Language: NOR | ENG
Studieplan 2020/2021

MAMPA Master offentlig ledelse og styring - dybdemaster

Navn på fag/studieplan

Master offentlig ledelse og styring - dybdemaster

Studiepoeng

120

Studiets nivå og organisering

Dybdemasteren er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng i hht §5 i ”Forskrift om krav til Mastergrad”, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05. Dybdemaster tilbys som samlingsbasert deltidsstudium over fire studieår (åtte semestre). 

Bakgrunn for studiet

Master i offentlig ledelse og styring tilbys på både Lillehammer og Rena. Studiestedene representerer forskjellige fordypningsområder, og studentene velger fordypningsområde når de søker studiet. På Lillehammer tilbys fordypning i offentlig innovasjon. På Rena tilbys fordypning i organisasjon og ledelse/kriseledelse. 

Studiet er rettet mot de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskolegrad.  Det overordnede målet for dette masterstudiet er at uteksaminerte kandidater skal kjennetegnes av å være helhetsorienterte og oppfylle omverdenens krav til godt lederskap innenfor det komplekse velferdssamfunn.  

Innenfor området Master of Public Administration (MPA) finnes det etter hvert flere tilbud. Høgskolen i Innlandets MPA tar utgangspunkt i at offentlig forvaltning og ledelse skjer innenfor komplekse velferdssamfunn, der forvaltningsutøvelsen preges av dels institusjonaliserte og dels mer flytende aktørrelasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det overordnede målet med studiet er å bedre forstå hvilket handlingsrom og hvilke styringsbetingelser som gjelder for offentlige ledere innenfor komplekse velferdssamfunn, nå og i framtiden. 

Masteren er et flervitenskaplig utdanningsprogram som forsøker å forene regional forankring med internasjonale perspektiver. Det vil si at den henter sine praksiseksempler fra virksomheter og samfunnsforhold som preger regionen. Studiet integrerer fagområdene statsvitenskap, offentlig økonomi, organisasjon, strategi og ledelse, innovasjon og samfunnsvitenskapelige metoder og vitenskapsteori. Det er en hovedtanke og et mål å få de ulike emnene til å i stor grad belyse de samme tema utfra ulike teoretiske synsvinkler. I tillegg til de obligatoriske emnene kommer et antall valgbare emner.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten  

  • har avansert kunnskap om ledelse, styring, samhandling i offentlig sektor
  • har avansert kunnskap om innovasjonsteori og spesialisert innsikt i sammenhengen mellom innovasjon, offentlig sektors- og innovasjonspolitikkens rolle
  • har inngående kunnskap om den kompleksitet som kjennetegner offentlig virksomhet og dens institusjonelle kontekster fra lokalt, regionalt, nasjonalt og til internasjonalt nivå
  • har inngående kunnskap om hvordan tjenestemanns- og politikerrollen varierer mellom sektorer, regioner og nivåer
  • har spesialisert innsikt i ledelse i offentlig sektor eller offentlig innovasjon 
  • har spesialisert kunnskap om et selvvalgt område innenfor offentlig ledelse og styring
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk grunnspørsmål og vitenskapelige tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap
  • har inngående kunnskap om hvordan forskningsprosesser bygges opp, samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder og håndtering av metodiske problemer
  • kan anvende kunnskap om offentlig politikk, -organisasjon og -økonomi på nye områder i analyse av offentlig sektor
  • kan analysere faglige problemer med utgangspunkt i utviklingstrekk og problemer som offentlig sektor preges av i dagens samfunn, hvordan dette bildet har endret seg over tid og hvordan det påvirkes av sosiale, økonomiske og politiske prosesser

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere eksisterende teorier, metoder, modeller og fortolkninger innen statsvitenskap, offentlig økonomi, organisasjonsvitenskap og innovasjon og tillempe disse til problemstillinger innen offentlig ledelse og styring
  • kan kritisk granske vitenskapelig metode, samt formulere og utvikle vitenskapelige problemstillinger
  • kan identifisere, definere og avgrense en vitenskapelige problemstilling innen ett av studiets hovedområder, velge metodisk tilnærming, samt hente inn og analysere data og informasjoner som belyser problemstillingen
  • kan vurdere forskningsmetoder og forskningsresultater, samt deres muligheter og begrensninger i vitenskapelige studier

