large body of data (N=121) within three international bureaucracies, this study adds two new observations: First, administrative centre formation is primarily observed inside the European Commission and only marginally within other international bureaucracies – such as the OECD and WTO Secretariats. Moreover, within the Commission, centre formation is primarily observed at the administrative centre (the General Secretariat) and only marginally within bureaucratic sub-units. Concomitantly, administrative centre formation, when observed, does not seem to profoundly penetrate and transform international bureaucracies writ large. Second, variation in centre formation both across and within international bureaucracies is associated with two often neglected variables in comparative government literature: (i) first, the accumulation of relevant organisational capacities at the executive centre, and second, the vertical and horizontal specialisation of international bureaucracies.

• Kjekshus, Lars Erik & Veggeland, Frode (2011). State Regulatory Capacity: Experiences From Public Sector Reforms In Norway. Public Administration. ISSN 0033-3298. 89(4), p. 1568–1584. doi: 10.1111/j.1467-9299.2011.01943.x. Full text in Research Archive
• Ugland, Trygve & Veggeland, Frode (2011). Ekstern representasjon og internasjonal regulering av matfeltet. In Higdem, Ulla; Lesjø, Jon Helge; Pedersen, Tor Helge; Selstad, Tor & Teigen, Håvard (Ed.), Plan, region & politikk : festskrift til Noralv Veggeland. Forlag1. ISSN 9788292735695. p. 169–192. Full text in Research Archive
• Elvestad, Christel & Veggeland, Frode (2010). Using a Soft Mode of Governance to Facilitate Trade: Regulatory Cooperation between the EU and Canada. In Veggeland, Noralv (Eds.), Innovative regulatory approaches coping with Scandinavian and European Union policies. Nova Science Publishers. ISSN 9781608766734. p. 55–69. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2009). Framvekst av nye administrasjonsformer i lys av europeiske endringsprosesser: fra hierarki til nettverk? Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 11(2), p. 26–47. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Ugland, Trygve (2008). Intergovernmentalism Transcended: Deep Transformation and Integration in European Food Safety. In Sverdrup, Ulf & Trondal, Jarle (Ed.), The Organizational Dimension of Politics - Essays in Honour of Morten Egeberg. Fagbokforlaget. ISSN 9788245007091. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Vågsholm, Ivar; Slorach, Stuart & Rutegard, Åke (2007). Utredning om hanteringen av ett VTEC-utbrott i Norge 2006. Svensk veterinärtidning. ISSN 0346-2250. p. 15–17. Full text in Research Archive
• Ugland, Trygve & Veggeland, Frode (2006). The European Commission and the Integration of Food Safety Policies across Levels. In Egeberg, Morten (Eds.), Multilevel Union Administration: The Transformation of Executive Politics in Europe. Palgrave Macmillan. ISSN 9781403997654. p. 143–162. Full text in Research Archive
• Ugland, Trygve & Veggeland, Frode (2006). Experiments in Food Safety Policy Integration in the European Union. Journal of Common Market Studies. ISSN 0021-9886. 44(3), p. 607–624. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Borgen, Svein Ole (2005). Negotiating International Food Standards: The World Trade Organization’s Impact on the Codex Alimentarius Commission. Governance. An International Journal of Policy, Administration and Institutions. ISSN 0952-1895. 18(4), p. 675–708. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle; Marcussen, Martin & Veggeland, Frode (2005). Re-discovering international executive institutions. Comparative European Politics. ISSN 1472-4790. 3(2), p. 232–258. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2005). Institusjonalisering av internasjonale standarder som reguleringsform: Codex Alimentarius Commission møter WTO. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 7(1), p. 33–56. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle; Marcussen, Martin & Veggeland, Frode (2004). International Executives: Transformative Bureaucracies or Westphalian Orders. European Integration Online Papers. 7(4). Full text in Research Archive
• Ugland, Trygve & Veggeland, Frode (2004). Towards an Integrated Approach? Food Inspection Reforms in Canada and the European Union. Policy and Society: An Interdisciplinary Journal of Policy Research. ISSN 1449-4035. 23(4), p. 104–124. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle & Veggeland, Frode (2003). Access, Voice and Loyalty. The Representation of Domestic Civil Servants in EU Committees. Journal of European Public Policy. ISSN 1350-1763. 10(1), p. 65–83. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2002). Matpolitikkens internasjonale rammebetingelser. In Rommetvedt, Hilmar (Eds.), Matmakt. Politikk, forhandling, marked. Fagbokforlaget. ISSN 9788276747362. p. 39–63. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2002). Institusjonalisering av internasjonale normer: Føre var-prinsippets rolle på miljø- og matvareområdet. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 60(3), p. 319–352. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2002). EØS, folkerett og maktfordeling: Høyesteretts dom i Finanger-saken. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 18(4), p. 328–355. Full text in Research Archive
• Borgen, Svein Ole & Veggeland, Frode (2002). Matvarereguleringer og handelsrestriksjoner: nasjonale myndigheters håndtering av offensive og defensive interesser. Nordisk Administrativt Tidsskrift. ISSN 0029-1285. 83(3), p. 207–222. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2001). Norsk landbrukspolitikk - nye rammer, Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205280878. p. 404–435. Full text in Research Archive Show summary

  Mot et globalisert Norge? Dette er et av hovedspørsmålene i aktuell samfunnsdebatt. Globalisering er blitt en sekkebetegnelse for ulike utviklingstrekk som har det til felles at de reduserer betydningen av avstand og geografisk-politiske grenser. Det dreier seg om endringer i sammensetningen av befolkningen, i de kulturelle formene og kodene, i identifikasjon og selvoppfatning, i mediesituasjon og kontaktmønster, i økonomiske transaksjoner og nasjonale styringsmuligheter Den formen for globalisering som vi ser på i denne boka, dreier seg om de politiske institusjonene og deres handlingsrom. Globalisering innskrenker noen styringsmuligheter, men åpner for andre. På noen viktige punkter er globaliseringsdiagnosen misvisende og tilslørende. Debatten er blitt ideologisert av tilhengere og motstandere, til dels på sterkt forenklet grunnlag. En av grunnene til at globaliseringsdebatten ofte blir banalisert er nettopp begrepets bredde. Dette er en debatt som stiller store krav til å kombinere kunnskap fra ulike fagmiljøer. Derfor er denne boka blitt til gjennom en tverrfaglig mobilisering som vi kjenner få paralleller til i Norge. Politiske, rettslige og økonomiske sider ved globaliseringen blir analysert, slik de endrer situasjonen for norske myndigheter og andre norske aktører. Økonomer, jurister, statsvitere og sosiologer retter søkelyset mot aktuelle ¿ og til dels dramatiske ¿ endringer i hva vi kan kalle norske handlingsvilkår. Her er også mye konkret stoff som aldri tidligere er samlet og presentert. Boka er en oppfølging av Globaliseringen og nasjonalstaten av Øyvind Østerud (Gyldendal 1999), som hadde et bredere sikte, men som ikke gikk så spesielt inn på konsekvensene for Norge. I den boka er det også en rekke analyser av globaliseringens annet ansikt: fragmentering, desintegrasjon og forsvarsreaksjoner som følge av globaliseringens og internasjonaliseringens nedbygde statsgrenser, endringstakt, usikkerhet og ujevne utvikling. Dette ¿andre ansiktet¿ blir i mindre grad belyst her. For å forstå betydningen av globaliseringen for Norge, er det viktig å forstå både globale utviklingstrekk og særtrekk ved det landet vi studerer. Det er krevende å diskutere globalisering også fordi en slik sammenstilling gir et spenningsfyllt bilde: Norge er et svært rikt land, men med en råvarebasert næringsstruktur; Norge har en liten, åpen økonomi, med små bedrifter og lite valuta, samtidig som det norske samfunnet har relativt lavt konfliktnivå og stor manøvreringsdyktighet; Norge er som småstat sterkt avhengig av internasjonalt samarbeid. Summen av internasjonale samarbeidsavtaler kan imidlertid bidra til å uthule det nasjonale demokratiet, samtidig som et lite lands gjennomslagskraft i internasjonale fora er svært begrenset. Norge har stemt ned medlemsskap i EU to ganger, men overtar samtidig mye av EUs politikk gjennom EØS-avtalen; Norge vil gjerne være et miljøpolitisk foregangsland, men har en utslippsintensiv industri- og samferdselssektor; Norge er en del av en global bølge i retning av liberalisering i forbrukernes navn, men med stadig skarpere konkurranse tar politikken ofte særlig hensyn til produsentene.

• Veggeland, Frode (2001). Effekter av internasjonale regimer: WTO og "hormonsaken" mellom EU og USA. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 59(3), p. 333–366. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2000). Delegering, læring og politisk kontroll: Norges deltakelse i EU-komiteer på veterinær- og næringsmiddelområdet. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 58(1), p. 81–112. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2000). Eksterne sjokk og institusjonell endring. Kugalskap-saken og reformer i EU. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 2(2), p. 29–63. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (1999). Matpolitikk i Norge: fra et beskyttet landbruk til frihandel og forbrukervern. In Claes, Dag Harald & Tranøy, Bent Sofus (Ed.), Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. Fagbokforlaget. ISSN 9788276745771. Full text in Research Archive
• Nordby, Trond & Veggeland, Frode (1999). Lovgivningsmyndighetens suspensjon. Stortingets rolle under EØS-avtalen. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 40(1), p. 87–108. Full text in Research Archive Show summary

  Norge er gjennom EØS-avtalen integrert i EUs indre marked. Lovgivningen på de saker som berøres av det indre markedet er dermed koplet til EUs lovgivningsprosess. I denne artikkelen ser vi på hvilken rolle Stortinget har og kan ha innenfor de rammer som EØS-avtalen gir. Hvordan behandles EØS-sakene i Stortinget? Er vi vitne til en suspensjon av norsk lovgivningsmyndighet?

• Veggeland, Frode & Trondal, Jarle (1999). Norske myndigheter og EØS: Mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 29(3), p. 57–78. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Berg, Ole Trond; Hagen, Terje P.; Gjefsen, Hege Marie; Godager, Geir; Hart, Rannveig Kaldager & Kinge, Jonas Minet [Show all 13 contributors for this article] (2026). Organisering og finansering av helsetjenester. Fagbokforlaget. ISBN 9788245061505. 414 p. doi: 10.55669/oa1809. Full text in Research Archive Show summary

  Boken gir en bred innføring i organisering og finansiering av helsetjenester, med vekt på norske forhold. Den innledende bolken omfatter kapitler om helsetjenestesystemer og forsikringsordninger, betalingssystemer og demografiske endringer. I de følgende bolkene brukes de grunnleggende begrepene til å beskrive og analysere kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt samhandlingen mellom de to nivåene. Enkelte policy-orienterte temaer, som effektivitet og likhet i tilbudet, analyseres i egne kapitler. Den avsluttende bolken er viet komparativ helsepolitikk, med beskrivelser av land med sosialforsikringsordninger og private helseforsikringer. Utviklingen av EUs helsepolitikk beskrives i et eget kapittel. Bokens underliggende perspektiv er at organisering og finansiering er virkemidler i offentlig helsepolitikk. Dette er instrumenter som kan brukes til å redusere ulikhet i tjenestetilbudet, øke effektiviteten og heve kvaliteten. Boken inneholder oppdatert kunnskap om reformer og piloter fra de siste tiårene, også reformer i andre land som har relevans for norske forhold.

• Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (2022). Forvaltningen av dyrevelferd i Norge -- Hvordan få lovverk til å virke? Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202716240. 372 p. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle; Marcussen, Martin; Larsson, Torbjörn & Veggeland, Frode (2010). Unpacking international organisations. The dynamics of compound bureaucracies. Manchester University Press. ISBN 9780719081378. 228 p. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle; Marcussen, Martin; Larsson, Torbjorn & Veggeland, Frode (2010). Unpacking International Organisations. The Dynamics of Compound Bureaucracies. Manchester University Press. ISBN 9780719081378. 240 p. Full text in Research Archive
• Lie, Amund & Veggeland, Frode (2010). Globalisering og matpolitikk. Flernivåstyring - WTO, EU og Norge. Universitetsforlaget. ISBN 9788215013152. 181 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Veggeland, Frode (2026). Forvaltning av importkontroll på plantehelseområdet: Resultater fra STOPPest-prosjektet. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2026). Importkontroll på plantehelseområdet: forvaltningsmessige utfordringer. Full text in Research Archive
• Letrud, Kåre; Nordby, Halvor & Veggeland, Frode (2026). Leder du et universitet, bør du ha erfaring fra forskning og undervisning. Full text in Research Archive Show summary

  Hvorfor det er nødvendig at styreledere i UH-sektoren har sektorkunnskap.

• Veggeland, Frode (2026). Turbulence in the World Health Organization: Implications for EU–US Cooperation in a Changing International Order. doi: 10.55271/rp00133. Full text in Research Archive Show summary

  This paper examines the World Health Organization (WHO) within the broader context of the post-1945 liberal international order. It begins with a brief historical account of the establishment and development of WHO, emphasizing its role as a central institution for global health governance. Particular attention is given to the role of the European Union’s (EU) member states and the United States (US) in supporting the WHO through financial contributions, personnel secondments, crisis assistance and capacity-building measures. The paper then explores more recent developments, notably the US withdrawal from the WHO during the first and second Trump administrations and the termination of key US aid programs. Finally, the implications of this withdrawal are analysed, both for WHO’s operational capacity and for transatlantic relations, with consequences for challenges such as the global fight against HIV/AIDS, antimicrobial resistance, drug and vaccine development and emergency preparedness. Keywords: World Health Organization; United States; European Union; COVID-19; public health emergency; International Health Regulations

• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2025). Europeisering av helsepolitikk gjennom krisehåndtering og beredskapssamarbeid. doi: https:/www.sv.uio.no/arena/english/research/publications/arena-policy-briefs/pdf/arena-policy-brief-3-2025-(1).pdf. Full text in Research Archive Show summary

  EU har siden 1990-tallet styrket samarbeidet om helse, krisehåndtering og beredskap. Covid-19-pandemien, så vel som geopolitiske, sikkerhetspolitiske og handelspolitiske endringer, har synliggjort sårbarheter og skapt nye trusselbilder. Dette har bidratt til å plassere helsesamarbeid i EU høyere på dagsorden. Sikkerhetshensyn, evne og kapasitet til å håndtere komplekse grensekryssende helsekriser og helsetrusler, er blitt viktige premisser for EUs styrking av helsesamarbeidet. Norge har tilgang til deler av EUs helsesamarbeid gjennom EØS, mens tilknytning til andre deler av samarbeidet krever nye forhandlede løsninger. Endringer i verdenssituasjonen bidrar til å øke sårbarheten for Norge og gjør tilknytningen til internasjonalt samarbeid, som EU/EØS og det nordiske samarbeidet, enda viktigere. Norske myndigheter bør i denne situasjonen vurdere internasjonalt helsesamarbeid inn i en bredere politisk kontekst på tvers av sektorer og politikkområder, som forsvarspolitikk, industri- og næringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, og utenriks- og sikkerhetspolitikk.

• Veggeland, Frode (2025). Helseberedskap og krisehåndtering: styringsutfordringer under en pandemi. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2025). Forvaltning av importkontroll på plantehelseområdet: foreløpige resultater fra STOPPest-prosjektet. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2025). Food and animal welfare control in Norway: an organizational perspective. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2025). Plantehelse og importkontroll: foreløpige resultater fra STOPPest-prosjektet. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2025). Forvaltning av importkontroll på plantehelseområdet. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2025). EU, helse og beredskap. Fra nasjonalt ansvar til samordning. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2024). Public Health Policy Integration in the European Union through Crisis Management. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Time, Martin Stangborli & Farsund, Arild Aurvåg (2024). Mitigating AMR through the “Farm to Fork” initiative: autonomy, wriggle room, and competence in European and Norwegian AMR policy development across the food-veterinary-environment nexus. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2024). Introduksjon - resultater fra STOPPest. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2024). Krisehåndtering under en pandemi: global, nasjonal og lokal styringsutfordring. Full text in Research Archive
• Farsund, Arild Aurvåg; Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2024). The EU’s management of the “creeping” AMR crisis: identifying the “blind spots” in cross-sectoral coordination. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2023). Krisehåndtering under en pandemi: global, nasjonal og lokal styringsutfordring. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2023). Governing complexity during a “mega-crisis”: The COVID-19 pandemic and the Norwegian response. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2023). Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2023). Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2023). Assessment of current practices and evaluation of risks associated with the import of plants and seeds. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2023). Plantehelse - Bakgrunn for dagens importkontroll og tilsynssystem. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). STOPPest - Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). STOPPest - Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer. Full text in Research Archive
• Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (2022). Lykkes Mattilsynet med dyrevelferden? Full text in Research Archive
• Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (2022). Innledning. In Gezelius, Stig Strandli & Veggeland, Frode (Ed.), Forvaltningen av dyrevelferd i Norge -- Hvordan få lovverk til å virke?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202716240. p. 9–19. doi: 10.23865/noasp.159.ch1. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne boka er å gi kunnskap om den offentlige forvaltningen av dyrevelferd, og om forvaltningens forutsetninger for å lykkes. Samtidig har boka et allment formål: å gi generell kunnskap om hvordan lovverk kan iverksettes. Dyrevelferden forvaltes gjennom en egen lov som har til formål «å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr» (Dyrevelferdsloven, 2009). Boka handler om hvordan offentlige myndigheter kan iverksette loven på en formålstjenlig måte. Myndighetene skal sørge for at loven følges opp av de som eier, holder og transporterer dyr. Mattilsynet har hovedansvaret for å besørge dette, og ivaretakelse av ansvaret er bokas hovedanliggende. Tre spørsmål ligger dermed til grunn for boka: Hvordan kan offentlige myndigheter iverksette og praktisere lovverket på en slik måte at næringen handler i tråd med lovens formål? Hvordan påvirker den organisatoriske utformingen av tilsynssystemet mulighetene for effektiv iverksetting? Hvordan forholder matprodusenter seg til offentlige virkemidler?

• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2022). COVID-19 som katalysator for endring: europeisering av helse og krisehåndtering. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2022). Europeisk helsesamarbeid etter covid-19 pandemien. NUPI Policy Brief. 2022(4). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Regelverk, praktisering av regelverk og politikkanbefalinger. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Utvalgsarbeid som granskning og evaluering: erfaringer og funn fra arbeidet for Koronakommisjonen. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Forvaltning av dyrevelferd. Noen sentrale funn fra forskningsprosjektet ANIWEL. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Organisatoriske utfordringer: et "enhetlig og helhetlig" tilsyn? Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Krisehåndtering under en pandemi: styringsutfordringer under covid-19. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). COVID-19 pandemien og helhetsvurderinger i krisehåndtering. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Managing complexity during a “mega-crisis”. The covid-19 pandemic and the Norwegian response. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2022). Krisehåndtering under pandemien - mellom politisk ansvar og faglige råd. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2021). Å tilpasse seg en global helsetrussel: de nordiske landenes håndtering av antibiotikaresistens. Full text in Research Archive
• Trondal, Jarle & Veggeland, Frode (2020). Koronakrisen suspenderer moderne styringsformer. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2020). Krisehåndtering under smitteutbrudd: utfordring for styring og koordinering. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2020). Global health governance – «global helsestyring» –. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2020). ANIWEL-STATUS PR. NOVEMBER 2020 + PLAN FRAM TIL PROSJEKTSLUTT. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2020). Hvordan styre Helse-Norge? En kort introduksjon til helsepolitiske utfordringer i dagens Europa. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2020). Complex Coordination in Crisis Management: The outbreak of E.coli in Norway in 2006. Full text in Research Archive
• Martinussen, Pål Erling & Veggeland, Frode (2020). Low political trust is bad for your health: A comparative study of 24 European countries. Full text in Research Archive
• Farsund, Arild Aurvåg; Veggeland, Frode & Langhelle, Oluf (2020). Adapting design to context. A comparative study of three international organizations. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Farsund, Arild Aurvåg & Langhelle, Oluf (2020). Adapting design to context. A comparative study of three international organizations. Full text in Research Archive
• Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2019). The WTO’s governance system for food trade. Full text in Research Archive
• Langhelle, Oluf; Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2019). The Design of International Organizations. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2019). Multilevel Governance and Horizontal Coordination in Crisis Management. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Martinussen, Pål Erling & Rydland, Håvard T. (2019). Low political trust is bad for your health: A comparative study of 24 European countries. Full text in Research Archive
• Gezelius, Stig Strandli; Holm, Arne; Stokstad, Sigrid; Storstad, Oddveig & Veggeland, Frode (2019). Selektiv dokumentasjon av dyrevelferd. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2019). Krisehåndtering av matrelaterte helsetrusler: utfordring for styring og koordinering. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2019). EU-institusjonene, EØS-avtalen og nasjonal politikk (helsefeltet som eksempel). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2019). Verdens handelsorganisasjon (WTO) og global handel. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2019). FORENTE NASJONER (FN): krig, fred og helse. Full text in Research Archive
• Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2019). Turbulence in World Trade Regulations: WTO’s Agri-food Governance Under Strain. Full text in Research Archive
• Elvbakken, Kari Tove; Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2019). Reforming Scandinavian Public Health Institutes – outsourcing and reorganisation. Full text in Research Archive
• Lamprinakis, Lampros & Veggeland, Frode (2018). Uncovering the strategies within the decision-making framework of food risk analysis in the Nordics. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2018). Koordinering på tvers av sektor og styringsnivå: nødvendig, men umulig? Full text in Research Archive
• Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2018). Balancing food security and food safety interests in trade policy making: The case of EU – US relations. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2018). Regulatory Cooperation in Transatlantic Relations: The Case of Food Trade. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2018). Presentasjon av funn fra ANIWEL-prosjektet (Realisering av mål for dyrevelferd i den norske matsektoren). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2018). EU-institusjonene, EØS-avtalen og nasjonal politikk (med matfeltet som eksempel). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2018). Krisehåndtering av matrelaterte helsetrusler: utfordring for styring og koordinering. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Lundmark, Frida; Berg, Charlotte & Vågsholm, Ivar (2018). The Challenge of Coordination in Food Governance: Governing Animal Welfare in Norway and Sweden. Full text in Research Archive Show summary

