Language: NOR | ENG
Studieplan 2020/2021

BASPE Bachelor i spesialpedagogikk

Navn på fag/studieplan

Bachelor i spesialpedagogikk

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

Studiet er på bachelornivå og fullført studium gir tittelen Bachelor i spesialpedagogikk. Studiet tilbys som et fulltidsstudium over tre år. Studiet er organisert som et campusstudium med forelesninger og seminarer på studiested Lillehammer. Studiet inneholder en observasjonspraksis på 15 dager og en arbeidspraksis på minimum 70 arbeidsdager. De 70 dagene anbefales gjennomført fortrinnsvis i tilknytning til et 3 måneders utenlandsopphold.

Bakgrunn for studiet

Å være spesialpedagog handler om å være en tilrettelegger og forkjemper for barn, unge og voksnes mulighet for å delta og utvikle seg, uavhengig av funksjonsnedsettelser. Utdanningen gir deg kunnskap om hva som hindrer menneskets muligheter til samfunnsdeltagelse og hva du som pedagog kan bidra med for å redusere disse hindringene. Du får bred kunnskap om hva som kjennetegner det spesialpedagogiske fagfeltet og gjennom mye praksis får du god erfaring med det spesialpedagogiske feltet.

Utdanningen passer for deg som ønsker å bidra til at andre mennesker får en bedre hverdag. Etter endt studieløp har du mulighet til å jobbe som pedagog innen en rekke områder og felter i samfunnet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om spesialpedagogiske grunnbegreper og etikk relatert til deltagelse og marginalisering, lærevansker og funksjonshemming, og kjenner sentrale teorier og vitenskapsteoretiske posisjoner i de aktuelle spesialpedagogiske fagområdene
  • har kunnskap om teorier knyttet til spesialpedagogisk utviklingsarbeid, vitenskapelig kunnskapsutvikling og forsking
  • har kunnskap om teorier knyttet til rådgiving, veiledning og faglig refleksjon i pedagogiske virksomheter
  • har kunnskap om hvordan det legges til rette for læring og utvikling på individ og institusjonsnivå

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning til å reflektere over spesialpedagogikkens rolle i samfunet
  • kan anvende relevant teori for å vurdere konsekvensene av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på oppvekst, danning og utdanning i lys av deltagende og marginaliserende prosesser
  • kan veilede og tilrettelegge for refleksjon, utvikling, læring i pedagogiske virksomheter
  • kan utføre spesialpedagogisk praksis på en etisk forsvarlig og bærekraftig måte
  • kan vurdere implikasjonene av samfunnsendringer på barn, unge og voksnes læringsmiljø i lys av menneskerettigheter og bærekraftperspektiver

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan oppdatere seg på, og redegjøre for, sentral kunnskap og ny forsking innenfor spesialpedagogikken
  • kan skriftlig og muntlig gjøre rede for sentrale pedagogiske problemstillinger i eget akademiske arbeid, og som deltaker i faglige fellesskap      
  • kan reflektere over egne verdier og holdninger knyttet til læring og oppdragelse knyttet til lokal, global og bærekraftig tenkning og praksis
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid
  • kan orientere seg og innhente nødvendig informasjon i nye praksismiljøer - både organisasjonsmessig, faglig og språklig - for å fylle spesialpedagogers ulike funksjoner og mandater

Målgruppe

Studiet i spesialpedagogikk passer for deg som ønsker å fokusere på menneskets mulighet til utvikling og samfunnsbidrag og som:

  • ønsker å ta ansvar og gjøre en forskjell for mennesker rundt deg
  • ønsker å bidra til lærings- og utviklingsprosesser hos barn, unge og voksne som opplever vansker
  • har samfunnsengasjement knyttet til demokratisering og likeverdig deltagelse for alle
  • er engasjert i den spesialpedagogiske debatten rundt utdanningsinstitusjoners form og innhold
  • ønsker å bidra til institusjonelle endringsprosesser

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet vil gi deg kompetanse til et yrkesliv som vektlegger innsikt i og forståelse for behovene til mennesker med ulike forutsetninger for læring. Med bachelor i spesialpedagogikk kan du jobbe i ulike stillinger i blant annet barnehage, skole, SFO, omsorgsboliger og asylmottak. Andre aktuelle arbeidsarenaer kan være: offentlig forvaltning, kriminal- og rusomsorg, helse- og sosialsektoren, arbeidsinkludering, kultursektoren, velferdsforvaltningen, ansatt og frivillig i ulike organisasjoner. Fellesnevneren for de ulike yrkesveiene er at innsikt i og forståelse for behovene mennesker med ulike forutsetninger for læring, er etterspurt i brede deler av yrkeslivet.

