Language: NOR | ENG
Studieplan 2020/2021

BVPL Bachelor i vernepleie

Navn på fag/studieplan

Bachelor i vernepleie

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

Studieplanen er under revisjon og endringer vil komme. 

Studiet er på bachelornivå med nasjonale profesjonskrav og autorisering.

Fullført studium gir graden Bachelor i vernepleie. 

Studiet tilbys som heltidsstudium over tre år på fulltid. Utdanningen gjennomføres i høgskolens lokaler på campus, med innslag av fleksible undervisningsformer og kombinert med gjennomgående studier i praksisfeltet.

Bakgrunn for studiet

Studiet er i henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning 01.07.19.

I § 2 defineres formålet med utdanningen:

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert, og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv.

Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsnivå har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk innovativ tenkning.

Høgskolen i Innlandet tilbyr en nyskapende og dynamisk utdanning hvor morgendagens vernepleiere har kompetanse, kunnskap og holdninger som er i tråd med praksisfeltet og tjenestemottakernes forventninger.  Vi tar Høgskolens strategimål om praksisnærhet, studentaktivisering og begrepet «Sterkere sammen» på alvor og det innebærer en praksisintensiv utdanning hvor studenter og ansatte involverer brukere, tjenester og fagfeltet til et samarbeid.

Læringsutbytte

I henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning 01.07.19 § 3 skal en kandidat med fullført kvalifikasjon ha tilegnet seg læringsutbytter innenfor 5 kompetanseområder:

  1. Profesjon, etikk og samarbeid
  2. Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  3. Helsefremming og helsehjelp
  4. Inkludering, deltakelse og rettigheter
  5. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon 

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

  • har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
  • har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  • har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
  • har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering
  • har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
  • har kunnskap om funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

Ferdigheter

  • kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid
  • kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak
  • kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
  • kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
  • kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen).

 

Generell kompetanse

  • har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn.
  • har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov  
  • Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
  • kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

 

Målgruppe

Studiet i vernepleie passer for deg som ønsker å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og til livsutfoldelse på lik linje med andre. Du får god kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habiliteringsarbeid, helsefremming og helsehjelp og skal kunne samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Vernepleier gir spennende og varierte yrkesmuligheter, og det er stort behov for vernepleierens kompetanse i dagens helse- og omsorgssektor. Vernepleieren arbeider i dag på en rekke arenaer som f.eks. innen tjenester knyttet til mennesker med utviklingshemming, habilitering /rehabilitering, psykisk helsearbeid, rusarbeid, skole, barnehage, eldreomsorg og innen kultur og fritid. Fullført studium gir graden Bachelor i vernepleie og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som vernepleier i henhold til Lov om helsepersonell.

Bachelor i vernepleie kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterprogram ved HiNN og andre høgskoler og universiteter.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse.

Ved oppstart skal studenter legge fram gyldig politiattest.

Arbeids- og undervisningsformer

I studiet anvendes varierte pedagogiske metoder for at studenten skal oppnå forventet læringsutbytte. Læringsformene krever engasjement og aktiv studentdeltakelse som skal bidra til å fremme individuell læring og læring i fellesskap med andre.

Studentene får et gjennomgående vekselsløp med skole og praksis hver uke store deler av 1. studieår. Læringsmodellen innebærer 2 dager på skolen og to dager ute på en tildelt praksisplass og en dag som settes av til seminarer og- eller egenstudier.

Gjennom en slik læringsmodell vil studentene integrere teori og praksis og de får tidlig kjennskap til vernepleierens arbeidsområder og kompetansekrav.

Gruppevirksomheten ved utdanningen tillegges stor vekt og det kreves at studentene deltar i små grupper og i større seminargrupper for å arbeide med faglige temaer og personlige forhold som evne til kommunikasjon og samarbeid. 

De ulike skrivearbeidene skal videre bidra til en bred faglig formidlingskompetanse fra muntlig veiledning til akademisk skriving.

I noen emner benyttes digitale fortellinger, medisinsk simulering, VR - simulering som støtte i studentenes læring. Lærere og studenter vil sammen videreutvikle digital kompetanse som nyttig verktøy i studiesammenheng og som et egnet verktøy i yrkeslivet.

Vernepleiere har et nært samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører og læringsformene skal bidra til å utdanne relasjonskompetente og kritisk reflekterte yrkesutøvere med god analytisk handlingskompetanse.

Det er derfor knyttet arbeidskrav og obligatorisk ferdighetstrening til de ulike emnene. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er basert på forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Det er knyttet krav til aktiv deltakelse og nærvær i undervisningen. Det er et gjennomgående krav til 90% nærvær på alle læringsaktiviteter i seminarer og praksis.