  One of the key issues discussed within the fields of public administration and food governance, is how to achieve coordinated implementation of policies, which cut across levels of government as well as across different policy sectors and responsible public agencies. The article addresses this issue by systematically comparing the governing of animal welfare in Norway and Sweden. Animal welfare has become an increasingly important issue in food governance, attracting much attention from academics, political decision-makers, as well as from NGOs, consumers, and the public. Animal welfare is a cross-cutting topic, involving different parts of the agri-food governance system (government agencies, levels of government, farms, slaughterhouses, transport-systems, marketing and advertisement etc.), as well as raising a number of important cross-cutting questions such as ethical aspects, the choice of legal tools, compliance mechanisms, and the challenge of achieving uniform inspection and control. Thus, a study of the public management of animal welfare is well apt, to address the basic and underlying research questions in this article: How to deal with the challenge of coordination? What are the relevant preconditions for achieving uniform management and compliance with public set goals in the agri-food governance system? The paper is part of a larger research project on animal welfare management in Norway (ANIWEL). It is primarily a desktop study based on analysis of literature, reports, and legal and other public documents. However, the desktop study is supplemented by secondary data from existing studies on animal welfare management in Sweden and by primary data collected within the framework of ANIWEL, including interviews with food producers and animal welfare inspectors and a survey conducted among employees of the Norwegian Food Safety Authority (NFSA).

• Farsund, Arild Aurvåg & Veggeland, Frode (2018). Power, interests and institutional resilience: The case of public goods and transatlantic relations in food trade. Full text in Research Archive Show summary

  Food security and food safety are contested issues in international trade negotiations. One important reason is that both issues have a scientific dimension and a political-economic dimension. Although the two issues are closely connected, the political discussions are distinct because they mobilise different domestic interest. A core question regarding food security is ‘who produces the food?’ Hence, producer interests are strongly affected. A core question regarding food safety is ‘how to avoid consumption of unsafe food?’ Thus, consumer interests are strongly affected. Arguably, these different policy-characteristics have consequences for how to balance the interests of important stakeholders in trade negotiations. Food security and food safety are particularly interesting cases because first, they are different with regard to the interests involved, and second, because they belong to the same policy area (food and agricultural policies), and are thus linked to each other within the same trade negotiations. Thus, these cases are well suited for a study of the coordination and balancing of interests in international trade. This paper investigates the role of food security and food safety in transatlantic relation from the start of the Uruguay Round negotiations in GATT in 1986, until the deadlock in TTIP (Transatlantic Trade and Investment partnership) negotiations following the US presidential election in 2016. We ask how the negotiating parties have assessed the risk elements in trade discussions. In this context, the risk elements relate to both health interests of consumers and economic interest of producers. The basic puzzle we address is two-fold: How have EU and US positions on food security and food safety changed over time due to the mobilisation of different interest? How have changes in the balancing of interests affected the potential for reaching an agreement between the two parties? The paper applies an analytical framework based on policy-coordination in order to address these questions. The aim is to identify enabling and constraining factors in trade negotiations. Data is collected through elite interviews and analysis of position papers, legal documents and policy documents.

• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2018). Governing ‘Wicked Problems’ in a Globalized World: Revisiting the Coordination Dilemma. Full text in Research Archive Show summary

  This paper contributes to the scholarly debate within public administration around ways of dealing with complex and “wicked problems” (Rittel and Webber 1973). Based on the assumption that complex problem-solving require particular attention with regard to organizational design, the paper aims at developing a conceptual framework for analyzing problems, which run across sectors, as well as national borders and levels of governance. The paper’s conceptual framework draws the attention towards 1) horizontal coordination across relevant policy sectors, and 2) vertical coordination across jurisdictions of governance (subnational, national, international). Previous research seems to suggest that strong horizontal and vertical coordination is “difficult” (Peters 1998: 302) or even “impossible” to combine (Egeberg and Trondal 2015). This problem of coordination is referred to as the “coordination dilemma” (ibid.). Based on a review of coordination literature and anecdotal empirical evidence from the management of major global health threats, the paper challenges the assertion that the combination of strong coordination vertically is necessarily incompatible with strong coordination horizontally. The paper concludes by first, arguing that for some types of problems the combination of strong vertical and horizontal coordination is not only possible, but even a necessary condition for effective problem-solving. Second, the paper generates a set of hypotheses on the relevant conditions for effectively combining horizontal and vertical lines of coordination. Issue characteristics, timing of events, and the allocation of authority, i.e. coordination under the “shadow of hierarchy”, are key factors here. The basic argument is that established approaches to coordination fails to take into account key contextual determinants, which are crucial for dealing with the “coordination dilemma”.

• Veggeland, Frode (2018). Realization of animal welfare goals in Norway’s food sector. Full text in Research Archive Show summary

  The presentation includes a description of and preliminary findings from, the project ANIWEL (“Realization of animal welfare goals in Norway’s food sector”). The primary objective of ANIWEL is to provide knowledge on how public instruments can be formulated and used in such a way that they effectively pursue the aims of the Norwegian Animal Welfare Act, including Norway’s commitments under the EEA agreement with the EU. The Animal Welfare Act establishes one goal regarding animals (“good animal welfare”) and one goal regarding humans' attitudes to animals (“respect for animals”). Because legislation can promote animal welfare only by regulating human behaviour, we believe that social science is required to understand how the abovementioned goals can be reached. At the core of the project is the relationship between the Norwegian Food Safety Authority and food producers. The project is designed to provide knowledge about the factors that affect this relationship and thus seeks to explain the effectiveness (or lack of effectiveness) of implementation and enforcement of animal welfare regulations. The project aims to contribute to improved management strategies for food inspection authorities-and food producers-in the area of animal welfare. The project consists of three main parts: 1) a study of how food producers respond to public instruments, and how public authorities can apply the instruments effectively to improve animal welfare in primary industries; 2) how the implementation strategies specific to animal welfare in slaughterhouses promote or undermine the implementation of the Animal Welfare Act, and how these strategies affect the inspectors' priorities, communication/enforcement styles and discretion; 3) how coordination (structure of control relations) and specialization (structure of activities and responsibilities) in the animal welfare management system affect implementation's effectiveness. In this presentation, focus is on 2), i.e. management, inspection and control of animal welfare in slaughterhouses. Data for this part of the project have been collected from several sources: (a) public and legal documents + literature; (b) interviews with animal welfare inspectors, employees at slaughterhouses, and animal transporters; (c) field work at two slaughterhouses, including participation in daily routines relevant for the management of animal welfare; and (d) a survey among employees of the Norwegian Food Safety Authority, which is responsible for animal welfare inspections. Preliminary findings show that in order to achieve effective management of animal welfare concerns it is important to take into consideration a number of different factors, of which three key categories are highlighted here: 1) The availability and design of effective legal instruments to be used by animal welfare inspectors – compliance with animal welfare regulations is enhanced by knowledge among food producers about these instruments; 2) The importance of how legal rules and instruments are interpreted and applied in concrete situations – too early escalation from “soft instruments” to “hard instruments” may in effect lead to unnecessary conflict escalation; and 3) Good communication and a high level of trust among inspectors and food producers enhance effective management of and compliance with animal welfare concerns – breakdowns in interpersonal relationships, on the other side, may create “deadlocks”, where problems of managing animal welfare concerns at slaughterhouses persist. Our findings show that management strategies should take into account the accumulated effect of these three categories of factors: legal instruments, interpretation/application, and social interaction/“the human factor”.

• Veggeland, Frode (2017). Realisering av mål for dyrevelferd i den norske matsektoren (ANIWEL). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2017). An Integrated Governance Approach to ‘Wicked Problems’: The Case of Antimicrobial Resistance. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2017). Europeanization of public policy: Agricultural and health policies. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2017). Global health governance – «global helsestyring». Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2017). Hvordan styre Helse-Norge? En kort introduksjon til helsepolitiske utfordringer i dagens Europa: antibiotikaresistens og EU. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2017). Cross-Border and Cross-Sectorial Health Governance: A Conceptual Framework. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2017). How to Manage the Unmanageable? A Comparative Study of the Governance of Antimicrobial Resistant Bacteria. Full text in Research Archive
• Nordeng, Zuzana & Veggeland, Frode (2017). Moving towards Convergence in Europe? The Implementation of EU rules on Cross-Border Care in Germany and Norway. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2017). How to Manage the Unmanageable? A Social Science Approach to the Governance of Antimicrobial Resistance. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli & Veggeland, Frode (2017). Challenges of complex policy coordination: A cross-country comparison of systems for combating antimicrobial resistance. Full text in Research Archive
• Rommetvedt, Hilmar & Veggeland, Frode (2016). Parliamentary Government and Corporatism at the Crossroads. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2016). Effectiveness of Hard and Soft Governance. The Case of Transatlantic Food Trade Relations. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2016). Clash of Welfare Models: the Europeanization of Nordic Health Systems. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2016). Realisering av mål for dyrevelferd i den norske matsektoren: aktuelle problemstillinger. Full text in Research Archive
• Rommetvedt, Hilmar & Veggeland, Frode (2016). Parliamentary Government and Corporatism at the Crossroads: Principals and agents in Norwegian agricultural policy-making. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2015). Hard and Soft Governance in World Food Trade: SPS Measures as Part of Transatlantic Trade Relations. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2015). Tales of the Unexpected: The historical dynamics of EU’s health policies. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Rommetvedt, Hilmar (2015). Who determine policy: voters, Parliament or the executive? The case of Norwegian agricultural policy. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2015). Hard and Soft Governance in World Food Trade. The use of dispute settlement and equivalence in conflict-resolution. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2015). ANIWEL-Realisation of animal welfare goals in Norway's food sector. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2015). Agricultural and Food Safety Policies in the EU. Cases of European Integration. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2014). Organisatoriske utfordringer i sektorovergripende smittevernsarbeid: illustrert gjennom E.coli-saken 2006. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Time, Martin Stangborli (2014). The Historical Dynamics of EU’s Health Policy: A review of pressures for change in European health-service systems. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2014). A Path to a Critical Juncture.Global Institutionalization of Intellectual Property Rights. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2014). A Path to a Critical Juncture. Global Institutionalization of Intellectual Property Rights. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). Agricultural and Food Safety Policies in the EU. Cases of European Integration. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). Politiske og operative konsekvenser av ulike tilknytnings- og organisasjonsformer (Matreformen og E. coli-saken). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). EU-institusjonene, EØS-avtalen og nasjonal politikk (matfeltet som eksempel). Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). Landbruks- og matsektoren – innenfor og/eller utenfor EU? Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). International Governance, TRIPS and Competitiveness in Food Industry and Trade. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). A Bumpy Path of Institutionalization: The Move Towards Global Regulation of Intellectual Property Rights. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2013). Agricultural and Food Safety Policies in the EU: Cases of European Integration. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Ugland, Trygve (2013). Organizing International Representation: Promoting Canadian and European Union Food Safety Interests on the World Stage. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2012). Food Safety Regulation in the EU: A case of European Integration. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Trondal, Jarle (2012). Are international bureaucracies vehicles of the common good? Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2012). Discussant’s comments - Panel on:‘Intermestic’ Politics of Trade. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2011). Makt og matkjeden – en kommentar til Matkjedeutvalgets tilnærming. In Gabrielsen, Tommy Staahl & Pettersen, Ivar (Ed.), Dagligvarehandel og mat 2011 Perspektiver for verdikjedene for matvarer. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). ISSN 9788270778096. p. 11–22. Full text in Research Archive Show summary

