Language: NOR | ENG
Studieplan 2020/2021

BASOS Bachelor i sosialt arbeid

Navn på fag/studieplan

Bachelor i sosialt arbeid

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

Bachelorutdanningen er et heltidsstudium på 180 studiepoeng fordelt over 3 år. Studieplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanningen ( https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2019-03-15-409) samt Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger ( https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-09-06-1353).

Fullført og bestått studium i sosialt arbeid gir yrkestittelen sosionom.

Undervisningsaktiviteter gjennomføres på studiested Lillehammer med ukentlig fremmøte, 3-4 dager per uke. Foruten forelesninger og seminarer tilrettelagt fra skolen, må det beregnes tid til forpliktende gruppearbeid og egenstudier. Forventet tid brukt på studiet er 40 timer per uke. Deler av studiet har obligatorisk fremmøte.

Bakgrunn for studiet

Sosionomutdanningen er en akademisk og praksisorientert utdanning i sosialt arbeid, med profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap, og egne yrkesetiske standarder. Sosionom betyr “den som kjenner samfunnet”. Som sosionom vil du møte ulike mennesker i vanskelige livssituasjoner. Formålet med utdanningen er å kvalifisere sosionomer som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale- og helsemessige problemer. Det sosiale arbeidet foregår både på individ, gruppe, system og samfunnsnivå, og krever kunnskap om årsakssammenhenger og ferdigheter i sosialfaglige tilnærmingsmåter på alle nivåer, og mellom nivåene.

Sosialt arbeid bygger på grunnleggende verdier som sosial rettferdighet, respekt, likeverd, medmenneskelighet og solidaritet – lokalt, nasjonalt og globalt. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse hentes fra både teori og praksis, og fra egne og beslektede fagområder.

Faglig profil

Sosionomstudiet ved Høgskolen i Innlandet legger spesielt vekt på å utdanne sosionomer som

  1. Gjennom kritisk refleksjon kan bidra til å skape forbedring og nødvendige endringer utfra bred kunnskap om samfunnet og velferdstjenestene, og som kan forstå og analysere komplekse sammenhenger mellom systembetingelser, enkeltmennesker og grupper.
  2. Gjennom fokus på personlig utvikling blir faglig skikket til å møte mennesker i ulike profesjonelle sammenhenger. I dette ligger holdninger og ferdigheter som bidrar til å etablere relasjoner kjennetegnet av likeverd, respekt og tillit.
  3. Behersker å tilrettelegge og gjennomføre prosesser i ulike profesjonelle sammenhenger – noe vi velger å kalle prosessledelse. I dette ligger en særlig kompetanse innenfor områdene koordinering, tverrprofesjonelt samarbeid/-ledelse, prosjektarbeid/-ledelse, konflikthåndtering, deltakelse i og ledelse av samtaler og møter. Prosessledelse tar utgangspunkt i den likeverdige dialogen både som et grunnleggende verdisyn og som en praktisk, kommunikativ ferdighet.

Læringsutbytte

Etter gjennomført studie har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • Bred kunnskap om sosialt arbeid og sosionomenes fagområde, fagets historiske utvikling og plassering i dagens samfunn, samt hvordan politikk, systembetingelser, kulturelt mangfold og minoritetsperspektiver spiller inn i fagets utvikling og anvendelsesområder.
  • Bred kunnskap om samfunnet og velferdstjenestene, sosialfaglige problemstillinger, teoretiske perspektiver, begreper og metoder innenfor fagområdet.
  • Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sosialt arbeid, og kan oppdatere din kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • Kan framskaffe, henvise til, og anvende forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap på problemstillinger og faglige utfordringer i praktisk sosialt arbeid.
  • Behersker sosialfaglige tilnærmingsmåter og yrkesspesifikke ferdigheter som kvalifiserer til å gjøre faglig og etisk forsvarlige veivalg, og treffe beslutninger i nært samspill med andre aktører på individ, familie, gruppe og samfunnsnivå.
  • Kan kritisk reflektere, forstå og analysere komplekse sammenhenger mellom systembetingelser, enkeltmennesker og grupper.
  • Kan legge til rette for og utøve prosessledelse i møte med enkeltpersoner, grupper og profesjonelle samarbeidspartnere.
  • Kan formidle teori, faglige utfordringer, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • Kan kritisk reflektere over egen og andres yrkesutøvelse, egne holdninger og ferdigheter som bidrar til å etablere relasjoner kjennetegnet av likeverd, respekt og tillit, samt nyttiggjøre deg veiledning.
  • Kan arbeide for å fremme sosial inkludering og verdige livs- og oppvekstvilkår i samarbeid med mennesker, og ved å synliggjøre og påvirke rammebetingelser.
  • Har innsikt i sentrale fag- og yrkesetiske problemstillinger og utfordringer i sosialt arbeid.
  • Kan planlegge, gjennomføre og evaluere ulike arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med yrkesetiske krav og retningslinjer.
  • Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor sosialt arbeid, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
  • Kan beherske digitale verktøy og kritisk reflektere over digitale rammebetingelser for yrkesutøvelsen.
  • Kan bidra til utvikling av god praksis skal gjennom dialog og refleksjon med andre innen sosialt arbeid og tilgrensende fagområder.

