Language: NOR | ENG
Studieplan 2019/2020

B1FOA Bachelor i folkehelsearbeid

Navn på fag/studieplan

Bachelor i folkehelsearbeid

Studiepoeng

180

Studiets nivå og organisering

Studiet går på heltid.

Normert studietid er 3 år og antall studiepoeng er 180.

Studiet er en grunnutdanning og kandidaten får en Bachelor i folkehelsearbeid etter fullført studium.

Bakgrunn for studiet

Bachelor i folkehelsearbeid er en tverrfaglig utdanning som kvalifiserer for helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot ulike målgrupper i befolkningen.

Usunne livsstilsvaner har blitt en stadig økende helseutfordring i Norge og verden for øvrig, og utgjør roten til mange av de kroniske sykdommene vi kjenner til. Videre vet vi at disse uheldige livsstilsvanene ofte henger sammen med dårlig kosthold og fysisk inaktivitet. Det er derfor et stadig økende behov for godt utdannede fagpersoner som kan bidra til utvikling av et samfunn som legger til rette for sunn livsstil gjennom positive helsevalg.

Målet er å utdanne kandidater som har kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen folkehelsearbeid, og kan bidra til utvikling av fagfeltet. Kandidatene skal med bakgrunn i vitenskapelig kunnskap være i stand til å danne seg et oversiktsbilde av helsetilstanden i befolkningen eller grupper av denne, og kunne bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av relevante folkehelsetiltak. Fokuset i studiet vil være rettet mot helsefremmende arbeid og forebygging av risikofaktorer som kan føre til livsstilssykdommer og helseplager. Et av særtrekkene ved studiet er at virkemidlene fysisk aktivitet og kosthold ses i sammenheng med innovasjonsprosesser og helsefremmende arbeid i praksis.

Kandidatene skal videre ha kunnskap om psykologiske aspekter for adferdsendring, samt grunnleggende ferdigheter innen veiledning av personer med behov for endring av livsstilsvaner, primært gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. Videre skal kandidatene ha grunnleggende kompetanse innenfor folkehelsepolitikk, herunder kunnskap om hvordan man kan jobbe for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kandidatene skal også ha bevissthet om ulike strategier som legges til grunn i folkehelsearbeidet og dets underliggende verdier. Gjennom teori og praksis skal kandidatene utvikle forståelse for betydningen av tverrfaglig samarbeid i folkehelsearbeid.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har kunnskap om folkehelsens og folkehelsearbeidets historie, tradisjoner og plass i samfunnet
  • har inngående kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen
  • har kjennskap til ulike former for folkehelsearbeid og på hvilke arenaer det praktiseres
  • har kunnskap om sentrale folkehelsepolitiske føringer og hvilke konsekvenser disse får for folkehelsearbeidet
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor folkehelsevitenskapen og har kompetanse til å oppdatere sin egen kunnskap innenfor fagfeltet

Ferdigheter 

Kandidaten

  • kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid, samt ulike styringsdokumenter på praktiske og teoretiske problemstillinger i folkehelsearbeidet
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak for befolkningen eller ulike grupper av befolkningen
  • kan kommunisere helseanbefalingene til ulike grupper i befolkningen, og legge til rette for adferdsendring for å imøtekomme disse anbefalingen
  • kan på bakgrunn av ulike faglige utfordringer reflektere over egen praksis, og være i stand til å justere denne under veiledning
  • kan søke opp, vurdere, anvende og henvise til relevant forsknings-/utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, samt kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse 

Kandidaten

  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i folkehelsearbeidet
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre aktører innen folkehelsefeltet, og kan bidra til utvikling av tverrfaglig samarbeid og god praksis
  • kan bidra til endring av helsevaner hos grupper av befolkningen med risiko for utvikling av livsstilsykdom eller helseplager
  • har relevant yrkeserfaring gjennom praksisopphold på ulike arenaer 
  • kjenner til nytenkning innenfor folkehelseområdet og kan bidra i innovasjonsprosesser
  • kan formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig, og kan gjennom faglige diskusjoner dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som ønsker kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- eller samfunnsnivå. Studiet har gjennomgående fokus på fysisk aktivitet som virkemiddel i dette arbeidet.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført studium kvalifiserer for å legge til rette, veilede og motivere personer innenfor området fysisk aktivitet og helse både i offentlig og privat sektor. Bachelor i folkehelsearbeid gir grunnlag for opptak til Master i folkehelsevitenskap ved Høgskolen i Innlandet, samt andre masterstudier innenfor folkehelsefeltet ved universiteter og høgskoler.

Kandidater som velger ordinært løp som tilsvarer tre år med Bachelor i folkehelsearbeid vil få en fordypning i fysisk aktivitet. Det vil kunne oppnås en annen fordypning i bacheloren som alternativ til fysisk aktivitet hvis kandidaten har bestått Årsstudium i friluftsliv, Årsstudium i mat, ernæring og helse eller Årsstudium i sosialpedagogikk. Det vil da åpne for andre yrkesmuligheter innenfor fordypningen.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse.

