Language: NOR | ENG
Studieplan 2020/2021

BERKRI Bachelor i beredskap og krisehåndtering (samlingsbasert)

Navn på fag/studieplan

Bachelor i beredskap og krisehåndtering (samlingsbasert)

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

Studiet er normert til tre år, og er en grunnutdanning. Fullført studium gir 180 stp, og gir rett til bachelorgrad med tittelen Bachelor i beredskap og krisehåndtering.

Studiet er organisert som et samlingsbasert studium med 8-10 samlinger av 2-3 dager per semester på Campus Rena. I tillegg vil det bli tilbud om seminarer med oppgaveløsning og besøk til  relevant virksomheter i mellom enkelte samlinger underveis i studieløpet. 

Forventet arbeidsinnsats per år for et heltidsstudium er 1500-1800 timer per år.

 

Bakgrunn for studiet

Både offentlige og private organisasjoner er i en nærmest kontinuerlig utviklings- og endringsprosess for å bli mer rasjonelle og effektive. En sidevirkning av dette er at bærende strukturer øker i kompleksitet og gjensidig avhengighet, og redundans fjernes. Sårbarheten øker, og uttrykket «liten tue kan velte stort lass» er stadig mer aktuelt. Både naturlige og menneskeskapte trusler har flere angrepspunkter og større skadepotensiale enn før.

En utfordring for aktører innen beredskap og krisehåndtering er at man ofte står overfor situasjoner som svært sjelden inntreffer, men som har store konsekvenser når de først oppstår. Kriseforløpet kan ofte være dramatisk, og ikke sjelden kommer krisen uforberedt på aktørene. Mange oppfatter også dagens kriser som mer komplekse, grenseoverskridende og sammenkoblede enn før.

I etterkant av større kriser og kriseøvelser stilles det ofte spørsmål ved hvorvidt beredskaps-organisasjonene er organisert på best mulig måte; hvordan man kan bli bedre til å lede og ta beslutninger i kriser, og ikke minst hvorvidt krisen burde vært forutsett og avverget. Dette tilsier at kunnskap om samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering i økende grad er etterspurt av både offentlige og private organisasjoner. 

Studiet bygger på fagområdene risiko- og sårbarhetsforståelse, beredskap og krisehåndtering i et organisasjons- og ledelsesperspektiv. Til sammen utgjør emnene i studiet et solid fundament for den som ønsker å tilegne seg kompetanse innen samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering i offentlig eller privat sektor.  

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om viktige organisatoriske elementer og lederens og ledelsens rolle med hensyn til risiko, sårbarhet, forebygging og håndtering av kriser i organisasjoner
  • har kunnskap om elementer i systemet for sikkerhetsstyring (HMS), risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og trusler mot samfunnet
  • har kunnskap om hvordan planlegging av beredskap og krisehåndtering gjennomføres i praksis
  • har kunnskap om krisekommunikasjon
  • har kunnskap om hvordan trening og øving kan planlegges og gjennomføres på en måte som fremmer en organisasjons krisehåndteringskompetanse
  • har kunnskap om internasjonal krisehåndtering
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
  • har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre en kritisk vurdering av en organisasjons arbeid med risiko, sårbarhet og beredskap
  • kan anvende verktøy for å analysere risiko (ROS)
  • kan vurdere og analysere sentrale teoretiske og praktiske utfordringer i krisehåndtering
  • kan utarbeide planer for beredskap og håndtering av kriser
  • kan omsette kunnskap til praktisk støtte og ledelse under håndtering av en krisehendelse i en organisasjon
  • kan planlegge og gjennomføre hensiktsmessig trening og øving som del av en organisasjons beredskapsarbeid
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

 
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har kunnskap om betydningen av å bringe etiske vurderinger inn i beslutningsprosessene under håndtering av kriser
  • viser proaktiv refleksjon, ansvarlighet for etiske aspekter ved krisehåndtering, og ivaretar hensiktsmessig krisekommunikasjon
  • har innsikt i sentrale problemstillinger knyttet til beredskap og sikkerhet, og kan formidle relevant fagstoff om dette
  • kan arbeide selvstendig og sammen med andre med forebygging, risikoerkjennelse, krisehåndtering, evaluering og læring som del av en organisasjons virksomhet
  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor beredskap og krisehåndtering

Målgruppe

Målgruppen for studiet er først og fremst personer som arbeider, eller ønsker å arbeide, med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i offentlig sektor på kommunalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, i beredskapsrelaterte interesseorganisasjoner, infrastruktureiere (vei, kraftforsyning, telekommunikasjon el), i media og ulike private foretak.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet forbereder for leder- og rådgiverstillinger innen beredskap og kriseforebygging i offentlige og private virksomheter, samt for videre studier
på mastergradsnivå ved høgskoler og universiteter, inkludert Master i offentlig ledelse og styring (Master of Public Administration – MPA) ved Høgskolen i Innlandet.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er  generell studiekompetanse.

