Internasjonale studier: Filmprodusent?!

Internasjonale studier: Filmprodusent?!

Kristian Larsen studerte både Bachelor i organisasjon og ledelse og Bachelor i internasjonale studier på Høgskolen i Innlandet - Lillehammer. I dag jobber han som filmprodusent. 

Kristian Larsen tok Bachelor i internasjonale studier med historie ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer og fulgte opp med en master i Peace and Conflict Studies ved UiO. I dag jobber han naturligvis med, eh ... filmproduksjon? Vi ser oss nødt til å innhente en hel del svar på tiltale.

– Ja, per dags dato er jeg selvstendig næringsdrivende som filmprodusent.

Vi får bakoversveis av svaret. Det var da feiende flott, men usedvanlig lite relevant? Vi spør Kristian Larsen hvordan i alle dager dette kunne skje.

– Hehe. Jeg har lenge drevet med film som hobby, og under arbeidet med masteroppgaven dukket det opp flere spennende tilbud og oppdrag på denne fronten. Jeg har derfor valgt å fortsette innen denne bransjen for en periode.

Verdifulle erfaringer

Han beskriver det som utfordrende og gøy å være på egenhånd i filmbransjen.

– Oppgavene er varierte og spenner fra større produksjoner for TV til mindre produksjoner for egne kunder. Det har vært en bratt læringskurve med mange nyttige erfaringer som jeg mener vil være verdifulle, uavhengig av hvor veien går videre i yrkeslivet.

Ja, for hvor går veien videre? Tenker du å returnere til ditt - hva skal vi kalle det - ditt egentlige fagområde?

– I utgangspunktet er filmjobben en midlertidig greie som dukket opp på et høvelig tidspunkt. Målet på sikt er å arbeide med noe som er relevant for min utdannelse og erfaring, men jeg ser det som berikende å utnytte tiden som nyutdannet til å få variert arbeidserfaring. Akkurat nå holder jeg døren åpen for alle utfordringer og muligheter som måtte dukke opp.

Han røper at han ser for seg å bygge videre på arbeidserfaringen og kompetansen han har fått gjennom studenttida:

– Parallelt med studiene har jeg opparbeidet meg erfaring fra utlendingsfeltet. Jeg ser med stor interesse på mange jobber innen Politiet og utlendingsforvaltningen. Samtidig har jeg befalsutdannelse fra Forsvaret, og kunne gjerne tenke meg å returnere til en sivil eller militær stilling hvor jeg kan få brukt kompetansen jeg har fått fra høgskole og universitet.

To bachelorgrader på fire år

Betrygget over at utdannelsen ikke var hundre prosent bortkastet, får vi atter hvilepuls og bringer intervjuet back on track. Vi tar det fra begynnelsen. Opprinnelig begynte han på Bachelor i organisasjon og ledelse. Larsen, som alltid har hatt en nysgjerrighet og en interesse for det som rører seg utenfor landegrensene, tok valgemner ved internasjonale studier på andreåret.

– Med dette kom interessen for ytterligere fordypning, og jeg undersøkte derfor hvordan mulighetene var for å følge to studieprogram parallelt. Muligheten var der, og dermed ble det to bachelorgrader over et fireårsløp.

Han ville styrke sin analytiske kompetanse på hvordan verden henger sammen, samt fordype seg innen sikkerhetspolitikk og andre temaer han allerede hadde interesse for. Når han nå ser tilbake på tida på Lillehammer, føler han at studiet ble alt han håpet på.

– Spesielt ga innføringsemnene et solid fundament for å analysere internasjonal politikk. Gjennom en grundig introduksjon til ulike analytiske tilnærminger, samt mye skrivetrening, mener jeg også at emnene la noen viktige grunnsteiner for å lykkes i utdannelsen på masternivå. 

Krevende siste år

Han hadde også et sterkt ønske om å studere arabisk, og fant ut at han kunne ta emner tilbudt hos söta bror, nærmere bestemt ved Universitetet i Umeå og Høgskolen i Dalarna.

– Jeg fikk plass der, og kunne gjennom en enkel prosess søke om å få disse inn som del av bachelorgraden min. Denne fleksibiliteten gjør at man kan velge sin egen retning innenfor rammene som regulerer en bachelorgrad. Det er svært positivt.

Favorittemner?

– Ettersom sikkerhetspolitiske spørsmål var min største faglige interesse, må jeg nok si Krig, konflikt og konfliktløsning, Internasjonal politikk og ikke minst bacheloroppgaven. Det er veldig spennende å grave seg dypt ned i et tema man virkelig interesserer seg for.

Arbeidsmengden på studiet bør være overkommelig for de fleste, tror han. Men:

– Selvsagt var det perioder hvor det «brant litt under beina» – spesielt rundt eksamenstider. Med to bachelorprogram var arbeidsmengden noe større – naturlig nok – og sisteåret opplevde jeg som ganske krevende. Samtidig hadde jeg alltid noe fritid, og studiet var absolutt forenlig med deltidsjobb.