Målgruppe

Sosionomstudiet passer for deg som er opptatt av mennesker som har utfordringer knyttet til marginalisering og utenforskap på ulike områder i livene sine. Gjennom studiet vil du få mulighet til å tilegne deg kunnskap og kompetanse som gjør deg i stand til arbeide med å løse, forebygge eller lindre sosiale problemer i samfunnet.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Sosialt arbeid retter seg mot arbeid med mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner. Sosionomer arbeider både i offentlig, privat og frivillig sektor. Sosionomutdanningen kvalifiserer til profesjonelt sosialt arbeid i velferdstjenester som NAV, barnevern, spesialisthelsetjeneste, kommunal helse-, rus- og omsorgstjeneste, og i felt som migrasjon, kriminalomsorg, skole, fritid og ideelle organisasjoner.

Bachelor i sosialt arbeid er organisert i Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Ved Høgskolen i Innlandet har bachelorstudentene ulike muligheter til videre utdanning og forskning. For sosionomstudentene innebærer dette at en bachelorgrad kan følges opp med masterutdanninger, slik som for eksempel Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier og Master i karriereveiledning. En mastergrad kan også bygges videre på med PhD- studier ved høgskolen.

Høgskolen har i tillegg et mangfold av etter- og videreutdanningstilbud som er relevante for sosionomer.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er  generell studiekompetanse.

Søkerne blir rangert iht  Forskrift om opptak til høgre utdanning.

Ved oppstart må studentene legge fram gyldig politiattest. 

Arbeids- og undervisningsformer

Høgskolen vektlegger ansvaret du selv har for din egen og medstudenters læring. Dette innebærer at du har ansvar for å bidra til et godt sosialt miljø så vel som et godt læringsmiljø. Lærerne vil bidra til at du og dine medstudenter får dette til gjennom å tilrettelegge for gode undervisnings- og læringsaktiviteter og veiledning.

Studiet baseres på varierte undervisnings- og læringsformer. Eksempler på dette er seminarer, forelesninger, digitale læringsressurser, feltarbeid, gruppearbeid, muntlige framlegg, skriftlige oppgaver, veiledning, selvstudier og ferdighetstrening. Vi ser på trening, øving og repetering som viktige elementer for god læring. 

 Gjennom yrkesrelevant, kontekstuell og kritisk tilnærming til faget tar undervisningsformene sikte på å utfordre deg og oppøve din evne til selvstendig kritisk refleksjon og nysgjerrighet. Målet er å gi deg et faglig fundament for blant annet å forstå mekanismer og prosesser i samfunnet som på den ene siden skaper sosiale problemer, og på den annen side kan anvendes, endres og utvikles til å forebygge og/eller redusere sosiale problemer i samfunnet, blant utsatte grupper og enkeltindivider. 

Undervisnings- og læringsformene fremmer læringsfellesskap hvor normer og verdier samsvarer med sosionomenes verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer. Ved å innta ulike roller og gjennom refleksjon i læringsfellesskapet vil du observere hvor ulikt en kan definere situasjoner og det enkeltindivider, grupper og samfunn anser for å være sant. Dette vil gi deg anledning til å reflektere over og trene på yrkesrelevante arbeidsformer slik som forpliktende samarbeid i team/gruppe, og ledelse av faglige prosesser med brukere og samarbeidspartnere. 