Med bachelorgrad i spesialpedagogikk har du ikke formell undervisningskompetanse.

Studiet gir mulighet for videre studier i pedagogikk, slik som:

  • Mastergrad i spesialpedagogikk og andre masterutdanninger i pedagogiske fag
  • Videreutdanning som barnehageleder

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er  generell studiekompetanse.

Søkjarar blir rangert iht   Forskrift om opptak til høgre utdanning.

Ved studiestart må studenter legge fram gyldig politiattest.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Alle må ta ansvar for eget studiearbeid, felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Læringsaktivitetene består gjennomgående av forelesninger, seminarer, arbeidskrav og individuelt arbeid. Som grunnlag for alt læringsarbeid og undervisning ligger studentens selvstudier. Pensum er definert i hvert emne og utgjør kjernestoff for problematisering, drøfting og kunnskapsutvikling – både individuelt og i det faglige fellesskapet.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar med aktivt deltagelse i seminarer og gruppeinnleveringer. Presentasjoner, av ulik form og omfang, vil ha stor plass. Dette for å etablere et læringsmiljø der det skal være trygt å ta ordet. Å gå inn i transformerende læringsprosesser handler om både læring og avlæring, noe som fordrer kritisk tenkning og utfordring av egne forforståelser. En fremtidig yrkesrolle vil kreve ferdigheter til å formidle, kommunisere, samarbeide og lede.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer:

  • Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med problemstillinger basert på teori og praksis. Med dette forstås undervisningsformer som er studentaktive og som krever både konkret medvirkning og som legger opp til å bruke kontekstuelle (praksisnære/situasjonsbestemte/samfunnsaktuelle) læresituasjoner.
  • Samarbeidslæring: Gjennom en positiv gjensidig avhengighet skal studentene utvikle et tolkningsfellesskap å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for spesialpedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike spesialpedagogiske perspektiver.
  • Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Dette innebærer at studentene skal kunne anvende spesialpedagogiske perspektiver på innovative måter. I dette ligger vilje og evne til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre knyttet til deltagelse og marginalisering i lys av menneskerettigheter og bærekraftstenkning.
  • Praktisk-estetiske perspektiver: Arbeidsmåtene i faget vil søke å engasjere ”det hele menneske”. Å kunne tilegne seg, konstruere og formidle ny kunnskap i genrer som noen ganger overskrider den tradisjonelle akademiske formen, kan gi nye innsikter. Å få erfaringer med lærings- og utviklingspotensialer i konkrete, kroppslige erfaringer med materiell virkelighet vil vektlegges. Også presentasjoner/ innleveringer av mer performativ/ ikke-skriftlig karakter vil prøves ut.

Studentene vil få tilgang til fagstoff og arbeidsoppgaver gjennom forelesning, seminar og online ressurser.  Eksamener vil enten gjennomføres som hjemmeeksamen eller eksamen ved studiested Lillehammer. Veiledning gis i tilknytning til ulike arbeidsprosesser. Studenten vil i deler av studiet måtte arbeide sammen med medstudenter. 

Flere av emnene har krav om obligatorisk tilstedeværelse. Dette er spesifisert i emnebeskrivelsene.

Dette bachelorprogrammet har en klar internasjonal profil. Det forventes at studentene behersker engelsk.