  Analyser av tilgjengelige data for tilpasninger i verdikjeden for matvarer i Norge bekrefter at norske forbrukere betaler en betydelig høyere pris for dagligvarene enn konsumentene i våre naboland. Én viktig årsak synes å være at kostnadsnivået for distribusjon av forbrukervarer generelt er høyere i Norge enn i våre naboland. Den andre viktige årsaken er jordbrukspolitikken som spesielt gjennom importvernet gir høye priser på norske jordbruksråvarer, og indirekte bidrar til høyere kostnadsnivå både i matindustrien og distribusjonen sammenlignet med våre naboland. Vi finner ingen holdepunkter for at en vesentlig del av prisforskjellene skyldes urimelige profittmarginer eller lav produktivitet i distribusjon og dagligvarehandel. Avlønningen til bøndene synes også å være lav. Artikkelsamlingens grove sammenligning av lønnsomhets- og produktivitetstall mellom land og sektorer, tyder ikke på at det er unormal høy profitt eller eventuell makt i dagligvaresektoren som forklarer en vesentlig del av norske forbrukeres merutlegg. Matkjedeutvalget har reist spørsmål av stor betydning for norsk verdiskaping og forbrukervelferd. Men viktige spørsmål av betydning for norske matpriser, har falt utenfor utredningen. Muligheter for å bedre dagens politikk, både landbruks- og matpolitikken og konkurransepolitikken, er i liten grad drøftet. Konklusjonene og anbefalingene representerer derfor en fare for ytterligere fragmentering og sektorisering av matvarepolitikken. Matkjedeutvalget har hatt begrensede ressurser, et avgrenset mandat, kort tid og sterk pågang fra sektorinteresser underveis. Denne artikkelsamlingen har et atskillig videre mandat, men, til gjengjeld, mindre tid og ressurser. Forfatterne er forskere, men det har ikke vært rom for egen forskning. Det gir grunn til forsiktighet – og to konklusjoner: Den dokumentasjonen som er tilgjengelig fra Matkjedeutvalgets arbeid, med tillegg av vår dokumentasjon, gir et utilstrekkelig grunnlag for ny politikk overfor norske verdikjeder for mat, og det er grunn til å arbeide videre både for bedre innsikt og effektivisering av virkemiddelbruken.

• Lie, Amund & Veggeland, Frode (2010). Globalisering og matpolitikk. Flernivåstyring - WTO, EU og Norge. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2008). Norsk ”seier” over EU i laksesaken i WTO: hva innebærer det? Eksportaktuelt. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Elvestad, Christel (2006). Makta rår! Handelsrestriksjoner mot norsk laks i EU. Eksportaktuelt. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Mittenzwei, Klaus (2003). Norsk landbruk og EU: Hva har skjedd siden 1994? Horisont : næringspolitisk skriftserie. ISSN 1502-3699. 4(3), p. 118–127. Full text in Research Archive
• Time, Martin Stangborli; Trondal, Jarle & Veggeland, Frode (2022). Temporalities and Power in Public Sector Coordination Opportunity and constraint in the long-term fight against Antimicrobial Resistance. Universitetet i Agder. ISSN 9788284270678. Full text in Research Archive
• Milford, Anna Birgitte; Børve, Jorunn; Hatteland, Bjørn Arild; Stenrød, Marianne; Veggeland, Frode & Veidal, Asbjørn [Show all 7 contributors for this article] (2021). Verdsetting av reguleringen av norsk plantehelse fra et miljømessig, økonomisk og sosialt perspektiv: Regulering og overvåking av import, plantevernmidler og mykotoksiner. NIBIO. ISSN 9788217028253. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet «Valuation of the Norwegian plant health regime from an environmental, economic and social perspective (PlantValue)», som ble finansiert av Forskningsrådet gjennom en utlysning i samarbeid med Mattilsynet om midler til forvaltningsforskning på dyre- og plantehelse. Formålet med prosjektet var å få økt kunnskap om de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av reguleringen av plantehelse i Norge og ulike metoder for å måle og utforske disse. Vi valgte å fokusere på et utvalg ulike former for reguleringer, og gjennom utvalgte casestudier har vi sett på betydningen av reguleringene for mattrygghet, helse, miljø, produsentøkonomi og forbrukervelferd.....

• McLamb, Derek Scott & Veggeland, Frode (2020). Antimicrobial Resistance in Crop Production Systems: What is Known About the Risks to Human Health, and How Are Such Risks Integrated into AMR National Action Plans? University of Oslo. Full text in Research Archive
• Haraldsen, Trond; Borch, Håkon; Kløve, Bjørn; Strand, Geir-Harald; Veggeland, Frode & Joner, Erik (2020). Effekter av utfasing av uttak og bruk av torv. NIBIO. ISSN 9788217025252. Full text in Research Archive Show summary

  Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....

• Sten, Andreassen Eivind & Veggeland, Frode (2019). The Implementation of Strategies against Antimicrobial Resistance. A Case Study of the Primary Care Sector within three Norwegian Municipalities. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Solberg, Marielle & Veggeland, Frode (2019). Antibiotikaresistens og One Health - En systematisk litteraturstudie og dokumentanalyse som undersøker i hvilken grad One Health-tilnærmingen er implementert i Norge for å håndtere antibiotikaresistens og hva som kan forklare implementeringsprosessen. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Haugen, Marte & Veggeland, Frode (2019). Antibiotikaresistens i et One Health-perspektiv; - En komparativ studie av Norge og Nederland som undersøker hvordan AMR-strategier er implementert i disse landene og hvorvidt arbeidet med antibiotikaresistens bygger på tilnærmingen, One Health. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Antibiotikaresistens i et One Health-perspektiv; En komparativ studie av Norge og Nederland som undersøker hvordan AMR-strategier er implementert i disse landene og hvorvidt arbeidet med antibiotikaresistens bygger på tilnærmingen, One Health. BAKGRUNN Antibiotikaresistens har i løpet av de siste årene blitt assosiert med én av verdens største helsetrusler. WHO kom i 2015 med en anbefaling om at alle medlemsland skal utvikle nasjonale handlingsplaner i tråd med den globale handlingsplanen, med et spesielt fokus på tilnærmingen, One Health. Samme år utviklet Norge og Nederland hver sin handlingsplan mot AMR. MÅL OG PROBLEMSTILLING: Formålet med denne studien er å undersøke de sentrale faktorene som ligger til grunn for Norge og Nederlands restriktive antibiotikapolitikk. Sentralt for studien er også hvorvidt One Health-perspektivet tjener som utgangspunkt for landenes implementerte strategier. METODE: For å besvare problemstillingen ble det utført to forskningsmetoder; en scoping-undersøkelse og en deskriptiv sammenligning av landene. Scoping-undersøkelsen ble utført gjennom en fem-stegs prosess for å identifisere relevant litteratur om antibiotikaresistens og One Health. Den ga til sammen 22 relevante funn, supplert med 41 studier fra grå litteratur. Funnene fra scoping-undersøkelsen har blitt kartlagt og sortert ved hjelp av fire kategorier. Det kategoriske rammeverket la grunnlaget for den deskriptive sammenligningen. Denne forskningsmetoden følger et kombinert systemdesign som har gitt studien fire nøkkelfaktorer som kan forklare hvordan AMR-strategier er implementert i landene. FUNN: Resultatene fra den deskriptive sammenligningen har både avdekket felles suksesskriterier og nøkkelfaktorer som skiller landene fra hverandre. Sammenligningen viste at politiske og forvaltningsmessige aspekter har en relativt sterk innflytelse på implementeringen av AMR- strategier. Landenes strategiske forskjeller forklares gjennom forskjeller i sektorprioriteringer. Nøkkelfaktorene som skiller landene fra hverandre må sees i lys av kontekstuelle forhold slik som helsesystem, befolkningstetthet, animaltetthet og geografisk variasjon. Det mangler evalueringsstudier som kan vise at implementeringen av One Health i den nasjonale strategien for Norge og Nederland har effekt for arbeidet mot AMR. Resultater fra scoping-undersøkelsen og den deskriptive sammenligningen, peker i retning av at kunnskapsgrunnlaget bak dette konseptet, er mangelfullt. Mangel på informasjon og en vurdering opp mot andre alternativer, indikerer at operasjonaliseringen av One Health ikke følger forventningene ut fra et rasjonelt perspektiv. En vurdering av kildene som omtaler One Health, peker i retning av at begrepet brukes som «branding» der innføring av konkrete tiltak mot AMR i begrenset grad koples til det faktiske arbeidet mot AMR i Norge og Nederland. Det er behov for mer forskning på den konkrete effekten av One Health, og det er også nødvendig å vurdere dette perspektivet opp mot andre mulige tiltak, før det kan anbefales.

