Language: NOR | ENG
Studieplan 2019/2020

B2FLMUS Bachelor - Faglærerutdanning i musikk

Navn på fag/studieplan

Bachelor - Faglærerutdanning i musikk

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

  • Faglærerutdanning i musikk er en treårig utdanning (180 sp) på bachelornivå
  • Utdanningen er et heltidsstudium

Bakgrunn for studiet

Programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (F06-2013) og gjeldende retningslinjer, men er tilpasset lokale forhold og egen fagprofil.

Faglærerutdanningen i musikk kvalifiserer for arbeid i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, samt for annen formidlingsvirksomhet knyttet til kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Utdanningen er ved Høgskolen i Innlandet profilert med særlig vekt på barne- og ungdomskultur. Barn og unge deltar i et mangfold av musikalske praksiser. For å kunne gi relevant musikkundervisning, må en faglærer i musikk ha kunnskap om barn og unges musikkulturelle arenaer og innsikt i hvordan musikk kan bidra til å skape mening og identitet i barne- og ungdomskulturer. Faglæreren må også ha kunnskap og ferdigheter som gir grunnlag for å lede arbeid med musikk og bidra til musikalsk utvikling hos elever. Faglærerutdanningen er bygd opp slik at den gir både musikkfaglig og profesjonsmessig kompetanse til å ivareta disse målene.

En faglærer i musikk vil møte et musikalsk mangfold blant elevene i grunnskolens klasserom. For å kunne ivareta dette mangfoldet undervises kandidatene ved faglærerutdanningen i flere sjangre og musikalske uttrykk. Gjennom gruppearbeid på tvers av kandidatenes hovedinstrumenter og sjangre får studentene bred innsikt i musikkstiler og særtrekk. Samtidig er det viktig for en faglærer å ha gode ferdigheter på sitt/sine hovedinstrument. Dette gjelder ikke minst i kulturskolen. Hovedinstrumentundervisning tilbys innenfor en rekke sjangre, som klassisk, jazz, pop og rock. Komposisjon, direksjon og vokalensemble mm er også blant hovedinstrumentene som tilbys. Det gis obligatorisk undervisning på bi-instrumenter. Til sammen kvalifiserer dette kandidatene til arbeidet som faglærer i musikk både i form av bredde- og spisskompetanse.

Om faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag sier Forskriften følgende:

Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

Faglærerutdanningene skal sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn.

Faglærerutdanningene skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. Kandidaten må kunne bruke elementer fra samisk kultur innen sitt fagområde.

Intensjonen om en integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning, som i tillegg er av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis er for det første fulgt opp ved å vektlegge sammenhenger mellom de ulike emnene som undervises parallelt på ett og samme årstrinn. Programplanen legger tll rette for dette ved at samme tematikk tas opp i flere av emnene, noe som skaper naturlige møtepunkter mellom profesjonsfag, fag og praksis.

For det andre legger Programplanen vekt på sammenheng mellom innholdet i de respektive studieårene. Det er lagt opp til progresjon slik at undervisningen i andre og tredje studieår bygger videre på kunnskap og ferdigheter som kandidatene etter utbyttebeskrivelsene skal ha tilegnet seg i foregående studieår.  

Et eksempel på tematikk som tas opp i flere emner er det å ivareta opplæring om samiske forhold, urfolks status internasjonalt, samiske barn og unges rettigheter og det å kunne bruke elementer fra samisk kultur. Primært vektlegges dette i første studieår innenfor Profesjonsfaget, Musikkvitenskapelige perspektiver og Musikkformidling. 

Programplanen legger generelt til rette for en forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Samtidig som emnenes rammer og utbytte er definert, er det i noen grad lagt til rette for at den som til enhver tid underviser emnet kan vektlegge sin egen spisskompetanse. På denne måten gjøres undervisningen forsknings- og erfaringsbasert på en måte som trekker veksler på den enkelte høgskoleansattes særlige forskningskompetanse og kunstneriske kompetanse, samtidig som rammene som er satt for emnene i Programplanen ivaretas.     

Formålet om at kandidatene skal kunne videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn vektlegges primært i profesjonsfaget. (For nærmere utdyping, se punktet om Faglig innhold.)

