Language: NOR | ENG

Internasjonale studier: Gikk videre på masterstudier

Internasjonale studier: Gikk videre på masterstudier

Elisabeth studerte Bachelor i internasjonale studier med historie på HiL. I studietiden engasjerte hun seg bl.a. i skoleavisa ProfHil og som internasjonal fadder, i tillegg til at hun sluttet seg til ski- og brettentusiastene i studentgruppa SkHiLåmi. Hun rakk også et semester på utveksling i Australia. Nå er hun akkurat ferdig med sin master.

Features of the .. hva da, sa du? Elisabeth Sørbø Haug har nylig levert en masteroppgave med et umulig navn i International Relations på Ås. Haug tilskriver skrivetreningen hun fikk på HiL noe av æren for resultatet. I Lillehammer studerte hun Bachelor i internasjonale studier med historie.

Da vi får Elisabeth Sørbø Haug (25) i tale, har hun så vidt rukket å pakke ut etter en utenlandsreise.

– Ja, jeg hoppet på et fly til Kapp Verde for en spontan feiring av innlevert master.

Hun beklager seg for at hun ikke har vært tilgjengelig, men bevares, sier vi; som masterstudent i International Relations ville det overrasket oss om hun ikke hadde kastet seg på flyet for å spontanfeire. Hva slags forskningsarbeid var det så hun så sitt snitt til å feire med kappverderne?

– Jeg skrev om forholdet mellom UDs hjemmeapparat og FN-delegasjonen i Geneve, når det kommer til beslutningsmyndiget. "Unwrapping the state: Features of National decision-making processes in a Globalized World, with a Focus on the Norwegian UN delegation in Geneva", het den. Skikkelig hold-tunga-rett-i-munnen-tittel.

Prosessen med masteren har hun opplevd som spennende, men tung. Heldigvis har hun hatt god “overlevelsestrening”:

– Jeg er ekstremt glad for at vi skrev mye oppgaver i løpet av bacheloren på Lillehammer. Den treningen var god å ha med seg!

Svak for små klasser

Det har hele tiden vært planen til Haug å ta en master. Etter bacheloren var hun fortsatt motivert, så hun begynte på masteren med en gang for å holde på motivasjonen.

– Jeg visste at jeg ville studere International Relations, og da jeg søkte var det stort sett bare Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som tilbød det. Det er en mastergrad i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), noe jeg syntes var kult.

– Det var også litt av det samme opplegget med små klasser istedenfor en gigantisk forelesningssal, og det hadde jeg gode erfaringer med fra HiL. Alt bare falt på plass, og det måtte bli Ås. Det har jeg ikke angret et sekund på. Jeg elsket Lillehammer, men Ås gir HiL sterk konkurranse på det sosiale.

Nok om Ås! sier vi nådeløst kontant, idet vi minner Haug om hvilket propaganda-apparat hun snakker med. Vi ber henne om å utdype kjærligheten til Lillehammer i stedet.

– Studentlivet på Lillehammer er fantastisk! Virkelig et av trekkplasterne. Det jeg satte sånn pris på var at vi fikk et veldig godt klassemiljø, samtidig som det var mye aktiviteter man kunne være med på utenfor klassen.

Haug engasjerte seg i skoleavisa ProfHil og som internasjonal fadder, og hun sluttet seg til ski- og brettentusiastene i studentgruppa med det velklingende navnet SkHiLåmi.

– Jeg synes også utelivet er bra, for det er noe som passer for alle på et ganske lite område. Så man treffer som regel på kjentfolk overalt. Kulturtilbudet har jeg inntrykk av at blir bedre og bedre!

På stående fot, Haug: Ditt beste minne fra tida ved HiL!

– Oj. Jeg må si ... å ligge i parken på en solfylt dag etter forelesning, med en øl – er det lov å si? – og de andre i klassen. Det er ikke ett minne da, det gjorde vi hele tiden. Men det er noe av det jeg savner mest.

