Studieplan 2019/2020

BASOS Bachelor i sosialt arbeid

Navn på fag/studieplan

Bachelor i sosialt arbeid

Studiepoeng

180

Bakgrunn for studiet

Bachelorutdanningen er et heltidsstudium på 180 studiepoeng fordelt over 3 år. Utdanningen er organisert i delemner (se emnebeskrivelser). Fagplanen bygger på Rammeplanen som setter standard for den enkelte sosionomutdanning. Rammeplanene for alle 3-årige bachelorstudier innen helse- og sosialfag, består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel, med like emner og delemner. Fellesdelen skal utgjøre en felles referanseramme for alle yrkesutøvere innen helse- og sosialfag. Noe av denne felles innholdsdelen vil bli organisert sammen med BA barnevern og BA vernepleie. Fagplanen er fortsatt under utvikling, noe som kan medføre endringer i enkelte emner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet etter endt utdanning kan beskrives innenfor 3 områder; kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studentene har kunnskap om sosialt arbeid og sosionomenes fagområde, fagets historiske utvikling og plassering i dagens samfunn. De har bred kunnskap om sosialfaglige problemstillinger, teoretiske perspektiver, begreper og metoder innenfor fagområdet. Videre kjenner de til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sosialt arbeid, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studentene skal framskaffe, henvise til, og anvende teoretisk kunnskap og empiri på problemstillinger og faglige utfordringer i praktisk sosialt arbeid. De behersker metoder og yrkesrettede ferdigheter som kvalifiserer til å treffe beslutninger til brukernes beste. Videre kan de reflektere over egen og andres yrkesutøvelse, samt nyttiggjøre seg veiledning.  

Generell kompetanse

Studentene har innsikt i sentrale fag- og yrkesetiske problemstillinger og utfordringer i sosialt arbeid. I tråd med yrkesetiske krav og retningslinjer kan de planlegge, gjennomføre og evaluere ulike arbeidsoppgaver og prosjekter. Teori, faglige utfordringer og problemstillinger samt løsninger kan de formidle både skriftlig og muntlig. Studentene skal kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser, og de skal gjennom dialog og refleksjon med andre innen sosialt arbeid og tilgrensende fagområder kunne bidra til utvikling av god praksis. 

Målgruppe

For å jobbe i helse- og sosialsektoren må du ha interesse for å arbeide med mennesker med ulike behov, samt ha kunnskaper slik at du kan bistå de som trenger hjelp og støtte.

Målet med sosionomutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskaper og kompetanse i å bistå mennesker som lever i vanskelige livssituasjoner.  Studiet kvalifiserer for å arbeide med sosiale problemer på ulike felt, på ulike nivå og med ulike målgrupper.

Utdanningen gir deg kunnskaper og ferdigheter til å kunne forbygge og løse sosiale problemer for familier og enkeltpersoner, og forståelse av sammenhengen mellom individuelle problemer og samfunnsmessige forhold.

Sosionomer er kvalifiserte til å arbeide innen ulike yrkesfelt i offentlig, privat og frivillig sektor. Yrkesbetegnelsen er sosionom.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Bachelor i sosialt arbeid er organisert i Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS), som blant annet omfatter Master for sosialfaglig arbeid med barn og unge og sosialfaglig arbeid og PhD-programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling(BUK) ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer. Ansatte ved sosionomutdanningen er involvert i forsknings- og utviklingsarbeid innen begge masterprogrammene og avdelingens PhD-program og PhD-program Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat (INTOP) ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer. 

Ved Høgskole i Innlandet har bachelorstudentene ulike muligheter til videre utdanning og forskning. For sosionomstudentene innebærer dette at en bachelorgrad kan følges opp med masterutdanningene og PhD- studier. Høgskolen har dessuten et mangfold av etter- og videreutdanningstilbud som er relevante for sosionomer.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetanse.

Ved oppstart må studenter legge fram gyldig politiattest.

Det kreves gyldig politiattest, jfr FOR 2007-01-31, Forskrift om opptak til høyere utdanning kap 6.

Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene til yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Mer om dette her

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet vektlegger prinsippet om studentens ansvar for egen læring. Det legges vekt på læringsprosesser som fremmer initiativ og utviklingskompetanse hos studentene. Læringsformene skal fremme læringsfellesskap hvor normer og verdier samsvarer med yrkesgruppens verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.