• Kolnes, Jens; Anell, i; Mulrooney, Mark Joseph; Veggeland, Frode & Faleide, J I (2019). Reconstruction of the Subsidence and Uplift History of a proposed CO2 Storage Site in the Northern North Sea. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Sikveland, Helene & Veggeland, Frode (2018). Prevensjonsmidler og forebygging av provosert abort - En litteraturstudie som undersøker om gratis eller subsidierte prevensjonsmidler reduserer antall aborter, og om Helsedirektoratets anbefaling om gratis prevensjon bygger på en rasjonell beslutningsproses. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Rostami, Mouza & Veggeland, Frode (2018). Utfører helsehus tjenester etter hensikten? Utfordringer knyttet til helsehus. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Mitterer, Stefan J. & Veggeland, Frode (2018). Comparing the Implementation of Electronic Patient Record (EPR) Systems in Germany and Norway What are the key factors explaining differ-ences in implementation of Electronic Pa-tient Record systems in Germany compared to Norway? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Pudic, Natasa & Veggeland, Frode (2018). The role of WHO, WTO and ISDS in global health governance explained through global regulation of tobacco. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Background: The main focus of this thesis is to discuss to what extent the global regulation of tobacco control is governed by state power and interests, and to what extent it is governed by both state and non-state actors and interests, from the perspective of two different analytical approaches - realism and global health governance (GHG). The thesis identifies the core actors affecting the global regulation of tobacco control and analysis their role and functions in this regulation. Research questions: This study sought to respond to two research questions. The first question is: “What are the major actors affecting the global regulation of tobacco?” The second question is based on the perspectives of realism and global health governance: “What is the role of state and non-state actors and international regimes in global regulation of tobacco?” Methods/data: In order to answer these research questions, we analyzed legal cases and documents through which we identified state actors and interests as well as non-state actors and interests and their role in global regulation of tobacco control. The thesis is a qualitative study based on a case study approach. The case study contains a set of legal cases between Australia and tobacco industry regarding Australia’s Tobacco Plain Packaging Act 2011. We have also supplemented the case study with secondary sources such as literature, scholarly journal articles, publications from international organizations and newspaper articles, as well as with other known cases regarding similar tobacco control measures implemented by other state governments. Results: The findings showed that even though state power and interests seem to play a prominent role, non-state actors and interests are also in play with regard to tobacco control. Based on the outcomes of the analyzed legal cases we also concluded that health protection turned out to be prevailing factor over trade and investment. We also came up with some key observations based on these findings. For example, Fidler’s assertion - that states are not the only important actors in global health governance -, found support in our data, as we have seen tobacco companies using forum shopping, international legal regimes and governments to further their interests. The main conclusion is that the global health governance approach contributes to increase the understanding of the underpinnings and mechanisms of global tobacco regulation, and is thus an important and expedient supplement to the realist approach to international relations.

• Levang, Hanne Amundsen & Veggeland, Frode (2017). Russian-Norwegian Cooperation Efforts in Combating HIV and AIDS: A Qualitative Case Study on the Effects of Government and Governance Structures. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  BACKGROUND: The spread of HIV and related infections are substantial in Northwest Russia. Interregional and intergovernmental bodies such as the Northern Dimension and the Barents Cooperation provides a framework for the cooperative efforts done in this area, while the implementation of activities is conducted by non-state actors on a regional or local level. AIMS: The central aim of this paper is to explore the aggregated efforts between Norway and the Russian Federation in combating HIV and AIDS in Northwest Russia. The objective is to identify the conditions of the cooperation, and examine under which of these conditions the outcome of the cooperation is successful. A state-centric and a governance perspective are applied to view the impact of central and horizontal structures, while institutional theory and regime theory are used to see conditions in an institutional and cooperative context. METHODS: This is a qualitative case-study of a Russian-Norwegian cooperative arrangement consisting of twelve projects between partner organizations in Norway and Russia dealing with HIV and AIDS in Northwest Russia. The data is retrieved from 109 project documents and seven semi-structured interviews with Norwegian project participants. RESULTS: The evidence indicates that there are two recurring themes, namely the role of actors and the institutional framework. The lower the level of the cooperation the easier it seems to create trust, whereas centralized decisions appear to tail out certain cooperative processes. Networks between and in-between Norwegian and Russian actors are significant in facilitating collaborative relations, while trust, respect and confidence are perceived as necessary and important for sustainable relations. Politicization creates certain cooperative difficulties, and there is an increased probability for politicization when dealing with issues of a controversial nature. Regional cooperation in the Northern area appears to function well when representatives from the Russian side are from the Northwestern regions. CONCLUSIONS: Managing to keep the cooperation efforts at a low governing level (locally or regionally), and avoiding politicization by distancing the efforts from sensitive politics, seems to increase the likelihood of success.

• Sillerud, Kaja Ceciliie & Veggeland, Frode (2017). Forsøk med kommunal drift av DPS Skrivebordspolitikk eller en ønsket faglig utvikling av de lokalbaserte psykisk helse- og (rus) tjenestene? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Kaldestad, Tone & Veggeland, Frode (2017). Innføring av medikamentfri behandling i egne enheter i psykisk helsevern - en studie av politisk prosess. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i 2015 at de regionale helseforetakene skulle etablere egne enheter øremerket medikamentfri behandling for pasienter med psykisk lidelse. I foretakene vanket det usikkerhet hvordan dette behandlingstilbudet skulle organiseres, og fagmiljøene var splittet i sitt syn på tiltaket. Kritikken dreide seg blant annet om manglende evidensgrunnlag, og det ble stilt spørsmål ved forsvarligheten ved å unnlate å gi medikamentell behandling til pasienter med psykose. Brukerorganisasjonene hadde jobbet for etablering av døgnbaserte enheter i flere år og var tilfreds med beslutningen. Målet med denne oppgaven er å få et innblikk i den politiske prosessen som førte til beslutningen om å etablere medikamentfri behandling i egne enheter i psykisk helsevern i alle regionale helseforetak. Jeg vil undersøke hva helsemyndighetene la til grunn for beslutningen og hvordan de kom frem til dette. Dette vil jeg forsøke å forklare ut fra organisasjonsteoretiske modeller. I tillegg vil jeg vurdere prosessen ut fra etiske hensyn og forsvarlighetsbegrepet. Dette er en kvalitativ studie der jeg studerer en politisk prosess. Jeg har valgt å gjøre en dokumentanalyse supplert med muntlige opplysninger fra informanter. Oppgaven tar for seg en systematisk innsamling og fortolkning av tekst fra dokumenter. Jeg finner ikke at det er gjort en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget når det gjelder medikamentfri behandling i egne enheter innen psykisk helsevern. Jeg finner heller ikke at det ble gjort vurderinger eller analyser med tanke på økonomi eller nytteeffekt av tiltaket.

• Nordengen, Egil & Veggeland, Frode (2017). Spiller fagbakgrunn noen rolle for hvordan en avdelingsleder i sykehus utøver ledelse? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Fiane, Elin Maria (2016). TTIP – regulatory cooperation on food and health issues. Norwegian Institute of International Affairs. ISSN 9788270023370. Full text in Research Archive Show summary

  This paper studies the TTIP negotiations in regulatory cooperation with an emphasis on food and health issues, in particular sanitary and phytosanitary measures (SPS measures). In order to put the current TTIP negotiations in context, the paper studies the history of the transatlantic regulatory cooperation going back to the 1990s. The paper includes assessments of some of the high-profiled disagreements and disputes between the EU and the U.S. on regulatory issues, such as the hormones case, the chlorinated poultry case and the case on GMOs – all dating back to the 1990s. The paper describes the role of mutual recognition of conformity assessment procedures and equivalence assessments of regulations and standards, as means to facilitate trade, and analyses what role these regulatory tools may play in TTIP. Some critical regulatory issues of the TTIP negotiations are highlighted including institutional issues, and some pitfalls and possibilities for regulatory cooperation on these issues are analysed. The paper discusses some potential consequences of a TTIP Agreement, including also the consequences for thirdcountries such as Norway. Key conclusions are as follows: As the TTIP negotiations now stand, there is little to indicate dramatic changes in EU and U.S. regulatory approaches. However, if the EU and the U.S. succeed in setting up a strong institutional framework for regulatory cooperation, based on stronger stakeholder involvement and effective dispute settlement mechanisms, TTIP could have more substantial long-term effects on regulatory developments.

• Melchior, Arne; Alvik, Ivar; Bekkedal, Tarjei; Medin, Hege; Grünfeld, Leo A. & Theie, Marcus Gjems [Show all 10 contributors for this article] (2016). TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Full text in Research Archive
• Abbasi, Akiko & Veggeland, Frode (2016). The international recruitment of healthcare workers in Japan and Norway: A case study. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  ABSTRACT The title of this research project is the international recruitment of healthcare workers in Japan and Norway: A case study. Japan and Norway have a future projection of the shortage of healthcare workers. Since, health services are labour intensive; it is difficult to replace healthcare service with automated service, thus, recruitment of the foreign trained healthcare workers has gained popularity. The international community has raised concerns over the international recruitment of healthcare workers, which is weakening the health system of the source countries. The aim of this thesis is to analyse the similarities and differences in the regulatory frameworks of the international recruitment of healthcare workers between Japan and Norway. It also considers how, and possibly why, those frameworks may affect their working conditions. The research method is a comparative analysis of the international recruitment in two countries. Data used are primarily literature, public documents, statistics extracted from OECD. Stat, the number of ratifications of ILO Conventions, and the result of the National Reporting Instrument of WHO Global Code of Practice on the International Recruitment of Health Personnel. The data are analysed with the help of an analytical framework based on managerialism and marketization from New Public Management (NPM). This study finds that NPM has influenced the regulatory framework of the international recruitment of healthcare workers in both countries. In Japan marketization is a key word, while Norway is more inclined towards managerialism. It appears from the data that the difference in the regulatory frameworks of these countries may influence the working conditions of healthcare workers. The legal protection and the working environment of healthcare workers are defined by the regulatory framework and if it is not in place, the working environment would rapidly deteriorate.