Andre ting du savner med å bo i Lilyhammer?

– Hehe, der kom den ja. Ja, jeg savner også nærheten til Hafjell - det å kunne dra opp i bakken mellom forelesninger er det ikke mange andre steder som kan friste med. Jeg savner også det å ha alt man trenger av butikker, utesteder, skole, kultur, fjell og så videre innen gåavstand hele tiden.

Enorme forventninger

elisabeth_var_paa_utveksling_i_australia_minibanner

Det var ikke helt tilfeldig at Haug i sin tid endte i (den magiske) byen hvor alt er innen gåavstand.

– Jeg visste at jeg hadde lyst til å studere Internasjonale studier, og at jeg kunne gjøre det i Oslo eller Lillehammer. Jeg ville ikke bo på et sted som var for lite, og så ville jeg ut av Oslo for en periode, siden det er her jeg er fra. Så da ble det Lillehammer, da!

Hun beskriver forventningene hun hadde til studiet som “enorme”.

– Samfunnsfag med en internasjonal tvist var av de tingene jeg syntes var mest interessant på videregående, så jeg gledet meg til å kunne studere det hver dag, uten å måtte bruke tid på fag jeg ikke likte.

Hvordan stemte forventningene overens med virkeligheten?

 – Det var både positive og negative ting, men mest positivt. Det var mer historie enn jeg hadde sett for meg, og det er ikke der min hovedinteresse ligger. Samtidig ble jeg positivt overasket over hvor god kontakt vi fikk med foreleserne. De var oppriktig interessert i at vi skulle lære, og det blir det et godt læringsmiljø av.

Emnene som ble favoritter? Global kultur og kommunikasjon, Internasjonal politikk og Internasjonal fredspolitikk.

– Det var hele tiden det internasjonale aspektet av studiene som tiltrakk meg, og disse fagene var de som svarte best til forventningene mine.

Tre tips til søkere

Nå som Haug er blitt for en slags Yoda av internasjonale studier å regne, spør vi henne om hun ønsker å øse av sin visdom til etterkommerne. Hvilke råd vil hun gi til de som vurderer å søke Internasjonale studier med historie på HiL?

– Do it!

Sannelig kort og konsist, rekker vi å tenke, før Haug atter hever stemmen. Det viser seg at hun har flere tips på lager, i alt tre essensielle vink til den kommende student:

  1. Tenk over om det er dette du er mest interessert i av alle studiemulighetene du har.
  2. Hvis du søker, bør du være forberedt på å ta en master. Det kan være vanskelig å få en relevant jobb med kun en bachelor.
  3. Prøv å ta valgfag innen økonomi, administrasjon eller jus. Det kan være veldig nyttig å vise til i et jobbintervju.

– Vi kan jobbe mange steder

Apropos jobbintervju! sier vi, ivrige som en overtent Skavlan. Nå som hun har levert fra seg sin “Unwrapping the state”-oppgave (vi tillater oss å elegant hoppe over undertittelen), skal hun jo storme arbeidslivet. Hvilke muligheter har hun?

– Blant de jeg studerte med på masteren er det nå noen journalister, noen i UD, noen som jobber som internasjonale saksbehandlere i andre offentlige etater, noen som vurderer doktorgrad og en del som fortsatt holder på med masteren.

– Vi har en ganske bred utdannelse, så vi kan jobbe mange steder. Men det er viktig å ha en oppriktig interesse for det man studerer, hvis ikke blir det vanskeligere å få jobb.

Masterstudenten beretter at fremtiden hennes er “foreløpig usikker”, men at hun er åpen for det meste. Noen ting er dog spesielt fristende:

– Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å jobbe i UD, men primært på hjemmebane. Jeg har hatt veldig mange verv i løpet av studietiden, og oppdaget at jeg elsker å jobbe med prosjekter. Så får vi se hva den kombinasjonen fører til.

Sist endret: .