Eksempler på ulike læringsformer er forelesninger, seminarer, feltarbeid, gruppearbeid, muntlige framlegg, skriftlige oppgaver, veiledning, selvstudier og ferdighetstrening. Ferdighetstrening i denne sammenheng innebærer trening i både muntlige, relasjonelle, skriftlige, etiske og analytiske ferdigheter.

Studiet fremmer innovasjonskompetanse gjennom at studentene deltar i tverrprofesjonelle læringsprosjekter med tilgrensende studier ved høgskolen, og ved å delta i samarbeidsprosjekter mellom utdanningen og ulike praksisfelt.

Praksis

Som student på studiet bachelor i sosialt arbeid vil du oppleve at det er gjennomgående praksisnær undervisning, ferdighetstrening og prosjektarbeid. I første studieår er det en kort praksisperiode på 14 dager hvor studentene gjør seg kjent i ulike lavterskeltilbud gjennom besøk, gruppearbeid og framlegg.  Hovedpraksisen er på 4 måneder og utgjør hele 4. semester (våren 2. studieår). Gjennom denne praksisperioden gis studentene øvelse i praktisk sosialt arbeid. Praksis skal gi en forståelse for sammenhengen mellom forskning, teoretisk kunnskap og profesjonsfaglig praksis.

Fagavdelingen på Høgskolen administrerer praksisarbeidet, og alle henvendelser om praksisplasser til virksomhetene skal komme fra praksisadministrasjonen. Høgskolen har kontakt med et bredt spekter av praksisplasser og virksomheter som er aktuelle for en sosionoms yrkesutøvelse. Vi kan nevne f.eks. NAV-kontorer, tiltaksbedrifter (arbeidsinkludering), barne- og ungdomsinstitusjoner, rus- og psykiatriinstitusjoner, barneverntjenesten, forebyggende arbeid, skoler, flyktning- og integreringsarbeid, sykehus og somatisk rehabilitering mv.

Praksisdelene av studiet er i sin helhet obligatoriske. Bachelor i sosialt arbeid har hovedsakelig praksisplasser i Hedmark og Oppland fylke, og det er høgskolen som er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Studentene må påregne pendling eller flytting, samt ekstrautgifter til reise og opphold på praksisplassen.

Som en del av internasjonaliseringen ved høgskolen, gis studentene mulighet for å gjennomføre praksis i utlandet etter bestemte kriterier.

Se også: https://www.inn.no/student/praksis-i-profesjonsstudiene/praksis-i-barnevern-sosialt-arbeid-og-vernepleieutdanningene

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal bidra til å sikre at studentene har tilegnet seg faglig kompetanse som tilfredsstiller praksisfeltets krav til profesjonell yrkesutøvelse. I likhet med undervisnings- og læringsformene, vil vurderingsformene også variere avhengig av hva som er forventet av kompetanse og kunnskap i hvert emne.

Til de fleste emner knyttes det ulike arbeidskrav. Arbeidskravene kan enten være skriftlige arbeider, muntlige framlegg eller annen dokumentasjon. På deler av emner og temaer som er ferdighetsrettet undervisning kreves det obligatorisk tilstedeværelse. Arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være gjennomført og godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Studentene må følge emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan få gå videre i studiet.

Internasjonalisering

Som en del av internasjonaliseringen ved høgskolen, gir utdanningen studentene mulighet for å gjennomføre andre års praksis i utlandet. Ansatte ved studiet er involverte i lærerutveksling og forskningsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i andre land. 

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte.

Studiets oppbygging og innhold

I rammeplanen fordeler studiepoengene seg slik:

  • Samfunnsvitenskapelige emner, 54 sp
  • Psykologiske emner, 18 sp
  • Juridiske emner, 18 sp
  • Sosialt arbeid – grunnelementer, 39 sp
  • Sosialt arbeid – arbeidsmåter, 51sp

Rammeplanens hovedemner er innlemmet i de ulike emnene i fagplanen.

Sosionomutdanningen er inndelt i til sammen 7 emner. For hvert emne er det utarbeidet en egen emnebeskrivelse. Emnebeskrivelsene gir informasjon om de ulike emners faglige innhold, læringsutbytte, pedagogiske metoder og vurderingsformer. Studentene må gjennomføre emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan gå videre i studiet.

Kull

2019

Bachelor i sosialt arbeid: struktur/emneoversikt
Studiepoeng År 1 År 2 År 3