• Skutle, Benedicte & Veggeland, Frode (2016). An Unprepared World: A case study of the World Health Organization's and the global community's emergency response to the West African Ebola outbreak 2014-2015. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Kvamsdahl, Marianne Sofie & Veggeland, Frode (2016). Bruk av Lean metode i pakkeforløp - en studie fra psykisk helsevern i Danmark. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Lindviksmoen, Linda & Veggeland, Frode (2016). Rekruttering av sykepleiere i Oslo universitetssykehus HF. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: Temaet for denne oppgaven er rekruttering av sykepleiere i Oslo universitetssykehus HF. Oppgaven vil studere rekruttering som oppgave i sykehuset og analysere rekrutteringsprosessen i lys av Henry Mintzbergs idealtype om fagbyråkrati. Hvordan foregår rekruttering av sykepleiere i OUS? Er det en prosess styrt av sentrale føringer eller styrt av profesjonen? Hvilken kompetanse er det lederne ser etter og hvordan finner de den rette kompetansen når de rekrutterer? Det er, så vidt jeg har funnet ut, ikke blitt gjort noen studie tidligere om rekruttering av sykepleiere. OUS ansetter flere hundre sykepleiere årlig, så det var interessant å studere og beskrive hvordan dette gjøres. Rekruttering er noe av det viktigste man gjør for å skaffe virksomheten rett kompetanse. Oppgavens teoretiske referanseramme: Rekruttering defineres som et sett av aktiviteter som utføres av organisasjonen for det primære formål å identifisere en ønsket gruppe søkere, tiltrekke dem inn i sine ansattes rekker, og beholde dem, i det minste en liten stund (1). Mintzberg sin idealtype, fagbyråkrati, koordineringsmekanismer og sentralisert/desentralisert beslutningsmyndighet brukes for å vise hvordan rekruttering foregår i OUS. Mintzberg hevder at sykehus er et fagbyråkrati (2). Jeg forventer derfor å finne igjen flere av hans beskrivelser om fagbyråkrati ved OUS. Henry Mintzberg er som organisasjonsteoretiker opptatt av formell organisering. Målet med rekruttering er å ansette kompetente sykepleiere så kompetansebegrepet og teori om kompetanse er også en del av den teoretiske referanserammen. Linda Lai gjør rede for denne definisjon av kompetanse; «Kompetanse er ingen egenskap hos et individ, men et utrykk for relasjonen mellom individet og hans/hennes oppgaver, der vedkommendes egenskaper og forutsetninger prøves opp mot de krav som organisasjonen stiller» (3). Lai argumenterer videre for at holdninger, som en integrert del av kompetansebegrepet er spesielt viktig når det er snakk om arbeidsoppgaver som innebærer utstrakt grad av menneskebehandling. Det å ha et positivt og nyansert menneskesyn og en medmenneskelig innstilling er viktig i sykepleien. Metode: Jeg har brukt kvalitativ metode for å besvare oppgavens problemstilling. Utvalget av informanter var et strategisk nøkkelutvalg av syv sykepleieledere. Jeg foretok semistrukturerte dybdeintervjuer, med en intervjuguide. Alle intervjuene ble transkribert og analysert innenfor systematisk tekstkondensering etter Malteruds metode for analyse. Funnene har blitt diskutert opp mot utvalgt forskning og teori. Dokumenter, avtaler, retningslinjer etc. og samtale med rådgiver i HR er også kilder i oppgaven. Resultater/hovedkonklusjoner: Jeg fant ut at rekruttering i OUS foregår som en prosess. Denne prosessen er satt opp av sykehusets toppledelse, delegert til HR i sentral stab. Lederne på nivået det skal ansettes er forventet å følge denne prosessen. Beslutningen om hvem som skal ansettes er delvis vertikalt og horisontalt desentralisert, dvs. at lederne på nivået hvor det rekrutteres har fått tildelt beslutningsmyndighet i forhold til hvem de ønsker å ansette, men de må følge flere retningslinjer og instrukser for å i det hele tatt få lyst ut en stilling de har ledig. Jeg har ved bruk av Henry Mintzberg sin idealtype om fagbyråkrati analysert og diskutert rekruttering som oppgave i sykehuset. Det er flere av Mintzbergs koordineringsmekanismer som gjør seg gjeldende i forbindelse med rekruttering. Direkte tilsyn og standardisering av arbeidsoppgaver kontrollerer deler av rekrutteringsprosessen. Dette kan komme av at sykehusets toppledelse ønsker kontroll med økonomi og at de har et ønske om at rekruttering skal gjøres mest mulig likt, for å kunne fremstå som en profesjonell organisasjon. Man kan si at prosessen er forsøkt styrt fra sentralt hold, men reelt sett er den i stor grad styrt av lederne som ansetter. De tillitsvalgte på nivået det skal ansettes involveres jamfør avtale om involvering, men de involveres i ulik grad. Lederne på sengepostene har en unik mulighet til å ansette kompetente sykepleiere fordi de de har sykepleierstudenter i praktisk opplæring flere ganger i året. Alle sengepostene vurderer og ser på studentene som potensielle arbeidstakere i praksisperioden. I løpet av praksisperioden på 10 uker vurderer de den sosiale og personlige kompetansen. De legger blant annet vekt på om de man skal ansette vil passe inn i arbeidsmiljøet. Karakter vektlegges svært ulikt fra leder til leder. Lederne ser heller etter søkere som kan passe inn i gruppa de har, samtidig som de også ser etter søkere som kan tilføre noe nytt. Den forskjellige vektleggingen av karakterer ved ansettelse viser at det ikke er tilstrekkelig å være teoretisk god når man skal bli vurdert som aktuell for en stilling. Det er vel så viktig med personlig og sosial kompetanse.

• Melchior, Arne; Alvik, Ivar; Bekkedal, Tarjei; Mittenzwei, Klaus; Pettersen, Ivar & Grünfeld, Leo A. [Show all 10 contributors for this article] (2016). TTIP and Norway: Impact and trade policy options. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Full text in Research Archive Show summary

  This study analyzes TTIP, its implications for Norway and Norway’s trade policy choices. TTIP will hardly be concluded under Obama's presidency, but the agreement could become a reality within a few years. TTIP aims at comprehensive cooperation in the regulatory area. In the short term there will be limited harmonization of standards but regulatory cooperation between different systems. In the long term, the goal is stronger cooperation in the regulatory area. TTIP will from what we know not lead to a lowering of European health regulations or a "race to the bottom". If TTIP is realized and Norway remains outside, the EEA Agreement will be little affected and the overall economic impact is moderate. If Norway joins TTIP, there will be a significant real income gain, with estimates ranging from 2236 to 6772 NOK per capita in the various scenarios. There is considerable variation across sectors. With Norway outside TTIP there will be a moderate negative impact for a majority of the sectors, especially some manufacturing sectors that face tougher competition in the EU and USA export markets. The oil industry will benefit from increased demand and higher prices. If Norway joins TTIP, a clear majority of industries will benefit; especially business services and a number of other service industries. The public sector gains from TTIP, mainly due to cheaper inputs. TTIP will contribute to the dismantling of import protection for Norwegian agriculture and without compensating measures, production and employment will be reduced. TTIP will still allow some import protection and this margin of maneuver, which depends on future negotiations, is important for the outcome. With a larger margin of manoeuvre and unchanged budgetarty support, most of Norway’s agriculture can be maintained. With less margin of manoeuvre, it will be more challenging. Norwegian accession to TTIP may occur in the form of a standard trade agreement in which Norway or EFTA are formally equal to the EU and the United States. Alternatively, Norway may participate in a European pillar as in today's "Open Skies" agreement on air traffic. If TTIP succeeds in establishing comprehensive regulatory cooperation, the latter solution is most likely. Such a solution implies that Norway will become more closely integrated with the European Union also in trade policy towards third countries. Norwegian entry into TTIP implies that we have to accept the established rules and negotiate bilaterally with the EU and the USA on market access. The negotiations with the USA will apply to all aspects of market access, while negotiations with the EU will apply only to areas in which the EEA agreement is not already deeper. The negotiations with the EU for TTIP entry will thus include, among other issues, tariffs for seafood and agriculture. As an alternative to membership in TTIP, Norway or EFTA may initiate a trade agreement with the USA. Such an agreement would likely be less extensive in the regulatory area. Such an agreement will also provide an economic gain for Norway, but less than accession to TTIP. For Norway as a whole, accession to TTIP creates a real income gain between 12.5 and 35 billion NOK according to various scenarios, while a free trade agreement with the United States results in a gain of about 7.4 billion NOK. TTIP also includes negotiations on so-called Investor-State Dispute Settlement (ISDS), whereby foreign-owned companies can sue a state if they are unfairly or inappropriately treated. Such rights also exist in national law but international tribunals have to some extent extended the interpretation of what is considered unfair. The European Union has proposed a solution in TTIP with a permanent court as well as rules that discipline the interpretation of the principles, and thus avoids that ISDS unduly interferes into the states’ "right to regulate". This and many other issues are analysed in this report and six background papers.

• Veggeland, Frode; Weltzien, Åsmund & Sørbye, Stine Evensen (2015). Transatlantic Governance in Food Trade: Dispute settlement and equivalence as trade-facilitating tools. NUPI. Full text in Research Archive Show summary

  This paper has been prepared as part of the project “Non-tariff barriers, food safety and international food trade”, managed by NUPI (Norwegian Institute of International Affairs).

• Bjørshol, Bjarne & Veggeland, Frode (2015). MRSA i svine- og helsesektoren i Norge og Danmark sett i et One health perspektiv. Felles problem - ulike strategier og løsninger. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  The thesis examines MRSA in pig production and in the public health sector, seen from a One Health perspective. One Health is a common term covering human, animal and environmental health. The One Health concept recognizes that human health is linked to animal health and the environment. Comparing Norway and Denmark the thesis examines the differences and similarities in the agricultural sector and the public health sector of the two countries and explains why different strategies have been chosen to manage MRSA, in particular the MRSA strain CC398 (livestock-associated MRSA). The thesis combines interviews with 16 experts from different professions on the subject of MRSA and examine of relevant literature, public documentation and media coverage. The thesis is based on analyses of the public health sector and the agricultural sector in Norway and Denmark. The subject of the thesis - MRSA in pig production and in the public health sector, seen from a One Health perspective – covers three aspects: organization, strategy and context. It discusses the way in which the administration of the public health sector is organized, the collaboration between the public health sector and the agricultural sector, the use of antibiotics in the public health sector and in agriculture and the implementation of biosecurity measures in the public health sector and the pig industry. Norway has chosen a stamping out strategy when detecting the MRSA strain CC398 in pig herds. In each individual case the possible source of infection is identified and people working with pigs are monitored closely. The strategy is combined with the introduction of a code of practice and with information, advice and guidelines on biosecurity standards and other preventive measures for the agricultural sector. So far, Denmark has chosen to adopt a set of strategies described in an action plan, effective until 2018, and passed by the Danish parliament. The Danish strategies include a reduction in the use of antibiotics on pig farms (including the phasing-out of tetracycline and other measures), prioritization of hygiene measures in pig herds , a reduction of infections in individual pig herds (internal infections), mandatory biosecurity protocol, ongoing surveillance programmes to determine the development of MRSA CC398 prevalence over time, further research on MRSA CC398 and international efforts to monitor MRSA CC398 and the use of antibiotics. Although Denmark is ahead of Norway in perceiving MRSA from a One Health perspective, Norway has made good progress during the period 2013-2015 as a result of the stamping out strategy when detecting MRSA CC398. Stamping out requires close collaboration among public authorities and between the authorities and the agricultural sector. Both Norway and Denmark aim to keep all strains of MRSA out of hospitals and nursing homes, the so-called S/D strategy, and to ensure a low prevalence of MRSA. So far, the S/D strategy has proven successful in both countries.

