Language: NOR | ENG
Studieplan 2021/2022

MATBU Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier

Navn på fag/studieplan

Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier

Studiepoeng

120

Studiets nivå og organisering

Studiet leder fram til mastergrad i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier. Studiet har tre studieretninger; sosialfaglig, helsefaglig og tverrfaglig.

Studentene som tar masterprogrammet med en sosialfaglig studieretning tar 120 studiepoeng i dette studieprogrammet.  Studiet er bygget opp med 3 obligatoriske emner, et valgemne og masteroppgave. Studentene velger fordypningsemne  (30 stp) første studieår og skriver en masteroppgave innenfor den fordypningen de har valgt. Masteren er normert til to år på fulltid og gir 120 studiepoeng, men kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Heltidsstudenter tar to emner pr semester, mens deltidsstudenter tar ett.

Studiet gir innpass for studenter har fullført og bestått videreutdanning i helsesykepleie eller som har fullført og bestått tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid. Studenter med disse bakgrunnene tar masteren som en 60 studiepoengs påbygg til sin videreutdanning. Studenter med videreutdanning i helsesykepleie tas opp i den helsefaglige studieretningen og studenter fra tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge tas opp i den tverrfaglige studieretningen. Disse studentene tar altså masterstudiet som 60 studiepoengs påbygg over to år. 

Studentene med videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid tar emnet vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng høst) og emnet kommunikasjon i profesjonelle kontekster (15 studiepoeng vår) i løpet av første studieår.  I andre studieår skriver studentene masteroppgave (30 studiepoeng). Studenter med videreutdanning i helsesykepleie tar emnet velferdsforvaltning (15 studiepoeng høst) og emnet forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og familier (15 stp vår) i løpet av første studieår. I andre studieår skriver de masteroppgave (30 studiepoeng).

Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis med 3-4 samlinger på 2-3 dager for 15 studiepoengs emner.

Bakgrunn for studiet

Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier retter seg mot å videreutvikle studentenes profesjonelle kompetanse og deltakelse i tverrfaglig forebyggende og behandlende arbeid med barn, unge og familier. Praksis er en vesentlig premissleverandør for utdanning, forskning og utviklingsarbeid i den forstand at problemstillingene i studiet og i forsknings- og utviklingsarbeidet skal ha en klar praksisforankring og relevans. Fokus rettes mot barn og unges relasjoner og samhandling med hverandre og i familien. Disse fokusområdene vil bli tematisert i lys av dagens komplekse sosiale virkelighet preget av blant annet migrasjon og pluralitet. Studiet bidrar til utvikling av helse- og sosialfaglig praksiser, basert på en vitenskapelig reflektert forståelse av faglig arbeid med barn, unge og familier i vanskelige situasjoner. Det inkluderer tverrfaglige perspektiver i både analyse og behandling av målgruppenes komplekse problemer og behov

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om relevante teoretiske perspektiver i arbeid med barn, unge og familier
  • har inngående kunnskap om metodiske framgangsmåter for empirisk utforskning av ulike institusjonelle og organisatoriske betingelser for barn og unges sosialisering, utvikling og deltakelse
  • kan anvende ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og helse – og sosialpolitiske intervensjoner
  • kan vurdere vitenskapens muligheter og begrensinger med en bevissthet om etiske aspekter ved forsking og fagutvikling
  • har inngående kunnskap om utsatte barn, unge og familiers komplekse behov for tverrfaglig bistand.

Ferdighet

Kandidaten

  • kan analysere kunnskapsgrunnlaget i det profesjonelle arbeidet som utøves i praksisfeltet barn, unge og familier
  • kan formulere kunnskapsstatus innen et definert område og gjøre bruk av ulike data og litteraturkilder for analyse
  • kan anvende relevante metoder i forskings- og utviklingsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
  • kan gjennomføre et systematisk forskningsarbeid som belyser barn, unge og familiers situasjon og gi en klar muntlig og skriftlig akademisk framstilling av dette arbeidet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og debatter innen fagfeltet tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan kommunisere et selvstendig arbeid og faglige problemstillinger til spesialister og allmenheten
  • kan anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på ulike områder knyttet til tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier og gjennomføre ulike typer prosjekter.
  • kan analysere problemstillinger knyttet til helse – og sosialfaglig yrkes- og forskningsetikk
  • kan bidra til nytenkning og utviklingsprosjekter knyttet til utsatte barn og unge og deres familier.

Målgruppe

Studiet har tre studieretninger. Studieretning i sosialfag retter seg mot studenter som har bachelor i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie og med spesiell interesse for og/eller erfaring fra arbeid med utsatte barn og familier. Helsefaglig studieretning er forbeholdt sykepleiere med videreutdanning i helsesykepleie. Den tverrfaglige studieretning er for studenter som har fullført 2-årig tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Studenter med annen type fagbakgrunn kan søke, men da kreves det tilleggsutdanning utover bachelorgraden.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet skal utdanne kompetente og reflekterte profesjonsutøvere som kan jobbe på ulike områder og på ulike nivåer i samfunnet. Det skal gi kunnskaper og ferdigheter til personer i ulike fagstillinger knyttet til tverrfaglig arbeid med barn, unge og unge-voksne, på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Det er også aktuelt for studenter som vil drive utviklingsarbeid knyttet til barn og unges velferd og helse. Studiet gir grunnlag for opptak til videre studier på phd-nivå.