Generell kompetanse

Kandidaten 

  • kan kritisk reflektere over etiske dilemmaer som er knyttet til tjenestemanns- og politikerrollen, inkludert egen rolle i en offentlig organisasjon
  • kan reflektere over eget arbeid innen ledelse, styring og samhandling fra et etisk og kritisk perspektiv
  • kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger 
  • kan analysere og håndtere ulike typer organisasjons- og ledelsesutfordringer i offentlig sektor
  • kan studere virkninger av brede endringsprosesser, samt trender og innovasjonsprosesser innen forvaltningen i et bredt og kritisk samfunnsperspektiv
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen offentlig ledelse og styring med offentlige virksomheters interessenter
  • kan bidra til å oppnå og dokumentere kvalitet i forvaltningen, samt kritisk vurdere, initiere og gjennomføre endrings-, utviklings,-  og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet kvalifiserer for en rekke yrkesfunksjoner i forvaltingen. Det gjelder for eksempel innen kommuneforvaltningen, regional statsforvaltning, NAV-systemet, Forsvaret og øvrige statlige virksomheter.  Med sin vekt på øvelse i kritisk og metodisk tenkning legger studiet et godt grunnlag også for dem som vil videreutdanne seg til en akademisk yrkeskarriere. 

Master i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for opptak til doktorgradsutdanning (ph.d.). En utdanning på doktorgradsnivå gir blant annet mulighet for jobber innen FOU-relatert virksomhet og i høyere utdanning. I tillegg forventes en stadig større del av arbeidsmarkedet å etterspørre kandidater på dette nivået. Høgskolen i Innlandet har innovasjon som et av sine satsingsområder med en doktorgradsutdanning innen «Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat» (INTOP).  MPA-studiet offentlig ledelse og styring 120 studiepoeng, gir grunnlag for opptak på dette doktorgradsprogrammet (forutsatt innfridde karakterkrav). 

Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad eller annen tilsvarende avsluttet utdanning med en fordypning på minst 80 studiepoeng innen offentlig administrasjon, økonomi, organisasjon og ledelse, rettsvitenskap, statsvitenskap, planleggingsfag eller andre typer organisasjonsfag.

 Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet tilbys som deltidsstudium og undervisningen er samlingsbasert, med samlinger på enten Rena eller Lillehammer. Studiested avhenger av studentens valgte fordypning. Unntaksvis kan det forekomme samkjøring av undervisning mellom studiestedene, eller at det gis videooverført undervisning til studiestedet. På første samling gis det en faglig introduksjon til studiet, og det legges opp til å skape relasjoner og samarbeidsstrukturer i studiet.

Hvert emne har organisert undervisning, anslagsvis 40-45 timer for emner av 10 sp og 50-55 timer for emner av 15 sp omfang.

Mellom samlingene har studentene et ansvar for å følge opp arbeidskravene i de enkelte emner. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Canvas, som er høgskolens generelle verktøy for elektronisk studiestøtte.

Lærestoffet vil dels være teori- og dels forsknings- og problemorientert, der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil styrings- og ledelsesutfordringer i vår region bli løftet opp og drøftet, ikke minst gjennom gjesteforelesninger og studentenes egne erfaringer.

Studiet vektlegger studentenes egen erfaring. Det er et viktig prinsipp at studentenes praksis trekkes inn i studiet og undervisningen. Studiet er lagt opp slik at alle studenter skal presentere noe fra sin arbeidshverdag som kan relateres til offentlig ledelse og styring for sine medstudenter. I tillegg skal hver enkelt student en gang under studiet reflektere over hva han eller hun oppfatter å være det vesentlige læringsutbyttet fra den foregående gjennomførte undervisningssamlingen.

Studiet er lagt opp slik at studentene skal skrive mye, da vi anser at dette er en meget effektiv læringsform på dette nivået. I samtlige emner i studiet er det obligatoriske krav som må oppfylles for å kunne avlegge eksamen. Obligatoriske krav knytter seg både til arbeidskrav og et oppmøtekrav på 67% av underviste timer i hvert emne. Erfaringsutveksling, refleksjon og studentenes praksis vil være vesentlig for studentenes totale læringsutbytte for studiet, det er derfor knyttet krav til studentenes tilstedeværelse.

Når man kommer til masteroppgaven, må problemstillinger og forskningsspørsmål godkjennes av faglærer/veileder. Det blir lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven.  Dette gjøres i form av obligatoriske arbeidssamlinger, og den første arbeidssamlingen gjennomføres allerede i andre semester i studiet.

Vurderingsformer

Studiet har varierte vurderingsformer hvor studenten testes både individuelt og i gruppe, samt gjennom skoleeksamener og større oppgaver som strekker seg over tid. Masteroppgaven avsluttes med muntlig eksamen. Vurderingsformene er valgt ut ifra emnenes egenart og mål om samlet sett å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.  De større oppgavene/essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Essayene vil normalt ha et omfang på 10-15 sider. 