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde i eget fagområde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen 
  • har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag 
  • har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen 
  • har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
  • har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
  • har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene
  • har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre 
  • kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter 
  • kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak 
  • kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet 
  • kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn 
  • kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring 
  • kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen 
  • kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng 
  • kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen 
  • kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak 
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Målgruppe

Søkere med interesse for musikk og musikkutøvelse, og som ønsker å bli faglærer i musikk. Et kulturelt engasjement for musikkens plass og betydning hos, med og for barn og unge er et godt utgangspunkt for studiet. Faglærerutdanningen i musikk retter seg særlig mot personer med bakgrunn fra studieprogrammet musikk, dans, drama fra videregående skole, folkehøgskole med musikk eller annen relevant musikkbakgrunn. 

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Etter fullført faglærerutdanning er kandidatene kvalifisert for arbeid i grunnskole, videregående skole, kulturskole og i frivillig musikkliv. Faglærerutdanning i musikk, med vekt på barne- og ungdomskultur, gir særlig kompetanse for arbeid med musikk for og med barn og ungdom. Studieprogrammet kvalifiserer til opptak til Master i kultur- og språkfagenes didaktikk, med fordypning i musikk, ved Høgskolen i Innlandet, og eventuelt videre til Ph.D.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng fra videregående skole og et karaktergjennomsnitt på 3 i norsk og 3 i matematikk. I tillegg dokumenterte kunnskaper og ferdigheter i musikk (digital opptaksprøve).

Den digitale opptaksprøven består av et egenerklæringsskjema som fås ved henvendelse til høgskolen.. I skjemaet gjør søker rede for egen musikalske erfaring og kompetanse. Som vedlegg til skjemaet skal det sendes inn minimum 3 og maksimum 7 opptak (lyd og bilde) av eget spill/direksjon/komposisjon etter nærmere anvisning i skjemaet. Komposisjoner kan eventuelt dokumenteres ved partitur. Opptakene lastes opp etter nærmere anvisning på høgskolens nettsider. Både bredde- og spisskompetanse teller positivt. 

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i utdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. Det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å undervise på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av forelesninger, individuell undervisning, samspill, seminarer, nettseminarer, praktiske framlegg og gruppediskusjoner, trening i ledelse og formidling, bruk av ulike metoder og at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er også praksisnære, forsknings- og erfaringsbasert. 

Det nettbaserte studiestøttesystemet Canvas benyttes i undervisningen.

Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, seminartimer, gruppetimer og individuelle timer/veiledning forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse for lærere. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Studentene deles inn i praksispartier og i grupper i deler av øvrig undervisning. Gruppene fungerer som kollokviegrupper for faglig samarbeid.

Praksis

Praksisopplæringen tilsvarer minst 70 arbeidsdager i praksisskolene og er veiledet, variert og vurdert. Det er progresjon i praksisopplæringen, den er tilpasset faglærerutdanningens fag og knyttet til ulike deler av skolen og andre relevante opplæringsarenaers virksomhet. Studentene har praksis både i grunnskolen og i videregående opplæring. Deler av praksis er lagt til kulturskole og/eller annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Studentene kan i enkelte tilfeller få ha en mindre del av praksisopplæringen ved sin egen arbeidsplass. Dette avgjøres av høgskolen etter søknad fra studenten.

Rett i etterkant av hver praksisperiode avholdes normalt et profesjonsseminar. Målet med profesjonsseminarene er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. På profesjonsseminarene deltar normalt studenter, praksislærere og kontaktlærere fra høgskolen i trepartsamtaler. Trepartsamtaler er læringssamtaler hvor partene møtes for å belyse ulike sider ved det å være lærer. Aktuelle musikkfaglige og fagdidaktiske temaer settes på dagsordenen.

Undervisningen i didaktikk og profesjonsfag er knyttet særlig tett til praksis i alle tre studieår. I førsteåret foregår praksis normalt i grunnskolens 1.-7. trinn (normalt 10 dager). Det forventes at studentene på adekvate måter kan observere og reflektere over undervisning, og at de i tillegg skal lede enkelte aktiviteter/undervisningsopplegg i samarbeid med medstudenter og veiledet av praksislærer. I enkelte tilfeller vil det åpnes for at enkeltstudenter leder aktiviteter/kortere undervisningsopplegg på egenhånd. Lærerrollen er i fokus og studentene forventes å delta i praksislærerens arbeidshverdag, noe som kan innebære observasjon av andre fag enn musikk, deltakelse ved ulike møter som foregår ved praksisskolen i praksisperioden osv.

