Studieplan 2019/2020

MMHCD Master i psykisk helsearbeid

Navn på fag/studieplan

Master i psykisk helsearbeid

Studiepoeng

120

Studiets nivå og organisering

Mastergradsstudiet omfatter 120 studiepoeng i henhold til § 5 i KDs ”Forskrifter om krav til mastergrad av 1. desember 2005”. Studiet går på deltid over 4 år.

Undervisningen foregår ved Høgskolen i Innlandet, studiested Elverum. De to første årene har studentene samling fast en dag i uka, ca 3 samlingsdager i måneden, totalt ca 10 dager i semesteret. Undervisningen på det 3.året er basert på månedlige samlinger over 2-3 dager. På det 4. studieåret er det lagt opp til 2-dagers seminarer ca annenhver måned. Masteroppgaven (4.år) kan tilrettelegges for gjennomføring på heltid. Det er lagt opp til egenstudier mellom samlingene.

De praktiske studiene foregår i løpet av de to første årene og er ved ulike avdelinger ved Sykehuset Innlandet og i kommunehelsetjenesten. Hvis det er særlig grunn for det, kan også andre praksisplasser benyttes.Etter nærmere retningslinger gis det også mulighet til praksis på egen arbeidsplass og utenlandsstudier.

Bakgrunn for studiet

Studiet er et erfaringsbasert masterstudium på 120 studiepoeng etter §5 i Forskrift om krav til mastergrad, Lov om universiteter og høyskoler av 2005.  De to første årene tilsvarer Videreutdanning i psykisk helsearbeid jfr rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid av 1.desember 2005.

Studiet ble etablert ved Høgskolen i Innlandet (tidligere Høgskolen i Hedmark) i 2005.

Masterstudiet gir teoretisk og klinisk fordypningskompetanse i psykisk helsearbeid. Studiet har en klinisk og praktisk tilnærming hvor helse, lidelse, sykdom, funksjonshindringer og bedring er sentrale tema. Studiet gir innsikt i og forståelse for forhold som fremmer psykisk helse for enkeltindivider, grupper og lokalsamfunn, og hvilke faktorer som kan medvirke til psykisk uhelse, lidelse og sykdom. Videre skal studiet gi en kritisk dimensjon på psykisk helsearbeid slik at fagets samfunnsmessige sammenheng og forpliktelser aktualiseres. Kunnskapsgrunnlaget er fler- og tverrfaglig med fokus på faktorer og prosesser som fremmer og hemmer menneskers opplevelse av helse og sosial tilhørighet.  

Læringsutbytte

En kandidat med fullført Master i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om hvordan psykiske problemer og lidelser kan oppstå ut fra ulike perspektiver og i konteksten med det samfunn og kultur mennesket er en del av
  • har inngående kunnskap om begreper, teorier, modeller og metoder i utøvelse av psykisk helsearbeid
  • har inngående kunnskap om kommunikasjon, samhandling og relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske aspekter og forskningsmetodiske tilnærminger med relevans for psykisk helsearbeid
  • har inngående kunnskap om handlings- og brukerorientert forskning og evaluering

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende og videreutvikle kunnskap innenfor eksisterende og nye fagområder i utøvelse av psykisk helsearbeid
  • kan formidle fagområdets kjernekunnskap muntlig og skriftlig, og kan delta i fagkritiske og sosialpolitiske diskusjoner
  • kan anvende relevante metoder i forskning og utviklingsarbeid med særling vekt på praksisnær kunnskapsdannelse   

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere kritisk relevante faglige og etiske problemstillinger innen psykisk helsearbeid
  • kan bidra til innovasjon og gjennomføre selvstendige fag- og utviklingsarbeid med brukerinvolvering i psykisk helsearbeid
  • kan analysere og kritisk drøfte behov og prioriteringer innen kunnskapsutvikling, sosialpolitikk og fagutvikling
  • kan gi undervisning og veiledning innen psykisk helsearbeid
  • kan være brukernes talsperson for å ivareta deres rettigheter
  • kan formidle egen forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig presis måte

Målgruppe

Studiets målgruppe er yrkesutøvere innen velferdsyrkene som har bachelor/cand.mag. grad i ulike helse- og sosialfaglige utdanninger samt minst to års relevant yrkespraksis etter endt utdanning.  

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført studium gir rett til tittelen Master i psykisk helsearbeid (Master of Mental Health Care) og kan gi grunnlag for opptak til PhD-studier. Kandidater med mastergrad i psykisk helsearbeid er kvalifisert for kliniske stillinger på avansert nivå på spesialist- og kommunehelsetjenestenivå, undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen området psykisk helsearbeid (evt. kombinasjonsstillinger i høgskole/klinisk praksis).

Fullført to første studieår (60 studiepoeng) tilsvarer videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad innen helse- og omsorgsfag, pedagogiske fag, samt 2 års relevant erfaring etter endt grunnutdanning. For søkere med annen relevant utdanning på tilsvarende nivå og omfang gjøres det en individuell vurdering.

