Hva: "Veien videre for norsk film" Åpningskonferanse, MIRAGE
Når: 7. oktober kl 10-15:30
Hvor: Vega Scene – Sal 1
Billetter: Mirage filmfestival (Gratis inngang)
Filmskolen og Fakultet for film, TV og spill samarbeider med MIRAGE filmfestival, som går av stabelen 7-11 oktober. Festivalen samler filmbransjen med fokus på filmkunsten, filmhåndverket – men like viktig - det sosiale og skape en møteplass for hele bransjen.
"Veien videre for norsk film" er åpningskonferansen for bransjeprogrammet på årets festival:
Norsk film høster internasjonal hyllest, samtidig som bransjen står overfor en usikker fremtid. MIRAGE og Rushprint samler filmskapere, produsenter og beslutningstakere til tre samtaler:
10:00–11:30: Hvor går veien videre for norsk film?
Norsk film har de siste årene hatt bemerkelsesverdig suksess. Men er dette resultatet av langsiktig filmpolitikk, sterke fagmiljøer og strategisk talentutvikling – eller har en eksepsjonell generasjon filmskapere lykkes på tross av systemet?
I dag går produksjonen ned, bransjen gjennomgår strukturelle endringer, og erfarne filmarbeidere forlater feltet. Hvordan kan vi bygge videre på de siste årenes resultater, samtidig som vi møter en bransje i rask endring?
MIRAGE og Rushprint inviterer ledende filmskapere og bransjeaktører til å diskutere:
-Hvilke strukturer la grunnlaget for de siste årenes suksess?
-Hva bør bevares, og hva må endres?
-Hvordan kan filmpolitikken støtte kunstneriske ambisjoner, talentutvikling og en bærekraftig bransje?
-Hva skal til for at norsk film når publikum og forblir internasjonalt relevant?
Paneldeltakere: Maria Ekerhovd – produsent MER film, Dyveke Bjørkly Graver – produsent Eye Eye Pictures, Leiv Igor Devold - filmskaper, Ånund Austenå – dagllig leder Viken filmsenter og Terez Hollo-Klausen – Avdelingsdirektør talent, utvikling og produksjon i Norsk filminstitutt.
Moderator: Kjetil Lismoen, redaktør i Rushprint
12:00–13:30: Hvem får definere norsk film?
Hvem bestemmer hvilke norske filmer som blir laget – og hva norsk film skal være?
I dagens konsulentsystem kan én filmfaglig ansvarlig følge et prosjekt over tid, gå tett i dialog med filmskaperne og ta ansvar for en kunstnerisk vurdering. Tilhengere av systemet mener dette gir rom for originalitet, risiko og filmer som kanskje aldri ville overlevd markedsanalyser eller et konsensusbasert beslutningsorgan.
Kritikere peker på den betydelige makten som legges i hendene på enkeltpersoner. I en liten bransje oppstår spørsmål om interessekonflikter, subjektiv smak, uforutsigbarhet og hvorvidt ulike kunstneriske perspektiver er tilstrekkelig representert.
Panelet spør:
-Er konsulentsystemet fortsatt den beste modellen?
-Bør prosjekter vurderes av én konsulent, en komité eller et faglig råd?
-Vil en komité spre makten – eller føre til tryggere kunstneriske kompromisser?
-Kan en hybridmodell ivareta den tette kunstneriske dialogen, samtidig som flere faglige perspektiver inkluderes?
-Hvordan kan vi sikre kunstnerisk mot, upartiskhet, mangfold og tillit?
Paneldeltakere: Toril Johannessen – nestleder i Kulturrådet og leder for utvalget for visuell kunst, Ståle Stein Berg – manusforfatter og tidligere filmkonsulent, Thomas Robsahm – produsent, Elisa Fernanda Pirir – produsent.
Moderator: Kjetil Lismoen, redaktør i Rushprint
14:00–15:30: Nye rammer, nye filmer
Kan lav- og mikrobudsjettfilm skape rom for flere filmer, større kunstnerisk risiko og et bredere mangfold av stemmer?
Initiativer som Nye Veier og Neo har gjort det mulig å produsere filmer med betydelig lavere budsjetter, noe som har resultert i filmer som både har fått internasjonal oppmerksomhet og nådd et norsk publikum. Kan en permanent mikrobudsjettordning gi både nye og etablerte filmskapere større frihet til å eksperimentere?
Panelet utforsker:
Kan mindre budsjetter gjøre det mulig for finansieringssystemet å støtte flere prosjekter og ta større risiko?
Bør det etableres en permanent mikrobudsjettordning ved siden av det konvensjonelle konsulentsystemet?
Hvilke nye kunstneriske og praktiske arbeidsmetoder vil dette kreve?
Hvordan kan lavere budsjetter oppnås uten at filmarbeidere får dårligere betalt eller må jobbe mer?
Mikrobudsjetter bør ikke bare bety at man gjør det samme arbeidet med færre ressurser. De kan åpne for produksjonsmetoder som er tilpasset det enkelte prosjekt, og for nye måter å organisere filmproduksjon på innenfor en mer bærekraftig bransje.
Paneldeltakere: Patrik Syversen – filmskaper, Rodrigo Stoicheff – tidligere filmkonsulent, Yonas Nakland – filmskaper, Marte Vold – filmskaper og filmfotograf, Janic Heen – filmkonsulent, Norsk filminstitutt.