Flytter gjerne tilbake

Larsen, som selv kommer fra bygda, satte stor pris på Lillehammer-områdets muligheter til å beine ut i skog og mark, hvor en har utallige stier og løyper å velge mellom.

– Lillehammer er en fantastisk plass, spesielt dersom man er glad i aktivitet og friluftsliv. I Hafjell og Kvitfjell kunne man boltre seg på ski og brett, og løypenettet for langrenn er fantastisk.

Det var heller ikke vanskelig å bli kjent med folk på Lillehammer, verken i eller utenfor skolesammenheng.

– Generelt var Lillehammer for meg en perfekt by – trivelige folk og et bredt tilbud av aktiviteter innen mine interesseområder. Hvis forholdene ligger til rette for det, flytter jeg gjerne tilbake en dag.

Et nostalgisk smil brer seg over ansiktet hans, og vi griper anledningen til å spørre hva han husker best fra tida i dølabyen.

– Det er uten tvil den eksepsjonelt hyggelige familien jeg hadde leilighet hos i studieperioden. Etter fire år var jeg som en del av familien. Da jeg flyttet til Oslo, var det nesten som å flytte hjemmefra!

Valgte bort master i utlandet

Ferden “hjemmefra” gikk til Universitetet i Oslo og masterstudier i Peace and Conflict Studies (PECOS) (NB:BA-studentene ved Høgskolen i innlandet - Lillehammer er dessverre IKKE kvalifisert til den statsvitenskapelige studieretningen, kun den historiske). Larsen opplevde det som et naturlig skritt videre, blant annet fordi en master fra PECOS var hans største inspirasjonskilde til egen bacheloroppgave. Han valgte bort masterstudier i utlandet til fordel for Tigerstadens tilbud.

– Spesielt tiltalende var det at masteren var engelskspråklig i sin helhet og at utdannelsen i stor grad bygget videre på fundamentet fra internasjonale studier ved Lillehammer. I tillegg var mulighetene gode for å velge sin egen fordypningsretning, samt få arbeidserfaring gjennom praksisordninger.

Masteroppgaven ble en intensiv, men svært lærerik prosess.

– Jeg hadde en 40 prosent praktikantstilling siste året av masteren. Det medførte noen harde prioriteringer for å få kabalen til å gå opp, men det gjorde den til slutt.

kristian_larsen_medium

Utdannelse sjelden bortkastet

Masteroppgaven hans tok for seg Politiets Sikkerhetstjeneste og mulighetene for organisatorisk utvikling - et tema som bygde videre på bacheloroppgaven ved internasjonale studier. Larsen hevder masterutdannelsen har gitt ham en ytterligere spiss mot arbeidslivet

– Sammenliknet med bachelorgraden, sitter jeg nå igjen med langt større dybdekunnskap og betydelig kompetanse innenfor konkrete felter som jeg kunne tenke meg å jobbe med.

… og du føler altså ikke at utdannelsen var bortkastet, selv om du gjorde karrieremessig helomvending og ramlet inn i filmbransjen?

– Så lenge man gjør ting skikkelig, tror jeg det skal mye til for at en utdannelse er bortkastet. Ser man på det rent faglige har internasjonale studier begrenset relevans for det jeg driver med nå. Samtidig tror jeg mange tenker for mye på det rent faglige. For all del, det er viktig! Men høyere utdannelse gir mange andre ferdigheter og erfaringer som er minst like relevante for arbeidslivet.

Han minner om at han gjennom bachelor- og masterutdannelse for eksempel har fått utfordret sine muntlige og skriftlige formuleringsevner på norsk og på engelsk.

– Gjennom varierte arbeids- og eksamensformer, gruppearbeid og muntlige presentasjoner har jeg også fått erfaring fra situasjoner og arbeidsformer som har likhetstrekk med det man møter i arbeidslivet. Ikke minst tror jeg evnene til å arbeide selvstendig og strukturert - legge en plan og gjennomføre den - har overføringsverdi til mange situasjoner, så også produksjon av video.

– Man kan bli mye

Noen råd til de som leser dette og vurderer å søke internasjonale studier med historie på Lillehammer?

– Sammenliknet med mer yrkesrettete studier mener nok mange at man ikke blir noe av å studere internasjonale studier. Jeg vil derimot hevde at man kan bli mye. Man blir ikke låst til en profesjon, men har gode muligheter til å velge sin egen retning med en unik spesialisering og fordypning.

Det er mange virksomheter der ute som trakter analytisk kompetanse om internasjonale forhold, understreker Larsen.

– Derfor vil jeg vil anbefale potensielle søkere å tenke gjennom hvilken vei de ønsker å gå i etter endt utdannelse. Undersøk hvilken kompetanse som er relevant for feltet, og bruk enhver mulighet til å fordype deg i disse tema.

– Samtidig vil det i en bachelorgrad være emner hvor fordypning ikke er hovedformålet, og derfor bør man naturligvis ha en grunnleggende interesse og nysgjerrighet for å forstå internasjonale forhold og de historiske linjene som har lagt premissene for hvordan verden ser ut i dag.

Sist endret: .