Lea

Filmen demonstrerer et talent for instruksjon og ikke minst iscenesettelse av skuespillere. Det er noe uanstrengt over måten hovedpersonen Lea (Marie Hammer Boda) og faren hennes (Thomas W. Gabrielsson) prater til hverandre på; dialogen får puste. Man får følelsen av å være i et rom med levende mennesker – ikke noen som har stilt seg opp foran kameraet for å «uttrykke følelser med ansiktet». Dessuten tar filmen oss med på en reise. Premisset er enkelt og forløsningen vekker ingen store erkjennelser, men filmen igangsetter bevegelse underveis. Det er rytme og spenst i fortellingen.