Praksis

Studiet har to praksisperioder

  • 15 dagers observasjonspraksis høst 2. år i en norsk utdanningsinstitusjon
  • 70 dagers arbeidspraksis høst 3. år fortrinnsvis ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon

Observasjonspraksis inngår sentralt i emnet Individ, institusjon og fellesskap hvor studentene skal få innblikk i hvordan det spesialpedagogiske arbeidet organiseres og forvaltes i ulike utdanningsinstitusjoner. I praksisperioden vil praksisstedet utgjøre studiearenaen, hvor studenten gjennom deltakelse observasjon skaffer seg kunnskap om praksisstedet og om forholdet mellom individ og institusjon.
Høgskolen har avtaler med et visst antall praksissteder, men studentene kan også finne et foretrukket praksissted selv. Praksissted med veileder må da godkjennes av høgskolen i god tid før praksis starter.

Arbeidspraksis utgjør emnet Spesialpedagogisk praksis og tilrettelegges fortrinnsvis som del av et anbefalt 3 måneders utenlandsopphold i 5. semester. Høgskolen bistår med tilrettelegging av utenlandsoppholdet i samarbeid med Ruskin Mill Trust, Storbritania. Spesialpedagogikkmiljøet ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer har gjennom en årrekke hatt utstrakt samarbeid med Ruskin Mill Trust, både i studieportefølje og forskning. Av særlig interesse for dette bachelorstudiet i spesialpedagogikk er det at Ruskin Mill har utviklet en spesialpedagogisk praksis basert på praktisk-estetiske fagtradisjoner. I sine colleger har de verksteder heller enn klasserom. Møte med praksisene ved disse collegene vil gi muligheter for konstruktiv problematisering av spesialpedagogikkens og spesialpedagogens selvforståelse i norske kontekster.
I spesialpedagogisk perspektiv er det av stor betydning at et utenlandsopphold av denne typen vil bidra til å løfte studentens refleksjon om deltagende og marginaliserende prosesser.

Selv om høgskolen og dens samarbeidspartnere tilstreber gode avtaler rundt organisering og gjennomføring av praksisperiodene, vil studenten måtte påregne noe kostnader til reise og opphold i forbindelse med praksis.

Både Lånekassen og Internasjonalt kontor kan bidra med informasjon om mulige aktuelle stipendordninger.

Vurderingsformer

Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav som skal være godkjent før eksamen. De obligatoriske arbeidskravene og eksamen skal bidra til jevn studieprogresjon og til at studentene oppnår det samlede læringsutbyttet definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Studentene møter ulike vurderingsformer som er tilpasset det enkelte emnes egenart, og som gir studentene forskjellige former for utfordringer.

I alle emner benyttes graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere redgjørelse av vurderingsordningen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsene.

Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning blir gjennomgått ved studiestart.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen har som mål å legge til rette for å utvikle innsikt i vitenskapelig arbeid. Emnene legges opp slik at studentene gjennomgående oppfordres og øves til kritisk refleksjon og metodevurderinger gjennom formidling av oppdatert og sentral spesialpedagogisk forskning både nasjonalt og internasjonalt. I undervisningen møter studentene lærere som er aktive forskere, og i problembaserte arbeidsmåter vil vitenskapelige tenkemåter utfordres og anvendes i drøfting og dialog. Dette sikrer at studentene deltar og er medskapende til den mest oppdaterte undervisningen innen feltet. Studieprogrammet avrundes med studentens eget forskningsbaserte arbeid: bacheloroppgaven.

Internasjonalisering

Studiet vektlegger å se faget i internasjonalt perspektiv. Dette vises ved at:

  • innhold og undervisning omfatter internasjonal forsking og engelskspråklig litteratur
  • samarbeidspartnere i fagmiljøets internasjonale nettverk bidrar med undervisning
  • to emner på 15 stp gjennomføres på engelsk og her vil studentene kunne møte internasjonale utvekslingsstudenter
  • 30 stp praksis (3. høst-semester) gjennomføres fortrinnsvis i utlandet. Det forventes derfor at studentene kan kommunisere på engelsk.

Å integrere et semester i utlandet gir studenten både utfordringer og muligheter på flere nivå, både faglig og personlig. I spesialpedagogisk perspektiv er det av stor betydning at et opphold av denne typen vil bidra til å løfte studentens refleksjon om deltagende og marginaliserende prosesser.