I andre studieår foregår praksis normalt i grunnskolens 1.-7. trinn i høstsemesteret (normalt 20 dager) og 5.-10. trinn i vårsemesteret (normalt 20 dager). Progresjon i praksis innebærer at studentene i økende grad skal ta ansvar for aktiviteter/undervisningsopplegg. Dette kan innebære at undervisningsoppleggene øker i omfang og at studentene i større grad får individuelt ansvar for undervisningen, men den skal fortsatt foregå under veiledning. Studenten forventes i økende grad å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Dette korresponderer med fokuset i profesjonsfaget i andre studieår. Det forventes at studentene på tilsvarende måte som i første studieår deltar i praksislærers arbeidshverdag. Dette innebærer å tilegne seg bredere erfaring med lærerrollen gjennom å delta i undervisningen i andre fag enn musikk, noe som avtales mellom Høgskolen, praksislærer/praksisskole og student, fortrinnsvis i forkant av praksisperioden. Musikk er i fokus både som eget fag og som metode i andre fag.

Praksis foregår i tredje studieår normalt i videregående opplæring, for eksempel folkehøgskole, i høstsemesteret (normalt 20 dager) og i kulturskolen/frivillig musikkliv (normalt 10 dager). Det kan i noen tilfeller åpnes for at studentene organiserer egen praksis. Dette avgjøres av høgskolen etter søknad fra studenten.

Praksisperioden kan med fordel knyttes til bacheloroppgaven.

Praksis i videregående opplæring og kulturskole krever andre musikk- og profesjonsfaglige ferdigheter enn praksis i grunnskolens 1. – 10. trinn. I videregående opplæring er elevene eldre og forventes å ha større musikkfaglige ferdigheter enn i grunnskolen. Dette stiller høyere krav til studentenes brede musikkfaglige kompetanse og profesjonsfaglige trygghet. Både innenfor videregående opplæring og i kulturskolen stilles det høye krav til lærerens ferdigheter på sitt hovedinstrument. Praksis foregår i form av individuell undervisning og/eller klasseroms-/gruppeundervisning, hvor studenten har ansvar for undervisning under veiledning. Et av målene med praksis i kulturskolen er å bli kjent med kulturskolen som organisasjon og dens brede virkeområde. Observasjon er derfor en viktig del av kulturskolepraksisen. Skoleutvikling og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole er tematikk som det fokuseres spesielt på.

Vurderingsformer

Vurderingsformene ved faglærerutdanningen i musikk  inkluderer skriftlige arbeider, som mappevurdering, skriftlig skoleeksamen og semesteroppgaver, og praktiske prøver i form av konserter, produksjoner og andre formidlingsoppgaver. Det er både individuelle vurderinger og gruppevurderinger. Vurderingsform for hvert emne beskrives i de respektive emneplanene. Det anvendes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. I noen tilfeller anvendes Bestått/Ikke bestått, og da opplyses det om dette i emneplanen.

Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. 

I emneplanene står det hvilke obligatoriske arbeidskrav som kreves før studenten kan gå opp til eksamen.

Internasjonalisering

Høgskolen i Innlandet skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Høgskolen skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av faglærerutdanningen i utlandet og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som en del av fagstudiet og praksisopplæringen. Studieopphold av varighet på 1 eller 2 semester gjennomføres som regel 2. studieår. Kortere utvekslinger kan være aktuelt, men må inngå som en del av den faglige virksomheten. Utveksling krever at studier som gjennomføres oppfyller krav som Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag setter. Alle utenlandsopphold må godkjennes av Høgskolen i Innlandet på forhånd. Avdelingen har flere internasjonale samarbeidsavtaler med aktuelle høgskoler og universiteter. Se høgskolens nettsider for nærmere informasjon.

Sist revidert

01.03.xxxx

Informasjons- og kildekompetanse

Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å framstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurset "Kilder og kildebruk" til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte:

  • man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff
  • man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse.

Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:

  • I Canvas, under Fakultet > Moduler: Power Point til "Kilder og kildebruk", videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse (tilgjengelig for alle studenter og ansatte)
  • Bibliotekets side Skrive og referere

Studiets oppbygging og innhold

Faglærerutdanningen i musikk kan framstilles i følgende modell, som viser innhold, oppbygning og organisering av studiet ved Høgskolen i Innlandet:

 

  15 sp 15 sp 15 sp 15 sp Praksis
FM3 Alle emner går over hele året:  
 

15 sp

Profesjonsfag:

Skoleutvikling, musikkfag og historisitet

10 sp

Musikk-formidling 3

5 sp

Arrangering og kompo-nering 2

15 sp

Musikalsk ledelse

15 sp

Profesjonsfag:

Bacheloroppgave

6 uker: Videre-gående opp-læring og kultur-skole
FM2 Høst: Vår:  
 

10 sp

Profesjonsfag:

Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering

5 sp

Mus-ikk og men-ing

10 sp

Musikk-formidling 2

5 sp

Hørelære og impro-visasjon

15 sp

Sal & scene/Prosjekt-arbeid i barne- og ungdoms-skolen

15 sp

Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse

8 uker: Barne-skole og ung-doms-skole
FM1 Alle emner går over hele året:  
 

7,5 sp

Profesjonsfag:

Eleven, læreren, kulturen

7,5 sp

Profesjonsfag:

Musikk- og kultur-didak-tikk

15 sp

Musikkformidling 1

15 sp

Musikkviten-skapelige perspektiver

10 sp

Musikk-teori og hørelære

5 sp

Arrangering og komponer-ing 1

2 uker: Barne-skole
                     

 

Faglig innhold

Faglærerutdanningene omfatter 120 studiepoeng i musikkfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, er integrert i fagene.

Profesjonsfag, fagdidaktikk, musikkfag og praksisopplæring går over alle tre årene i utdanningen.

Det undervises jf. Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag på følgende musikkfaglige områder: Hovedinstrument, bi-instrument, samspill, ensembleledelse, komponering og arrangering, lytting og gehør, musikkformidling, musikkhistorie og musikalsk analyse. Arbeidet på hvert av disse områdene ses i sammenheng og sikrer samtidig “et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, erfart kunnskap og didaktisk refleksjon”, slik retningslinjene vektlegger. Oppbygningen sikrer sammenheng og progresjon, slik Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag tilsier.

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget bidrar i særlig grad til studentenes profesjonsforståelse og læreridentitet. Gjennom profesjonsfaget knyttes utdanningens musikkfaglige dimensjoner sammen med pedagogiske, didaktiske og metodiske perspektiver. Profesjonsfaget går over alle tre studieår. I profesjonsfaget inngår pedagogikk og elevkunnskap, kulturdidaktikk og fagdidaktikk, i tillegg til musikkfaglige dimensjoner.

Ifølge Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag skal utdanningen

[…] sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn.

Disse målene er fordelt over de tre studieårene.

I første studieår inngår 15 studiepoeng Profesjonsfag, fordelt på to emner: Eleven, læreren, kulturen (7,5 studiepoeng) og Musikk- og kulturdidaktikk (7,5 studiepoeng).

Profesjonsfag: Eleven, læreren, kulturen (7,5 studiepoeng):

Profesjonsfaget inneholder i første studieår didaktisk og pedagogisk teori, som fokuserer på lærer- og elevrollen samt grunnskolen som organisasjon og læringsarena. Pedagogisk teori kombineres med musikk- og kulturdidaktiske dimensjoner, i form av barne- og ungdomskultur, flerkultur, mangfold og uformelle læringsarenaer. I undervisningen trekkes det eksplisitt veksler på høgskolens egen forskning på disse områdene, i tillegg til annen aktuell forskning. De sosiokulturelle og kulturteoretiske perspektivene suppleres med mer tradisjonelle utviklingspsykologiske forståelser av barns utvikling generelt og musikalske utvikling spesielt.

Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk (7,5 studiepoeng) beskrives under Didaktikk nedenfor.

Profesjonsfag: Tilpasset opplæring, mangfold og inkludering (10 sp):

I andre studieår vektlegges pedagogisk teori om tilpasset opplæring, læringsteori og teori om estetiske læreprosesser. Den kulturdidaktiske dimensjonen ivaretas gjennom utdypet fokus på barne- og ungdomskultur, flerkultur og kjønn, som knyttes til pedagogiske perspektiver på likestilling og en inkluderende skole.