Det vises til emnebeskrivelsene for en oversikt over de ulike vurderingsformene.  Dersom ikke annet er oppgitt, blir det benyttet graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter. 

Forskningsbasert undervisning

Studiet har flere innfallsvinkler til forskningsbasert undervisning. Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert:

  • Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i forelesninger. De vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant.

Undervisning der studentene aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold:

  • Drøfting av ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater inngår i de ulike emnene og blir vektlagt i forelesning og i oppgaver.

Undervisning der studenten inngår i «undersøkende» læreprossesser:

  • I arbeidet med masteroppgaven gjennomfører studentene et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning innenfor valgte fordypningsområde.  

Internasjonalisering

Alle studenter må ha gjennomført en internasjonal sommerskole/studietur til utlandet eller alternativt internasjonal sommerskole som tilbys årlig ved ett av våre to MPA-studiesteder for å få godkjent mastergraden. Studiets sommerskole går over én uke, og gjennomføres etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk deltakelse, og studentene må få godkjent en grupperapport om et selvvalgt tema fra sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering eller reformstrategier blir gjennomgått og sammenlignet. Sommerskolen kan gjennomføres utenlands hvor utgifter knyttet til reise til/fra, kost/losji og oppholdsutgifter påløper. For de som ikke ønsker å reise utenlands tilbys det annethvert år et alternativ på ett av våre to MPA-studiesteder på lik linje med øvrige undervisningssamlinger (jmf. Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler). For øvrig informasjon se emnebeskrivelse.

I samarbeid med Universitetet i Karlstad og andre samfunnsaktører avholdes det hvert studieår to konferanser. Ledende forskere og andre med praktisk erfaring belyser samfunnsaktuelle tema med relevans for offentlig styring og ledelse. Konferansetemaene følges opp i undervisningssamlingene. Konferansene er åpne for alle studenter og øvrig interesserte.

I alle emner kan det være innslag av utenlandske gjesteforelesere. Dette gjelder spesielt International Summer School som i sin helhet foregår på engelsk. Det blir benyttet engelskspråklig litteratur og artikler i studiet. 

Studenter som ønsker å ta deler av sin masterutdanning ved en utenlandsk institusjon, vil ha anledning til det.  Det kan legges til rette for at 30 studiepoeng (valgfri fordypning) kan tas ved en utenlandsk institusjon innen et selvvalgt, relevant fordypningsområde. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd. Det kan være hensiktemessig å gjennomføre utvekslingsoppholdet på heltid. Utvekslingen anbefales gjennomført i 5. semester, men kan eventuelt også gjennomføres i 4. eller 6. semester. 

Sist revidert

18.01.2018

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se  høgskolens nettsider . Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

 Avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk ved studiestart. Studentene får tilbud om opplæring i bruk av et referansehåndteringsverktøy, kildekritikk, kildebruk og henvisningsteknikk. Det tilbys også et «skrivekurs» som vektlegger utvikling og operasjonalisering av problemstilling, forskningsdesign og presentasjonsform. 

Studiets oppbygging og innhold

MPA-programmet gis i samarbeid mellom Høgskolen i Innlandets fagmiljøer på Lillehammer og Rena.

Masterstudiet består av obligatoriske emner på totalt 60 studiepoeng. Fordypnings- og valgemner utgjør 30 studiepoeng. Avsluttende masteroppgave består av 30 studiepoeng.

De obligatoriske emnene er lagt opp i en rekkefølge der en går fra samfunnsnivå, med en innretting mot kravstrukturer og overordnede kontekster, til organisasjonsnivå med spesielt fokus på spenninger og motsetninger, for å ende på individnivå der oppmerksomheten retts mot lederroller og konkrete handlingsstrategier. Det gjennomgående og sammenbindende elementet i studiet er det historiske perspektivet, og at offentlig ledelse og styring foregår i ulike kontekster. En rekke temaer er gjennomgående på tvers av emnene, i den forstand at de ulike emnene belyser ulike sider ved samme problemfelt. Eksempler på dette kan være studiet av institusjoner og institusjonalisering, velferdsordninger, offentlig ledelse, reformer, forholdet mellom kognisjon, kunnskap og beslutninger samt makt og maktbruk i samfunn, politikk og organisasjoner. 

Studiet tilbys med to ulike fordypningalternativer. Studiested Lillehammer har et sterkt fagmiljø knyttet til offentlig innovasjon og tilbyr en faglig fordypning innen dette fagområdet. Studenter som velger fordypning i offentlig innovasjon får det meste av sin undervisning i fagmiljøet på Lillehammer. Studiested Rena har et sterkt fagmiljø knyttet til økonomi, ledelse og styring av offentlig sektor, samt kriseledelse, og tilbyr fordypning innenfor disse områdene. Studenter som velger fordypning i organisasjon og ledelse/kriseledelse, får mesteparten av sin underivsning på Rena. Studentene velger fordypning (og dermed også studiested) når de søker om studieplass ved studiet.

