Ragna Lindboe ble uteksaminert fra regilinjen på Den norske filmskolens tredje bachelorkull i 2004. 22 år etter er hun tilbake på Lillehammer som Filmskolens nye instituttleder.
Instituttlederen kom til Filmskolen og Universitetet i Innlandet fra Nord Universitet, der hun bygget opp Verdalslaboratoriet som er en viktig arena for samspill mellom skuespillere og regissører. Hun har jobbet som regissør innenfor fiksjon og reklame, og har bred erfaring fra og svært god kjennskap til den norske filmbransjen. Hun har jobbet filmpolitisk og sittet i en rekke styreverv, som Norske Filmregissører, Fond for lyd og bilde og Filmforbundets Organisasjon for Rettighetsforvaltning.
Nå skal hun bruke sine erfaringer fra film- og utdanningsfeltet som kunstnerisk leder av Den norske filmskolen og som del av ledergruppen ved Fakultet for film, TV og spill. Hun tar også med seg egne erfaringer som student ved Filmskolen.
Husker du når du bestemte deg for å søke på Den norske filmskolen som student?
-Jeg husker hvor jeg sto. Det var på Karl Johan, jeg tror jeg gikk på videregående. Jeg bodde på andre siden av byen og var på vei til skolen. Jeg husker at jeg tenkte: “Hvis du kan bli hva du vil når du blir voksen, Ragna, hva vil du helst bli?” Og jeg tenkte at det jeg helst ville bli, var regissør. Jeg kjente ingen som drev med film fra før av og det tok veldig mange år før jeg turte å innrømme for noen at det var min dypeste og innerste drøm.
Hva satt du igjen med etter studiene?
-Det var kanskje første gang i livet man ikke bare hadde fått en tittel - selv om titlene vi får på filmskolen ikke er beskyttet - men man hadde fått gå i dybden og hadde et fag. Det å gå ut i livet med et fag, det var en kunnskap som jeg var skikkelig stolt av og som var knyttet til både lidenskap, håp og drømmer, men også det at man kunne noe som man ikke hadde kunnet før man begynte på Filmskolen. Det var en skikkelig fin følelse.
Hva er den viktigste forskjellen mellom da du var nyutdannet regissør og den bransjen studentene våre skal ut i nå?
-Jeg syns feltet endrer seg ganske mye hele tiden. Filmens posisjon i samfunnet, det å fortelle om mennesker og filmens betydning for demokratiet, står fast, men samtidig lever vi i en annen kommunikasjonsvirkelighet. Vi forholder oss til en bredere verden. Jeg opplever at unge mennesker nå i stor grad heldigvis er veldig opptatt av å beskytte demokratiet. Og det tror jeg kommer til å prege filmene våre tydeligere fremover.
-Jeg vil bygge god samarbeidskultur og være tydelig på filmens samfunnsbetydning
Ragna Lindboe tok over stafettpinnen som Den norske filmskolens instituttleder fra Eli Bø etter endt åremål. Den ferske instituttlederen startet i jobben 1. april.
Stillingen ble lyst ut bredt og det var sterk interesse for jobben. Syv kandidater var inne til førstegangsintervju og fire gikk til finalerunden, i det som var en lang og grundig ansettelsesprosess for å finne den som skulle lede Filmskolen videre de neste fire årene. Dekan for Fakultet for film, TV og spill, Leif Holst Jensen, forteller at Ragna Lindboe gjorde inntrykk med sitt sterke engasjement for filmskolen, studenter og faglig utvikling. Hun endte opp som førstekandidaten til en enstemmig rådgivende ansettelseskomité med ansatte og studentrepresentant.
Hva motiverte deg til å søke og takke ja til stillingen?
