Language: NOR | ENG
Studieplan 2019/2020

BLU2S Bachelor - barnehagelærer, samlingsbasert

Navn på fag/studieplan

Bachelor - barnehagelærer, samlingsbasert

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

  • Studiet går på heltid
  • Normert studietid er tre år, antall studiepoeng er 180
  • Bachelor-barnehagelærer 

Bakgrunn for studiet

Kunnskapsdepartementet har fastsatt Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Lærerutdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å utvikle utdanningen i tråd med denne og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Programplanen for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet bygger på følgende nasjonale grunnlagsdokumenter og erstatter tidligere plan for førskolelærerutdanningen:

  • Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
  • Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
  • Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning
  • Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15
  • Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold
  • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Høgskolen tilbyr barnehagelærerutdanning etter tre ulike organiseringer, to på heltid: en campusbasert og en samlingsbasert og en på deltid: arbeidsplassbasert. De er forpliktet på de samme grunnlagsdokumenter, har de samme faglige kravene og felles eksamener. 

Læringsutbytte

Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen har fastsatt læringsutbytte for utdanningen. Kandidatene skal i løpet av utdanningen tilegne seg kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som er beskrevet i læringsutbytteformuleringene.

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale- fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjon og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling, og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for framtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Målgruppe

Barnehagelærerutdanningen er rettet mot studenter i alle aldre med interesse for barn og deres livsvilkår. Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide som barnehagelærer i barnehagen.

Det samlingsbaserte studiet er rettet mot studenter som ikke har mulighet for å ha bostedbase i nærområdet til Hamar og/eller har en livssituasjon som gjør et studium basert på daglig frammøte vanskelig.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Kandidaten får ved fullført utdanning yrkestittelen barnehagelærer. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i barnehagen som styrer, pedagogisk leder og som barnehagelærer. Studiet danner grunnlag for videre kompetanseutvikling og gir mulighet for utdanning på master- og PhD-nivå. For Høgskolen i Innlandet gjelder dette Master i tilpasset opplæring og PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse. 

Arbeids- og undervisningsformer

Barnehagelærerutdanningen er et heltidsstudium. Alle undervisning på  samlinger og praksis er obligatorisk. Det er krav om obligatorisk deltakelse til både forelesninger, seminarer, gruppearbeider og andre faglige aktiviteter. Obligatoriske krav spesifiseres detaljert i hver enkelt emnebeskrivelse og i undervisningsplaner. Undervisning knyttet til praksisgjennomføring og kurs må tas igjen uansett grunn for fravær. Ved fravær knyttet til praksisforberedelser må studenten gjennomføre en undervisningsøkt med lærer før studenten kan gå ut i praksis. Ved fravær fra kurs, må disse tas igjen neste gang de arrangeres.

Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. Det forventes engasjement og aktiv deltakelse i alle studentaktiviteter.

Samarbeid er en viktig barnehagelærerkompetanse. Studiet legger derfor opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Studentene deles i grupper som fungerer som studiegrupper for faglig samarbeid og gruppeinnleveringer for obligatoriske arbeidskrav.

Det stilles også krav til studentenes selvstendighet i studiet. Å ta ansvar for egen, men også andres læring er en viktig profesjonskunnskap. Undervisning og veiledning er støttefunksjoner til egen studieinnsats. Studiet tar i bruk et mangfold av studieformer som utfordrer og bevisstgjør studentene i forhold til samarbeid, ansvarlighet, forpliktelse, selvstendighet, punktlighet og evne til å planlegge.

Veiledning er et sentralt redskap i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, både overfor barn, medarbeidere og foresatte. Det er derfor viktig at studenten både har kunnskaper og praktiske ferdigheter i veiledning. Studenten vil få erfaring med veiledning av barn i forbindelse med praksis, og erfaring med veiledning av voksne vil skje gjennom praktiske øvelser på høgskolen og gjennom oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

Praksis er en sentral læringsarena i barnehagelærerstudiet, se Retningslinjer for praksisopplæring.

Praksis

Praksis er en sentral læringsarena i barnehagelærerstudiet. Mer om praksis, se Retningslinjer for praksisopplæring. Det er 100 dager veiledet og vurdert praksis fordelt over alle 3 årene i studiet. Vi tilbyr kun praksis i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo.

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer. Vurderingsformene har progresjon i form og innhold, de beskrives i emneplanene for kunnskapsområdene, fordypningen og bacheloroppgaven. Studenten skal prøves i begge målformer, og prøves både muntlig og skriftlig, individuelt og i gruppe.