I studiet følger alle studenter fire obligatoriske emner som danner en basis for studiet. Disse er Offentlig politikk og organisasjon (15 sp), Metode og vitenskapsteori 2 (15 sp), Offentlig økonomi (10 sp) samt Innovasjonsteori (10 sp). Emnet innovasjonsteori er fellesfag for dybdemasteren. Emnet gi grunnlag for en dypere forsåelse av innovasjon som nyskaping økonomisk, kulturelt og sosialt, samt innsikt i innovasjonssystemer og vilkårene for innovasjon i organisasjoner. I tillegg til disse 50 studiepoengene velger studentene mellom fordypninger som har sitt ”hovedsete” på ett av de to studiestedene. Studenter som velger fordypning i offentlig innovasjon får det meste av sin undervisning i fagmiljøet på Lillehammer, mens studenter som velger fordypning i organisasjon og ledelse/kriseledelse, får en tilsvarende tilknytning til miljøet på Rena. Studentene velger fordypning når de søker om studieplass ved studiet.

Gjennom valgte fordypning tar studentene først et emne på 10 studiepoeng som leder inn i fordypningen, før man deretter velger to valgfag hver på 15 studiepoeng som kompletterer fordypningen. Studenter som tar en master på 120 studiepoeng får imidlertid anledning til å velge ett valgfag på tvers av studiested og fordypning om det er ønskelig. Det første emnet i fordypningen (10 sp) blir alltid gitt og det blir alltid undervist i noen av valgfagene beskrevet under. Enkelte valgfag kan bli avlyst enkelte år, hvis oppslutningen ikke er god nok.    

Nærmere om fordypningen i Offentlig innovasjon (deltid, studiested Lillehammer). 
Inngangen til fordypningen er emnet Innovasjon i offentlig sektor, som er et praktisk rettet emne. Det vil si at alle studenter som velger fordypningen i Offentlig innovasjon må ta dette emnet. Ut over dette består fordypningen av en rekke valgemner, alle på 15 studiepoeng, der tilbudet kan variere noe fra år til år og ut fra studentenes interesse. Det tas forbehold om gjennomføring av valgemner på bakgrunn av antall studenter. Aktuelle emner som tilbys er: Samfunnsplanlegging og bærekraft, Velferdsforvaltning, HRM og digitalisering, samt et emne i Europeisk integrasjon og EØS-forvaltning. Fordypning velges når man søker studiet og undervisningen foregår hovedsakelig på Lillehammer.

Nærmere om fordypningen i Organisasjon og ledelse/kriseledelse (deltid, studiested Rena).  

Inngangen til fordypningen er emnet Ledelse og organisering i offentlig forvaltning. Det vil si at alle studenter som velger fordypningen i Organisasjon og ledelse/kriseledelse må ta dette emnet. Ut over dette består fordypningen av en rekke valgemner, alle på 15 studiepoeng, der tilbudet kan variere noe fra år til år og ut fra studentenes interesse. Det tas forbehold om gjennomføring av valgemner på bakgrunn av antall studenter. Aktuelle emner som tilbys er: Stragtegisk personalledelse med arbeidsrett, Praktisk lederskap, Kriseledelse, risiko og sikkerhet, samt Strategiske styringsbetingelser for offentlig lederskap. Fordypning velges når man søker studiet og undervisningen foregår hovedsakelig på Rena.

Masteroppgaven
Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet (andre semester) vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra emnene i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjennomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.

Studieprogresjon
I utdanningsplanen skal studenten bekrefte sin planlagte progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Valg av valgbare studieemner skal være en del av utdanningsplanen. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.  

Godkjenning

Det vil foretas mindre justeringer i studieplanen fram til 1.2.20.

Kull

2020

MPA med fordypning i Offentlig innovasjon (deltid, tilbys kun på studiested Lillehammer)
Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Internasjonal sommerskole gjennomføres normalt mellom andre og tredje semester. I 5. semester står studentene fritt til også å velge emner som blir tilbudt innefor MPA-utdanningen på Rena.


MPA med fordypning i Organisasjon og ledelse/kriseledelse (deltid, tilbys kun på studiested Rena)
Studiepoeng År 1 År 2 År 3 År 4

Internasjonal sommerskole gjennomføres normalt mellom andre og tredje semester. I 5. semester står studentene fritt til også å velge emner som blir tilbudt innefor MPA-utdanningen på Lillehammer.