-Jeg har jobbet med filmpolitikk, kulturpolitikk og utdanning veldig lenge og tenkte at dette ville jeg teste. Selve søknads- og ansettelsesprosessen tok veldig lang tid, og det ble også en modningsprosess. Jeg opplevde at det som ansettelsesutvalget etterspurte, var ting jeg syntes var spennende å skulle ta tak i. Den største motivasjonen var at det resonnerte så godt med hva jeg vil bruke tiden min på: Å bygge god samarbeidskultur, være tydelig på filmens samfunnsbetydning, og et ønske om å forsvare filmfeltet som kunstart.
Hvilke ambisjoner har du som leder for Den norske filmskolen?
-Jeg veldig opptatt av samarbeid. Film som kunstart er basert på samarbeid og store filmer er aldri laget alene. Det er mange talenter som skal involveres for at en film skal bli god. Min ambisjon som leder er å forlenge og styrke opplevelsen av at Filmskolen er samarbeidsbasert. Å lykkes som filmskaper handler om å være et talent selv, men også om å klare å ivareta talentene rundt seg. Å klare å fungere sammen er på et vis den viktigste ferdigheten innenfor film.
Hva blir de største utfordringene?
-Det skremmer meg at det er mindre satsning på høyere utdanning og at kunstfeltet møter mer motstand i forhold til bevilgninger og synlighet. Det er den største utfordringen. Høyere utdanning og kunst i særdeleshet er enormt viktig hvis vi skal gå styrket inn i fremtiden.
Hvilken samfunnsbetydning har Filmskolen?
-Det er avgjørende at vi får en bredest mulig søkermasse, at de som drømmer om å lage film kommer fra mange forskjellige deler av samfunnet og at vi kan tilby dem en utdannelse. Jeg er glad i veldig mange kunstarter og de er alle viktige, men filmen har en spesiell styrke i sin publikumsvennlighet. Vi ser hvor fort de tar kontroll over filmfortellingene i land i kriser, hvor viktig det blir å nå ut med de rette historiene til folket fordi det er sånn vi skal oppleve oss selv. Det at vi har en fri og sterk kunstskole er et utrolig viktig element i et godt demokrati.
- En overraskende følelse av å være hjemme igjen
Hvordan har du opplevd å komme tilbake til Filmskolen som instituttleder?
-Det var en overraskende følelse av å være hjemme igjen. Det er mye som er forandret her, men jeg kjenner også jeg er tilbake i noe som jeg kjenner godt. Jeg tror det er en fin ting at jeg har vært student her en gang. At jeg har opplevd bygget og rommene og institusjonen fra en helt annen vinkel enn den jeg sitter i nå som instituttleder.
Hva har overrasket deg i de første månedene i jobben?
-Selv om jeg som voksen blir lettere rørt, særlig etter at jeg ble mamma, skjer det ikke så ofte i jobbsammenheng. Men i denne jobben har jeg flere ganger kjent at jeg blir blank i øynene. Det er i møtet med det enorme engasjementet som ansatte ved filmskolen har. Det har vært mange endringsprosesser som kanskje kunne ha slukket manges engasjement, så det er rørende å oppleve hvordan de ansatte involverer seg og virkelig vil filmskolen det beste. Det har vært overveldende mye å gjøre, men det kjennes meningsfullt fordi man møter så mange mennesker som vil lage en bra filmskole.
Hvordan har møtet med studentene vært?
-Som ny instituttleder var den sterkeste opplevelsen av tilhørighet jeg har hatt, å få stå i scenografien nede i studio sammen med kull 15 mens de var i produksjon. Den typen tilstedeværelse sammen med studentene håper jeg det blir mer av, for det er så viktig å kjenne på at det er dette vi driver med.
Det er et ekstremt privilegium å få lov til å skulle lede så sterke talenter som det vi har muligheten til å ta inn på Den norske filmskolen. Vi har utrolig flinke lærere som gjør det attraktivt for folk å søke og det er vanskelig å komme inn. Det aller mest spennende aspektet ved jobben er å få lov til å tilrettelegge for at talentfulle filmfortellere får lov til å utvikle seg på best mulig måte.