Praksis

I vernepleierutdanningen er praksis en sentral læringsarena og kontakt med brukere og erfarne yrkesutøvere er viktig for studentenes læring av teori, ferdigheter og generelle kompetanse. Utdanningen legger til rette for en kontinuerlig vekselvirkning mellom skole og praksisfelt ved at studentene varierer mellom opplegg på skolen og erfaringsmuligheter på et tildelt praksissted. Læringsmodellen første studieår innebærer 2 dager på skolen og 2 dager ute på en tildelt praksisplass og 1 dag som settes av til seminarer og- eller egenstudier. I tredje studieår er det en 8 ukers sammenhengende praksisperiode. 

Studentene får veiledning både fra praksisveiledere på praksisstedet og lærere ved skolen.

Studentene skal i løpet av praksisstudiene ha erfaring med:

  • Tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid
  • Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  • Helsefremming og helsehjelp
  • Tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov
  • Innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring

Vernepleierutdanningen har avtaler og tilgang på ulike praksissteder i innlandet og har flere faste samarbeidsavtaler internasjonalt.

Det er høgskolen som rekrutterer og tildeler praksisplass til studentene.

Studenten må påregne kostnader til reise og opphold i forbindelse med praksisstudier. 

Se også informasjon på høgskolens nettside om praksis i vernepleiestudiet. 

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal gi både støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens læringsutbytter. Studiet involverer studentene i vurderingsarbeidet, både med medstudentvurdering og selvvurdering. Det vektlegges at studenten har et stort ansvar for egen læring.

Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene i yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Se mer i Lov om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 

Studiet benytter seg av ulike vurderingsformer som eksempelvis:

Obligatoriske arbeidskrav

  • Muntlig framlegg, individuelt og i gruppe
  • Skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe
  • Deltakelse i seminargrupper
  • Gjennomføre case- ferdighetstrening
  • Kunnskapstester
  • Prosjektarbeid

Eksamensformer

  • Skoleeksamen
  • Individuelle- og gruppeoppgaver
  • Bacheloroppgave eller fordypningsoppgave
  • Kunnskapstest

Vurdering i praksis:

Studentens læringsutbytte vurderes både underveis og ved praksisslutt. Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksisstudiene. 

Følgende vurderingsområder ligger til grunn for bestått praksis:

  • Studenten har et tilfredsstillende læringsutbytte. Det innebærer at både læringsprogresjon og kompetansenivå gitt i aktuell emnebeskrivelse vurderes som tilfredsstillende ved praksisperiodens slutt. 
  • Studenten viser etisk kompetanse i holdninger og handlinger som tilsier skikkethet for framtidig yrkesutøvelse. Jfr. skikkethetsreglementet ( Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 1. aug 2006
  • Studenten retter seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. 
  • Studenten oppfyller krav til nærvær. 
  • Studenten består emnets arbeidskrav.

Nærmere beskrivelse om vurderingsform i de ulike emnene gis i emnebeskrivelsene.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen har som mål at studentene får innsikt og øvelse i hvordan forskning foregår og hvordan forskningsresultater har betydning som beslutningsstøtte for det praktiske arbeidet vernepleiere utfører.

I emnene oppfordres studentene til å utøve kritisk refleksjon av relevant nasjonal og internasjonal forskning som presenteres i undervisning.

Studentene vil møte lærere som er forskere, og der det er muligheter for det kan studentene bruke pågående prosjekter som grunnlag for egne øvelser. I undervisningen anvendes vitenskapelig tenkemåte som kan utfordres og anvendes i diskusjoner. Kandidaten avslutter studiet med en fordypningsoppgave/ bacheloroppgave hvor forskningsbasert kunnskap anvendes.

Internasjonalisering

Studiet legger vekt på internasjonalt perspektiv sammen med nasjonale forhold. Undervisningen bringer inn kunnskap av både internasjonal og nasjonal karakter. Det legges til rette for praksisstudier i utlandet der det foreligger godkjente samarbeidsavtaler. Det gis anledning til å kombinere faglig fordypningsarbeid med opphold i utlandet i 6.semester.

En mindre andel av pensum er på engelsk.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk.

Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Studiets oppbygging og innhold

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig utdanning og er inndelt i 7 obligatoriske emner. Emnene integrerer ulike fag og gjenspeiler de 5 kompetanseområdene i forskriften.

Flere av emnene inneholder kombinasjon av praksisstudier i feltet- og teoristudier på skolen med faglig innhold, struktur og progresjon som vektlegger det vernepleiefaglige perspektivet. Progresjonen synliggjøres ved at læringsutbyttene hovedsakelig følger en progresjon fra kunnskaper til ferdigheter og avsluttes med generelle kompetanser.

Hvert emne må være avsluttet med bestått eksamen før man avlegger eksamen i nytt emne.

Godkjenning

Godkjent i utdanningsutvalget 12.desember 2019.

Kull

2020

Bachelor i vernepleie: struktur/emneoversikt
Studiepoeng År 1 År 2 År 3