Profesjonsfag: Skoleutvikling, musikkfag og historisitet (15 sp):

I tredje studieår vektlegges skoleutvikling og entreprenørskap innenfor emnets pedagogiske fundament. For å skape bevissthet om sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid, og samtidig om sammenhenger mellom musikkfaglige dimensjoner og skoleutvikling, trekkes en musikkhistorisk dimensjon inn i profesjonsfaget. Denne sammenstillingen anvendes videre som eksempel på hvordan forskningsbasert kunnskap kan utvikles, bidra til faglig bevissthet og utvikling, og videre danne basis for undervisning og skoleutvikling innenfor ulike skoleslag. Den barne- og ungdomskulturelle dimensjonen ivaretas her gjennom fokus på musikk komponert og produsert for, med og av barn og unge i kunstneriske og didaktiske sammenhenger, historisk sett og i et nåtidig perspektiv. I tredje studieår inngår også instrumentalpedagogikk samt kulturskolen som organisasjon og læringsarena i profesjonsfaget.

Bacheloroppgaven

I tredje studieår inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle musikkfaglige emner. Obligatorisk undervisning i vitenskapsteori og metode inngår i de 15 studiepoengene som utgjør emnet.

Didaktikk

Tradisjonelt står metodikk sterkt i musikkundervisning, som en del av didaktikken. Metodikk dreier seg i faglærerutdanningen om å kunne anvende fagkunnskap i musikk som utgangspunkt for å legge til rette for elevers praktiske arbeid med og læring av musikk i tråd med læringsmålene definert i gjeldende planverk for ulike skoleslag. Emnet Profesjonsfag: Musikk- og kulturdidaktikk har fokus på praktisk arbeid med musikk og er i første studieår skilt ut som et eget emne (7,5 studiepoeng). Emnet bidrar i stor grad til sammenheng mellom emnene som undervises i første studieår. Profesjonsfagsemnet Eleven, læreren, kulturen (7,5 studiepoeng) beskrevet ovenfor inneholder pedagogisk og didaktisk kunnskap i teoretisk retning. I utbyttebeskrivelsene vektlegges refleksjon. De musikkfaglige emnene Musikkvitenskapelige perspektiver (15 studiepoeng), Grunnleggende musikkteori og hørelære (10 studiepoeng), Arrangering og komponering 1 (5 studiepoeng) og Musikkformidling 1 (15 studiepoeng) danner den musikkfaglige kunnskaps- og ferdighetsbasen i første studieår. I emnet Musikk- og kulturdidaktikk anvendes både pedagogisk, didaktisk og musikkfaglig kompetanse som grunnlag for til å arbeide didaktisk og metodisk med musikkundervisning. Emnet gir en innføring i grunnleggende metodisk tankegang, som har overføringsverdi mellom de ulike musikalske opplæringsarenaene som faglærerutdanningen i musikk kvalifiserer for. Emnet innebærer stor grad av praktisk arbeid med undervisningsopplegg over oppgitte musikkfaglige temaer. Studentene arbeider individuelt eller i gruppe med å lede medstudenter i ulike musikalske undervisningsaktiviteter.

I andre og tredje studieår inngår fagdidaktikk i samtlige emner, og er dermed ikke skilt ut som et eget emne. Profesjonsfaget har en sammenbindende funksjon. Både i profesjonsfaget og i musikkfagene bygges det på kunnskap og ferdigheter som framgår av utbyttebeskrivelsene i didaktikk i foregående studieår.

Musikkfaglige emner

Egenutvikling og solid kompetanse som musikalsk utøver og formidler står tradisjonelt sentralt i høyere musikkutdanning. Det gjelder også for den 3-årige faglærerutdanningen i musikk. Emnet Musikkformidling 1, 2 og 3 dekker derfor en stor del av utdanningen og inneholder hovedinstrument, bi-instrumenter (pedagogiske støtteinstrumenter), formidlingsforum, prosjekter, konserter osv. Det legges vekt på formidling av musikk til et voksent publikum, så vel som til barn og unge, i skolesammenheng og utenfor. Emnet undervises over alle tre år.

På det musikkteoretiske området undervises det i grunnleggende musikkteori, hørelære, arrangering og komponering. Emnene er tett knyttet til hverandre og det legges stor vekt på en praktisk tilnærming til musikkteorien. Det legges opp til progresjon over de tre studieårene, selv om ikke alle delområder av musikkteorien undervises kontinuerlig. I første studieår undervises emnene Grunnleggende musikkteori og hørelære (10 studiepoeng) og Arrangering og komponering 1 (5 studiepoeng). I andre studieår undervises emnet Hørelære og improvisasjon (5 studiepoeng) og i tredje studieår undervises Arrangering og komponering 2 (5 studiepoeng).