• Lunde, Jorunn & Veggeland, Frode (2015). Kvalitet i kommunefysioterapitjenesten -Et studie av ulike betingelser for en enhetlig tjeneste, sett i lys av en historisk utvikling og kvalitetsbegrepet. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Schmidt, Siv Kjersti & Veggeland, Frode (2014). "Signe maten på vårt bord – med eller utan spor Ein analyse av debatten om sporing av mat i Codex Alimentarius. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  I denne oppgåve har eg sett på møtereferat i Codex Alimentarius. Eg har analysert debatten om sporing av mat ut frå tre teoretiske perspektiv. Dette for å forklare skilnaden mellom EU og USA i debatten om internasjonal standardsetjing. Problemstillinga som oppgåva byggjer på, er: Korleis kan ein forklare EU og USA sine bidrag i debatten i Codex Alimentarius ut frå eit instrumentelt perspektiv knytt til nytte/kostnadsvurderingar, eit historisk-institusjonelt perspektiv knytt til stiavhenge og innarbeidde handlingsmønster, og ut frå press frå omgivnader . I gjennomgangen av hovudtrekka i debatten finn eg at EU og USA står på kvar si side i diskusjonen. Det viktigaste funnet er at EU argumenterer for å utvide og USA vil innsnevre. Dette gjeld defineringa av sporing av mat: EU ynskjer ein vid definisjon medan USA ynskjer ein snever. Vidare kva mål sporing skal knytast til: EU vil inkludere fleire mål enn det USA vil. Det gjeld òg i kva komitear ein skal drøfte spørsmålet: USA vil helst halde det til ein komité, medan EU ynskjer diskusjon i fleire. I samband med det instrumentelle perspektivet, kjem det av analysen fram at USA er noko tvilande til kor godt verkemiddelet sporing er. Dette gjeld også i samband med mattryggleik, som er det einaste målet med sporing som dei aksepterer. Det verkar også som at USA er meir uroa for konsekvensane arbeidet i Codex kan få for internasjonal handel. Debatten i Codex svarar i stor grad til forventningane ut frå eit historisk-institusjonelt perspektiv. Tradisjonane i Codex og handlingsmønsteret som EU og USA har vist i andre samanhengar. Perspektivet om press frå omgivnader har mindre forklaringskraft, men viser interessante sider ved omgivnadane til Codex.

• Veggeland, Frode & Trondal, Jarle (2013). The Autonomy of Bureaucratic Organisations. An Organisation Theory Argument. ARENA Centre for European Studies. ARENA Working Paper.. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2011). Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet. Europautredningen. Rapport nr. 9.. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Aalerud, Ellen Henrikke (2011). Sjømat og handelsrestriksjoner. Metoder for å forenkle handelen. NIBIO. ISSN 9788270777907. Full text in Research Archive Show summary

  Sentrale spørsmål i denne rapporten er: Hvordan har handelsrestriksjoner på norsk sjømat kommet til uttrykk i noen utvalgte case? Hvilke faktorer har spilt inn i forbindelse med problemene mellom ulike lands reguleringssystemer, og hvordan har man arbeidet for å komme fram til løsninger i disse sakene? Våre utvalgte case er knyttet til problemer med handelen på markedene i den Europeiske Union (EU), Sør-Korea og Russland. […]

• Veggeland, Frode (2010). WTO og subsidier. Regelverk og tvisteløsning på landbruksområdet. NIBIO. ISSN 9788270777822. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2008). WTO og praktisering av safeguards på landbruksområdet. NIBIO. ISSN 9788270777280. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2007). Facilitación del Comercio mediante la Equivalencia y el Reconocimiento Mutuo: el modelo de la UE. NIBIO. ISSN 9788270776788. Full text in Research Archive Show summary

  Este informe explora como fueron aplicadas por la Unión Europea la equivalencia y el reconocimiento mutuo para facilitar el comercio. Por haber estado internacionalmente a la vanguardia en el empleo de estos instrumentos, tanto para su mercado interior como para sus relaciones comerciales externas, la experiencia de la UE es de particular interés. El informe incluye un mapeo empírico de la experiencia de la UE en la aplicación, como instrumentos de facilitación comercial de la equivalencia y del reconocimiento mutuo. El objetivo perseguido es una mayor comprensión de la importancia y relevancia de estas herramientas en un contexto global ampliado, particularmente para el comercio de los alimentos. Basado en estas experiencias se destacan, además, algunos de los desafíos que al emplearlas enfrentan los países permitiendo alguna evaluación tanto de las posibilidades como de las dificultades para alcanzar la facilitación del comercio con estos medios. En el capítulo 2 se incluyen algunos de los enfoques reglamentarios seguidos por la UE en sus intentos para alcanzar su mercado interior, desde la adopción de normativa común al reconocimiento mutuo y el programa de «Mejor Reglamentación» incluido en la estrategia de Lisboa. En el capítulo 3 se discuten las reglas de la UE para las relaciones con terceros países. Adicionalmente, se exploran algunos de los acuerdos de equivalencia y de reconocimiento mutuo de la UE. Se señalan, también, las determinaciones unidireccionales de equivalencia incluidas en las medidas de la UE para la importación de alimentos ecológicos y productos de la pesca. El capítulo 4 presenta los trabajos y posiciones sobre equivalencia y reconocimiento mutuo sostenidos por la UE en la OMC y en la Comisión del Codex Alimentarius. El capítulo 5 incluye una evaluación de la experiencia de la UE con el reconocimiento mutuo y la equivalencia. Finalmente, en el capítulo 6 se presentan algunas conclusiones y consideraciones finales. […]

• Liabø, Lars; Nystøyl, Ragnar; Pettersen, Ivar; Vang, Tor Arne & Veggeland, Frode (2007). Rammebetingelser og konkurranseevne for akvakultur. En sammenligning mellom Chile, Skottland og Norge. NIBIO. ISSN 9788270776771. Full text in Research Archive Show summary

  Ulike naturlige forutsetninger, tilgang på arbeidskraft og politiske rammebetingelser har bidratt til at Chile har en kostnads- og markedsmessig fordel, Norge et stort vekstpotensial og ledende teknologimiljø, og Skottland visse markedsprivilegier, men begrenset vekstpotensial. Den overveiende delen av disse forskjellene i akvakulturens konkurranseevne skyldes naturgitte og alminnelige markedsforhold. Det er likevel betydelige forskjeller i sektorpolitikken. Norsk fiskerisektor inklusive havbruk står utenfor det integrerte europeiske markedsområdet i EU og norsk politikk prioriterer regional fordeling og nasjonale strukturelle mål. Chile og Storbritannia satser på internasjonal markedsintegrasjon med lite rom for fordelingshensyn i sektorpolitikken. Norsk akvakulturpolitikk er rik på mål og virkemidler som må sees i sammenheng. Det er betydelig gjensidig avhengighet mellom ulike deler av politikken. En særnorsk markedspolitikk og regionalpolitiske prioriteringer står sentralt og medfører at norsk akvakulturpolitikk er relativt komplisert og dermed sannsynligvis noe mindre forutsigbar enn politikken i konkurrentlandene.

• Veggeland, Frode (2006). Trade Facilitation through Equivalence and Mutual Recognition: The EU Model. NIBIO. ISSN 9788270776528. Full text in Research Archive Show summary

  This report explores how equivalence and mutual recognition have been applied by the European Union (EU) in order to facilitate trade. The EU is of particular interest in this area because it has been in the forefront internationally with regard to applying these tools, both in its internal market project and in its external trade relations. The report includes an empirical mapping of EU’s experience with applying equivalence and mutual recognition as trade facilitating tools. The aim here is to increase the understanding of how these tools can be relevant and important in a wider global context, in particular with regard to food trade. Furthermore, based on this experience some of the challenges that countries are faced with when applying these tools are highlighted thus allowing some assessments of the prospects of and difficulties in achieving trade facilitation through these means. Chapter 2 includes an account of some of the regulatory approaches that the EU has pursued in its attempts at realising an internal market, from the adoption of common rules, to mutual recognition and the «Better Regulation» programme included in the Lisbon strategy. Chapter 3 discusses EU’s rules for third-country relations. Furthermore, some of EU’s mutual recognition and equivalence agreements are explored. In addition to these, Chapter 3 includes an account of one-way judgements of equivalence included in EU’s rules for imports of organic food and fishery products. Chapter 4 presents EU’s work and positions on equivalence and mutual recognition in the WTO and the Codex Alimentarius Commission. Chapter 5 includes an assessment of the EU’s experience with mutual recognition and equivalence. Finally, in Chapter 6 some conclusions and final remarks are made. […]

• Veggeland, Frode & Elvestad, Christel (2005). Handelspolitiske rammebetingelser, Kap. 4 i "Norsk laksenærings konkurranseevne. En komparativ analyse av politiske rammevilkår i Chile og Norge. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. ISSN 9788270776160. Full text in Research Archive
• Elvestad, Christel & Veggeland, Frode (2005). International Trade and Guidelines on Equivalence and Mutual Recognition. NIBIO. ISSN 9788270776122. Full text in Research Archive Show summary

  The purpose of the report is to provide an overview of international guidelines dealing with the application of equivalence and mutual recognition as trade facilitating tools, focusing on the main aspects and application areas of these guidelines. The aim is furthermore to get a better understanding of both existing relevant guidelines and the possible need for development of further guidance in this area. The report focuses in particular on the potential for applying equivalence and mutual recognition in relation to food trade, and relates this to discussions taking place in the WTO and the Codex Alimentarius Commission (CAC). The report seeks to increase the knowledge about relevant guidelines and thus provide a better basis for decisions on whether to move the work on these issues further in the relevant international forums dealing with trade facilitation.

• Veggeland, Frode (2004). WTO, “safeguards” og eksport av laks til EU. NIBIO. ISSN 9788270775767. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2004). Internasjonalisering og styring av matpolitikk. Institusjoners betydning for staters atferd og politikk. Universitetet i Oslo. ISSN 9788257048716. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Elvestad, Christel (2004). Equivalence and Mutual Recognition in Trade Arrangements. Relevance for the WTO and the Codex. NILF. NILF-Report 2004-9. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Hermansen, Olav (2004). Håndtering av handelshindre. NIBIO. ISSN 9788270775910. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Elvestad, Christel (2004). Equivalence and Mutual Recognition in Trade Arrangements Relevance for the WTO and the Codex Alimentarius Commission. NIBIO. ISSN 9788270775880. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2004). Institusjonalisering av internasjonale standarder som reguleringsform: Codex Alimentarius Commission møter WTO. NIBIO. ISSN 9788270775859. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Vengnes, Mari; Borgen, Svein Ole & Elvestad, Christel (2003). Forbudet mot kvantitative restriksjoner i GATT/WTO – muligheter og begrensninger relatert til handel med sjømat. NIBIO. ISSN 9788270775125. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Bergset, Nils Øyvind & Gezelius, Stig Strandli (2003). Importlisensiering under WTO. Praksis og regelverk med relevans for sjømatsektoren. NIBIO. ISSN 9788270775187. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode; Bergset, Nils Øyvind & Vesterli, Gunn (2003). WTO og norsk sjømateksport. Erfarte problemer med ikke-tollmessige handelshindringer. NIBIO. ISSN 9788270775378. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2002). Risikohåndtering og “føre var” i internasjonal rett. NIBIO. ISSN 9788270774678. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2002). Globaliseringens betydning for forskningsbehov i mat- og landbrukspolitikken. NILF. NILF-notat 2002 - 32. ISSN 9788270774852. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Borgen, Svein Ole (2002). Changing the Codex: The Role of International Institutions. NIBIO. ISSN 9788270774593. Full text in Research Archive Show summary

  In this article, we present an empirical account of how the Codex Alimentarius Commission (CAC), as an intergovernmental body, has changed after being referred to in the SPS Agreement of the WTO as the reference point for the elaboration of international food standards. We explore key issues that have recently been discussed in the Codex and which may have a significant impact on international food trade. Further, we develop a theoretical framework based on two alternative versions of institutional theory. We then analyze the observed changes of the role and functioning of Codex from these frameworks. Our conclusion is that a logic of consequences prevails over a logic of appropriateness in explaining nation-state behavior in an international context. Finally, our study of the Codex recognizes the importance of identifying the core interests of states, their strategic use of arguments based on these interests, as well as the institutional framework that affects them.