Opptakskrav og rangering

  1. Sosialfaglig studieretning: Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie, eller sosialt arbeid. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, grunnskolelærer, barnehagelærer, pedagogikk, psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger.
  2. Tverrfaglig studieretning: Gjennomført og bestått tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid.
  3. Helsefaglig studieretning: Gjennomført og bestått videreutdanning i helsesykepleie.

Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.

Ved oversøkning til studiet blir søkere rangert etter  Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Arbeids- og undervisningsformer

Læringsmålene for studiet innebærer at det legges vekt på at studentene skal ha inngående teoretisk kunnskap, kunne anvende kunnskapen og forholde seg kritisk og reflektert til fagfeltet. Det legges derfor opp til et variert pedagogisk program innen de enkelte emner. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminar/gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner og litteraturstudier.

Vurderingsformer

Studiet vil omfatte forskjellige vurderingsformer i form av arbeidskrav og eksamen på hvert emne og en masteroppgave på 30 eller 45 studiepoeng. Vurderingsformene varierer noe mellom emnene ut fra de enkelte emnenes mål for læringsutbytte. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen vil være forskningsbasert. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen ellers vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på området. Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil studentene få erfaring med forskningsbaserte aktiviteter som f.eks å skrive kunnskapsstatus innenfor et selvvalgt tema, datainnsamling og systematiske analyser av data. Det vil også være mulighet for å noen studenter i å delta i pågående forskningsprosjekter som ansatte fagpersoner jobber med.

Internasjonalisering

Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes forståelse for internasjonale forhold som berører tverrfaglig arbeid med barn og unge og familier. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer så vel som mulige løsninger av disse. Forståelser av barns beste analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees barn og familier utsatthet i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene kan identifiseres både i pensum og i undervisningsemner.

Det er mulig å søke om å få erstatte obligatoriske og valgemner med emnet Safe & Sound (et internasjonalt semester med utveksling til Vietnam 30studiepoeng) eller emnet Adversed Childhood Experiences 15 studiepoeng.

Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Det anbefales at dette gjøres i vårsemesteret når de valgbare emnene foregår.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referansekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på en korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Studiets oppbygging og innhold

Studenter på sosialfaglig studieretning kan velge om de vil ta studiet som heltidsstudenter eller deltidsstudenter. Studenter fra de to andre studieretningene kan bare ta studiet som deltidsstudenter. Heltidsstudenter tar to emner pr semester, mens deltidsstudenter tar ett. Studiet er bygd opp av ulike emner. Fordypningsemnene i den sosialfaglige studieretninger er på 30 studiepoeng, andre emner er 15 studiepoeng med avsluttende eksamen.

Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis med 3-4 samlinger for 15 studiepoengs emner og 6-7 samlinger for 30 studiepoengs emner. For studenter som har sosialfaglig studieretning er det valgfritt om studentene vil skrive en masteroppgave på 30 eller 45 studiepoeng. Studenter som velger 45 studiepoeng  masteroppgaver tar tre obligatoriske emner samt et valgfritt emne i tillegg til masteroppgaven. Studenter som velger 30 studiepoeng masteroppgave tar 2 valgfrie emner i tillegg til de obligatoriske emnene.  Etter avtale med studieadministrasjonen eller fagansvarlige  kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes. Studentene har mulighet til erstatte det obligatoriske emnet Perspektiver på oppvekst, utvikling og sosialisering med emnet Safe & Sound (et internasjonalt semester med utveksling til Vietnam 30studiepoeng) eller emnet Adversed Childhood Experiences 15 studiepoeng.

Studentene med videreutdanning i helsesykepleie tar emnet Velferdsforvaltning (15studiepoeng høst) og emnet Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge (15 studiepoeng vår) første studieår.  Om studentene ikke har 15 studiepoeng. i vitenskapsteori og metode på masternivå fra sin videreutdanning tas dette høst første studieår i stedet for emnet Velferdsforvaltning. Emnet Velferdsforvaltning kan eventuelt erstattes med emnet Safe & Sound (et internasjonalt semester med utveksling til Vietnam 30studiepoeng) eller emnet Adversed Childhood Experiences 15 studiepoeng. I andre studieår skriver studentene masteroppgave (30 studiepoeng).

Kull

2021

Studieløp for hele masterprogrammet
Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Studieløp for studenter med innpass på 3.studieår med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
Studiepoeng År 1 År 2

Studieløp for studenter med innpass på 3.studieår med videreutdanning i helsesykepleie
Studiepoeng År 1 År 2