Language: NOR | ENG

Ingen dager er like

Ingen dager er like

Navn: Agnieszka Cybulska

Alder: 27 år

Studium: Bachelor i internasjonale studier med historie (2008 - 2011)

Nå: Forskningsassistent på Norwegians Centre for Human Rights

Agnieszka Cybulska tok bachelorgrad i internasjonale studier med historie. Hun gikk videre til et masterstudium i Theory and Practice of Human Rights ved Norsk senter for menneskerettigheter - hvor hun i dag er ansatt.

Agnieszka Cybulska (27), “Aga” blant venner, jobber som vitenskapelig forskningsassistent ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, hvor hun har en variert hverdag:

– Alle dager er ulike, men alt handler i grunn om å bistå forskerne i deres jobb. Jeg har arrangert møter og seminarer, skrevet referater, artikler og faglige blogginnlegg, hjulpet med å sette opp gjesteforskerprogram på senteret, holdt foredrag for studenter og jobbet med flere bokprosjekter.

Hun mener det er flere fordeler med å jobbe på en forsker- og utdanningsinstitusjon.

– En av de fine tingene er det faglige påfyllet man får ved å kunne være med på spennende foredrag, seminarer og konferanser.

Cybulska fikk jobben etter en fullført mastergrad ved samme sted - senteret er nemlig tilknyttet juridisk fakultet ved Universitet i Oslo.

– Valget av masterstudiet var basert på mitt ønske om å fordype meg mer i folkerett og spesielt menneskerettigheter. Masterens tverrfaglighet var også veldig appellerende.

Hvorfor master? Hvorfor ikke stupe ut i arbeidslivet etter bachelorgraden?

– Jeg ville gjøre meg mer ”attraktiv” for arbeidsmarkedet, og skjønte fort at man ikke skiller seg mye ut med en bachelorgrad.

I masteroppgaven skrev Cybulska om den kontroversielle russiske NGO-loven, og hvorvidt den bryter med forsamlings- og ytringsfriheten.

Hvordan opplevde du det å skrive masteroppgave?

– Det er klart at det er en krevende prosess, det syntes jeg i grunn hele masterstudiet var. Det var lange dager fylt med mye usikkerhet. Men samtidig syntes jeg det var en veldig spennende og lærerik tid, med en fleksibilitet man satte veldig stor pris på.

cybulska_agnieszka_portrett_medium

Godt grunnlag

Cybulska er klar på at bachelorgraden i Internasjonale Studier med historie fra HiL var en øyeåpner, for ikke å nevne en døråpner:

– For det første gjorde bachelorgraden det mulig for meg å søke på masterstudiet i menneskerettigheter. For det andre føler jeg at det faglige innholdet rustet meg veldig godt til å studere videre på masternivå, og til å bygge videre på den brede kunnskapen jeg hadde.

– Man identifiserte de områdene som trigget nysgjerrigheten mest. Dette er temaer jeg nå har fordypet meg mer i; folkerett og menneskerettigheter.

Hvorfor søkte du deg til Internasjonale studier - den gang da?

– Jeg begynte med å ta et årsstudium i sosiologi. På den tiden hadde ikke HiL et tilbud om en bachelorstudium i internasjonale studier – helt til jeg fullførte året. Da søkte jeg meg umiddelbart til bachelorprogrammet, som inneholdt fag jeg var interessert i.

26-åringen forteller at noe av det første en lærer som student er at alle studier er under kontinuerlig utvikling, med en hensikt om å bli bedre.

– Bachelorstudiet i internasjonale studier var som sagt ganske nytt da jeg tok det, og det bar programmet noe preg av. Men foreleserne var veldig dyktige. Jeg etablerte gode relasjoner med dem, og det faglige innholdet var veldig spennende.

Cybulska likte historiefagene, fordi de var nyttige for å forstå samfunnsutfordringer fra et historisk perspektiv. Andre fag, som internasjonal økonomi, hadde hun få forhåndskunnskaper om, men hun ser nytteverdien av dem i ettertid. Noen emner ruver over de andre:

– Jeg likte nok Krig, fred og konfliktløsning, Internasjonal politikk, og bacheloroppgaven best – rett og slett fordi det var temaer som jeg syntes var mest spennende. Bacheloroppgaven ga mulighet til å fordype seg i teamet man selv valgte, og det ga en fleksibel studiehverdag.

– Møter garantert kjentfolk

Studiehverdagen er dog ikke bare studier - heldigvis, vil nok mange si. Cybulska har gode minner også fra studielivets “tilbehør” i Gudbrandsdalen:

– Jeg ser tilbake på årene på HiL som utrolig fine. Jeg hadde et fantastisk nettverk, og har fortsatt kontakt med veldig mange av mine medstudenter. Lillehammer er akkurat passe stort til at man blir godt kjent med sine medstudenter, noe som gir et godt grunnlag for et veldig godt studiemiljø.

Utelivet skal heller ikke kimses av, skal vi tro Cybulska:

– Det er noe for enhver smak, og man møter garantert på kjentfolk – det er jo alltid hyggelig! Kulturtilbudet kunne vært bedre, men på den andre siden slipper man mange fristelser som studentlommeboka ikke tåler. For de som er glade i trening er det få steder som kan sammenliknes med Lillehammer og dens områder.

Noe du savner med å bo her ved Mjøsas bredd, Aga?

– Jeg savner selve byen, og den hverdagslige ”lettvintheten”. Alt er innen rekkevidde, og man taper ikke mye tid på å få gjort det man vil og må.

Fint med bred plattform

Det kan tyde på at Cybulska har havnet på rett hylle og vel så det, for på spørsmål om drømmejobb, svarer forskningsassistenten at hun lenge har hatt et ønske om å jobbe i en organisasjon som jobber med å beskytte og fremme menneskerettigheter.

– Samtidig vil jeg ikke låse meg fast til bare det, og er derfor veldig åpen når det gjelder jobbutsiktene fremover. Det skal tross alt koordineres med mye annet i livet. Personlig liker jeg tanken på å ikke sikte meg i én bestemt retning. Det er derfor fint å ha en bakgrunn i internasjonale studier, som gir en ganske bred plattform med flere muligheter.

Hvilke råd vil du gi til de som leser dette og vurderer å søke på Lillehammer?

– Studiet i seg selv vil jeg anbefale på det sterkeste, men det er viktig å tenke litt over hva man vil oppnå med det. Jeg vil anbefale alle å tenke litt på hvilken vei de ønsker å ta etter fullført bachelorprogram. Er masterstudier det neste skrittet, er det lurt å orientere seg rundt hvor man kan søke. Det er kriterier på alle masterstudier som man bør vite om man kvalifiserer seg til.

– Vil man rett i jobb er det kanskje lurt å tenke litt på hva man kan gjøre ved siden av studiet som kan gi den nødvendige erfaringen, som for eksempel relevant frivillig arbeid. Det er ganske tøff konkurranse der ute, spesielt for oss samfunnsvitere, så mitt beste råd er å tenke litt frem i tid og planlegge veien sin deretter.

– Viktigst av alt er jo selvfølgelig å studere noe man selv syns er spennende, og som trigger nysgjerrigheten. Og kanskje enda viktigere: nyt studenttilværelsen! Den er ganske kaotisk og stressende til tider, men samtidig utrolig, utrolig fin.

Sist endret: .