Bachelor i bioingeniørfag

Bachelor i bioingeniørfag gir deg mange muligheter i arbeidslivet ved fullført grad, og vil i fremtiden kunne avhjelpe mangelen på bioingeniører. Profesjonen åpner dørene for varierte arbeidsoppgaver spesielt i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten og innenfor privat sektor.

Prognoser for fremtiden tilsier et økt behov for helsepersonell med teknologikompetanse, både i Innlandet og nasjonalt. I denne sammenheng står bioingeniørfag i en særskilt posisjon da studentene får kompetanse innenfor både laboratorieteknologi (bioteknologi) og som helsefag.

Mange bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlig eller privat regi. Men du blir også kvalifisert for å jobbe i primærhelsetjenesten, som for eksempel på et legekontor.

Den teknologiske og metodiske kompetansen studentene opparbeider seg gjør de også kvalifisert til å jobbe med oppgaver innenfor andre typer laboratorier og industriell virksomhet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse. Det kreves også matematikk (R1 eller S1+S2) og i tillegg ett av følgende programfag: Biologi 1 eller Fysikk 1 eller Kjemi 1. 

Søkerne blir rangert iht Forskrift om opptak til høgre utdanning. 

Andre krav

• politiattest: Ved oppstart må studenter legge frem gyldig politiattest.
• medisinsk testing: I forbindelse med ekstern praksis må studentene gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Informasjon om krav om politiattest og medisinsk testing finner du på nettsidene til Samordna opptak.

Anbefalte forkunnskaper

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring, og biologi og kjemi er sentrale emner i utdanningen.

Les mer om søknad og opptak

Poengberegning og poenggrenser

Det totale læringsutbytte for studieprogrammet som er angitt nedenfor, og læringsutbyttene angitt i emnebeskrivelsene, er utformet i tråd med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning. Studiets totale læringsutbytte er videre utformet i tråd med samlet nivåbeskrivelse for nivå 6 (bachelor) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om preanalyse, kvantitative og kvalitative analysemetoder, analyseinstrumenter, laboratorieutstyr og analyseprosesser som brukes i medisinske laboratorier, inkludert deres muligheter, begrensninger og feilkilder  
• har bred kunnskap om relevant bioinformatikk, informasjonsteknologi, digital sikkerhet og automasjonssystemer
• har bred kunnskap om system for kvalitetsarbeid for å sikre pålitelige analysesvar og blodprodukter, herunder kvalitetskontrollprogram for analyseovervåkinger samt har kunnskap om avgrensing og de vanligste feilkilder for ulike metoder
• har bred kunnskap om behandling og analyse av humanbiologisk materiale og hvordan analyseresultat kan tolkes for resultatutgivelse til rekvirenten, diagnostikk, oppfølging av sykdomsforløp og behandling  
• har kunnskap innen utvalgte naturvitenskapelige og medisinske fagområder som grunnlag for de profesjonsspesifikke laboratorieemnene og videre studier
• har kunnskap om kunnskapsbasert praksis og bærekraftig drift av medisinsk laboratorier, og kjenner til vitenskapelige metoder for utvikling, innovasjon og forskning innen bioingeniørfag
• har kunnskap om lovverk, regler og yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen  
• kjenner til bioingeniørens ansvar og rolle i helsetjenesten 
• kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har kunnskap om bioingeniørfag sin historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende analyseinstrumenter, laboratorieutstyr, laboratorieteknikker og relevant informasjonsteknologi, som benyttes til bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier
• kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning 
• kan anvende faglig kunnskap og metoder for å kvalitetssikre eget arbeid
• kan anvende kunnskap om kommunikasjon og veiledning i yrkesutøvelsen, samt reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonelt samarbeid
• kan anvende bioingeniørfaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• kan finne og anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap, herunder gjeldende lovverk, for vurdering og videreutvikling av kvalitet og HMS i bioingeniørfaglig arbeid  
• kan utføre kapillær- og venøs blodprøvetaking fra ulike pasientgrupper og bidra til at pasienten er trygg i prøvetakingssituasjonen, og videre behandle, oppbevare og analysere humanbiologisk prøvemateriale etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer – i henhold til krav for preanalytiske forhold
• kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, avgrensninger og feilkilder
• kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff på en korrekt måte og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan beherske basal hjerte- og lungeredning (HLR) og bruk av hjertestarter

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i bioingeniørfaglige og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver individuelt og i samarbeid med andre, på en systematisk og nøyaktig måte i tråd med gjeldende lovverk, forskrifter, retningslinjer og etiske krav 
• kan formidle, på norsk, sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning 
• kan utveksle synspunkter og erfaringer, og kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet. Videre skal kandidaten kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap
• kan utveksle synspunkter og erfaringer og arbeide tverrfaglig med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle og kulturelle ulikheter og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis       
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og forskningsprosjekter, samt systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser innen bioingeniørfag

Bachelor i bioingeniørfag

Studiet bringer inn kunnskap av både internasjonal og nasjonal karakter. Det legges til rette for praksisstudier i utlandet der det foreligger godkjente samarbeidsavtaler. Det gis anledning til å kombinere faglig fordypningsarbeid (bacheloroppgave) med opphold i utlandet i sjette semester.

Praksisstudier utgjør om lag 60 studiepoeng i studieplanen, og skal i henhold til krav i de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning omfatte om lag en tredjedel av studiet. To tredjedeler skal være intern praksis, mens en tredjedel skal være ekstern praksis.

Intern praksis omfatter yrkespraksis på lærestedet. Det inkluderer blant annet laboratoriekurs som utføres i laboratorier i Biohuset ved studiested Hamar og tverrprofesjonell samarbeidslæring på simuleringslaboratoriet ved studiested Elverum.

Ekstern praksis foregår først og fremst ute i medisinske laboratorier i Helseregion Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet. Unntaket er første praksis som foregår i primærhelsetjeneste eller kommunal helsetjeneste. Den eksterne praksisen foregår under veiledning i ett autentisk arbeidsmiljø for en bioingeniør, og gir relevant erfaring i bioingeniørfaglige oppgaver og ansvarsområder.

Høgskolen i Innlandet har sammen med NTNU Gjøvik inngått en strategisk samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet som omfatter helse- og sosialfagutdanninger på bachelor-, videre-, master- og ph.d.-nivå. Det er videre inngått en egen avtale, Avtale om gjennomføring av praksis, som spesifiserer ansvar og oppgaver for HINN og Sykehuset Innlandet ved gjennomføring av praksisstudier.

Studentene blir fordelt praksisplass av studieprogrammets praksiskoordinator, og praksisen er fordelt over de tre studieårene.

Det er mulig å studere videre ved Høgskolen i Innlandet etter å ha fullført bachelor i bioingeniørfag. Spesielt relevant er master i næringsrettet bioteknologi, som rekrutterer videre til Ph.d. i anvendt økologi og bioteknologi. Master i folkehelsevitenskap og master i treningsfysiologi er andre aktuelle videreutdanningsløp for en utdannet bioingeniør. I tillegg kvalifiserer studiet til en rekke masterstudier ved andre utdanningsinstitusjoner.