Søkerne blir rangert iht   Forskrift om opptak til høgre utdanning.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet tar i bruk ulike undervisningsformer som forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsing med muntlig framføring, case og forskjellige
simuleringer.

Vurderingsformer

Det er lagt opp til en variasjon i vurderingsformer i studiet. Studentene blir i hovedsak vurderte på grunnlag av skriftlige arbeider gjennom bachelorløpet. Studentene skal avslutte studiet med en større skriftlig bacheloroppgave. Studentene vil bli vurdert både på grunnlag av individuelle arbeider og arbeider som er resultat av gruppeprosesser. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom gruppearbeid i flere emner. Det legges særlig vekt på muntlig kommunikasjon i emnet Beredskapstrening- og øvelse, hvor det er obligatorisk frammøte på samlinger. Muntlige ferdigheter vurderes i muntlig eksamen i forbindelse med bacheloroppgaven.

Om ikke annet er oppgitt, benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste beståtte karakter.

Internasjonalisering

Det kan tilrettelegges for utveksling i vårsemesteret i det andre studieåret. Utdanningsinstitusjon og emnevalg skal godkjennes av Høgskolen i Innlandet og legges inn i studentens utdanningsplan.

Internasjonale perspektiver i studiet ivaretas spesielt i emnet Internasjonal krisehåndtering.

Sist revidert

01.10.2014

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett (lenkes til ny ressursside på web). Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet.  Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet; kapittel 8. Fusk, annullering og utestenging. 

Videre vil studentene tilegne seg kunnskap om bruk av kilder, kildekritikk, referanseteknikk med mer i emnet Informasjonskompetanse og metode – Metode 1.

Studiets oppbygging og innhold

I første studieår får studentene en grunnleggende organisasjonsteoretisk forståelse for krisehåndtering og krisekommunikasjon, samt innsikt i beredskapsarbeid og kriseforebyggende tiltak. I studiets andre år går studentene dypere inn i utfordringer knyttet til håndtering av kriser, der det fokuseres på operative team, ledelse under stress og mestring på individ og gruppenivå. Etiske utfordringer, og krav til håndtering av disse, bringes også inn i studiet. Her blir også perspektivet utvidet til internasjonal krisehåndtering. I tredje studieår får studentene gå dypere inn i organisering og ledelse av beredskaps- og krisehåndteringsorganisasjoner, samvirke mellom disse, og muligheter og utfordringer i bruk av ny teknologi. Her ser vi også på hvilke nye trusler som følger med den teknologiske utviklingen, og hvordan vi kan redusere vår sårbarhet overfor disse. Gjennom bacheloroppgaven fordyper studentene seg ytterligere i emner knyttet til beredskap og krisehåndtering.

De to studiene Årsstudium i krisehåndtering (60 studiepoeng) og Risiko, sårbarhet og beredskap (30 studiepoeng) inngår i programmet. Det betyr at studenter som allerede har fullført og bestått ett eller begge disse studiene kan innpasse denne utdanningen i Bachelor i beredskap og krisehåndtering.

Studiet er organisert som et samlingsbasert studium med 8-10 samlinger av 2-3 dager per semester. I tillegg vil det bli tilbud om seminarer med oppgaveløsning i mellom enkelte samlinger underveis i studieløpet. En oversikt over seminarene kunngjøres sammen med timeplanen for aktuelt semester.

I emnetabellen under vises en oversikt over de emner som inngår i studiet, fordelt på semester i et 3-årig heltidsstudium.

Valgemnene kan hentes fra Høgskolens emneportefølje innenfor økonomi- og ledelsesfag (både fra heltids- og deltidsstudier). Det er også mulig å få innpasset relevante valgemner fra tidligere studier på universitets- og høgskolenivå fra andre institusjoner etter søknad. Valgemner må ikke overlappe faglig med de obligatoriske øvrige emner i studiet.

Det vil timeplanmessig vil det tilrettelegges spesielt for ett valgemne i høstsemesteret og ett valgemne i vårsemesteret. For øvrige valgemner må det påregnes at undervisningen faller utenfor samlingsdatoene for studiene. Tilfanget av valgemner kan variere fra år til år.

For studenter som tidligere har fullført og bestått Årsstudium i krisehåndtering (60 studiepoeng) og Risiko, sårbarhet og beredskap (30 studiepoeng) og som ønsker å studere videre på deltid anbefales progresjon som i tabellen nedenfor (studenter som begynte på disse studiene før høsten 2012 vil måtte ta noen emner i tillegg):

For studenter som følge den oppsatte studieplanen vil det være 4-5 samlinger av 2-3 dager per semester.

 

Kull

2020