Søkere som har fullført og bestått videreutdanning i psykiatrisk sykepleie/psykisk helsearbeid kan søke om direkte opptak til 3. studieår (jf. Opptakskrav/innpassing 3. studieår). Søkere med bestått videreutdanning i Psykisk helsearbeid fra Høgskolen i Innlandet i 2018 eller senere er direkte kvalifisert. Søkere med bestått videreutdanning i Eldreomsorg med vekt på psykisk helse eller Rus, avhengighet og psykisk helse fra Høgskolen i Innlandet i 2017 eller senere er også direkte kvalifisert. De som ikke er direkte kvalifisert må ta et 10 studiepoengs forkurs i vitenskapelig metode i forkant av studiet. Det kan også her søkes om innpass dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse fra tidligere. Ved innpassing av andre videreutdanninger kan det også stilles krav om 10 studiepoengs forkurs i vitenskapelig metode i forkant av studiet.

Ved oversøkning til studiet blir søkere rangert, jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Ved opptak må søkere legge frem gyldig politiattest. 

Arbeids- og undervisningsformer

Studiets erfaringsbaserte karakter ivaretas ved at teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet ivaretar mangfold, personlig uttrykksform og faglige forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen psykisk helsearbeid. Læringsmodellen er interaktiv, og det brukes forelesninger, gruppearbeid, seminarer, prosjektorganisering, individuell- og gruppeveiledning, ferdighetstrening og praksisstudier, og det vektlegges dialog i læringsformene. I og med at studiet fokuserer på psykisk helsearbeid er det viktig å styrke den erfarings- og praksisnære undervisnings- og forskningsprofil. Studiet tar utgangspunkt i handlingsorienterte, aksjonsrettede forskningsstrategier i nært samarbeid med praksisfeltet og ha som mål å produsere praksisrelevant kunnskap.

Studiet tilrettelegges både ved tilstedeværelse på utdanningsinstitusjon og bruk av fleksible, nettbaserte metoder (bl.a. Fronter som informasjons- og læringsverktøy) og videokonferanser. 

Veiledning

Gjennom de to første årene av studiet er det avsatt tid til veiledning innen hvert emne, enten i grupper eller individuelt. Hensikten er at studenten skal reflektere over faglige problemstillinger og eget klinisk arbeid, i tillegg til få kunnskap om veiledningsmetoder. Veiledning bidrar til utvikling av egen kompetanse, faglig og personlig vekst. Deltagelse i veiledning er obligatorisk.

Praksis

I løpet av de to første årene inngår totalt ti uker obligatoriske praksis på heltid (30 timer pr uke). Disse fordeles slik: 1.år: Seks ukers veiledet klinisk praksis knyttet til Kommunikasjon og utøvelse av relasjonskompetanse, og 2. år: fire ukers prosjektpraksis knyttet til Organisering og utøvelse av tjenester i teori praksis. Praksisperiodene skal samlet ivareta både helsefremmende og forebyggende arbeid innen psykisk helsearbeid, omsorg, administrasjon og undervisning.  Det er utarbeidet retningslinjer ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for folkehelsefag, for praksisstudiene som skal følges ved planlegging og gjennomføring av praksisperiodene. Det kan etter nærmere retningslinjer gis mulighet til praksis på egen arbeidsplass og utenlandssstudier.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene for å kvalitetssikre studentenes læringsutbytte. Vurderingsformene er avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Samtidig er det lagt opp til en variasjon i bruk av vurderingsformer. Vurderingsform presenteres under det enkelte emne.

Forskningsbasert undervisning

Studiet har en praksisnær forankring som medfører at studentene utvikler kunnskaper og ferdigheter innen handlings-, brukerorientert- og evalueringsforskning for å øke kvaliteten i psykisk helsearbeid. I masterstudiet legges det vekt på en sterk indre sammenheng mellom utdanning og forskning. Forskningsområdet psykisk helse og samfunn ved avdeling for folkehelsefag har gjennom mer enn 20 år hatt en forankring i handlings- og brukerorientert forskning, for og i praksis både lokalt i Norge og internasjonale prosjekter i mellom- og lavinntektsland. 

Studiet vektlegger kunnskapsbasert praksis som gjennomgående fundament gjennom utdanningen.

Internasjonalisering

Høgskolen i Innlandet har avtaler om studentutveksling med høyere utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa, og flere av disse institusjonene er relevante for studieopphold for masterstudentene. Studentutveksling vil i første rekke legges til klinisk praksis 1.utdanningsår. I tillegg til emnene Psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, Psykisk helsearbeid i spesialisthelsetjenesten og Psykisk helsearbeid relatert til psykiske lidelser hos eldre og masteroppgaven.

Sist revidert

12.10.2015

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking.

Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på en korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Opplæring i elektronisk databasesøk og bruk av dataprogram til referanser i skriftlige arbeider vil bli gitt i begynnelsen av studiet. Det forventes at studentene bruker disse gjennom hele studieløpet.

Studiets oppbygging og innhold

Mastergradsstudiet (120 studiepoeng) er organisert i 10 emner av ulikt omfang. Emnene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. Det siste emnet består av arbeid med masteroppgaven.

Muligheten til faglig fordypning ivaretas i 3. studieår ved valgfrie emner. Disse fordypningene kan føres videre i masteroppgaven. De valgfrie emnene kan eventuelt erstattes med studier av tilsvarende omfang ved en annen utdanningsinstitusjon etter avtale og godkjenning av Høgskolen i Innlandet.

Kull

2018