Det legges vekt på læringsprosesser og pedagogiske arbeidsformer som fremmer din personlige utvikling som for eksempel selvinnsikt og empati, selvstendighet og evne til å ta initiativ, samt samhandlings-, dialog- og prosesslederkompetanse. 

Du får ferdighetstrening i mindre grupper gjennom hele studiet. Dette innebærer både samarbeid om oppgaver og framlegg i mindre grupper, samt spesielt tilrettelagte ferdighetsøvelser om konkrete yrkesspesifikke ferdigheter. Ferdighetstrening i denne sammenheng innebærer trening i både muntlige, relasjonelle, skriftlige, etiske og analytiske ferdigheter. Videre får du trening i administrative ferdigheter som analyse av komplekse saksforhold og skriving av sentrale yrkesspesifikke dokumenter. 

Studiet fremmer også innovasjonskompetanse gjennom at du deltar i tverrprofesjonelle læringsprosjekter med tilgrensende studier ved høgskolen, og ved å delta i samarbeidsprosjekter mellom utdanningen og ulike praksisfelt. 

Praksis

Som student på studiet bachelor i sosialt arbeid vil du oppleve at det er gjennomgående praksisnær undervisning, ferdighetstrening og prosjektarbeid. Den delen av praksisstudiene som gjennomføres i autentiske yrkessituasjoner utgjør til sammen 20 uker.

  • I første studieår er det en kort praksisperiode på 2 uker hvor studentene gjør seg kjent i ulike lavterskeltilbud gjennom besøk, gruppearbeid og framlegg.
  • Hovedpraksisen utgjør hele 4. semester (våren 2. studieår) og utgjør til sammen 18 uker.
  • I tillegg kommer tid til for- og etterpraksis-seminarer som gjennomføres på skolen (til sammen 6 uker fordelt på 1. og 2. studieår).

I praksisstudiene skal du som student få erfaring med å etablere kontakt, utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i samarbeid med de som oppsøker hjelp. Videre skal du delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og tjenestenivå. Som student i praksis følges du opp at en praksisveileder på praksisplassen, og det tilstrebes at denne skal ha sosionomutdanning og veiledningskompetanse.

Høgskolen administrerer praksisarbeidet, og alle henvendelser om praksisplasser til virksomhetene skal komme fra praksisadministrasjonen. Høgskolen har kontakt med et bredt spekter av praksisplasser og virksomheter som er aktuelle for en sosionoms yrkesutøvelse. Vi kan nevne f.eks. NAV-kontorer, tiltaksbedrifter (arbeidsinkludering), barne- og ungdomsinstitusjoner, rus- og psykiatriinstitusjoner, barneverntjenesten, forebyggende arbeid, skoler, flyktning- og integreringsarbeid, sykehus og somatisk rehabilitering mv.

Praksisdelene av studiet er i sin helhet obligatoriske. Bachelor i sosialt arbeid har hovedsakelig praksisplasser i Innlandet, og det er høgskolen som er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Som praksisstudent må du påregne pendling eller flytting, samt ekstrautgifter til reise og opphold på praksisplassen.

Som en del av internasjonaliseringen ved høgskolen, gis studentene mulighet for å gjennomføre praksis i utlandet etter bestemte kriterier.

Se også: https://www.inn.no/student/praksis-i-profesjonsstudiene

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal bidra til å sikre at du har tilegnet deg faglig kompetanse i henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanningen. I likhet med undervisnings- og læringsformene, vil vurderingsformene også variere avhengig av hva som er forventet av kompetanse og kunnskap i hvert emne. I sosionomstudiet vil du møte både muntlige og skriftlige vurderingsformer. Muntlige vurderingsformer benyttes for å fremme og vurdere kompetanse i faglige resonnementer, dialog og formidlingsevne, samt evne til samarbeid og prosessledelse når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe. Skriftlige vurderingsformer benyttes for å fremme og vurdere kompetanse i kunnskapsbasert faglig argumentasjon, samt evne til å strukturere og formidle fagtekster.

Til alle emner knyttes det ulike arbeidskrav. Arbeidskravene kan enten være skriftlige arbeider, muntlige framlegg eller annen dokumentasjon. På deler av emner og temaer som bærer preg av ferdighetsrettet undervisning kreves det obligatorisk tilstedeværelse.

Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være gjennomført og godkjent før du kan framstille deg til eksamen.

Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene til yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av dine faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. ( https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2006-06-30-859)

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen bygger på forskning på relevante sosialfaglige problemstillinger – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ansatte ved studiet vil gjøre aktiv bruk av og formidler egen forskning i undervisningen. Som student vil du kunne få ta del i forskningsaktiviteter som drives ved høgskolen, for eksempel ved å delta i avgrensede deler av et forskningsarbeid som høgskolen er ansvarlig for. Det legges videre til rette for at du skal få erfaring med forskningsmetode i avgrensede studentprosjekter.

Det legges vekt på å tilby kunnskapsbaserte undervisningsaktiviteter som har vist seg å fremme selvstendig læring hos studentene.

Internasjonalisering

Sosialt arbeid er et internasjonalt fag og BA sosialt arbeid/BA Social Work er en internasjonal grad. I sosionomstudiet vil du møte internasjonale sosialfaglige perspektiver både gjennom undervisningen og litteraturen som benyttes. Deler av undervisningen og pensumlitteraturen vil være engelsk-språklig.

Ansatte ved sosionomstudiet er involvert i lærerutveksling og forskningsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i andre land. Høgskolen har avtaler med en rekke internasjonale samarbeidspartnere som bidrar til internasjonale perspektiver i studiet. Sosionomstudiet har samarbeidspartnere blant annet i India, England, Palestina, Danmark og Hellas.

Som student gis du anledning til å søke om å gjennomføre andre års praksisperiode i utlandet. Høgskolen vurderer og kvalitetssikrer relevante praksisplasser på lik linje med praksisplasser i Norge, og det stilles de samme faglige kravene til læringsutbytte for studentene (se https://www.inn.no/student/utveksling/destinasjoner).

Hele eller deler av 3. studieår kan etter godkjenning fra høgskolen gjennomføres ved en utdanningsinstitusjon utenlands.

Informasjons- og kildekompetanse

Som student skal du utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i dine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk.

Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Studiets oppbygging og innhold

Utdanningen er organisert i emner (se emnebeskrivelser). Det er lagt vekt på å integrere teoretisk kunnskap, erfarings- og brukerkunnskap. Videre vektlegges trening i å lede prosesser gjennom likeverdig kommunikasjon. 

Utdanningen har en oppbygging som bidrar til progresjon gjennom studiet:

  • Første studieår er i hovedsak et innføringsår der du får kjennskap til sentrale rammer og problemområder i faget og får trene på grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter. Deler av 1. semester benyttes til feltpraksis.
  • I andre studieår får du mer inngående kunnskap om spesifikke fagområder og trening i ulike ferdigheter og konkrete metodiske tilnærmingsmåter. Hele 4. semester er avsatt til praksisstudier.
  • I tredje studieår skal du tilegne seg mer avansert kunnskap om faglige problemstillinger, og du skal trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon og profesjonsutøvelse. 6. semester er avsatt til ulike valgbare fordypningsemner og gjennomføres i tverrprofesjonelt samarbeid med barnevernspedagogutdanningen og vernepleierutdanningen.

Sosionomutdanningen er inndelt i til sammen 7 emner. For hvert emne er det utarbeidet en egen emnebeskrivelse. Emnebeskrivelsene gir informasjon om de ulike emnenes faglige innhold, læringsutbyttebeskrivelser, pedagogiske arbeidsformer og vurderingsformer. Du må følge emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før du kan få gå videre i studiet.

Struktur – emneoversikt

Emne 1 – Introduksjon til sosialt arbeid (30 stp.)

Emne 2 – Rammer for sosialt arbeid (30 stp.)

Emne 3 – Arbeidsområder og metoder i sosialt arbeid (30 stp.)

Emne 4 – Praksisstudier (30 stp.)

Emne 5 – Kompleksitet og kritiske perspektiver i sosialt arbeid (30 stp.)

Emne 6 – Tverrprofesjonelt fordypningsprosjekt (15 stp.)

Emne 7 – Faglig fordypning i sosialt arbeid (15 stp.)

Studieplanen er under kontinuerlig utvikling, noe som kan medføre endringer i enkelte emner.

Kull

2020

Bachelor i sosialt arbeid: struktur/emneoversikt
Studiepoeng År 1 År 2 År 3