Spesialpedagogikkmiljøet ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer har gjennom en årrekke hatt utstrakt samarbeid med Ruskin Mill Trust, både i studieportefølje og forskning. Prosjekter som har utviklet seg som følge av dette samarbeidet oppnår stadig utvidet oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Det lokale fagmiljøets internasjonale nettverk er i vekst.

For dette bachelorprogrammet er det den spesialpedagogiske praksisen Ruskin Mill Trust har utviklet i sine 8 colleger som har særlig interesse. Ved å vektlegge praktisk-estetiske fagtradisjoner er klasserom erstattet av verksteder. Møte med virksomheten ved disse collegene vil gi muligheter for konstruktiv problematisering av spesialpedagogikkens og spesialpedagogens selvforståelse i norske kontekster.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Studiets oppbygging og innhold

Se emnetabell.

Faglig innhold og progresjon

Formålet med studiet er at studentene skal tilegne seg innsikt i spesialpedagogisk teori og praksis knyttet til menneskelig forskjellighet. Fokuset rettes mot spesialpedagogisk kunnskap og hvordan denne kunnskapen kan brukes for å starte og vurdere pedagogisk arbeid på individ og institusjonsnivå.

Studiet tar utgangspunkt i fenomenet deltagelse og marginalisering og vektlegger spesialpedagogikkens rolle og mulighet til å bidra til endringer i samfunnet. Ved å fokusere på marginaliseringsprosesser vil man analysere og legge til rette for lærings- og endringsprosesser på individ og institusjonsnivå. Studiet har en særlig vekt på marginaliserte grupper mennesker. Spesialpedagogisk utviklingsarbeid blir belyst ut fra menneskesyn, kunnskapssyn, læringssyn, holdninger og politiske prosesser. Studiet gir en omfattende innføring i spesialpedagogiske teorier og relasjonelle forhold som grunnlaget for å forstå hva som påvirker mennesker som deltagende eller marginaliserte aktører i samfunnet.

Gjennom studiet vil det bli lagt vekt på at studentene får innsikt i det spesialpedagogiske forskingsfeltet både nasjonalt og internasjonalt.

Første året vektlegges bred teoretisk innføring i spesialpedagogikk som fag-, forsknings- og praksisfelt, og grunnlaget for studentens faglige posisjon i spesialpedagogikken skal legges. Med Examen philosophicum og Examen facultatum første semester gis studenten et fundament og begrepsapparat for i fortsettelsen å snakke om kunnskap som vitenskap og om vitenskapens kunnskapsproduksjon, formidling og betydning for vårt fagfelt.

Andre året undersøkes spesialpedagogikkens virksomheter og mandater i lys av for eksempel: samfunnsmessige og institusjonelle strukturer, politiske og juridiske rammeverk, vitenskapsteoretiske og –metodiske beskrivelser. Teoretiske studier og forståelser settes på prøve i en obligatorisk observasjonspraksis. Samtidig skal innføring i rådgiving og veiledning gi studenten handlingskompetanse i en kompleks virkelighet.

Tredje året innebærer fordypning. Gjennom Spesialpedagogisk praksis skal tilegnede begreper, teorier, og perspektiver anvendes og utprøves i konkret samhandling i praktiske situasjoner. Å delta aktivt i utveksling av forståelser og begrunnelser for handling vil sette studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser på prøve.

Året, - og studiet, avrundes med et større skriftlig arbeid: Bacheloroppgaven. Med selvvalgt tema og problemstilling skal studenten foreta en faglig og teoretisk fordypning.

Arbeidsmåtene vil fra første stund bidra til prosesser der studentrollen skal formes både individuelt og i grupper. Studentens potensiale som bidragsytere til spesialpedagogisk utviklingsarbeid blir utfordret gjennom refleksjoner over egen posisjon som pedagog og relasjonen til andre mennesker i vårt utdanningssamfunn. Forankret i en aktiv studentrolle skal det, i samspill med studieprogrammets ulike emner og fagansatte i en akademisk ramme, både utdannes og dannes en faglig bevisst spesialpedagog med mot til handling.

Kull

2020