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Innlandet regulerer alt som gjelder oppmelding, avmelding, sykdom og gjennomføring av eksamen i kunnskapsområdene, fordypningen og bacheloroppgaven og i praksisopplæringen.

Obligatoriske krav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, jfr Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Det framkommer av hver emneplan hvilke obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter, eller Bestått/Ikke bestått.

Praksisopplæringen vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Skikkethet

Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr. 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen.

Forskrift om skikkethet blir gjennomgått ved studiestart.

Internasjonalisering

Studenten kan velge å ha et internasjonalt semester i Namibia i 5. semester.

Alle studenter vil gjennom studiet få kunnskaper om internasjonale perspektiver gjennom forskning, litteratur og temaer med flerkulturelle fokus.

Sist revidert

Juni 2013

Informasjons- og kildekompetanse

Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å framstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis.

Høgskolebiblioteket tilbyr kurset "Kilder og kildebruk" til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte:

  • man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff
  • man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjons kilder og anvende disse

En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav.

Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:

  • I Canvas, under Fakultet > Moduler: Power Point til "Kilder og kildebruk", videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse (tilgjengelig for alle studenter og ansatte)
  • Bibliotekets side Skrive og referere

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert i 6 kunnskapsområder, en forsterkningsenhet, en fordypning og en bacheloroppgave.

Kunnskapsområde 1:                         Barns utvikling, lek og læring 20 studiepoeng
Kunnskapsområde 2: Samfunn, religion, livssyn og etikk 20 studiepoeng
Kunnskapsområde 3: Språk, tekst og matematikk 20 studiepoeng
Kunnskapsområde 4: Kunst, kultur og kreativitet 20 studiepoeng
Kunnskapsområde 5: Natur, helse og miljø 20 studiepoeng
Kunnskapsområde 6: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid 15 studiepoeng
Forsterkning: Barns utvikling, lek og læring belyst fra ulike kunnskapsområder 20 studiepoeng
Fordypning: 4 - 6 valgmuligheter 30 studiepoeng
Bacheloroppgave: Profesjonsrettet 15 studiepoeng

 

Studentene skal gjennomføre 100 dager praksis i barnehage, hvorav 5 dager har fokus på overgang barnehage/skole. Praksis integreres i alle kunnskapsområder, 75 dager de to første årene og 25 det tredje.

Studentene følger samme studieløp fram til tredje studieår. De vil da kunne velge en fordypningsenhet på 30 studiepoeng på høsten, høgskolen vil tilby 4 -6 fordypninger (inkl. internasjonalt semester). De to første studieårene har en oppbygging som muliggjør mobilitet etter det andre studieåret.

Progresjon

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal studentene ha til sammen 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. studieår). Studenter i heltidsstudier må normalt ha fullført mist 40 studiepoeng i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår. Studenter må normalt ha minst 80 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår. Praksis er en integrert del av fagstudiene og må tas i tilknytning til fagstudiet. Praksis fra en praksisperiode må være bestått for å kunne starte på neste. Studenter som ikke består praksis, må beregne ett ekstra år for å komme a jour i studieprogrammet.

Faglig innhold

Utdanningen er organisert i 6 kunnskapsområder, fordypning og bacheloroppgave. Den enkelte høgskole har anledning til å forsterke ett eller to kunnskapsområder med 20 studiepoeng i løpet av de to første studieårene. Høgskolen har valgt å forsterke kunnskapsområde 1 Barns utvikling, lek og læring. Dette gjøres ved at kunnskapsområdene fra de to første studieårene bidrar til å belyse det forsterkede området.

Kunnskapsområder

De 6 kunnskapsområdene bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Kunnskapsområdene er profesjonsrettede og integrerer relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder.

Hvert kunnskapsområde belyses med fagstoff fra ulike fagområder, og oppfyller samlet læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen. Studentene får egen vurdering i hvert kunnskapsområde.

Pedagogikk som sammenbindende fag

Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle fagområder. Faget har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretning av utdanningen. Videre har faget et ansvar for å utvikle studentens analytiske ferdigheter, integrere teori og praksis og gi innsikt i vitenskapelig tenkemåte og til etisk refleksjon.

Pedagogikk bidrar til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling. I den sammenheng løftes også betydningen av studentenes danningsprosess fram. Pedagogikkfaget får et spesielt ansvar for denne prosessen, men samtidig skal danning være et gjennomgående perspektiv i hele studiet. I barnehagelærerutdanningen er både studentens egen danningsprosess og studentens kunnskaper om barns danningsprosesser sentralt.