• Gezelius, Stig Strandli; Borgen, Svein Ole & Veggeland, Frode (2002). Standardisering og internasjonal handel. Rammebetingelser for fiskerinæringen. NIBIO. ISSN 9788270774777. Full text in Research Archive
• Andersen, Finn G.; Asheim, Leif Jarle; Mittenzwei, Klaus & Veggeland, Frode (2002). Taxation of Agriculture in selected countries. Study of The United States, Canada, Australia, Germany, United Kingdom, Ireland, France, Switzerland and Italy with relevance to the WTO. NIBIO. ISSN 9788270774890. Full text in Research Archive Show summary

  This report looks at the special measures for agriculture within the field of taxation and social security. Chapter 1 and 2 deal with general overview of taxes and taxation principles. Chapter 3 give more detailed information of the tax system in the selected countries, US, Canada, Australia, Germany, UK, France, Ireland, Italy and Switzerland. Chapter four deals with notifications to the Committee on Agriculture in the World Trade Organisation (WTO) concerning tax measures. In chapter 5 we have tried to systematize the different tax schemes in the selected countries.

• Veggeland, Frode; Borgen, Svein Ole; Gezelius, Stig Strandli & Elvestad, Christel (2002). TBT-avtalen i WTO - tekniske handelshindringer og internasjonal handel med sjømat. NIBIO. ISSN 9788270774555. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Borgen, Svein Ole (2002). Changing the Codex. NILF Working Paper. ISSN 9788270774593. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2002). Globaliseringens betydning for forskningsbehov i mat- og jordbrukspolitikken. NIBIO. ISSN 9788270774852. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2001). Internasjonale regimer og regulering av trygg mat. NIBIO. ISSN 9788270773916. Full text in Research Archive Show summary

  Temaet for denne rapporten er den internasjonale reguleringen av handelshindringer relatert til trygg mat («food safety»), som ble innført da WTO-avtalen trådte i kraft i 1995. Én del av rapporten går ut på å kartlegge innholdet i det nye «matregimet» og å vurdere hvilke konsekvenser regimet kan sies å ha for avtalepartene som er forpliktet av det. Utgangspunktet er her sentrale definisjoner av internasjonale regimer slik de blir brukt innenfor studiet av internasjonal politikk. «Matregimet» blir operasjonalisert og vurdert på grunnlag av disse definisjonene. Den andre delen av rapporten handler om å finne fram til noen av de mekanismer som regimet kan sies å virke igjennom. For å gjøre dette anvendes to modeller som bygger på ulike antakelser om hvilken betydning internasjonale institusjoner og regimer kan ha for utfallet av internasjonale politiske prosesser. Modell A legger vekt på betydningen av mektige staters interesser og preferanser og det relative maktforholdet mellom dem. Her tillegges internasjonale regimer liten egenvekt og innflytelse. Modell B viser til at aktørene, i tillegg til å være styrt av nytte/ kostnadsvurderinger, også vil være normstyrt. Internasjonale regimer kan ifølge denne modellen påvirke aktørenes preferanser, normer og verdier og dessuten fungere som viktige arenaer for læring. Regimer tillegges derfor stor betydning for utfallet av internasjonale politiske prosesser. […]

• Veggeland, Frode (2001). Norsk landbrukspolitikk – endret handlefrihet under nye internasjonale rammer. NIBIO. ISSN 9788270774005. Full text in Research Archive Show summary

  Hovedfokus i denne rapporten er rettet mot hvordan internasjonalisering har påvirket utviklingen i landbrukspolitikken og i sentrale landbruksinstitusjoner fra 1975 og fram til 2000. Viktige spørsmål som belyses, er: Hva preger reformene i dette tidsrommet? Hvilken betydning har internasjonaliseringen hatt for reformprosessene? Hvilke andre faktorer kan forklare gjennomføringen av reformer? Den tettere koplingen av landbrukets utvikling til den internasjonale utviklingen representerer noe nytt i forhold til tidligere, og illustrerer at landbruket er blitt «åpnet» for påvirkning fra nasjonale og internasjonale omgivelser. Internasjonaliseringen har derfor også påvirket den politiske styringen nasjonalt. Rapporten viser at det i løpet av den aktuelle perioden har skjedd en rekke reformer som har endret de landbrukspolitiske prosessene. Inntektsmålet har gått over fra å være et konkret mål med spesifiserte virkemidler, til å bli en mer uforpliktende og generell formulering. Importvernet er - i hovedsak pga. GATT/WTOavtalen - blitt lagt om fra et system med kvantitative reguleringer og sesongmessige importforbud, til et system med tollsatser. Støtten til jordbruket økte kraftig på slutten av 1970-tallet - først og fremst pga. vedtaket fra 1975 («opptrappingsvedtaket ») om å heve gjennomsnittlig inntekt i jordbruket pr. årsverk til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - men har senere stagnert og til dels blitt redusert. Dette skyldes både nasjonale politiske målsettinger og rammer fastsatt i WTO. I tillegg til disse endringene har det på 1980- og 1990-tallet vært et økt konfliktnivå mellom bondeorganisasjonene og staten, samtidig som det er blitt gjennomført flere institusjonelle endringer. Nedleggelsen av landbrukskomiteen i Stortinget er bare ett eksempel. […]

• Veggeland, Frode & Berge, Sigrid (2001). Trygg mat - begreper, erfaringer og strategier. NIBIO. ISSN 9788270773978. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode & Borgen, Svein Ole (2001). Fisk, mattrygghet og tekniske handelshindringer. NIBIO. ISSN 9788270774203. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten består av fire hoveddeler. I første del presenterer vi tema og problemstillinger. I andre del foretar vi en gjennomgang av SPS-avtalen, CAC og EØS-avtalen som formelle avtaleverk. Deretter ser vi nærmere på hvordan SPS-avtalen i praksis er blitt håndtert gjennom tvisteløsninger. I tredje del ser vi nærmere på fire saker der norsk fiskeeksport er blitt eller kan bli berørt av andre lands eller internasjonale avtalers veterinære eller sanitære bestemmelser/tiltak. I fjerde del foretar vi en oppsummering og viser til noen av utfordringene norske myndigheter står overfor på disse områdene. I tillegg viser vi til områder det kan være aktuelt å studere nærmere i framtidige undersøkelser. Det er flere grunner til at internasjonal regulering av mattrygghet har fått større betydning for den internasjonale handelen med fisk. Uruguay-runden i GATT (1986–93) og etableringen av WTO i 1995 innebar at handelen med mat og landbruksprodukter for første gang ble integrert i særlig omfang i en global handelsavtale. Når det gjelder mattrygghet og tekniske handelshindringer var i den sammenheng SPS-avtalen og TBT-avtalen spesielt viktige. SPS-avtalen gjelder tiltak som skal sikre folkehelsen, dyrehelsen og plantehelsen samtidig som handelen i minst mulig grad skal bli berørt, mens TBT-avtalen gjelder tekniske barrierer mer generelt. En årsak til at disse ble integrert som egne avtaler i WTO, var at tekniske handelshindringer under GATT ble identifisert som den største gruppen av handelsbarrierer, utenom toll, som skaper problemer for eksportørene. I tillegg til det globale regelverket har utviklingen i EF/EU fått betydning for Norge. I forbindelse med etableringen av EFs indre marked som startet opp på slutten av 1980-tallet, ble det innført en rekke nye bestemmelser for å sikre både friere handel og ivaretakelse av forbruker- og helsehensyn. EF utviklet dermed et omfattende regelverk for handel med og produksjon av mat som gjennom EØS-avtalen også ble gjeldende for Norge. Dette regelverket gjelder både for landbruk og fisk. […]

• Veggeland, Frode (2000). Case-studier og generalisering. Relatert til studie av det internasjonale matregimet i WTO. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. ISSN 9788270773831. Full text in Research Archive Show summary

  I dette notatet er det redegjort for noen av de strategiske valg som forskere står overfor når de skal utforme et case-studie design. I diskusjonen har jeg vært spesielt opptatt av forholdet mellom induksjon og deduksjon, forholdet mellom teoretisk og empirisk motivasjon, og ulike aspekter ved det å inkludere henholdsvis ett eller flere case i studien. Poenget har vært å få fram at det er mulig, og ofte nødvendig, å kombinere flere ulike strategier i case-studier. Problemet med mange case-studier er imidlertid at valg av og begrunnelser for slike strategier ikke gjøres eksplisitt. Ved å gjøre disse eksplisitt, kan det bli lettere å vurdere hva case-studien kan generalisere om. Jeg har ellers forsøkt å illustrere noe av den variasjonen i type studier som det er mulig å legge opp til. Samtidig har jeg argumentert for at case-studier kan være (og har vært) nyttige i forbindelse med studie av internasjonale regimer, der studie av enkeltsaker og prosesser ofte vil stå sentralt. En bevisst holdning til forskningsdesign kan bidra til å strukturere en ofte omfattende og kompleks empiri og kan gjøre det lettere å få oversikt over alternative måter å gå fram på for å belyse bestemte problemstillinger. I tillegg vil forskeren på en bedre måte kunne klargjøre hva det er mulig å generalisere om på bakgrunn av de funn som studien avdekker. Det å generalisere er et sentralt ideal i vitenskapelige studier. Jeg har her forsøkt å vise hvordan dette idealet kan følges opp gjennom ulike måter å utforme case-studier på.

• Veggeland, Frode (2000). Landbruk, makt og internasjonalisering: Politikk og forvaltning i norsk landbruk 1975-1999. Rapport nr. 22, Maktutredningen. ISSN 9788292028247. Full text in Research Archive
• Veggeland, Frode (2000). Case-studier og generalisering. NILF. NILF-notat 2000 - 17. ISSN 9788270773831. Full text in Research Archive

View all works in NVA