Musikkvitenskapelige perspektiver er et tredje musikkfaglig hovedområde i faglærerutdanningen i musikk. Dette hovedområdet inneholder i første studieår temaene global musikk, populærmusikk og vestlig kunstmusikkhistorie (15 studiepoeng). I andre studieår undervises emnet Musikk og mening (5 studiepoeng) og i tredje studieår inngår musikkhistoriske dimensjoner i profesjonsfaget. I alle tre studieår er barne- og/eller ungdomskultur en viktig del av de musikkvitenskapelige emnene. På grunn av emnets karakter har Musikkvitenskapelige perspektiver og Musikk og mening i særlig grad ansvar for å utvikle studentenes skriftlige framstillingsevne. Akademisk skriving blir gjennomgått som del av emnet i første studieår. Skrivetrening får studentene deretter også gjennom andre emner, særlig i profesjonsfaget.

Tre emner som i utgangspunktet er musikkfaglige, men som har større islett av pedagogikk og didaktikk en de andre musikkfaglige emnene er Sal og scene/Prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolen (15 studiepoeng), Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelse (15 studiepoeng) og Musikalsk ledelse (15 studiepoeng).  

Sal og scene/Prosjektarbeid i barne- og ungdomsskolenundervises i vårsemesteret i andre studieår og retter seg spesielt mot valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen, i tillegg til annet prosjektbasert arbeid som inkluderer musikk i barne- og ungdomsskolen. Dette emnet har et noe større omfang av didaktikk enn de øvrige musikkfaglige emnene. Vokal-/instrumentaldidaktikk og ensembleledelseretter seg spesielt mot opplæring rettet mot å spille et musikkinstrument/ha vokal som hovedinstrument og å lede ensembler sammensatt av ulike instrumenter/vokalstemmer. Dette er aktuell tematikk på tvers av ulike skoleslag og musikkopplæring. Dette krever mer avansert kunnskap på studentenes eget hovedinstrument og mer inngående kjennskap til andre instrumenter enn tidligere i studiet. Emnet inkluderer 2,5 studiepoeng profesjonsfag (pedagogikk), i tillegg til fagdidaktikk og fagkunnskap. Emnet videreføres i tredje studieår i emnet Musikalsk ledelse. Sistnevnte emne er på tilsvarende vis et emne som trekker sammen og utdyper kunnskaper fra flere deler av studiet, både faglige og profesjonsmessige. Dette emnet inneholder også 2,5 studiepoeng profesjonsfag (pedagogikk), i tillegg til fagdidaktikk og fagkunnskap innenfor musikk. Selv om profesjonsfagsdelen er studiepoengfestet i disse emnene vurderes ikke profesjonsfagsdelene for seg. De inngår derimot i den samlede karakteren som gis i hvert av emnene.

Progresjon

Etter fullført faglærerutdanning skal studentene ha til sammen 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. studieår). Studenter må normalt ha fullført minst 30 sp i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår. Studenter må normalt ha minst 90 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår. Praksis er en integrert del av faglærerutdanningen og må tas i tilknytning til faglærerutdanningens emner. Det vises til Plan for praksisopplæringen. Praksis fra en praksisperiode må være bestått for å kunne starte på neste. Studenter som ikke består praksis, må beregne ett ekstra år for å komme a jour i studieprogrammet.

Innpassing og fritak

Studenter som har godkjent utdanning fra høgskoler eller universiteter kan søke fritak og med det få tidligere studier innpasset i faglærerutdanningen i musikk. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, er for eksempel ulike årsstudier i musikk. Dersom årsstudiet omfatter profesjonsfaglige emner og fagdidaktikk kan søkere i noen tilfeller få opptak til faglærerutdanningens 2. studieår. Dersom årsstudiet ikke omfatter profesjonsfaglige emner og fagdidaktikk, eller ikke omfatter slike emner i tilstrekkelig grad, kan årsstudiet likevel gi fritak fra andre emner i faglærerutdanningen. Dette vil vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Skikkethet for yrket

Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning(nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.  http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som faglærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen.

Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart.

Kull

2018