 

Gjennomgående temaer

Danning

Den nasjonale forskriften vektlegger barnehagens betydning for barns danning. I den sammenheng løftes også betydningen av studentenes danningsprosess fram. Pedagogikkfaget har et spesielt ansvar for denne prosessen. Alle kunnskapsområder har et selvstendig ansvar for å synliggjøre betydningen av de enkelte kunnskapsområders betydning inn i både studentens og barns danningsprosesser.

Profesjonsperspektivet

Profesjonsperspektivet er sterkt vektlagt i utdanningen. Dette kommer til uttrykk både i ulike undervisningsformer på høgskolen og i praksisopplæringen. Sammenhengen mellom disse ulike arenaene vektlegges sterkt.

Pedagogisk ledelse

Pedagogisk ledelse kan defineres i tre områder:

  • initiering, tilrettelegging, ledelse og gjennomføring av barns læringsprosesser
  • ledelse og samarbeid med personalet
  • samarbeid med foreldre og ”andre ytre instanser»

Didaktikk

Didaktikk er et av flere arbeidsredskaper som barnehagelæreren bruker i sitt pedagogiske arbeid. Studenten skal gjennom faglig kunnskap og praktisk erfaring tilegne seg ferdigheter i pedagogisk planlegging.

Digital kompetanse

Det stilles i krav og forventninger om at en barnehagelærer skal inneha digital kompetanse, både for egen del og som et ledd i at barn skal få innføring i dette feltet. Dette er integrert i alle kunnskapsområder, og det er lagt opp til en progresjon fra egenkompetanse til didaktisk kompetanse i forhold til yrkesprofesjonen.

Mangfold og likeverd

Mangfolds- og likeverdsperspektiver er synlige i mange av læringsutbyttebeskrivelsene.

Mangfold omfatter forhold som flerkulturalitet, barn med spesielle behov, likestilling, kjønn,etnisitet og tro. Likeverd er et tema som behandles i ulike sammenhenger, bl.a. knyttes det til tema om etikk og barns medvirkning. Deler av tematikken vil kunne ligge i pedagogikk, men også i de andre kunnskapsområdene. Det er et spesielt fokus på samiske forhold og samiske barns rettigheter.

Barns medvirkning

Utdanningen skal bidra til å fremme forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning og i tråd med verdigrunnlaget i barnehagens formålsbestemmelse. Temaet behandles innenfor flere kunnskapsområder og gjennom praksis.

De yngste barna

Barnehagene i dag består av nesten like mange barn under tre år, som barn over tre år. Alle kunnskapsområder vektlegger kunnskap om de yngste barna. Dette gjenspeiles i litteratur, arbeidskrav, eksamensoppgaver, innhold i praksisopplæringen, m.m.. Det er høgskolens intensjon at alle studenter skal ha noe av sin praksis knyttet til barn under tre år.

 

Praksis

Praksisopplæringen er veiledet, variert og vurdert og den har tydelig progresjon. Den inngår som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringen omfatter 100 dager, 75 dager er lagt til de to første år, 25 dager til det tredje. I løpet av praksisperiodene har 5 dager fokus på overgangen barnehage-skole.

Praksis er en integrert del av barnehagelærerutdanningen og inngår som en del av alle kunnskapsområder og fordypningen. Dette betyr at komponentene ses på som deler av en helhet. Helheten ivaretas på flere måter, bl.a. gjennom et systematisert trepartssamarbeid mellom studenten, praksisfeltet (praksislærer) og høgskolen (pedagogikklærer og faglærer). Før hver praksisperiode avholdes det et førpraksismøte som en del av trepartssamarbeidet. På dette møtet deltar studentene, praksislærere/styrere og høgskolens lærere.  Videre avholdes det i praksisperioden de to første årene et praksismøte i grupper der studentene legger fram praksisfortellinger som grunnlag for faglige drøftinger og refleksjon. På disse møtene deltar studenter, praksislærere og lærere fra høgskolen. Fokus for møtet er studentens læringsutbytte sett i sammenheng med temaer i praksisperioden.  I etterkant av praksis har studenter og lærere en oppsummerende sekvens med fokus på læring og erfaringer fra praksis.

Høgskolen har Retningslinjer for praksisopplæring. Disse gir føringer og tydeliggjør forventninger, ansvar og krav til studenter, praksislærere, styrere, studieleder, faglærere og praksisadministrasjonen.

Kull

2018

Emnetabell

Obligatoriske emner

Studiepoeng År 1 År 2 År 3

Praksis

Studiepoeng År 1 År 2 År 3

Valgfrie emner 3. studieår

Studiepoeng År 1 År 2 År 3