Ved oppstart må studenter legge frem gyldig politiattest. 

Studenter med fullført følgende årsstudier kan søke direkte inn på 2.studieår:

- Årsstudium i idrett

- Årsstudium i mat, ernæring og helse

- Årsstudium i sosialpedagogikk

- Årsstudium i friluftsliv

Søknad direkte inn på 2.studieår gjøres via Høgskolens lokale opptak. Følg denne lenken:  https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=hinn

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er basert på en forståelse om at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap og gjøre hverandre bedre. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig vekst og utvikling gjennom forelesninger, ulike former for gruppearbeid, seminarer, veiledning og praktisk arbeid. Studentene har ansvar for egen og medstudenters læring gjennom selvstudier og aktiv deltakelse i de ulike undervisningsformene det blir tilrettelagt for. Det benyttes et variert utvalg av undervisningsformer gjennom studiet, men det legges spesielt vekt på at studentene skal lære å jobbe i grupper sammen med andre, da folkehelsearbeidet ofte baserer seg på tverrfaglig samarbeid.

Praksis

Det vil bli gjennomført totalt 4 praksisperioder gjennom studiet i tilknytning til følgende semester og emner:

2. semester: 

  • Helsepedagogikk og folkehelsepraksis (10 stp); 3 ukers praksis i Skolefritidsordningen (SFO) med fokus på planlegging, tilrettelegging/ledelse og evaluering av helsefremmende aktivitetsopplegg blant barn og unge.

4. semester:

  • Psykologi og kommunikasjon i folkehelsearbeid (10 stp); 1 ukes observasjonspraksis ved frisklivssentral, e.l. med fokus på samtalemetodikk og motivasjon i forbindelse med endring av levevaner.
  • Folkehelse, politikk og forvaltning (10 stp); 1 ukes observasjonspraksis i kommune, fylkeskommune, e.l. med fokus på tverrfaglig- og tverrsektorielt samarbeid og hvordan folkehelsepolitiske tiltak initieres, planlegges, implementeres og evalueres.

5. semester:

  • Tilpasset fysisk aktivitet og friluftsliv (15 stp); 15 dagers selvvalgt praksis i institusjoner som har fokus på tilpasset fysisk aktivitet og friluftsliv i helsefremmende arbeid.

6. semester:

  • Helsefremmende arbeid i praksis (15 stp); metodisk prosjektarbeid i grupper over 4 måneder som omhandler planlegging, gjennomføring og evaluering av aktuelle helsefremmende tiltak ved relevante institusjoner med fokus på folkehelsearbeid.

Vurderingsformer

Ulike vurderingsformer anvendes i studieforløpet med utgangspunkt i det enkelte emnets egenart. Obligatorisk krav og eksamener er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene for å sikre oppnåelse av disse.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for internasjonal utveksling i studiet. Studieopphold med varighet på ett eller to semestre anbefales gjennomført i 2. studieår, primært i 3. semester. Studieopphold av kortere varighet kan være aktuelt, men må inngå som del av den faglige virksomheten. Studieopphold utenlands må godkjennes på forhånd. Avdelingen har flere internasjonale samarbeidsavtaler med aktuelle høgskoler og universiteter. Se høgskolens nettsider for nærmere informasjon eller ta kontakt med internasjonal koordinator.

Sist revidert

05.11.2014

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett (lenkes til ny ressursside på web). Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Disse kompetanseområdene vil bli dekket gjennom emnene Folkehelse, samfunn og livsstil (1. semester), Folkehelse i et samfunnsperspektiv (3. semester) og Bacheloroppgave (6. semester).

Studiets oppbygging og innhold

Undervisningen foregår på Campus Elverum, med unntak av enkelte fysiske aktiviteter, ekskursjoner og feltarbeid som vil foregå i nærområdet til studiested Elverum, og på hensiktsmessige læringsarenaer med tilknytning til Innlandet.

Årsstudium kan erstatte 1. studieår i Bachelor i folkehelsearbeid

Det vil være mulig å velge ett av følgende årsstudier ved Høgskolen i Innlandet; Årsstudium i mat, ernæring og helseÅrsstudium i friluftslivÅrsstudium i idrett, eller Årsstudium i sosialpedagogikk som kompenserer for 1. studieår Bachelor i folkehelsearbeid. De som har ett av de ovenfor nevnte årsstudier som sitt første år i Bachelor i folkehelsearbeid vil kunne hente igjen perspektivene fra dette studiet i studieprogrammets tredje år i emnene 1IEP14 Innovasjon, entreprenørskap og personlig utvikling, 1HAPR11 Helsefremmende arbeid i praksis og 1BACF11 Bacheloroppgave.

Obligatorisk forkurs for innpasningsstudenter:
Innpasningsstudenter fra Årsstudium i mat, ernæring og helse, Årsstudium i friluftsliv og Årsstudium i sosialpedagogikk må i forkant av 3. semester ha gjennomført og bestått 1FGR01 Forkurs i grunnleggende anatomi, fysiologi og treningslære (5 studiepoeng).

Kull

2019